Før helgen fant jeg ut at jeg skulle ha en spørsmålsrunde. Så fikk jeg inn en god del spørsmål og gledet meg til å svare på dem. Men så kom helgen og jeg ble alt for opptatt til å svare på dem. Men i kveld har jeg satt meg i tenkeboksen og vridd hodet mitt litt rundt for å svare, og jammen har jeg ikke svart på alle sammen. Så da er det vel ingen grunn til å klage?


Tankefullt illustrasjonsbilde. Som vanlig.

Først ut, noen spørsmål fra Hannah:

Hvis du måtte velge, ville du ha levd et helt liv uten internett eller et helt liv uten telefon?
Nå har jeg jo internett på telefonen da… men om vi glemmer det et lite øyeblikk så er svaret veldig enkelt. Jeg lider av telefonskrekk og hater telefoner. Internett er jeg avhengig av. Så dette ble enkelt å svare på.

Bøker eller filmer?
Jeg leser mye mer bøker enn jeg ser filmer om det var det du lurte på. Film ser jeg omtrent bare hvis det er noe jeg har lyst til å se som går på tv, og jeg eier svært få DVD-er. Men ser du meg på bussen, er sjansen stor for at jeg sitter med nesa langt nede i en bok.

Favorittspill?
Spiller veldig lite også. Men det må bli noe fra enten Phoenix Wright-serien eller Professor Layton-serien. Umulig å velge, men jeg liker altså spill som krever mer tankevirksomhet enn det krever at jeg reagerer raskt med å trykke de riktige knappene i riktig rekkefølge. First person shooters er ikke noe for meg!

Steinihavet kommer med et filosofisk spørsmål. Eller kanskje ikke, men jeg oppfatter det sånn:

Hvordan farge liker du minst og hvorfor?
Denne var faktisk vrien. Jeg har mine favorittfarger, men har jeg egentlig noen farger jeg ikke liker? Farger som jeg for eksempel ikke liker å ha på meg som hovedfarge i et plagg, kan jeg like i helt andre sammenhenger. Det frister å svare rosa, fordi jeg ikke liker pasteller i klær, og da er rosa den pastellen jeg liker minst. Jeg liker forresten ikke å gå med lyseblått heller. Men jeg har jo klær hvor sort er hovedfargen og det er innslag av rosa… så dette ble vanskelig.

Ida C West har også noe hun lurer på:

Hva er din mest pinlige sex-tabbe?(om du har noen, da)
Jeg kan faktisk ikke komme på noen. Men om det har vært noen, så har det sikkert vært flatulens involvert på en eller annen måte.

Hvilket land ville du helst vært født i om du kunne velge?
Teller Legoland? For alle de som Lego kan, de hører hjemme i Legoland. Men sånn ellers er jeg egentlig ganske fornøyd med å bli født i Norge. Om jeg derimot måtte velge noe annet så hadde det blitt Storbritannia. Fordi jeg er forelsket i London.

Wenchepia kommer med et spørsmål om et emne som jeg sikkert kunne skrevet en hel bok om:

hvorfor i all verden er du så opptatt av «fin blogg-kommentere tilbake!?» -fjortisene? Er jo så mye bedre å bare overse og ikke bruke noe energi på det^^
De er jo overalt og dominerer blogg.no, og tar alt for stor plass. Se for deg at noen kom og prikket deg på nesen med pekefingeren. En gang. Om det bare var en person som gjorde det, og denne personen bare gjorde det en gang hver tredje måned så hadde du kanskje ikke brydd seg så mye, bare stilt deg undrende. Nå se for deg at hundrevis av personer prikker deg på nesen en gang hver, men med et intervall på fem sekunder. Det ville gjort deg gal ikke sant? Sånn er det. Jeg ser noen har kommentert bloggen min i form av et varsel på BlogSoft, jeg blir glad for å få kommentar og er spent på å lese den. Og så ser jeg at det er noen som ikke har orket å lese en gang som bare er ute etter å tigge lesere. Hadde det skjedd bare en gang i blant hadde det ikke gjort noe, men de gjør det hele tiden. Det er irriterende. Det skulle vært fellingstillatelse på dem. Det skulle vært lov til å flå dem levende. Det skulle vært lov til å… hva, er det på tide å ta pillen min?

marthesc stilte noen gode, men kompliserte spørsmål for meg å svare på:

Hva slags forhold har du til familien din og er du kommet ut av skapet ovenfor dem?
Jeg har et ganske godt forhold til familien min sånn egentlig, og de stiller opp for meg og sånne ting, og vice versa. Men akkurat i forhold til skapet mitt så er ting mye verre. Mamma fornektet i mange år ønsket mitt om å være jente, og da hun endelig skjønte at det ikke var bare en fase, så var hennes løsning at jeg måtte gjerne gjøre hva jeg ville, så lenge jeg ikke lot noen få vite om det. «Tenk hva naboene kommer til å si». Pappa har jeg ikke gitt sjansen til å få vite det engang. Jeg tør ikke, på grunn av hans homofobiske kommentarer mot TV-skjermen hver gang det dukker opp noen litt utenfor normen innenfor ruta. Det kan hende at han vil få et annet syn på det om det viser seg at det gjelder også noen som står ham nær, men jeg tør per i dag ikke å la ham få sjansen. Dette er noe jeg tenker å skrive et innlegg om senere, men jeg må finne ut hvordan jeg kan skrive det uten å henge ut noen som jeg egentlig bryr meg mye om, og som egentlig bare handler i beste mening.

Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra venner og bekjente?
Stort sett har det gått bra, både fra venninner og kompiser, selv om det har vært langt flere venninner enn kompiser som har fått vite det. Men jeg føler meg stort sett godtatt. Venninnene mine har sluppet meg inn som en av jentene, mens kompisene er litt mer fleipete og mumler «damene først» mens de åpner døra for meg og lignende. Men såpass tåler jeg, og man kommer ikke langt uten selvironi. Det har vært noen få som har kalt meg freak og lignende etter at jeg fortalte det, men slike venner trenger man ikke uansett, så takler de ikke dette så vil ikke jeg være venninnen deres.

Så til slutt. Anne Marie får æren av å avslutte spørsmålsrunden:

Hvordan lever du om ti år? Hva er drømmen?
Drømmen er å kunne leve av å skrive. Jeg har alltid likt å skrive, og det tror jeg at vises i denne bloggen. Så om skrivingen hadde bragt inn nok kontanter til at jeg ikke trengte å bekymre meg for regningsbunken, hadde jeg vært glad. Om jeg i tillegg hadde kommet til et punkt i livet mitt hvor jeg ble tøff nok til å kunne gå ut som kvinne, og kanskje til og med blitt oppfattet som en kvinne, så hadde jeg vært nær nirvana.

Og så et kjempeviktig spørsmål: Hund eller katt?…;)
Enkelt! Katter kan jeg ikke være i nærheten av uten at øynene hovner opp og nesa renner over. Så svaret er hund!

…og med det sier jeg takk for denne gang. Håper dere som stilte spørsmål føler dere fikk gode svar, og at denne spørsmålsrunden var lærerik.

Lærte du noe du ikke visste?