En sen kveld for snart et år siden satt jeg, som en av de siste i verden, og lyttet til tonene fra en CD-spiller. Akkurat det er ikke så uvanlig til meg å være, men akkurat denne kvelden skulle noe uvanlig likevel skje. Mitt trofaste Pioneer stereoanlegg som hadde tjent meg siden konfirmasjonsalder med sin upåklagelige lydkvalitet, synes det visst tiden var inne for å takke for seg, og midt i et av sporene på kveldens utvalgte album begynte lyden plutselig å hakke noe voldsomt. Etter å ha forsikret meg om at jeg ikke hørte på progrock, prøvde jeg å sette i gang anlegget igjen, men måtte dessverre erkjenne at dets tid var over.

Men med noe trang økonomi lot det seg ikke gjøre å kjøpe nytt anlegg med det første, og etter å ha lånt et billig anlegg med en forferdelig egenstøy av foreldrene mine en stund, kom november og desember med henholdsvis bursdag og jul. Da jeg med fersk valuta i lommene på nyåret plutselig snublet over et rødt mikroanlegg fra min favorittfabrikant Pioneer, var jeg solgt.

I midten av forrige uke ble det omsider bestilt, og lørdag kunne jeg endelig gå og hente det på posten.

Bildene over ble tatt mens jeg testet anlegget på stuegulvet før endelig montering. Med Ghost i spilleren, selvsagt.

De som kjenner meg og min bakgrunn vet at jeg nok er over gjennomsnittet opptatt av god lyd, og derfor er det kanskje overraskende at jeg valgte et mikroanlegg, med høyttalere på 15W hver, fremfor et skikkelig stereosystem. Men når man bor ganske trangt og har begrenset plass, og i motsetning til naboen min er utstyrt med en type samvittighet som gjør at man tar hensyn til sine omgivelser, tilsier all fornuft at man aldri vil kunne skru opp lyden til et nivå som lar et hi-fi-anlegg komme til sin rett.

Aller helst skulle jeg hatt en mellomting, men fordi vi har utviklet oss dit at unge mennesker tror at en iPhone plassert i et kjøkkenglass lager bra lyd(!) så produseres det nå bare mikroanlegg og hi-fi-systemer. Det i mellom finnes ikke lenger.

Anlegget omsider på plass i hylla hvor det erstatter mitt gamle Pioneer-anlegg

Likevel skal det sies at jeg under testen lørdag ettermiddag ble overrasket over hvor mye lyd disse høyttalerne klarte å lage, og ikke minst mengden med bass de produserte til å være så små. Her merker jeg også at jeg er jente, for selv om høyttalerne til det gamle anlegget mitt er større og bedre, så er jeg ikke sikker på om jeg vil ta i bruk dem istedet – de er jo ikke røde…

Arkivbilde av stua mi fra januar i fjor, med det gamle Pioneer-anlegget mitt synlig til høyre. Gjett hvorfor jeg gikk for et rødt anlegg…

Så dersom du er på jakt etter et lite og kompakt anlegg med mye lyd for pengene, tør jeg trygt anbefale dette. Det gjelder også hvis du har passert meg i evolusjonen og ikke lenger hører musikk på CD, for ved hjelp av bluetooth kan du koble til både iPod, iPhone og iPad, og trådløst spille musikken du har der via anlegget. Anlegget har også RCA-innganger bak slik at du kan koble til for eksempel TV-en eller en LP-spiller. FM og AM radio har den også, skulle Stortinget plutselig innrømme å ha begått en feil.

Dermed gjenstår det bare å dytte høyttalerne helt inntil veggen og teste bassfunksjonen.

Gjerne tidlig en søndags morgen, etter at naboen min har hatt fest.

Hva synes du om innkjøpet mitt?

#teknologi #stereo #anlegg #Pioneer #musikk #detmedipodikjøkkenglassersant #noentrorfaktiskdetlagerbralyd