Jeg hadde en fantastisk dag i går. Jeg fikk møtt igjen Tegnehanne som jeg jo ikke har sett siden Vixen Blog Awards i januar. Jeg klarte å legge sminken min, som jeg vanligvis har store problemer med, på en tilfredsstillende måte, og jeg klarte å gå ut som jente med den største selvfølgelighet. Jeg kunne ikke bry meg mindre om at noen så på meg at jeg er født som gutt og er transkjønnet.

Et av bildene Hanne tok av meg i går. Se flere bilder her.

Jeg bare var meg selv, en helt vanlig jente og det føltes bare naturlig for meg. En ubeskrivelig god følelse som jeg gjerne ville holde på selv etter at jeg sa hadet til Hanne og kjæresten hennes da de hastet videre på nye eventyr i sitt første møte med Trønderhovedstaden. Jeg gikk hjemover, fast bestemt på å la sminken og disse klærne være på resten av dagen, nettopp fordi det føltes så bra å endelig få være meg selv igjen. Men nei, det hadde jo vært for perfekt om jeg hadde fått muligheten til dette.

For det tok ikke lang tid fra jeg kom hjem til pappa ringte og ville komme over for å levere noen saker jeg etterlyste tidligere denne uka. Jeg sa det passet litt dårlig, men han insisterte på at det bare ville ta noen minutter og at han uansett skulle videre og gjøre noen andre ærend, så han kom ikke til å oppholde meg.

Joda, pappa holdt ord han. Han var knapt innom i to minutter og ga meg det han skulle før han dro videre. Men bare på grunn av disse to minuttene måtte jeg vaske av sminken og skifte til gutteklær. Selv om pappa etter hvert har skjønt at jeg er transkjønnet, men jeg tror ikke helt han forstår hva det innebærer og jeg er heller ikke komfortabel med å la ham se meg slik ennå. Jeg synes faktisk det er vanskelig nok å snakke med ham om dette. Derfor måtte sminken jeg var så fornøyd med også vike slik at pappa kunne bruke noen sekunder på å gi meg en plastpose før han dro til farmor for å henge opp en adventsstjerne i vinduet hennes.

Så selv om problemet i stor grad befinner seg i hodet mitt, så fikk jeg denne dagen, som startet så fint med at jeg følte meg som en vanlig jente, etter hvert en påminner om at samfunnet i stor grad fortsatt ser meg som gutt. Det ble liksom ikke det samme å finne frem sminkesakene på nytt etter dette siden jeg jo bare skulle være hjemme, og jeg orket heller ikke skifte til jenteklær igjen.

Faen, hvorfor må dette være så vanskelig? Og hvorfor må jeg være så redd?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #frykt #depresjon #psykisk #helse #psykologi #meh