Se på denne stabelen. Den representerer de siste fem-seks månedene. Flere av disse bøkene har stått i hylla mi i flere år, sånn som «Enders spill» som jeg fikk i bursdagsgave av Frøken W så tidlig som i 2013, og «Hyperion» som jeg fikk i gave av min daværende samboer året etter. Ja, hun det ble slutt med for tre år siden. Det er bare sånn det blir når man har for vane å kjøpe flere bøker enn man realistisk sett har tid til å lese.

Men så ble jeg arbeidsledig, og plutselig var ikke tid lenger et problem.

Denne bunken representerer skjønnlitterære bøker jeg har pløyd gjennom siden jul. Vel, den kan kanskje ikke måle seg med tidligere bragder, da den personlige rekorden min er 31 leste bøker i løpet av et kalenderår. Men med tanke på at jeg leste bare tre eller fire bøker i løpet av hele 2017, og at jeg de siste seks månedene periodevis har vært for innestengt i depressive tanker til å klare å fokusere på noe annet enn dem, synes jeg ikke bunken er så dårlig likevel.

Noe annet som er interessant er også at alle bøkene her, med unntak av «Klagesang» som er krim lagt til Tudortidens England, tilhører sjangeren science fiction. Selv om bokhylla mi først og fremst domineres av krimbøker, har jeg altså prioritert sci fi-sjangeren denne tiden. Faktisk er to av bøkene også anskaffet i løpet av dette året. «Metro 2034″ kjøpte jeg på Mammutsalget i februar, og ble lest på toget på vei til og fra mitt siste besøk hos Riksen samme måned. «Robokalypse» fikk jeg tilsendt i posten av min venninne Tina i Oslo for litt siden, etter at jeg fortalte henne at jeg hadde veldig lyst til å lese den. Og disse har blitt prioritert over bøker i krimsjangeren jeg også har hatt lyst til å lese i mange år, og som har ventet på at jeg skulle få tid til dem. Men det er ikke dem jeg er i humør til for tiden. Det er derimot science fiction, noe som bringer oss til sakens kjerne.

Jeg har nemlig en hemmelig drøm om å en dag skrive en science fiction-roman.

Men selv om jeg, uten å si for mye, har en del erfaring innen kreativ skriving, så er dette i et helt annet format og medium. Likevel har jeg lest nok selv til å vite at det kreves en del mer enn bare en god idé for å skrive en god bok, og lite irriterer meg mer enn når jeg leser noe hvor grunnideen har potensiale, men hvor det hele koker bort fordi det er tydelig at forfatteren har lite innsikt i hvordan den virkelige verden fungerer, og derfor ikke evner å skape en historie eller et univers jeg klarer å tro på. Og om jeg er kritisk til andre, er jeg mer kritisk til meg selv.

Likevel, hva er man uten drømmer? Så jeg holder nok fast på den, selv om jeg neppe kommer til å jage den.

Hva er din hemmelige drøm?