For noen uker siden postet jeg innlegget «Hvorfor er kjoler og skjørt kun for jenter«. Det regner jeg med du vet, for det er mitt mest leste innlegg noensinne da både VG og Nettavisen linket til dette innlegget på samme dag. Men jeg var visst dagsaktuell uten å være klar over det, for kort tid etter får jeg melding fra en venninne som også er fast leser av denne bloggen. Hun gir meg en link til en artikkel i International Business Times. «Paris Drops Pants Ban For Women Legalizing Trousers After 214 Years«. Og jeg bare… «seriøst…?»

Jeg aner ikke hvilken nasjonalitet denne dama har. Men om hun er fransk bryter hun i alle fall ikke loven lenger. Med mindre Frankrike har en eller annen teit lov som forbyr blonde kvinner på høye hæler å spankulere langs bassengkanten. Noe som forsåvidt høres litt fornuftig ut når jeg tenker etter. Foto: H&M

Det viser seg altså at det i 1799, på den tiden Frankrike var i det revolusjonære humøret og Napoleon begynte å gjøre opp for mindreverdighetskomplekset sitt ved å snu alt og alle på hodet (de hodene som ennå ikke var tatt av giljotinen), ble det innført forbud mot bukser for kvinner, og franske mademoiselles måtte søke spesialtillatelse fra politiet for å få lov til å ikle seg benklær. Bakgrunnen for forbudet skal ha vært å forhindre at kvinner fra å utfordre menn i samfunnet og jobbmarkedet, ved å innsnevre tilgangen til enkelte jobber.

…og her vil jeg skyte inn til alle kvinnehatere og anti-feminister som for tiden sprer seg rundt i internettets mange kommentarfelt, som om de var mugg i en fuktig gymgarderobe: oppførselen deres er bare sååå 1799…

Men loven ble innført, og fra 1799 var det forbudt for kvinner å gå i bukser. Noe jeg tviler på at hadde særlig innvirkning der og da, for bibelen hadde jo allerede forbudt det i halvannet millenium, og det vanlige var fortsatt kjoler og skjørt for kvinner. Men etter hvert kom altså kvinnefrigjøringen rundt forrige århundreskifte. 1. verdenskrig kom i 1914, og kvinner tok industrijobbene til mennene som dro ut for å kjempe i fronten. I 1946 vedtok også Frankrike ny grunnlov som konstanterte menn og kvinner som like, og dermed ble loven som forbød bukser på kvinner en motsigelse mot grunnloven. Den ble en såkalt sovende lov, som ingen så seg bryet med å håndheve, selv om franske feminister irriterte seg over den av prinsippielle grunner.

Men nå, for en uke siden, ble loven fjernet, etter 214 år. Franske kvinner kan nå bevege seg fritt omkring i bukser, uten å føle at de bryter noen lov. Selv om jeg har en følelse av at de aldri noen gang har følt det.

Og da frister det å dra frem en av disse propagandaplakatene fra forrige århundreskifte (og den tidligere omtalte bloggposten jeg linket til øverst i dette innlegget)


Takk for oppmerksomheten!