Akkurat som sist vi var i London for sju måneder siden, insisterte kjæresten min på at vi skulle se en musikal. Siden hun fikk velge sist, mente hun det var mest rettferdig at jeg fikk velge denne gangen. Jeg er riktignok ingen musikal-person, men det var en jeg virkelig hadde lyst til å se, men det var mest fordi jeg er fan av animasjonsserien South Park. Dermed er det kanskje lett å skjønne hvilken musikal jeg snakker om, nemlig The Book of Mormon, skrevet av South Park-skaperne Trey Parker og Matt Stone, i samarbeid med Robert Lopez.

Dette er ikke første gang Parker og Stone tuller med den mormonske tro. Tidlig i karrieren skrev og spilte de inn actionkomedien «Orgazmo» (1997), om en mormonsk misjonær som ved en tilfeldighet blir hovedrolleinnehaver i en pornofilm. Senere fortalte de historien om kirkens grunnlegger Joseph Smith i en episode av South Park kalt «All about Mormons«. Men selv om det de fortalte var den offisielle historien som mormonerne faktisk tror på, ble det oppfattet som så virkelighetsfjernt at Parker og Stone ble beskyldt for å ha funnet opp alt sammen. Men hvordan blir verdens raskest voksende religion fremstilt i denne musikalen?


Illustrasjonsbilde: Visitlondon.com

En ny gruppe unge mormonere har bestått opplæringen og er klare til å dra ut i verden som misjonærer, to og to, for å rekruttere nye medlemmer til sin tro. Elder Price er den beste i klassen og er godt likt av de andre misjonærene. Han er overbevist om at Gud har en spesiell plan for ham og drømmer om å bli sendt til sitt favorittsted i hele verden: Orlando. Men det ellers så perfekte smilet hans blekner når kirken velger den nerdete og lite selvsikre Elder Cunningham til hans partner. For en av reglene sier at det eneste tidspunktet den ene kan gå fra den andre er om han skal på toalettet, ellers må de alltid være sammen, så lenge misjonen varer.


«Africa is nothing like Lion King!» Illustrasjonsfoto: Joan Marcus/Visitlondon.com

Bedre blir det ikke når de to unge misjonærene sendt til Uganda i det mørkeste Afrika, langt unna Florida og Disney World, hvor lokalbefolkningen ikke er spesielt interesserte i å høre om denne nye religionen. De har nok med å sloss mot sult, epidemier og geriljaen som truer dem. Elder Price oppfatter situasjonen som at Gud forsøker å sette ham på prøve, og prøver gjentatte ganger å presse frem sitt største smil. Men det må gå som det må gå, når lokalbefolkningen ikke viser noe som helst interesse for budskapet Elder Price prøver og dele, og Elder Cunninghams side som lystløgner kommer for en dag. Gradvis mister Price troen på sin Gud. Inntil…

sZIFqaqKoBI

Akkurat som i «All about Mormons»: Alt Elder Price synger at han tror på i dette nummeret, er hva mormonere faktisk tror på.

Akkurat som South Park kan musikalen «The Book of Mormon» ved første øyekast fremstå som barnslig med prepubertale underbuksevitser og uthenging. Men vi trenger ikke se langt under overflaten for å se at historien er egentlig ganske intelligent fortalt. Visst blir den mormonske tro plukket fra hverandre og latterliggjort, men samtidlig klarer de å få frem en moral. Javisst er historiene mormonerne tror på hinsides enhver fornuft dumme, men så lenge de gir folk en glede og en mening i hverdagen, hva så?

Selve musikken er også godt plantet i musikaltradisjonen, da flere godt etablerte klisjeer fra sjangeren blir benyttet og utnyttet til det fulle. Men selv om dette er en del av sjarmen, så er det ikke vanskelig å høre at dette er godt håndverk. Vi er innom flere stilarter gjennom denne musikalen, både typiske musikalnummer som åpingsnummeret «Hello!» og «I Believe», via afrikanske rytmer i «Hasa Diga Eebowai» til rockehymnen «Man up!», uten at det på noen som helst måte virker sprikende. Snarere tvert i mot, de som har skrevet disse numrene har visst nøyaktig hva de holdt på med. Så selv om dette er like mye en parodi på sjangeren, står den fjellstøtt på egne ben som en selvstendig musikal.

Jeg gikk inn i teatersalen med skyhøye forventninger. Egentlig urealistiske forventninger når jeg tenker etter. Og til min store overraskelse klarte den ikke bare å innfri, den var faktisk bedre enn forventet. Og siden ordene ikke helt strekker til, velger jeg å vise hvor vellykket kvelden var gjennom innkjøpene kjæresten min og jeg gjorde etter at forestillingen var ferdig.

T-skjorte, buttons, bok om prosessen med å lage musikalen, soundtrack og… en frosk du nesten må ha sett musikalen for å skjønne hensikten med.

Kjæresten min og jeg har allerede bestemt oss for at hvis The Book of Mormon fortsatt vises neste gang vi er i London, så kommer vi til å se den igjen, for så god var den. Men da skal vi passe på å bestille billetter i god tid før, for selv om det var verdt en prislapp på tett opp mot tusen kroner per billett, så setter nok lommeboka mer pris på det om jeg forsøker å få tak i rabatterte billetter.

Kunne du tenke deg å se The Book of Mormon? Eller kanskje du har sett den? Del det med meg i kommentarfeltet!

#reise #London #musikal #bookofmormon #southpark #hasadigaeebowai