Det er vanskelig nok å være lesbisk og på sjekker’n. Er man i tillegg transkjønnet som meg er det ekstra utfordrende å gjette om hun kan falle for en jente med tissen på utsiden. Særlig om en ennå er inne i skapet.

Gjennom min noe spesielle jobb, hvor vi enkelte dager forlater kontoret til fordel for feltarbeid, ofte utenfor byen, havnet mine kolleger og jeg på et afterski-party på en fjellhytte for en tid tilbake. Omringet av et tjuetalls dansende jenter kledd i ullundertøy skal jeg innrømme at det var mye pent å se på, men det var likevel en av dem jeg la spesielt merke til – hun som av en uviss grunn sto og spilte med til musikken over anlegget på en elektrisk gitar. Jeg visste jeg måtte prøve å komme i prat med henne. Men hvordan?

Sjansen bød seg da jeg mellom en av låtene hørte henne si at hun skulle ønske hun hadde med seg et gitarplekter. «That’s my cue» tenkte jeg, som jo alltid går med et plekter i lommeboka, og jeg tilbød henne å låne mitt, noe hun takket ja til. Dermed ble det naturlig å gå bort og prate med henne etterpå, og det gjorde jeg.

Det ble riktignok ikke tid til lange praten siden jeg jo var der på jobb, men den var hyggelig så lenge den varte og jeg kjente at dette var en person jeg hadde lyst til å bli bedre kjent med, og kanskje til og med noe mer. Det er jo to år siden sist jeg var i et forhold, så kanskje tiden var inne igjen.

Men som alltid bombarderte hodet mitt meg med spørsmål. Nå hadde hun jo møtt meg mens jeg var i den mannsrollen jeg lever ut til daglig fordi jeg ennå ikke har turt å stå frem som transkjønnet. Var hun i det hele tatt interessert i jenter, og i tillegg en transjente med tissen på utsiden?

Det tok litt tid fra jeg fant ut hva hun het til jeg turte å sende henne en venneforespørsel på facebook, og etter dette satt jeg i en uke og trommet nervøst i bordet mens jeg ventet spent på om hun kom til å godkjenne den, samtidig som jeg stilte meg de samme spørsmålene om og om igjen. Var hun interessert? Kom hun til å miste denne interessen når hun fikk høre at jeg var transkjønnet? Hadde det kanskje stilt seg annerledes om jeg hadde vært født som jente?

Etter en uke fikk jeg omsider et varsel på facebook om at hun hadde godkjent venneforespørselen min, og med tilgang til profilen hennes kunne jeg begynne å finne ut mer om henne før jeg kanskje spurte henne ut. Jeg jublet litt inni meg da jeg så at hun var singel, og det skadet jo heller ikke at musikksmaken hennes var ganske lik min egen. Jeg fant også ut at hun var veganer og…

…vent litt. Veganer? VEGANER?!!!

Det ble aldri så jeg fikk svar på om hun var interessert i å deite en transkjønnet.