Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Den siste sjokoladen

Jeg tror de fleste som leser denne bloggen fast har fått med seg at jeg var i London. De har også fått med seg at jeg er i overkant glad i sjokolade, og at en av mine favorittsjokolader heter Crunchie. Denne merkevaren har ikke vært å skaffe i Norge siden sent 90-tall, så jeg sørget for å ta med meg litt i bagasjen da jeg dro hjem fra London i begynnelsen av oktober. Et par dager etter at jeg kom hjem tok jeg dette bildet:

Et herlig syn som faktisk får magen min til å knurre litt. Men det var situasjonen i begynnelsen av oktober. Da jeg gikk inn i boden tidligere i dag for å sjekke reservene ble jeg møtt av et syn som ikke var like hyggelig som det over.


En igjen. Bare en Crunchie igjen. Før Londonturen hadde jeg ikke spist Crunchie siden søsteren min kom hjem fra en langhelg i Edinburgh sommeren 2011, og hadde med noen i bagasjen til meg. Det kan ta år før neste gang. Jeg ble umåtelig trist av å tenke på dette, og trengte trøst, og hva løser vel problemer bedre enn sjokolade?

…det meste egentlig. Men med ett var også min siste Crunchie bare et minne, foreviget gjennom fotografiet lenger oppe.

Usunt forhold til sjokolade, sier du? Jo, det skal jeg ikke si meg uenig i, og det er en grunn til at jeg ikke har «spise mindre sjokolade» som nyttårsforsett, og heller ikke signerte godteriavtalen til Slankerinna som mange andre bloggere gjorde. Jeg hadde sprukket før de hadde rukket å synge første strofe av «Auld Lang Syne» borte i øyriket. Men samtidlig, jeg klarte å få den haugen i øverste bildet til å vare i nesten tre måneder. Så trenger jeg egentlig en godteriavtale?

Nå er uansett den siste Crunchien spist, så da kan jeg uansett ikke spise flere.

Men de fører da fortsatt Smash på Rema…

Facebook

Første innlegg i 2013 – og innlegg nummer 100!

Så var vi inne i et nytt år, og vi sier farvel til 2012. Et år som har betydd veldig mye for utviklingen min og forsøket på å få opp skapdørene og komme meg ut i verden som jente. Egentlig har den største utviklingen funnet sted i løpet av de siste fire månedene. Denne bloggen ble åpnet i midten av september, bare en uke senere dro jeg til London hvor jeg gikk rundt kledd som jente i en uke og i månedskiftet oktober/november fortalte jeg for første gang om hemmeligheten min til et par kompiser, etter å ha bare delt den med venninner frem til da. Dette er en kjempeutvikling!

Tør vi håpe på at 2013 blir enda bedre?

Pussig nok så er det første innlegget mitt i 2013 også innlegg nummer 100 i denne bloggen. Men jeg har ikke skrevet alle selv. Jeg har hatt en gjesteblogger her i min venninne Frøken W som skrev et innlegg om fenomenet bunad i høst. Det kommer forøvrig minst to gjesteinnlegg fra andre venninner i løpet av den neste tiden. Et er allerede skrevet, men jeg vil ikke poste det før jeg også har fått det andre siden de på en måte henger sammen (jeg venter fortsatt, Ida!).

Men likevel så føler jeg at det må markeres på en eller annen måte, og derfor dette innlegget. Men da må jeg vel legge inn et bilde av noe slag også for å underbygge at det er tid for å feire og markere?


Da får det bli dette bildet av meg i antrekket fra julaften, siden jeg ikke hadde noe annet passende liggende og jeg ikke har anledning til å ta noe nytt nå. Du vet, det som jeg lagde et innlegg om for noen dager siden, bare for poste bildet. Hadde jeg visst at jeg trengte dette bildet til det innlegget jeg skriver nå, hadde jeg sannsynligvis ikke laget det innlegget hvor jeg postet det først. Men da hadde heller ikke det innlegget du leser nå blitt innlegg nummer 100, men derimot nummer 99…

…nå fikk du noe å tenke på, nå!

