Tidenes største utfordring er bare en dag unna. I morgen reiser jeg til London hvor jeg som sagt skal prøve meg som jente ute blant folk. Jeg er mildt sagt vettskremt, og har i dag gått rundt med både hodepine, kvalme og en liten dose uro bare for å krydre blandingen. Jeg har prøvd alle tenkelige metoder for å justere adrenalinnivået ned et par hakk, og finne tilbake til roen. Men panfløyter og hvalsang i forening blir bare feil på så mange måter, og får meg overhodet ikke til å slappe av. Da får jeg bare finne meg i å være nervøs og stresset av situasjonen som venter meg, av mangel på bedre ord.

Men når man skal være borte i en ukes tid så må man pakke kofferten med et rikt utvalg tekstiler. Det har jeg gjort i kveld, og under kan dere se hva dere kanskje kan vente på såkalte outfit-bilder etter hvert. Når jeg ser organiseringen i kofferten på dette bildet begynner jeg forresten å lure på om jeg ikke er litt gutt likevel, men det blir en digresjon.


Straks jeg er ferdig med å skrive dette skal jeg legge et lite lag med gutteklær øverst i kofferten. Det kan jo hende at jeg finner ut at det blir for tøft. Eller enda verre, jeg kan finne ut at dette ikke er noe for meg. Da kan jeg ikke sitte på hotellrommet og furte i en uke fordi jeg ikke har noe å ha på meg, kan jeg vel?

Men i utgangspunktet skal jeg være jente i en uke. Dette kommer til å bli tøft. Jeg er vettskremt.

Men jeg skal i alle fall forsøke.

(PS! Masken min, på bildet pakket i en gul H&M-pose, kameraet mitt og laptopen min blir med meg på turen. Hvis du vil følge med hvordan det går, følg meg på Bloglovin (link i kolonnen til høyre), så går du ikke glipp av oppdateringene. De kommer enten underveis, eller rett etter turen, avhengig av om vi får tak i litt internett på vår ferd…

…eller du kan bare titte innom når du føler for. Skader jo ikke det heller).