Jeg får innimellom tilsendt e-poster fra lesere. Det synes jeg er veldig hyggelig, og så lenge de ikke inneholder noen som helst form for hat, noe jeg enn så lenge ikke har opplevd å få, så synes jeg du som skriver dem skal la dem komme. Det gjelder også deg som har hatt lyst til å skrive, men av en eller annen uviss grunn ikke har fått deg selv til å gjøre det. Jeg synes det er veldig koselig å få livstegn fra leserne, både i form av kommentarer og e-poster, slik at jeg vet at det faktisk er mennesker som utformer streken på besøkstatistikken her i bloggen.

De som skriver «Fin blogg, kommentere tilbake?» og lignende teller forresten ikke mennesker. De er helt nederst på evolusjonstigen, der nede sammen med støv og murpuss. Bare så det er sagt.


E-postene jeg mottar kan generelt deles opp i to kategorier. Den ene er de som er i samme båt som meg, som føler seg som et annet kjønn enn det kroppen viser, men sitter fast langt inne i et klesskap og ønsker råd om hvordan de kan komme seg ut og vise verden hvem de egentlig er. I og med at jeg selv ikke har klart å komme meg ut, eller stå frem som det så fint heter, så har jeg ikke så mye råd å komme med. Likevel er det god hjelp på veien at andre i samme situasjon leser og inspireres av bloggen min. Det inspirerer jo meg igjen, og hjelper meg på min vei.

Den andre kategorien er de som bare vil heie på meg, og fortelle meg hvor tøff de synes jeg er. Veldig ofte prøver også forfatterne av disse mailene å fortelle meg at det ikke er så farlig som jeg tror og at det bare er jeg som står i veien for min egen lykke. Selv om det er en viss sannhet i det, så er dette en typisk kommentar fra noen som står på sidelinjen og ikke vet hvordan det føles. Likevel så viser disse meldingene bare at jeg har lesere som faktisk ønsker meg det beste, og kommer med sine råd i beste mening. Så jeg setter pris på disse også.

Jeg prøver så godt jeg kan å svare på alle e-postene, for jeg er et sosialt dyr, og jeg liker gode samtaler. Likevel har ikke regjeringen godkjent min søknad om å utvide døgnet med noen timer, kanskje spesielt fordi jeg aldri har sendt den, men det gjør at det kan ta litt tid før jeg svarer. Men jeg gir alle mailer som kommer inn den tiden jeg føler det fortjener, og svarer alle deretter også. På samme måte som jeg svarer alle «Fin blogg, kommentere tilbake?»-kommentarene her i bloggen på en kort og sarkastisk måte. Men svarer alle, det gjør jeg.

Så fortsett å sende meg e-poster du som allerede gjør det, og du som ikke har gjort det ennå, men har lyst, hva venter du på? Gjør dagen litt lysere for oss begge, og inviter meg til en hyggelig samtale.

…og alt som sendes til e-posten min blir mellom oss. Jeg legger ikke ut noe av det i bloggen.