Men uansett, så ønsker jeg å takke alle leserne som fulgte meg og støttet meg med positive kommentarer gjennom 99 innlegg i 2012, og et innlegg så langt i 2013 (selv om ingen har kommentert det ennå når jeg skriver dette, naturlig nok), og håper dere vil følge meg videre på veien mot å kunne leve livet mitt som jente i året som nå såvidt har begynt.

Godt nyttår, alle sammen!

Facebook

Nyttårsoutfit – black & silver


Et raskt innlegg bare for å vise nyttårskjolen min. Nyttårsaften for meg er svart med glitter, så da har jeg valgt en outfit bestående av svart med innslag av sølv. Av samme grunn har jeg valgt å kalle antrekket for black & silver, delvis oppkalt etter en låt av Blue Öyster Cult. Haha.

Jammen fikk jeg ikke brukt min lille sorte igjen, som jeg elsker både fordi den er behagelig å gå med og den har så mange muligheter. Kjolen er altså fra H&M, og skoene fra Mandee. Beltet og halskjedet husker jeg ikke, men armbåndene er årets julegave fra min bestevenninne Ida. En person som har betydd veldig mye for meg og min utvikling i 2012.

Hva synes du?

Facebook

Hæh? Nyttårsforsetter…?

«Hva i all verden skal jeg blogge om» skrev jeg på facebooksiden min. «Nyttårsforsetter» var det noen som sa. «Ok, det var jo ikke så dumt, det skal jeg klare» tenkte jeg. Og så gikk dagene, og nå er vi kommet til nyttårsaften og her sitter jeg uten noen som helst idé om hva jeg skal føre opp på lista. Ikke fordi jeg er så perfekt, men fordi jeg ikke gidder å skrive ting som «spise mindre sjokolade» og «trene mer». Det er sånt som jeg kommer til å bryte før smellene fra rakettene har stilnet, og folk har rukket å sove av seg nyttårsrusen.

«Spise mindre sjokolade» er vel hakket mindre realistisk enn å «bli modig nok til å slutte å bruke maske på bildene i bloggen»

Men jeg prøver likevel. Her er hva jeg skal jobbe med, forhåpentligvis litt lenger enn et kvarter inn i det nye året.

1. Jeg skal bli flinkere til å bli sosial og omgås vennene mine
Som den kreative og skriveglade personen jeg er, har jeg litt for mange prosjekter gående samtidlig, og tilbringer vel litt vel mange timer hver kveld alene foran pc-en med Microsoft Word…

2. Jeg skal jobbe aktivt med jobbsøking slik at jeg får en fast jobb
Jeg jobber fulltid nå, men har ikke fast stilling så jeg får ikke boliglån, noe som gjør at jeg er tvunget til å bo i et kollektiv. Det fungerer dårlig for en skapjente som meg. Med egen leilighet blir det enklere å være meg selv, og ikke minst i forhold til å ta flere bilder til denne bloggen.

3. Jeg skal bli modigere i forhold til veien ut av skapet og skal ta minst en jentetur utenlands eller innenlands hvor jeg er kledd som jente under hele oppholdet
Turen til London i høst var jo en kjempesuksess, så Ida og jeg snakker allerede om en langhelg i Stockholm for å hilse på en annen venninne som bor der – å gå ut i hjembyen min tør jeg ikke håpe på ennå, selv om jeg ikke utelukker det.

4. Jeg skal prøve å ikke irritere meg så mye over hva som skjer i kommentarfeltet til denne bloggen
Sannsynligvis det punktet jeg kommer til å bryte først. En ting er alle «fin blogg, kommentere min?»-kommentarene, men jeg er mer svett av de som med kommentarene sine gjentatte ganger prøver å dytte meg inn i en bås under transkjønnetparaplyen hvor jeg ikke føler meg hjemme. Har allerede skrevet et innlegg om det, uten at det hjalp, så det kommer nok et til over nyttår. Frem til da (og sannsynligvis etterpå, fordi jeg har så lave tanker om de det gjelder) kommer jeg til å forsøke å ta på skylapper i håp om å klare å overse de kommentarene.

