Der lyset er sterkest er også skyggene på sitt mørkeste. Det fikk jeg igjen oppleve da jeg i går hadde usedvanlig høye lesertall for innlegget «Hentet den nye rumpa mi på posten» hvor jeg skrev om min nye bottom booster, og samtidig spurte om jeg er med på å dyrke det urealistiske kroppsidealet ved å ta i bruk slike triks for å få kroppen min til å se mest mulig kvinnelig ut. Stort sett har kommentarene i bloggen og på facebook vært saklige, men det kom likevel en kommentar som fikk meg til å reagere litt.

«fyfaen det der så ikke ut.. beklager.. du ser dvask og ustelt og møkkete ut. du kunne hvertfall fjernet kvisene på lårene før du la ut bildene. begynn å tren. også kanskje fjerne hår på lårene og gå ned rundt 15 kg i vekt.»

Selv om jeg ikke kan annet enn å trekke på skuldrene og beklage at jeg har noen kilo mer enn enkelte ser ut til å foretrekke, gjorde denne kommentaren meg veldig trist. Ikke fordi jeg tok meg personlig nær av den. Men fordi et blogginnlegg som blant annet stiller spørsmål ved kroppsidealet faktisk blir møtt med holdninger som stiller enda strengere krav til hvordan en kropp skal være. Hvor deprimerende er ikke det?

Særlig den setningen med å fjerne kvisene på låret får meg til å reagere.

Det er ikke det at jeg ikke kan. Jeg har fiolett belte i Photoshop og bruker en del tid på justere lys og kontrast, samtidig som jeg tidligere har manipulert inn både blod og flammer på bilder i bloggen for humoristisk effekt. Men jeg skjønner ikke hvorfor kvisene provoserer så mye at jeg må retusjere dem vekk før jeg publiserer.

De er jo der. De er en del av kroppen min. Det er sånn jeg ser ut. Hvorfor skal de ikke med?

Eksempel på retusjering jeg faktisk gjør. Til venstre originalbildet. Til høyre bildet som kom i bloggen.

Saken er at selv om jeg klarer å fjerne både kviser, arr og ekstra sideflesk, så vil jeg ikke gjøre det. Det gjør jo ikke annet enn å skape et falskt glansbilde av meg selv, som både svekker troverdigheten min når folk som møter meg ser at jeg ser annerledes ut i virkeligheten, og som i tillegg gjør at andre transpersoner kan få et urealistisk sammenligningsgrunnlag når de ser på bildene mine. Og jeg vil ikke få det noe bedre med meg selv heller. Derfor vil jeg ikke. Selv om det er veldig lett for meg å gjøre det.

Å fjerne imaginære hår fra leggene får jeg derimot ikke til. Jeg hadde nemlig shavet leggene samme dag som bildene ble tatt, og jeg er ikke så god med bildebehandling at jeg klarer å fjerne noe som ikke er der.

Nå antar jeg at forfatteren av denne kommentaren er i grunnskolealder med tanke på rettskrivingen, så jeg kan vel ikke annet enn å tilgi hennes umodne måte å slippe ut innestengt aggresjon på. Jeg tar meg som sagt ikke nær av sånt som dette. Men hva som skjer om hun forsøpler kommentarfeltet til noen som faktisk gjør det? Hvilke konsekvenser kan det få for vedkommende i lengden?

Hvorfor er vi egentlig så slemme mot hverandre?