Først av alt vil jeg si tusen takk for responsen som kom etter forrige innlegg, både gjennom kommentarfelt, facebook og mail. Det ble litt overveldende, og jeg beklager om du er en av de som ikke har fått noe svar fra meg, men vit at det er lest og at det ble satt pris på.

Det ble det også da jeg fikk besøk sist helg. En av mine beste venninner, Ida, som jeg ikke har sett siden sist hun var i Trondheim i september, dukket plutselig opp utenfor leiligheten min i tre-tiden på lørdag og insisterte på at jeg skulle bli med henne ut og spise – på hennes regning. Dermed ble det en tur på Selma på Solsiden, hvor jeg fikk erfare at de fortsatt har Trondheims desidert beste pizza, og at selv om jeg ikke klarte å gå kledd som jente, så klarer jeg fortsatt å ha det hyggelig i selskap med en av mine beste venninner. Og ikke bare det…

…da jeg kom hjem etterpå, fant jeg en Kvikk Lunsj liggende på senga mi. Jeg har jo ikke kjøpt Kvikk Lunsj på evigheter, og legger for ordens skyld til at jeg hadde skiftet på senga bare to dager før. Så når det i tillegg er noen måneder siden sist jeg hadde besøk her, har jeg ikke akkurat  mange mistenkte i denne saken…

Tusen takk, Ida. Det var akkurat en sånn dag som dette jeg trengte! Jeg er kjempeglad i deg!

PS! Apropos overveldet. Mens jeg skrev dette innlegget kom det en kommentar som satte meg helt ut, og til deg som skrev den vil jeg først og fremst si tusen takk, men at jeg foreløpig venter litt med å publisere den så alle kan se til jeg har tenkt meg litt om og bestemt meg for hva jeg skal gjøre. Spesielt siden kommentaren din inneholder et «kodeord» som kan misbrukes av andre hvis jeg publiserer før jeg rekker å bruke det selv.

Men tusen tusen hjertelig takk!