Tror du at dette er noe jeg kan klare?

Eller vil jeg bryte dem før nyttårskonserten er over?

Facebook

Julekjolen min


Jada. Jeg vet jeg har vist den frem før i tidligere innlegg, både på julaften i form av julekortet mitt og i innlegget mitt som handlet om det å bli «nektet» å kle seg i kjole på julaften og andre anledninger som krever pent antrekk. Men jeg hadde dette bildet liggende og synes det var litt for fint til å bare kaste det.

Kjolen er av merket Hell Bunny og ble, for de som ikke kan huske det, kjøpt på Camden Market da jeg var i London i høst.

Jeg hadde altså på meg denne på julaften i løpet av noen minutter så jeg fikk tatt bilder til julekortet, samt 1. juledag mens jeg åpnet venninnegavene mine, slik at jeg fikk følelsen av å feire jul som jente. Men mens jeg var med familien var jeg altså tvunget til å gå i dress.

Men de siste dagene har jeg slengt rundt i t-skjorte og joggebukse. Ganske behagelig det også egentlig.

Bilde av nyttårsantrekket mitt kommer derimot enten i løpet av nyttårsaften, eller første nyttårsdag. Alt ettersom hva som er mest praktisk egentlig.

Facebook

Hva jeg har gjort i romjulen

Det har jo vært litt stille fra meg de siste dagene. Jeg vet enkelte blir grinete hvis jeg ikke oppdaterer hver dag, men disse må jeg atter minne på at dette er noe jeg gjør på fritiden min og som jeg ikke ser en eneste krone i betaling for. Og her er stikkordet fritid. Jeg har hatt fri fra jobben hele jula, og i tillegg fikk jeg som sagt stort sett gaver i kategorien underholdning dette året, så da har de siste dagene vært preget av dette.

Så de siste, late desemberdagene har jeg enten fomlet meg rundt i dette spillet:


Jeg elsker Professor Layton-spillene! Dette er det femte i rekken, og jeg har fullført alle de fire tidligere utgivelsene. Dette er en samling med ulike hjernetrimoppgaver godt kamuflert som et eventyrspill, men alltid med en fascinerende og litt innviklet historie i bunnen, noe som appelerer godt til en bokelsker som meg.

Og apropos bøker, det hender jeg blir litt sliten av å alltid holde hodet på samme plass for å bevare 3D-effekten i 3DS-en, så da hender det jeg må legge den fra meg og lese litt i stedet. For tiden leser jeg denne.


Russisk science fiction, lagt til året 2033 i en verden hvor atomkriger har gjort verden ubeboelig og de overlevende bor under bakken i den gamle metroen under det som en gang var Moskva. Hver stasjon har sin egen kultur og sitt eget styresett, og de mørke tunnelene i mellom er det få som tør å ferdes i. I følge boken startet atomkrigene i 2013. Jeg håper året vi nå går inn i ikke bringer noe slikt med seg.

Mens jeg leser hører jeg også på musikk. Nå skal jeg avsløre den sære musikksmaken min her. Men for tiden går det i (norsk) progressiv metal. Favorittene mine for tiden er Leprous’ (fra Notodden) siste album, som riktignok kom i fjor, men som lyder helt fantastisk.

Eller Oslobandet Circus Maximus’ siste album som kom nå i sommer, men som havnet i gavehaugen min først nå. Litt mer pop over dette, men fortsatt progmetal. Og jeg er fortsatt grinete over at jeg ikke fikk oppleve dem live da de var i Trondheim i september, selv om grunnen var at jeg var i London og hadde det fantastisk der.

Så det var min romjul i et nøtteskall, og grunnen til at jeg har neglisjert bloggen litt. I tillegg til at jeg ikke har hatt så mange ideer om hva jeg skal blogge om. Men jeg kommer nok tilbake med et innlegg eller to i morgen tenker jeg.

Hva med deg? Hva har du fylt romjulen med?

