Ikke før har journalisten fra Adresseavisens nettmagasin trd.by sendt meg førsteutkastet til det første intervjuet jeg noen gang har gitt om bloggen, så tikker det inn en ny forespørsel i innboksen min om å få gjøre et intervju. Jeg må innrømme at jeg finner det litt pussig at her har jeg blogget i over tre år om det å leve i skjul som transkjønnet, uten nevneverdig oppmerksomhet, og plutselig vil alle snakke med meg. Hva satte egentlig i gang denne ketchupeffekten?

Men egentlig er det jo ikke sant at «alle» vil snakke med meg. For mens det første intervjuet som sagt var med min lokalavis, som tilfeldigvis også er regionens største avis, så kom den neste forespørselen fra to studenter fra tekst- og skribentlinja ved Westerdals i Oslo som ønsker å gjøre et portrettintervju med meg som en skoleoppgave. De kommer faktisk til Trondheim om noen dager ene og alene for å intervjue meg, så jeg aner faktisk ikke hva jeg skal forvente, selv om jeg etter litt nøling takket ja til dette også. Uten at jeg helt skjønner hva som fikk meg til å gjøre det, sjenert som jeg jo er.

Sjansen for at du får se det ferdige resultatet er likevel minimal siden det som sagt er til en skoleoppgave. Men jeg har snakket med journalisten fra trd.by, og hun sa at hun bare ventet på klarsignal fra nettredaktøren før saken der kan publiseres, så den kommer nok i løpet av denne uka.

Og når den er publisert, så kommer jeg til å si i fra her.

Men er det lov å si at jeg synes at ting går litt vel fort her nå?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #blogg #media #oppmerksomhet #intervju #utfordring #hjelp ?