En gang langt utpå formiddagen i dag våknet jeg opp i min egen seng hjemme i Trondheim for første gang på en uke, etter å ha tilbragt seks netter på en sovesofa et sted på Oslos østkant. Ved siden av sengen min lå en haug med klær jeg hadde vrengt av meg da jeg kom hjem sent i går kveld etter en seks og en halv timer lang togtur. En haug med jenteklær. Komplett med en BH på toppen. Som en påminnelse om hvor flink jeg hadde vært i til å utfordre meg selv. Jeg hadde klart å leve som jente i en uke!

Derfor føltes det rart å være hjemme igjen og komme tilbake til hverdagen. Å nå skulle stå opp, men ikke gå på badet og starte morgenritualet med hårfjerning og sminke. Skulle jeg virkelig gå tilbake til å leve som gutt igjen?

Svaret ble nei. Det føltes ikke naturlig.

Dermed ble ritualet med hårfjerning og sminke gjennomført også i dag selv om jeg altså var kommet hjem. Og da jeg noen timer senere dro ut for å fylle matskapene igjen etter å ha vært borte fra leiligheten en uke, var det kledd som den jenta jeg ønsker å være og som jeg nå føler at det er naturlig at jeg er. Dessverre uten å få dokumentert dette til bloggen siden fotografen min ble igjen i Oslo, så du får bare ta meg på ordet. Men jeg kan skrive under på at det føltes riktig å gjøre det!

På mandag må jeg riktignok på jobb igjen, og siden det foreløpig er bare sjefen som vet at jeg er transkjønnet, kommer jeg nok til å møte som gutt der. Men noe sier meg at det ikke er lenge igjen til det også vil føles unaturlig.

Dette går virkelig veien! Eller hva tror du?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utfordring #psykisk #helse #angst #depresjon #iferdmedåblifriskda