Så var jeg i gang igjen. En skulle nesten tro at det å være jente er sidestilt med å være toppidrettsutøver slik jeg holder på, siden jeg stadig vekk skriver om dette med å måtte øve meg på det. Sånn sett skjønner jeg at enkelte begynner å tvile på at jeg virkelig er transkjønnet og vil være jente når jeg ikke bare kan kaste meg uti det og bare være meg selv.

Vel, egentlig er det jo ikke sånn at jeg øver på være jente. Jeg er jo jente hele tiden, uansett hva jeg gjør og hvordan jeg går kledd. Jeg bare tør ikke vise det i frykt for å bli utfryst av samfunnet, som frem til inntil ganske nylig ikke har vært spesielt aksepterende ovenfor oss som ikke identifiserer oss med det kjønnet vi ble tildelt ved fødsel. Så i realiteten er det jeg øver på å tørre vise verden at jeg er jente. Det er å tørre å være meg selv.

I dag har jeg på meg jenteklær igjen. Det er første gang siden den dagen intervjuet mitt ble publisert i Adresseavisens nettmagasin trd.by. Jeg har ikke tenkt meg ut som jente i dag, men bare holde meg inne i leiligheten. Kledd i skjørt slik at jeg etter hvert blir så vant med det at jeg slutter å tenke over at jeg nå er kledd som jente. For når jeg kommer dit at jeg ikke lenger tenker over hva jeg har på meg, blir det også lettere å ignorere hva andre måtte mene om meg.

Dessuten. Det er vel ikke spesielt uvanlig at en jente som meg går i jenteklær?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #utvikling #angst #depresjon #psykisk #helse #omigjen #ogomigjen