Når jeg skriver dette har jeg nettopp våknet, og kjenner kroppen er i en slags hangovertilstand, selv om jeg som vanlig ikke har drukket. Sent i går kveld fikk jeg nemlig den impulsive ideen at jeg skulle ut på byen, på Trondheim Prides avslutningsfest, og tok igjen på en kjole og de høye hælene mine og gikk ut.

Jeg var ikke den eneste for å si det slik, for jeg har aldri sett så mye folk på ME før. Jeg vet ikke nøyaktig hvor lenge jeg sto i kø utenfor, men det føles som nærmere en time. Sånn sett ble kvelden litt stressende jeg som ikke er så alt for glad i store folkemengder eller høy musikk, men jeg ble der likevel til stengetid og var ikke hjemme igjen rundt klokken tre i natt. Overtrøtt og med verkende føtter, noe du kan se grunnen til nedenfor.

Men som jeg skrev i går var jeg jo ute på fredag også, og også da var jeg ute som jente. Dermed har kroppen fått kjøre seg, da jeg jo fortsatt kjenner magen knyter seg når jeg går ut i ønsket kjønnsuttrykk fordi jeg er redd for å bli dømt av de rundt meg, selv om jeg stadig får høre at jeg ser ut som en hvilken som helst annen jente.

Derfor er jeg spent på dagen i dag, for jeg skal faktisk ut som jente i kveld også, og jeg lurer på hvordan kroppen min vil reagere på denne psykiske påkjennelsen. Men igjen har jeg bare godt av å strekke grensene litt.

En dag skal jeg jo gå ut som jente hver dag…

…og hva jeg skal i kveld kommer jeg tilbake til i morgen! Og da forhåpentligvis med antrekksbilder!