Torsdag møtte jeg to representanter fra Kvinnefrontens styre til et møte for å snakke om konflikten som har oppstått mellom dem og oss transpersoner. I det vi satte oss ned startet jeg med å understreke at jeg ikke representerte noen andre enn meg selv, og at jeg på ingen måte kunne snakke for resten av transbevegelsen. Dette sa de at de jo var klar over, og at de ikke så på dette som noe annet enn en uformell samtale med en privatperson. Men jeg sa at det likevel var viktig for meg å få dette på plass før møtet begynte. For det var nemlig noen som helst så at dette møtet ikke fant sted.

Det var ikke mange minuttene etter at jeg onsdag hadde postet nyheten om at jeg skulle møte Kvinnefronten dagen etter, at jeg fikk en melding via bloggens facebookside. Avsenderen var en annen transkvinne jeg har kommunisert litt med tidligere, selv om det ikke har vært mye, men det var i alle fall et navn jeg kjente igjen. Derfor ble jeg sjokkert da jeg så hva hun hadde skrevet.

Hun ga meg rett og slett klar beskjed om å avlyse møtet!

I meldingen ble det hevdet at jeg ville skade transbevegelsen om jeg møtte til dette møtet. Det ble brukt mot meg at jeg ikke er ute av skapet, og at jeg derfor manglet erfaring til å kunne ta et slikt møte, og at «transfobene i Kvinnefronten» ville utnytte dette til å overkjøre meg og deretter skryte av at de nå hadde hatt et møte med transmiljøet og nå var alle glade. Hvorfor skulle de ellers ønske å snakke med meg, når de ikke vil snakke med ComingOutChristine eller en annen offentlig sterk transperson? Jeg burde derfor skjønt at det riktige å gjøre var å tre til side for fellesskapet og heller overlate slikt til den allerede nevnte Christine, som ville taklet et slikt møte mye bedre enn meg.

Hva faen, tenkte jeg for meg selv da jeg leste denne meldingen. Hva faen?! Prøvde virkelig dette mennesket å tvinge meg til stillhet og umyndiggjøre meg ved å mellom linjene be meg «overlate dette til de voksne» og påstå jeg ikke har nok erfaring med å være trans fordi jeg ikke er ute av skapet? Christine gjør riktignok en kjempejobb med å være synlig og fremme transpolitikk, men bloggen hennes presenterer også hennes meninger, og det er faktisk en del hun og jeg er uenige om, uten at det i seg selv trenger å være et problem. Men det kan fort bli det om det er sånn at det kun er en av oss som har lov å uttale oss om det å være transkvinne, og jeg ser ikke hvordan hennes meninger er mer verdt enn mine. Så denne meldingen provoserte meg noe fryktelig og jeg ble rett og slett rasende da jeg fikk den.

EMILIE… SINT!

Derfor svarte jeg som sant var at jeg følte det ville være feil av meg, som jo hadde kritisert Kvinnefronten for å ikke ønske dialog, å ikke ta i mot en invitasjon til å faktisk sette oss ned å prate sammen. Dessuten, skrev jeg, så er jeg ikke organisert. Jeg representerer ingen andre enn meg selv. Jeg skal derfor ha meg frabedt å bli diktert av en selvutnevnt elite hvem jeg kan snakke med og ikke. Svaret jeg fikk var kort og konsist: «Du er advart. Lykke til».

Denne avsenderen har tydeligvis lest litt for mange av Gunnar Staalesens krimromaner.

Jeg ble så satt ut av dette, og jeg fikk ikke gjort noe mer denne dagen. Hva er det som får folk til å komme med slike trusler? For selv om det ikke ligger noe «Ellers…» i slutten av beskjeden om å avlyse møtet, så er det at den avslutter med en advarsel likevel nok til at jeg vil kalle dette en trussel, og den slags finner jeg meg ikke i. Derfor skriver jeg også dette innlegget, og eneste grunnen til at jeg har ventet med det var at jeg ville gjøre meg ferdig med møtet med Kvinnefronten først.

Og det skal sies, da jeg onsdag kveld helt uavhengig av dette satt nervøs og kvalm for møtet, og hadde mest lyst til å avlyse, så tenkte jeg faktisk at nei, det kunne jeg ikke gjøre. Da kom jo dette motbydelige vesenet til å få viljen sin. Så om noe sørget faktisk vedkommende for å gi meg ekstra motivasjon til å gjennomføre planen min og møte Kvinnefronten for å faktisk snakke ut om uenighetene våre, i stedet for å fortsette å sitte hjemme og ønske dem dobbeltsidig brokk og papirkutt i fjeset. Og bra er det, for møtet gikk som kjent kjempebra og selv om jeg fortsatt ønsker å se ord bli til handling, så ser jeg nå optimistisk fremover.

Men jeg har ikke mottatt noen beklagelse i ettertid for truslene jeg fikk, når avsenderen jo tok så feil i sine antagelser om hvordan dette kom til å gå. Og dette får meg til å lure på hva vedkommendes motiver for å hindre meg i å gå virkelig var…

PS! Jeg nevnte dette for Kvinnefrontens representanter under møtet vårt på torsdag, og de fnøs av påstandene om at de hadde nektet å møte ComingOutChristine eller noen andre. De kunne jo ikke takke nei til noen som ikke hadde bedt om å få møte dem…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #Kvinnefronten #likestilling #likeverd #feminisme #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #trussel #jeggirikkeetterforsånt #ogjegfinnermegikkeidet