Først av alt, beklager at neste del av reiserapporten kom så mye senere i forhold til de andre, men det er en grunn til det. Vi måtte sjekke ut fra hotellet senest klokken 11 onsdag morgen, og frem til det prioriterte jeg av naturlige årsaker å rydde hotellrommet og pakke sammen sakene mine. Etter dette var jeg ikke på nett igjen før jeg landet på norsk jord like før midnatt og onsdag ble til torsdag. Men nok om det for nå, nå skrur vi klokken tilbake til tirsdag og dag seks i London.


Det eneste brukbare bildet jeg har av antrekket mitt fra tirsdagen. Kjolen kjøpte jeg altså to dager tidligere. Vi var vel ganske slitne på dette tidspunktet, og orket ikke bruke tid på å ta outfitbilder. Den observante leser vil kanskje, tross dårlig oppløsning, kjenne igjen inngangspartiet fra et innlegg jeg skrev for et år siden…?

Planen for dagen var å gjøre ting vi ikke rakk over tidligere i oppholdet og da først og fremst naturhistorisk museum hvor de har dinosaurer. Og når jeg sier dinosaurer, så mener jeg ekte dinosaurer. Ikke slike falske mekaniske dinosaurer som trenger strøm for å bevege på hodet og halen et par centimeter, selv om de hadde noen slike også. Nei, jeg snakker om ekte dinosaurer! Men de var dårlig vedlikeholdt, og det var bare beina igjen av dem…


Beinrangel, med en modell av hvordan beinrangelets barn kunne ha sett ut. I følge museumsvakten var dette dyret 65 millioner, 12 år og 7 måneder gammelt. Og det visste han fordi han ble fortalt at det var 65 millioner år gammelt da han begynte å jobbe der for 12 år og 7 måneder siden…

Men overveldende var det å gå gjennom denne imponerende samlingen av dinosaurbeinrester og fossiler, og bare suge til oss lærdom, og vi gikk så lenge og lot oss fascinere at vi rent glemte klokken. Plutselig nærmet den seg fire, og vi måtte bare kansellere alle planer om å besøke Oxford Street igjen for å ta igjen de butikkene vi ville ta nøyere i øyensyn denne dagen. Vi hadde nemlig andre planer.

For mandag kveld hadde jeg blitt kontaktet av Line, en venninne fra da jeg var aktiv i Studentersamfundet i Trondheim (jeg sier ikke hvilken gjeng vi tilhørte), og som nå har flyttet til London og studerer der. Hun hadde lyst til å møte oss, og derfor avtalte vi at vi skulle gå og spise sammen, og jeg lot henne finne et sted, siden hun tross alt kjenner London mye bedre enn kjæresten min og meg til sammen. Men sushien fra dagen før friskt i minne hadde jeg i dag lyst på noe kjøtt, og spurte om hun visste om noe sted i nærheten av hotellet vårt som hadde gode burgere.

Så møtte vi henne på Tottenham Court Road, og jeg er imponert over at hun kjente meg igjen med en gang, for selv om hun lenge har visst om min lille hemmelighet, så har hun aldri sett meg som jente før. Etter en gjensynsklem tok hun oss med gjennom en labyrint av gater nedover Soho til en filial av en kjede som har Byron Proper Burger skrevet over døren. Burgeren var veldig god og kan trygt anbefales, men lokalet ødela opplevelsen litt. Det var høyt under taket, og mye tomme flater på veggene, noe som gjorde at lyden ble reflektert i veggene, og det var umulig å høre noe i all støyen. Litt kjedelig når man møtes etter så lang tid, men ikke har sjanse til å føre en samtale og oppdateres på hverandres livsituasjon, fordi man ikke hører hva den andre sier. Men burgeren var som sagt veldig god, og det er tydeligvis et populært sted, og vi kom til rett tid. Det var to ledige bord i lokalet da vi kom. Da vi gikk var det tre meter kø utenfor for å få komme inn.

Etter å ha sagt farvel til Line, gikk kjæresten min og jeg hjemover for å samle krefter og begynne å pakke. Vi lo litt stille for oss selv da vi oppdaget at det var en annen filial i Byron-kjeden enda nærmere hotellet, som i rett rundt hjørnet, i samme kvartal som hotellet vi bodde på. Og at denne avdelingen så ut til å være nesten tom for gjester. Noe å prøve ut neste gang.

Da kjolen min og sminken var vasket av for kvelden, gikk jeg og la meg med vissheten om at vi neste dag skulle forlate London og reise hjem til gamlelandet og bli gutt igjen. Dette var altså sannsynligvis den siste dagen på en stund at jeg skulle gå ut blant folk, kledd som den jenta jeg ønsker å være.

Eller…?