Facebook

Utfordringer #7: Kjole vs. dress

Julaften er historie, og det kan vi trygt si om første og andre juledag også. Nå er dagene med pliktbesøk over, og resten av romjulen gjenstår med sine late dager, gitt at man ikke jobber i butikk og derfor må på jobb for å tekkes alle de som ikke ble helt fornøyde med det de fikk i gave. Men det er ikke det dette innlegget skal handle om. Selv om det handler om et ønske om å kunne bytte.

For i denne høytiden er bekledning veldig viktig. Jeg ser det jo i andre blogger. Før jul var det veldig mange som blogget om det vanskelige valget av kjole til jul, supplert med en hel filmrull av alternativer, og noen ord om hvor vanskelig det var å velge ut den riktige, sånn at man også har et fint outfitbilde å dele med verden på julaften.


Jeg er i det litt tankefulle hjørnet her, i løpet av de få minuttene jeg fikk ha på meg kjole på julaften, når ingen så meg…

For meg var ikke valget av antrekk vanskelig i det hele tatt. Det ble på mange måter bestemt for meg, for mange år siden, den dagen jeg krøp ut mellom bena på moren min og det tilstedeværende helsepersonellet kunne registrere at jeg hadde tissen på utsiden. Samme dag bestemte samfunnet at jeg på julaften 2012 skulle ha dress. Den samme dressen som det ble bestemt at jeg skulle ha forrige jul, i en konfirmasjon i mai og en begravelse senere på høsten. Kanskje jeg våger meg på å bruke forskjellig skjorte og slips til, men antrekket er på en måte hugget i stein. Når man ser det sånn så er det jo ganske praktisk å til enhver tid ha det klart hva man skal ha på seg, og ikke bruke alskens tid på å finne et nytt antrekk hver gang.

Men det er bare et problem. Jeg hater å gå i dress.

Dermed blir slike familieselskaper en stor utfordring for meg. Der dukker jeg opp, i et antrekk jeg ikke føler meg komfortabel med, og registrerer hva familiens kvinnelige representanter kommer antrukket i. Jeg ser på kjolene deres og registrerer nå også følelsen av misunnelse. Jeg har flere kjoler hjemme i skapet mitt som jeg aldri får brukt, fordi jeg har blitt tildelt guttekropp. At jeg føler meg som en jente er irrelevant. Det er bare sånn da at gutter har dress og jenter kjoler, og det er lite å gjøre med dette.

Denne erkjennelsen faller sammen raskere enn korthuset til en parkinsonspasient, i det øyeblikket en av mine tanter kommer smilende inn døren kledd i en såkalt buksedrakt. Feminint snitt, ok, men det er like fullt en dress. Ingen sier noe på det. Jeg prøver å ikke tenke på hvor mange slektninger jeg hadde gitt prikking i venstrehånden hvis jeg hadde møtt i kjole, og spør meg selv i stedet hvorfor jeg ikke har den samme valgfriheten.

Men jeg kommer meg gjennom middagen og gaveutdelingen. Julaften er over. Nå gjenstår to familiemiddager til, de neste to dagene. I den samme dressen…

…men når familiebesøkene er unnagjort, så er i det minste slaskeantrekket t-skjorte og joggebukse som unisex å definere.

Tidligere utfordringer:
#1: Skjeggvekst
#2: Å høres ut som en jente
#3: «Dagens Outfit»
#4: Å prøve klær i prøverom
#5: Tanken på å bli gjenkjent fra bloggen
#6: Å stå frem for kompiser

Facebook

Venninnegaver, åpnet dagen derpå.

Som jeg sa i forrige innlegg, så fikk jeg ikke feiret jula som jente i år heller. Med unntak av de få minuttene hvor jeg tok på meg kjole for å få tatt bilder til julekortet, så hadde jeg på meg dressen som jeg hater, fordi jeg feiret sammen med familien. Jeg kom godt ut av gaveutdelingen i år også, og kan fortelle at alle gavene havner i kategorien underholdning, enten det var CD-er, DVD-er, et nytt spill til 3DS-en min, bøker – og til og med et gavekort på 700 kroner hos Norli bokhandel. Jeg regner med dette kommer til å bli brukt opp rimelig raskt, for jeg liker som sagt tidligere veldig godt å lese. Jeg fikk ingen «praktiske» gaver i år, bare ren underholdning. I alle fall av det som lå under treet hos foreldrene mine.

