Her om dagen våknet jeg med et rykk og innså at jeg hadde forsovet meg. Det var bare å komme seg opp, kaste på seg klærne, få i seg noe mat og komme seg ut døra. Det gikk heldigvis fort, og jeg tror det bare tok femten minutter fra den brå oppvåkningen til jeg var ute på gaten og småløp i retning jobben. Og jeg klarte faktisk å hente meg inn slik at jeg kom frem på jobben i tide.

Men hvordan vil det bli å forsove seg etter at jeg har stått frem? Nå når jeg lever som gutt er det ikke noe problem å komme på jobb med litt uflidd hår og skjeggstubber, men hvordan blir det når jeg tør begynne å leve som den jenta jeg føler meg som og vil være? Vil jeg da ha muligheten til å kunne hoppe over morgenritualet med dusj og sminke før jeg løper ut? Sannsynligvis ikke.

Av og til lurer jeg på hvorfor i all verden jeg egentlig vil være jente, når hverdagen som gutt faktisk er langt mindre komplisert. Men som jeg har sagt en million ganger før så handler jo ikke dette om hva som er best av å være gutt eller jente.

Det handler om hva som føles riktig for meg.

Men selv om det handler om så uendelig mye mer enn morgenritualer, så kan man jo bare lure på hvorfor det ikke føles riktig å få lov til å sove lenger om morgenen.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #filosofering #tanker #refleksjon #kjønn #kjønnsroller #kjønnsforvirring #personlig #hverdag #blogg #morgenrituale #kunnenokneppelattskjeggstubbenefåværeskullejeggåttpåjobbsomjente