Så var det den tiden på året igjen. Den 31. oktober, den dagen som på en måte spenner en bro mellom 30. oktober og 1. november, slik ingen annen dato klarer. «Nå bare farer du med vås!» sier du. Bare at du sier det ikke på en så gammeldags måte, men du har likevel helt rett. Egentlig skulle jeg snakke om halloween. Men hvordan markerer man egentlig halloween når man bruker maske på absolutt alle bilder som legges ut i bloggen uansett hva kalenderen viser?


Svaret er, jeg gjør det ikke. For det første så er jeg for gammel til å slå følge med ungene som går rundt og hamrer på dører for å fylle svartsekken, som foreldrene sendte med dem, med nok sukkervarer til å bestå opptaksprøven til diabetikerforbundet. Det må jo være det de prøver på, når foreldrene sender med avkommene sine det nest største de finner i husholdningen, etter badekaret. Det må jo være fordi de har tro på at de vil fylle det til randen, ellers hadde jo en normal bærepose vært nok. Og skal de fortære alt dette innen fangstens utløpsdato, så må jo så store doser inntas om gangen at ungene vil ikke få lukket øynene på denne siden av nyttår.

Crunchie-lageret mitt kan de forresten se langt etter. Det er mitt, bare mitt! Så jeg åpner ikke døren når det ringer på heller.

For det andre så føler jeg at jeg kler meg ut nok. Mens alle andre er i sivil, så tar jeg på meg mitt kostyme, gutteklær, og går inn i rollen som en ung mann på tjue-noe år. En sånn dag kunne det derfor være fristende å tre inn i en av mine fineste kjoler, under det påskudd at dette er «kostymet» mitt. Men nå har vi allerede etablert at jeg er for gammel til å gå rundt på dørene og tigge (jeg skulle dog likt å sett trynene på de som åpner når jeg står der og lirer av meg gloser som «digg eller dæng» med min dype bassrøst). På toppen av det hele er det onsdag, og jeg skal på jobb i morgen, i likhet med veldig mange andre jeg kjenner. Det frister ikke akkurat å dra på en halloweenfest da, og jeg vet heller ikke om noen som arrangerer fest i kveld nettopp fordi det er midt i uka. Kanskje det dukker opp noen halloween-temabaserte fester når helgen kommer, men det føles irrelevant for dette innlegget. Spørsmålet var jo hvordan jeg markerer dagen i dag.

Jeg kunne jo dratt sammen med de svartkledde hobbysatanistene opp i skogen for å tenne bål og late som om vi gjør det for å ære våre forfedre og de gamle keltiske guder. Men da heter det ikke Halloween, for da heter det Samhain. Halloween er jo den handelstandsinnførte høytiden for småunger, og det de driver med oppe i skogen mellom trekronene må for Teutates’ skyld ikke forveksles med det der forferdelige amerikaniserte, kapitalistiske og useriøse tullet som det prepubertale småfolket driver med. Dette er alvor! Etterpå er det hjem og se på reprise av Åndenes Makt.

Men uansett om du kaller det Halloween, Samhain eller Jostein, så er det en dag for spesielt interesserte. Enten det er unger med sukkerabstinenser, hobbysatanister eller andre skrotnisser. For alle andre er det en vanlig dag, plassert i slutten av oktober. Ja, jeg kunne jo tatt med de som bruker denne dagen som en unnskyldning til å ta en fest. Men de bruker jo egentlig enhver anledning og driter egentlig i hvilken dag det er, så da er det jo en vanlig dag for dem også, er det ikke?

Ser vi sånn på det, så har jeg ikke noe som helst dårlig samvittighet for å ikke markere denne datoen, men at jeg heller velger å se på det som en helt vanlig dag. Da blir det ekstra kos hvis jeg unner meg noe ekstra godt, som for eksempel et lite uttak fra Crunchie-lageret mitt for da blir det jo ikke bare en påtatt feiring fordi kalenderen bestemmer at jeg skal feire. Da blir det å kose seg litt ekstra i hverdagen. Og det liker jeg. Så da sier vi det sånn.

Ha en god 31. oktober, kjære lesere. Og gjerne en god 1. november i morgen også.