Men det var som sagt to gaver jeg ikke pakket opp sammen med familien. Disse var nemlig merket med «Til Emilie», og siden veldig få i familien min vet at jeg ønsker å være jente, så la jeg ikke disse under grana. Jeg gjemte dem hjemme på hybelen, og tok dem frem først i dag. Mest fordi jeg ville ha på meg kjole og føle meg som en jente i det jeg åpnet dem, så da fikk jeg føle at jeg feiret jul som jente likevel. Men siden jeg var så trøtt at jeg sovnet med 3DS-spillet jeg hadde fått i hendene, før jeg rakk å sette det inn i spillenheten til og med, så sier det seg selv at jeg ikke fikk skiftet til kjole på selve julaften. Det måtte vente.

Men i dag ordnet det seg. Jeg tok på meg den samme kjolen som jeg hadde på i de få minuttene mens jeg tok bildet i forrige innlegg (klikk her hvis du vil se innlegget), og fant frem de to pakkene. Dermed var jeg i gang med min egen lille private pakkeåpningseremoni.

Min bestevenninne Ida, som var min store støtte da vi sammen reiste til London tidligere i år for at jeg skulle prøve meg ute blant folk som jente, hadde tydeligvis vært på Glitter. Men hun visste at jeg har veldig lite smykker, og trenger å supplere på med mer. Sånn sett fikk jeg akkurat det jeg ønsket meg fra henne. Et stilig halskjede og to (like) armbånd, helt i min stil. Halskjedet kunne jo faktisk ha passet til kjolen jeg hadde på meg da jeg pakket opp.


Så overraskelsen. Min venninne Frøken W, som har en fantastisk morsom blogg som du absolutt må besøke (og hun har også gjesteblogget hos meg tidligere), kom plutselig med en pakke til meg noen dager før jul. Naturlig nok uttalte jeg at nå fikk jeg litt dårlig samvittighet for å ikke gi henne noe, men det måtte jeg ikke tenke på, for dette var visst bare noe hun hadde laget selv nå rett før jul, sa hun. Jeg ble ikke mindre nysgjerrig av den grunn, og når jeg pakket opp dette…


…så fikk jeg ikke noe mindre dårlig samvittighet for å gi noe tilbake for å si det sånn! Jeg vil legge til at det er egentlig to pulsvarmere, men jeg trengte den ene hånden til å ta bildet og derfor er bare den ene av de to med på bildet. Hun har altså heklet disse helt selv, og så i min favorittfagre lilla til og med!

Jeg ble faktisk så glad for disse to gavene at jeg begynte å grine litt å ha pakket dem opp. Men jeg lover at det var gledestårer. Jeg er veldig glad for å ha så gode venninner!

Takk for de fine gavene og at dere bidro til at jeg fikk en slags julefeiring som jente. Kjempeglad i dere!

Facebook

God jul til alle leserne mine!


Et litt forsinket julekort fra meg til alle dere som følger bloggen min fast, og også de som bare sporadisk titter innom. Som de førstnevnte har fått med seg har det ikke akkurat vært overflod av oppdateringer i det siste, noe som skyldes høyt tempo på jobb, med julehandelen som årsak, og derfor et ønske om å hvile ut når jeg har kommet hjem. Nå har jeg imidlertid ferie, men har bestemt meg for å bruke juleferien på litt andre ting enn bloggen siden jeg har havnet litt bakpå på et annet kreativt prosjekt som innebærer å skrive, hvor jeg faktisk får betalt for det jeg gjør, så dette vil jeg prioritere litt i jula.

