En god halvtime før midnatt i går var jeg hjemme i Trondheim igjen, etter å ha blitt tildelt en sju og en halv time lang forsmak på helvete langs skinnegangen over Dovre. Det hjelper lite å oppgradere billetten til NSB Komfort med vindusete når du i praksis blir innestengt fordi den ukjente sidemannen din sovner før toget har forlatt Oslo S, når han i tillegg har en så robust kroppsfasong som gir ham vanskeligheter nok med å avgrense den innenfor tildelt sete selv i våken tilstand. Det er da man sitter i sitt stille sinn og håper at sidemannen mot alle odds skal av på Lillestrøm, selv om første stasjon for avstigende passasjerer på Dovrebanen er Hamar. Men neida, med unntak av to avbrudd da billettøren kom og da jeg traff kneet hans fordi jeg slo ned bordet foran meg, skulle Big Hero 6 bli sittende sovende ved siden av meg, som en mur med innebygd sagbruk, hele veien til Trondheim.

Naturen vinner, tenker jeg først. Det er bedre for miljøet at jeg tar tog fremfor fly.

Rundt Dombås sverger jeg på at jeg i morgen den dag skal investere tungt i palmeoljeaksjer.

Så vrir jeg rundt nøkkelen i ytterdøren min, og blir møtt av en rotete leilighet preget av at jeg for en uke siden, på en dags varsel, fikk vite at jeg skulle reise til Oslo, hvor klær jeg til slutt bestemte meg for å ikke ta med ligger strødd i hauger rundt omkring, med brystinnleggene mine liggende på toppen av en av dem. I kjøleskapet finner jeg noe brunt og noe grønt, før mine overtrøtte øyne gjenkjenner dem som salat og leverpostei. Salaten er brun og leverposteien grønn.

I innboksen min finner jeg en mail fra jobben. De ber meg om å møte på jobb en time tidligere enn vanlig neste dag på grunn av feltarbeid. Fantastisk, klokka nærmer seg midnatt, noe som vil gi meg seks timer søvn. Det er bare å gå og legge seg med en gang. Men jeg sovner selvsagt ikke før nærmere to, og når vekkerklokka ringer klokken seks har jeg sovet i fire timer.

Ja, jeg har virkelig Rosenborg-sengetøy!

Og som alltid når vi har feltdager i stedet for en dag på kontoret, avsluttes arbeidsdagen mye senere enn først estimert. Så når jeg skriver dette er det cirka en times tid siden jeg igjen kom hjem til den rotete leiligheten med kleshaugene, den brune salaten og den grønne leverposteien. Selv om de to siste i det minste har funnet veien i matavfallsdunken.

Men angrer jeg på at jeg dro til Oslo og at jeg ble der over helgen?

Nei, det gjør jeg ikke. For selv når jeg leser alt jeg har skrevet over, så var det så definitivt verdt det!

…og jeg hadde det ikke så verst på jobb i dag heller.

PS! Beklager at jeg har vært sløv med å svare på kommentarer. Men svarene mine kommer!

#utfordring #rant #rage #utbrudd #tanker #tankespinn #hverdag #somsagtenfindagpåjobben #nyeinnleggsenere