Det var en sen fredagskveld i september. Jeg befant meg på badet på et hotellrom i Bergen, og kjente at hjertet hamret i brystet. Utenfor baderomsdøren kunne jeg høre venninnene mine skravle og le sammen, uten at jeg ante noe om hvor lang tid som hadde gått siden jeg forlot dem for å gå på badet for å skifte og sminke meg. Jeg var forlengst ferdig med det, og hadde stått der i ti minutter og hørt på dem, men turte ikke å gå ut og la dem se meg, selv om det var nettopp derfor jeg hadde invitert dem.

Til slutt pustet jeg dypt, åpnet døren og gikk ut til dem, kledd i en liten sort kjole, lilla pumps og med parykken min på toppen. Nå var det gjort. Venninnene mine hadde sett meg som jente for første gang. Men jeg klarte ikke å smile. Jeg var for nervøs.

Før og nå: et av de første bildene jeg publiserte av meg selv i bloggen vs. et av de nyeste. Mye har skjedd!

Spol så frem fem-seks år til nåtid, og jeg synes det er litt rart å tenke tilbake på den kvelden på hotellrommet i Bergen hvor jeg hadde min første jentekveld. Hvor mye mot det krevde å la noen av de menneskene jeg stolte mest på få se meg som den jenta jeg følte meg som. Selv det var så vanskelig at jeg trengte å psyke meg opp i ti minutter etter å ha skiftet, selv om jeg kjente dem alle godt. Noen hadde til og med visst om hemmeligheten min i flere år før de denne kvelden fikk se meg sånn for første gang.

Tenk, en gang i tiden måtte jeg ha kjent noen i flere år og være sikker på at jeg kunne stole på dem før jeg turte å la dem se meg som jente. Nå har jeg flere venninner som aldri har sett meg som gutt, men har møtt meg som jente flere ganger.

Det er utrolig godt å vite at utviklingen har gått riktig vei, og at jeg stadig kommer nærmere det å stå frem.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utvikling #filosofi #filosofering #tanker #tankespinn #psykisk #helse #angst #depresjon #menutviklingengårriktigveinå #synesduikke ? #detvarforrestendenkveldenatideentilbloggenblefødt #heltsant