Men jeg kommer nok til å oppdatere litt nå og da i løpet av romjula likevel. For selv om dette bildet viser meg i julekjolen, så er det ikke dette jeg hadde på meg i kveld under gaveutdelingen med familien. Jeg hadde på meg dressen som jeg hater, men som jeg tvinges inn i hver gang det kreves pent antrekk fordi samfunnet ser meg som en gutt, og etter hvert også mann. Kjolen jeg egentlig hadde lyst til å ha på meg, tok jeg bare på i noen minutter for å ta dette bildet, da ingen så meg. Men for noen minutter! Du ser på ansiktsuttrykket mitt at jeg er fornøyd med meg selv der.

Men selv om jeg har gjort meg ferdig med å åpne julegaver sammen med familien, så har jeg fortsatt to gaver igjen som jeg ikke har åpnet. Disse er fra to venninner av meg, og er de eneste jeg har fått hvor det står «Til Emilie» på pakkelappen, og derfor har jeg bestemt meg for å ikke åpne dem før jeg har fått på meg kjolen igjen. Det kan godt bli i løpet av de neste timene, eller det kan bli i morgen. Poenget er at jeg vil få følelsen av å åpne pakker som jente også.

Se ikke bort i fra at jeg kommer til å skrive et innlegg om dette, og andre julerelaterte tema i løpet av romjulen. Ellers kommer jeg tilbake for fullt på nyåret.

Ønsker igjen alle som titter innom en god jul. Godt nyttår får jeg ønske dere senere.

Facebook

Min topp 10-liste over beste innlegg

l dag er det den 18. desember. For tre måneder siden var det den 18. september. Det var den dagen jeg begynte å blogge. Med andre ord har denne bloggen tre månedersjubileum i dag. En aldri så liten milepæl altså, og tre måneder av livet mitt hvor det har skjedd store forandringer, både i forhold til å stå frem for kompiser for første gang og ikke minst det at jeg våget meg til London hvor jeg gikk rundt som jente en hel uke.

I den anledning har jeg plukket ut mine ti favorittinnlegg fra de tre månedene bloggen har vært aktiv. Det var svært vanskelig, for jeg har en del gode innlegg, men også noen dårlige. Jeg klarte likevel å finne en liste over mine ti favoritter. Mine altså, ikke dine. Det er en høyst subjektiv vurdering.

Så kanskje vi bare skal starte da, med 10. plass først, før vi beveger oss sakte opp mot nummer en…

10. Jeg var i London som jente i en uke… hva nå?
Egentlig føler jeg at dette innlegget er litt juks. Det er jo et samleinnlegg som bare oppsummerer en lengre tur og linker til tidligere innlegg. Men likevel, hele denne turen utgjør et stort vendepunkt i livet mitt, og det var umulig for meg å linke til dagsrapportene fra alle fem dagene jeg var der. Derfor har jeg valgt ut dette oppsummeringsinnlegget på tiendeplass. Jeg blir glad av å lese det, nemlig.

9. Mine outfits i London – hva synes du?
Akkurat samme som over her. Jeg synes det er litt juks med et samleinnlegg, men akkurat som over blir jeg glad for å se på det. Faktisk gladere, fordi jeg her ser flere bilder av meg selv som jente, og jeg ser faktisk bra ut også. Uka i London var magisk. Jeg må tilbake dit.


Herregud, så nervøs jeg var her. Første gang ute i Londons gater, kledd som jente…

8. Innkjøp fra Nelly.com – skulderveske <innlegg utgår>
Hehe, jeg har en ganske merkelig form for humor, og det kommer veldig tydelig frem her. Jeg ble irritert på meg selv for å ikke ha lagret bilde av veska jeg bestilte før jeg bestilte den, og etterpå var det jo for sent. Dermed mistet jeg selve grunnlaget for å skrive dette innlegget, og derfor var jeg irritert. Helt til jeg fant den utrolig teite løsningen som dermed reddet hele innlegget.

