Siden jeg lever et hemmelig dobbeltliv og ennå ikke har stått frem som transkjønnet er jeg alltid litt nervøs for å treffe noen jeg kjenner og som ikke vet når jeg er ute som jente. Men det kan jeg visst ta helt med ro.

Innlegget er på ingen måte sponset av verken New Yorker eller Espresso House…

I dag har jeg vært på besøk hos behandleren min hos Nidaros DPS for oppfølging i min prosess på vei ut av skapet. Når jeg likevel var på den kanten av byen kombinerte jeg det med shopping og et kafébesøk på City Lade med min venninne Lisa.

Jeg må innrømme at jeg unnet meg en sjokolademuffin til kaffen, på tross av at jeg prøver å kutte ned på søtinntaket. Men samvittigheten er likevel hvit som snø da Lisa og jeg like godt bestemte oss for å gå inn til sentrum etterpå, i stedet for å ta buss. En strekning som tar nærmere 40 minutter å tilbakelegge til fots.

På vei inn til sentrum ser jeg plutselig en kjent skikkelse nærme seg på sykkel. Jeg smiler litt til ham i det han passerer, men selv om han ser på meg i et sekund før han trekker til seg blikket igjen, hilser han ikke. Det er også lite som tyder på at han har kjent meg igjen. Selv om dette er en person jeg omgås daglig som gutt.

For ikke bare jobber vi sammen – vi deler også kontor!

Om han hadde kjent meg igjen hadde det ikke gjort meg noen verdens ting da jeg jo som kjent sto frem på jobben for et halvt år siden, og han er kanskje den av gutta på jobben – inkludert sjefen – som har spurt meg mest om hvordan det går med prosessen og veien ut av skapet. Han er derfor fullstendig klar over min situasjon og selv om jeg tviler på at han leser den fast, så kjenner han til denne bloggen.

Likevel kjente han meg ikke igjen da vi passerte hverandre på gata. Og det er faktisk helt greit!

For når jeg vet at jeg ikke blir gjenkjent av en person som jeg omgås hver eneste dag og som i tillegg vet at jeg er transkjønnet og lever et hemmelig dobbeltliv – hva er da sjansen for at jeg blir gjenkjent om jeg treffer noen jeg kjenner som ikke vet?

Dermed kjenner jeg at skuldrene er litt senket nå. Men jeg kommer til å fortelle ham det på jobb i morgen…