For en måned siden klarte jeg det jeg har drømt om i mange år, da jeg endelig våget meg ut på byen i Trondheim som jente. Målet var den månedlige jentepuben på Café 3B, som arrangeres den siste fredagen hver måned til glede for byens skeive jenter, og jeg var nervøs. Nervene satt nesten utenpå kroppen, jeg unngikk øyekontakt med alle jeg møtte og holdt meg generelt tett inntil kjæresten min hele veien dit. Så selv om jeg kunne erkjenne da vi var framme og hadde kommet inn at jeg hadde klart det, så var det fortsatt ulidelig skummelt. Jeg skjønte der og da at dette måtte jeg gjenta ofte for å venne meg til å være ute blant folk, frem til jeg blir trygg nok på meg selv til å kunne gå på for eksempel en handlerunde, som jente.


Illustrasjonsfoto: Café 3B under mitt forrige besøk som jente for en måned siden. Men du hadde sikkert ikke sett forskjell, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg informerer om dette.

Så en måned passerte og vi kom til den 25. dagen og siste fredagen i oktober. Kjæresten min og jeg tilrettela alt slik at vi skulle få til dette, selv om hun sluttet sent på jobb denne dagen. Vi løste det ved at jeg dro hjem til henne, låste meg inn, skiftet til kjolen jeg skulle ha på meg og hadde middagen klar til hun kom hjem fra jobb. Deretter var vi igjen klare til å dra, og jeg kjente igjen at jeg var litt nervøs i det vi gikk ut utgangsdøren.


Antrekket mitt fra fredagen. Eller outfiten som det heter i bloggverdenen.

Men straks vi kom ut på gaten merket jeg at jeg var i en helt annen sinnstemning enn jeg var sist. Jeg var mye roligere, og i stedet for å unngå øyekontakt med de vi passerte, bestemte jeg meg for å studere dem for å se om jeg fikk noen reaksjoner og om noen stirret. Men jeg tror ikke noen klarte å registrere at jeg var en jente litt utenom det vanlige. Høstmørket var kanskje en mektig alliert.

Vel fremme ved Café 3B dro jeg smilende opp legitimasjonen min til dørvakten og sa «du kjenner meg ikke igjen uansett» flirende, noe han litt forpauset, men smilende kunne bekrefte. Da vi kom inn fant vi oss raskt en stol hver og satte oss ned, og tenkte med meg selv at «Jeg har klart det igjen…

…men hva nå?»

For det var akkurat det jeg kjente på da jeg satt der. Forrige gang var jeg veldig urolig og redd. Denne gangen var jeg langt roligere, men likevel var noe galt. Jeg kjedet meg rett og slett i hjel der vi satt. For nå hadde jeg kommet forbi det stadiet at det var skummelt å gå dit kledd som jente, og da dukket problematikken jeg har møtt så mange ganger ute på byen før. Jeg liker jo ikke å gå ut på byen som gutt heller, og har aldri gjort det, for jeg finner det ulidelig kjedelig. Så når kjæresten min har det på akkurat samme måten, og også kjedet seg, så vi ikke noe poeng i å være der noe lenger. Cirka en halvtime før midnatt tok vi på oss jakkene og gikk hjem. Vi fant ut at vi ville ha mer glede av hverandres armkrok i sofaen foran tv-skjermen.

Dermed har jeg konkludert med at jentepuben egentlig er feil arena for meg. Det er ikke arrangørene sin feil, det er hos meg feilen ligger fordi jeg aldri har vært noe fan av det å være ute på byen. Så nå må jeg se meg om etter andre måter å komme meg ut som jente i hjembyen min, for jeg føler på ingen måte at jeg er klar for å dra på Rema for å kjøpe melk og brød i et kvinnelig uttrykk. Men jeg vil heller ikke avskrive jentepuben helt, selv om jeg ikke tror vi kommer til å satse på å dra dit hver gang. Men gåturen til og fra jentepuben er jo også verdifull for min utvikling, fordi jeg får trening på å gå ute blant folk i gatene som jente.

Men jeg velger å se det positive i dette. Når jeg sitter på jentepuben og kjeder vettet av meg, så betyr det at jeg er avslappet. Det vil si at jeg ikke er redd, og underforstått at det føles helt naturlig for meg å være der i jenteklær.

Dermed var faktisk kvelden veldig vellykket, for jeg viste jo en enorm trygghet denne kvelden, og dermed er jeg nærmere å hoppe ut av skapet enn jeg har vært før, noen gang! Jeg mener, jeg var trygg nok til å gå innom en kiosk på vei hjem for å kjøpe cola til det som var igjen av kvelden!

Så da var det bare å finne ny arena som kanskje passer meg og min utvikling bedre, selv om jeg kommer til å returnere til jentepuben en annen gang også. Men sannsynligvis ikke om en måned.

#transkjønnet #transkjønnethet #kjønnsforvirring #uteliv #3B #utavskapet