24. desember 2016. Julaften. Det hadde gått en uke siden den natten hvor jeg på legevakta hadde fått konstatert at jeg hadde 40 i feber og jeg, fordi ikke turte å være alene med så høy feber, dro hjem til foreldrene mine. Siden hadde jeg blitt værende der, og selv om formen var blitt bedre så orket jeg knapt å ta del i gaveutdelingen. Jeg lå langflat på den ene av to sofaer i stua hjemme hos mamma og pappa. Jeg hadde til og med fått lov av mamma til å droppe dressen og i stedet stille i t-skjorte og joggebukser. Selv om mamma hadde overrasket meg tidligere den dagen og sagt at de nesten hadde forventet at de i år skulle feire år med Emilie, siden de jo tre måneder tidligere hadde fått møte meg som jente for første gang da hele familien dro til London.

Arkivbilde fra september den dagen foreldrene mine møtte meg som datteren sin for første gang – i London.

Egentlig skulle jeg ønske at mamma hadde sagt dette tidligere i og med at jeg som alltid hadde gått og gruet meg til å tvinge på meg dressen jeg hater, men som det forventes at jeg går med fordi jeg er født som gutt, mens jeg ser andre bloggere stolt posere i julekjolene sine og med sotede øyne, og undrer over når det skulle bli min tur. Men fordi jeg var syk og ikke orket å sitte oppreist ga jeg egentlig litt faen. Akkurat som at jeg ga faen i gaveutdelingen, og bare fulgte delvis med på den.

Likevel ble jeg overrasket da mamma plutselig plukket en pakke frem fra under grana og sa at denne pakken var til noen som ikke var her, før hun ga den til meg. Den var pakket inn i gavepapir med motiv fra Disneys Frozen, fordi det var en gave til en jente poengterte mamma, og på gavelappen sto det skrevet med mamma sin håndskrift:

«Til Emilie fra Mamma og Pappa»

Var det feberen min som køddet med meg?

Det var ikke bare første gang jeg fikk en pakke med jentenavnet mitt på fra foreldrene mine. Det var første gang noensinne i verdenshistorien at det har ligget en pakke under treet til Emilie hos oss! Hvor stort er ikke det?

Papiret ble revet av så fort som jeg kunne med min feberopphetede panne og skjelvende fingre, og under ansiktene til Anna, Elsa og snømannen Olaf, åpenbarte det seg noe mamma og pappa aldri ville gitt meg som sønnen deres:

Så selv om det heller ikke dette året var min tur til å posere i julekjolen med sotede øyne, så virker ting ganske lovende til neste jul!

Tusen takk, mamma og pappa!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #jul #desember #julegave #familie #dettevirkerlovende #synesduikke ?