På denne tiden av året har jeg tidligere vært fullt i gang med å arrangere julegavekonkurransen min her i bloggen. Men i år blir det nok ikke noe av dette, og jeg skal nå prøve å fortelle hvorfor jeg har valgt å avlyse noe som har vært så populært, og hvorfor jeg har vært så stille og ikke oppdatert bloggen på nesten to uker.

Jeg har vært så langt nede at jeg enkelte dager ikke har orket å stå opp engang, men har blitt liggende til seks-tiden på kvelden. Hvordan skal jeg da orke å tenke på ting som å oppdatere blogg eller pønske ut premier til en bloggkonkurranse?

Grunnene til denne emosjonelle nedturen er så mange og sammensatte at å nevne dem alle vil gjøre dette blogginnlegget lengre og vondere enn kommentarfeltet i riksavisene hver gang de skriver om noe Sylvi Listhaug er involvert i, så jeg skal fatte meg i korthet denne gang. Det er mulig jeg kommer tilbake til noe av det senere, men det startet vel rundt bursdagsfeiringen min i november da jeg avlyste fordi ingen kunne komme.

Etter dette ballet det bare på seg, og siden jeg jo også er i en prosess hvor jeg jobber mot å stå frem som transkjønnet, ble det jeg plutselig litt overveldet over alt jeg må gjennom for å komme dit jeg vil, og da jeg plutselig fikk beskjed om at jeg sto i fare for å miste jobben på grunn av firmaets økonomi, mistet jeg litt håpet. Dette er heldigvis ute av verden enn så lenge, for jeg har verdens beste sjef som har lovt meg at jeg er med i de fremtidige planene og at han skal kjempe for å klare å beholde meg.

Likevel har jeg dessverre skrudd av litt i det siste, og har nok også stengt meg inne. Jeg hadde en avtale med en venninne på mandag som jeg avlyste mer eller mindre i siste liten fordi jeg ikke orket tanken på å barbere meg og finne frem sminkesakene mine, som jeg nå ikke har rørt på en måned, og jeg ville ikke la henne møte meg som «gutt». Hadde det ikke vært for Minecraft og at jeg har en jobb å gå til hadde jeg ikke sosialisert i det hele tatt.

«Men nå er det jo snart jul» sier flere når jeg forteller at jeg har hatt det litt tungt og nærmest har gitt opp. Vel, jula er en av de tingene som har vært med på å trekke meg ned. Jeg har gruet meg mer til den enn jeg har klart å se frem til den.

Når jeg skriver dette er det to uker igjen, og jeg har ennå ikke begynt å handle julegaver, for selv om jeg ikke har så mange å handle til, så har jeg ikke vært i stand til å tenke ut hva jeg skal kjøpe, og jeg blir bare mer stresset for hver dag som går, for jeg vil jo at mottakeren skal bli glad også. På den andre siden har mamma bedt om en ønskeliste fra meg, men jeg kommer ærlig talt ikke på noe å skrive der. Jeg kan sikkert liste opp flere bøker jeg ikke har tid til å lese, og spill jeg ikke har tid til å spille, bare så de kan stå og ta opp plass og støve ned sammen med resten jeg ikke har hatt tid til.

Men det jeg gruer meg mest til er å igjen tvinge meg selv inn i dressen jeg hater for å tilfredsstille dem jeg skal feire med, mens jeg samtidig vet at jeg snart skal bli bombardert av andre bloggere sine jule- og nyttårskjoler og makeup-look, og at jeg kommer til å sukke og lure på når det er min tur. Nå vet jeg godt at mamma leser denne bloggen, men det hjelper så lite for ærlig talt er jeg ikke klar for alternativet heller. Jeg vil rett og slett ikke klare å føle meg komfortabel med å feire jul med familien som jente ennå, forstå det den som kan. Så jeg kan liksom ikke vinne.

Det eneste jeg faktisk kommer på som jeg ser frem til er julekakene til søsteren min. Men så er de helt magiske også.

Så det er litt situasjonen her om dagen, selv om det er blitt bedre. Jeg har fortsatt til gode å orke å barbere ansiktet, finne frem sminken og orke å fortsette på det omfattende prosjektet å bli jente på heltid. Men jeg har i alle fall begynt å stå opp om morgenen igjen, også de dagene jeg ikke skal på jobb, og nå når jeg oppdaterer bloggen igjen, så er det kanskje håp?

Dessuten er jeg jo heldig som har en familie jeg er glad i, og som også er glad i meg, å feire jul med. Det er det faktisk ikke alle som har. Så jeg får heller prøve å fokusere på dette.

I det minste snør det utenfor nå. Det er da noe.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #jul #desember #psykisk #helse #depresjon #angst #meh