7. Stereotyper, Justin Bieber og generell forvirring
Jeg synes dette innlegget i seg selv er godt skrevet og morsomt formulert, men det som virkelig skiller det fra resten er kommentarfeltet under. Dette er første og eneste gang jeg har opplevd å få sinte kommentarer mot meg i min blogg. Men jeg synes faktisk kommentarene under er veldig fornøyelig lesning, sammen med et innlegg om stereotyper som egentlig ikke handler om Justin Bieber engang.

6. Lesbisk jente eller heterofil gutt i jenteklær?
Her derimot er jeg litt mer irritert, men det var et innlegg jeg følte jeg måtte skrive for å markere litt mer hvem jeg er og hva jeg ser meg selv som. Men det var mest for å markere at jeg ikke er en av de transene som er som pyntedokker å regne, altså de som er menn til hverdags, og drar kun frem sin kvinnelige persona for å pynte seg. Jeg er jente både til hverdags og til fest, og det var det jeg prøvde å få frem i dette innlegget. Det føltes nødvendig å skrive det, og jeg er glad jeg klarte det uten å virke for formanende og sint. Noe jeg føler jeg har vært i enkelte andre innlegg.


Se, ingen ballkjole eller høye hæler her! Men likevel kledd som en jente, i hverdagslige klær. Og så på en søndag da…

5. Hårete overleppe for kreftsaken?
Et utrolig tøysete innlegg egentlig. Men jeg tror jeg fikk frem poenget mitt med hva jeg mener om slike symbolske handlinger. Og at jeg ikke kler bart…

4. Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: En bukseløs and i lånte fjær…
Dette var interessant å skrive, fordi det var så annerledes og det minnet meg om en annen, litt mer uskyldig tid. Dette innlegget handler ikke om en tilfeldig historie hvor Donald spiller kvinne, men det handler om et av de tidligste minnene jeg har hvor jeg stilte spørsmål ved kjønnsnormene i samfunnet. Noe det bare ble mer og mer av etter hvert som jeg ble eldre. Derfor kunne jeg ikke tatt en hvilken som helst annen historie hvor en av figurene fra Andeby kler seg i det annet kjønns klær. Det ville blitt feil for hva jeg ville fortelle, for det i seg selv er temmelig uinteressant.

3. Nelly.com beklager at de sender meg et gavekort…?
Et innlegg som kom fra ingensteder, og som nærmest skrev seg selv. Det er nok derfor jeg liker det så godt, for selv om det er ganske tøysete skrevet så flyter teksten veldig naturlig. Fascinerende hvordan en liten tilgjort «misforståelse» kan fremprovosere ikke bare dette innlegget, men flere innlegg som kom etter dette. Jeg misliker egentlig ikke Nelly.com, men etter dette kan det nesten virke sånn.

2. Da jeg oppdaget at jeg var jente
Nok et innlegg som jeg følte var nødvendig for denne bloggen. Men det var ganske lett å skrive, så teksten flyter veldig naturlig. Det er en alvorlig og ikke minst ærlig tekst, men jeg skriver uten at det blir sutrete. Jeg har også gjort det tilgjengelig fra forsiden til enhver tid via menyen øverst på siden.

1. Utfordringer #4: Å prøve klær i prøverom
Dette innlegget endte opp som noe helt annet enn jeg egentlig tenkte, men på en bra måte. Jeg er veldig fornøyd med måten jeg klarte å fortelle om opplevelser, som tross alt har forårsaket meg mye angst og paranoia, på en humoristisk måte. Og alt dette på tross av at jeg ikke fikk de bildene jeg ønsket. Dette er mitt favorittinnlegg av alle jeg har postet så langt i løpet av de tre månedene bloggen har eksistert.

…og så en liten honorable mentioning:

This is Halloween… this is Halloween. En artig liten tekst som oppsummerer mitt syn på Halloween
Kjære beliebers… hvorfor så sinte? Oppfølgerinnlegg til det lenger oppe. Rart at ingen kjeftet på meg for å sammenligne Bieber med ei ku…
Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: Min «Justin Bieber» Det flaueste innlegget jeg noen gang har skrevet…

Noen innlegg du synes mangler?

Facebook