Tilbake i London, litt i underkant av et år siden jeg forlot byen i begynnelsen av oktober i fjor, og endelig, endelig, skulle jeg få kle meg som og gå ut blant folk som jente igjen. Med tanke på hvor bra det gikk i fjor var selvsagt forventningene høye.


Min såkalte «outfit» første dag. I alle fall siste halvdel av dagen…

Skuffelsen var derfor stor da min gamle fiende angsten meldte seg, og jeg slett ikke følte meg så selvsikker som jeg husker jeg var de siste dagene i London i fjor. Så det ble så jeg først gikk ut som gutt. Kjæresten min og jeg tok en kort tur til Kensington Gardens for å se på Peter Pan-monumentet, siden dette var et godt utgangspunkt for en kort tur hvor vi både fikk oppleve noe, og jeg fikk gjort kjæresten min vant med undergrunnsbanen.

Men jeg hadde ikke vært fornøyd med meg selv om jeg hadde gått som gutt hele dagen, så i tre-tiden dro vi tilbake til hotellrommet så jeg fikk skiftet. Jeg skulle gå ut som jente, og for å føle meg litt tryggere tok jeg frem en kjole som utgjorde deler av mitt favorittantrekk fra i fjor. Men det viste seg at kjolen må ha krympet litt siden sist jeg brukte den, for den føltes mye kortere enn jeg kan huske fra tidligere. Frykter dette ble siste gang jeg brukte den.

Men jeg lot kjolen bli på, og sammen gikk kjæresten min og jeg ut for å finne noe å spise. På forhånd hadde jeg søkt litt på internett hvor man kan finne Londons beste fish & chips, siden det jo er noe av det mest erkeengelske som finnes. Et sted som het Gigs kom høyt oppe på flere lister, og da dette stedet i tillegg viste seg å ligge bare et par kvartaler unna hotellet vårt, ble valget lett. Vi gikk dit.


Turte ikke ta opp masken min og posere utenfor. Det var for mye folk der. Men et illustrasjonsbilde kan vi alltids poste.

Der ble vi møtt av en hyggelig kelner som hilste oss med «Welcome, ladies». Dette omtalte han oss som under hele besøket vårt der, selv om jeg er overbevist om at han lett kunne se, og ikke minst høre på bassen i stemmen min, at jeg er mann biologisk sett. Men det føltes godt å bli godtatt som kvinne. Noe annet som føltes godt var maten…

For herregud hvor godt dette var! Jeg bruker ikke å være så begeistret for sjømat, og hadde egentlig bare bestemt meg for at jeg ville spise skikkelig fish & chips fordi jeg synes man må spise litt lokale retter også når man reiser et sted. Men dette var fantastisk. Kelneren fortalte oss at de har masse kunder fra hele verden, og på tross av en ganske innholdsrik meny, var det dette alle bestilte, og de fikk bare skryt for den. Han ble også glad for å høre at de hadde gode omtaler online, og at det var derfor vi var kommet. Dette stedet kan jeg trygt anbefale, dersom du skulle finne på å dra til London og ha lyst på fish & chips. Både på grunn av god mat til en billig penge, og hyggelig betjening.

Etter dette gikk vi ned Tottenham Court Road til Primark. Vi hadde ikke tenkt å shoppe i dag, men kjæresten min hadde et akutt behov for strømpebukser, så da måtte vi dit. Folkemengden ble litt overveldende og etter dette måtte vi tilbake til hotellrommet for å slappe av. Jeg hadde ikke mer energi igjen.

Alt i alt sitter jeg igjen med en liten tomhetsfølelse etter den første dagen i London. Selv om jeg gikk ut som jente, så føltes det ikke så godt som jeg trodde det ville, og i tillegg så klarte jeg det ikke så lenge heller. Men jeg satser nå i det lengste på at dagen i dag blir bedre. Da står nemlig Camden Market og Phantom of the Opera på programmet.

Ny rapport i morgen, så heng med!