Her om dagen så jeg et bilde noen hadde delt på facebook. Bildet viste en kjole, et halskjede og øredobber pent dandert oppå en seng, sammen med en lapp hvor det lettere oversatt sto noe sånt som «Vær klar klokken halv seks. Middag klokken sju. Elsker deg». Jeg må innrømme at jeg smilte av dette bildet. Det var en søt ting å gjøre. En sånn ting som jeg ville blitt rørt om kjæresten min hadde overrasket meg med, helt uoppfordret, på en hvilken som helst dag.

Men om hun hadde gjort det på dagen i dag hadde jeg nok ikke blitt like rørt. For i dag er det Valentine’s day. Dagen alle single hater, og det forventes av deg som er i et forhold at du skal overraske kjæresten din med en gave, kino- eller restaurantbesøk, fordi kalenderen sier det. Ikke fordi du fant på det selv.


Egentlig er det jo ganske greit å ha en sånn dag, sånn at du vet når det er på tide å vise kjæresten din at du er glad i ham/henne, og slipper å tenke på det resten av året. Er du gutt vet du når det er på tide å kjøpe en gave til kjæresten, og er du jente vet du når det er på tide å forvente å få den. Ingen trenger å vente og lure på om noe ikke skal skje snart, for dagen er opplest og nedtegnet på kalenderen, og alle vet når den kommer. Veldig praktisk.

Men komplett uromantisk.

Selv er jeg mer tilhenger av å overraske kjæresten min på tilfeldige dager ellers i året, når hun minst aner det. Det trenger ikke å være store ting. Her om dagen hadde jeg foreksempel kjøpt med litt eksklusiv belgisk sjokolade til henne. Det var bare et innfall jeg fikk der og da, og det var ikke mange bitene i pakken, så lommeboka fikk ikke akkurat svi heller. Men hun ble veldig glad da jeg overleverte sjokoladeesken da jeg kom hjem. Ganske enkelt fordi hun ble overrasket og ikke hadde forventet en gave der og da. For det var ingen kalender som hadde fortalt meg at det var på tide å vise henne at jeg elsker henne. Jeg tror nok hun hadde smilt om jeg hadde overlevert den i dag i stedet, og hun hadde nok sagt takk. Men det store gliset og de oppsperrede øynene jeg fikk på mandag, det hadde jeg nok ikke sett om jeg hadde ventet til i dag.

Faren ved å kjøre en slik linje er riktignok at det kan virke mot sin hensikt og tvert i mot skru forventningene til Valentine’s day opp femten hakk. Når du gir slike smågaver gjennom hele året, tenk på hvilke planer du måtte ha til selveste kjærlighetsdagen!


Synes dette arkivbildet passet skremmende bra inn i teksten…

Derfor var jeg litt nervøs nå i forkant av denne dagen, siden det i år er første gang i verdenshistorien at jeg er i et forhold på den 14. februar. Mine tidligere forhold har hatt for uvane å ta slutt en gang i løpet av januar, og derfor har jeg flere ganger vært nydumpet når handelstanden har begynt å dekorere siden utsalgsteder med røde hjerter. Likevel har jeg aldri hatet dagen, slik det sies at alle single gjør. Jeg har vært likegyldig til den. Det har vært en helt vanlig dag for meg, på samme linje som 13. og 15. februar.

Men i år som jeg faktisk er i et forhold så hater jeg den. Selv etter at jeg sluttet å være nervøs fordi jeg fant ut at kjæresten min har samme syn på dagen som meg og derfor ikke forventet noen markering. For i går kveld oppdaget kjæresten min at hun måtte holde seg i sentrum etter jobb fordi hun måtte hente noe der etter stengetid. Vanligvis hadde vi løst dette ved at jeg kom inn til byen og at vi sammen fant et sted å slå oss ned og ta en matbit sammen. Men ikke i dag. Fordi det står i kalenderen at det er Valentine’s day, og folk som ikke er i stand til å ta initiativ selv uten at samme kalender ber dem om det tydeligvis er i overtall, er det ikke et ledig bord å oppdrive noe sted. Så på grunn av denne merkedagen hvor hensikten er å være sammen, så spoleres våre planer om å være sammen. Ironisk nok. Og kjæresten min drar i stedet på besøk hos en venninne mens hun venter på at tiden skal gå.

Men det kommer jo dager etter dette, og vi skal nok klare å finne på noe sammen i morgen også vi.

#valentine #valentines #valentinesday #allehjertersdag #forhold #samliv