Plutselig ble det veldig stille i leiligheten min. Så stille at jeg igjen kan høre lyden av ventilasjonsanlegget på badet og at naboen krangler høylytt med samboeren sin på andre siden av veggen, slik som så mange ganger før.

Likevel føles det litt uvant, og nesten litt tomt nå.

For slik har det ikke vært de siste dagene. Jeg har hatt en av mine beste kompiser boende hos meg siden lørdag, og selv om det har vært veldig hyggelig så merker jeg at denne ettroms leiligheten på tretti kvadratmeter ikke akkurat er laget for to personer, så vi har levd litt oppå hverandre disse dagene. Heldigvis har vi kjent hverandre i nesten ti år så vi vet hvor den andres grenser går, og jeg kan heldigvis ikke rapportere om noen dødsfall under mystiske omstendigheter denne gangen heller.

Det jeg derimot kan rapportere om er sene kvelder med skitprat og mangel på søvn som følge av dette, og for en gangs skyld mistenker jeg at det er jeg som har vært den bråkete naboen. Ikke at jeg har fått noen klager, men minst en av kveldene har jeg sett på klokka og sagt «Shit, er den så mye? Kanskje vi skal dempe oss?»

Derfor føles det nærmest litt tomt her nå etter at han tidligere i dag satte seg på toget og dro hjem, og det igjen er så stille at jeg nesten kan høre ekko av tastaturet mitt fra veggene i leiligheten.

Men sant å si er jeg også lettet over å endelig være alene igjen. For som sagt er ikke denne leiligheten stor nok for to personer, og selv om vi kjenner hverandre ut og inn, trives i hverandres selskap og kan snakke sammen om absolutt alt, så vil vi alltid måtte tilpasse oss etter den andre når vi bor så tett og dermed måtte gi avkall på noe av privatlivet selv om man er aldri så gode venner.

Takk for besøket og velkommen igjen! Du vet hvor jeg bor…

#hverdag #venner #vennskap #tanker #tankespinn #herregudsåtrøttjeger …