For noen uker siden skrev jeg om hvordan min tidligere sjef, som ikke visste noe om at jeg er transkjønnet, mottok en anonym mail med link til denne bloggen og et par grove beskyldninger mot meg. Selv om han var lite fornøyd med å få en slik mail tok han selve budskapet med knusende ro og siden jeg tilfeldigvis skulle til Bergen, hvor han bor, uka etter avtalte vi like godt at han skulle få møte meg som Emilie.

Flere av mine lesere har senere vært nysgjerrige på hvordan dette møtet gikk og spurt om jeg kunne skrive om det i bloggen. Og vel, det kan jeg sikkert, men jeg vet ikke om jeg har så mye å si om møtet egentlig.

Foto: RockStarCharlie.blogg.no

Vi hadde avtalt at vi skulle møtes utenfor Matbørsen hvor vi deretter skulle inn og spise tidlig middag sammen. Klokken halv tre den onsdagen gikk jeg nervøst mot statuen av Ludvig Holberg hvor jeg visste at han sto og ventet på meg, delvis skjult under en paraply på grunn av det tunge regnværet. Da jeg så at han hadde sett meg og kom mot meg kjente jeg pulsen øke dramatisk. Nå var det ingen vei tilbake. Men han smilte, tok meg i hånden og hilste med «Hei, Emilie». Som forventet skulle altså dette første møtet gå uproblematisk for seg.

Siden vi ikke har snakket noe særlig sammen siden arbeidsforholdet opphørte for nærmere fem år siden hadde vi en del å ta igjen, men naturlig nok gled samtalen inn på det som hadde ført til dette møtet i utgangspunktet, nemlig den anonyme mailen han hadde mottatt. Han fortalte meg igjen at han synes at det var en ussel og feig ting å gjøre, særlig når det var gjort anonymt, og han kunne avsløre at han hadde mistenkt samme person som meg før jeg fortalte hvem jeg er overbevist om at står bak og hvorfor. Uten å gå for mye inn på detaljene så kjenner han historien vår og støttet derfor min avgjørelse om å anmelde ham til politiet.

Men trass at dette litt negative temaet stadig kom opp var det en hyggelig samtale over en god middag, som han faktisk endte opp med å spandere, og det var trivelig å møte ham igjen. Da vi skulle bryte opp tok han meg igjen i hånden og sa at jeg ikke trengte å bekymre meg for å ikke passere som kvinne, for jeg så visst helt naturlig ut. Og det siste han sa før han løp mot bussen var «Stå på, jeg har troen på deg!»

Så selv om min tidligere sjef altså fikk en anonym mail som var skrevet med den hensikt å skade meg, så kan vi trygt si at den til syvende og sist bare hjalp meg, og at det var noen andre som endte opp med å ta skade.

PS! Det har skjedd ting i denne saken etter at den ble anmeldt, men jeg ønsker ikke å kommentere utviklingen ytterligere før vi har kommet til en konklusjon og satt punktum.