Noe av det beste jeg vet er smørstekt kantarell. Så når denne gule soppveksten, med kallenavnet skogens gull, dukker opp i butikkene på høsten en gang, kjøper jeg store mengder og bruker den så mye jeg kan i matlaging. Og det var akkurat dette jeg hadde gjort i begynnelsen av oktober, uten å ane at jeg dagen etter skulle få beskjed om at jeg skulle reise til Oslo i en uke allerede neste dag. Her hadde jeg skapet fullt av fersk kantarell som jeg ikke hadde sjanse til å spise opp før jeg dro, og som kom til å være seig og ekkel når jeg kom tilbake.

Det var bare en ting å gjøre. Så mens jeg stresset med å pakke, planlegge antrekk og passe på at jeg fikk med meg alt, sto jeg samtidig over grytene og lagde soppstuing! Heldigvis lager dette seg nesten selv.

Soppstuing er noe jeg i perioder har lagd mye av, og jeg skulle ønske jeg hadde en oppskrift å dele, men det har jeg faktisk aldri trengt. Jeg har alltid laget den på slump, og det har alltid blitt bra til slutt. I den grad det ble uvant denne gangen, så var det fordi jeg utelukkende brukte kantarell, mens vanligvis bruker jeg å blande flere sopptyper, sånn som sjampinjong, østerssopp, aromasopp og shiitake. Det er verdt å nevne at jeg bruker aldri hermetisk sopp, og den gangen mamma kom hjem med frosset soppblanding fra Coop og fikk meg til å bruke den i stuingen, snakket vi ikke sammen på tre uker etterpå.

Men i tillegg til sopp trenger du en løk, en pakke med baconterninger, matfløte, litt mel til jevningen, samt salt og pepper. Sørg for at kantarellen er skylt og vasket, før du kutter opp den og løken, og steker dette sammen med bacon. Når dette er brunet, heller du over matfløten. Ikke alt på en gang, men litt etter litt mens det koker. Her bruker jeg å spe på med enten fløte eller mel for å få den rette konsistensen på stuingen. Er den for bløt, tilsetter du mel. Er den for tykk og nærmest grøtaktig, tilsetter du mer fløte. Mens det koker smaker du det til med salt og pepper underveis, og jeg bruker å være raus med pepperet.

Så er det klart for servering, eller nedfrysing i porsjonspakker i mitt tilfelle. Utover de neste ukene har jeg dermed spist masse soppstuing, men det fine er at soppstuing kan brukes til så mye forskjellig, og passer til nesten alle typer kjøtt.

Her er et lite utvalg av hva jeg har spist i høst:

Ostesnitzel med soppstuing og spinat. Sørg for å gi snitzelen noen sitrondråper, og legg gjerne noen kapers og et par ansjosfileeter på toppen. Skjønt dette blir fort litt overkill sammen med stuingen, derfor droppet jeg det denne gangen.

Entrecôte med soppstuing, paprika og asparges med dijonsennep. Sistnevnte har etter hvert blitt favoritttilbehøret mitt til biff, og jeg savner ikke pommes fritesen og bearnaisen et sekund. Og som alltid når jeg bruker paprika, blander jeg rød og grønn paprika for å tilføre retten mer farge og gjøre den mer apetittelig for øyet. Etter hva jeg husker spiste jeg dette på en mandag…

Løvbit i pitabrød, eller «kjempeburger» som vi kalte det i familien min i oppveksten, med paprika og soppstuing. En litt mer hverdagslig variant av retten over, og litt mer hygienisk, i alle fall til du kommer til bunnen…

I tillegg har jeg tidligere fått testet stuingen på både hamburger og pannekaker(!), og ser også for meg at det kan fungere utmerket til hvalbiff, men det har jeg ennå til gode å teste selv. Men det kan jo kanskje du gjøre om du har lyst, eller kanskje du kan prøve den som tilbehør til noe annet du liker?

Og om vi nå er kommet så langt ut på året at vinteren banker på, og kantarellen er i ferd med å forsvinne fra butikkhyllene, fortvil ikke. Dette fungerer utmerket med de fleste typer sopp.

Noe du kunne tenke deg å prøve?

#mat #middag #sopp #stuing #soppstuing #kantarell #høst #nam #menendeligtomnå