Film er uten tvil best på kino, og med min store filminteresse betyr det at jeg ofte oppsøker kinomørket. En kjapp opptelling viser at jeg så langt i år har besøkt kinoen hele tolv ganger, og sett elleve filmer.

I fjor hadde jeg riktignok hele 31 kinofilmer på samvittigheten, men nitten av disse var et resultat av gratis festivalpass på Kosmorama filmfestival gjennom jobben. I år har jeg bare sett to festivalfilmer i sammenligning, og en av dem ble også satt opp på det ordinære programmet i Trondheim etter at årets Kosmorama var over. Hvilken skal jeg komme tilbake til når jeg nå skal gå gjennom hvilke kinofilmer jeg har sett så langt i år.

Grunnen til at jeg skriver dette blogginnlegget er at det slo meg at jeg ennå ikke har sett en dårlig film på kino i år. Som regel har jeg jo en følelse av hva jeg kommer til å like før jeg bestemmer meg for hva jeg vil se, og i løpet av et filmår er det også flere titler jeg venter på og vet jeg skal få med meg. Men selv forrige helg da jeg lot min venninne Lisa få bestemme, og hun plukket ut noe som jeg neppe ville valgt å se selv, ble jeg ikke skuffet. Noen ganger kan det være greit å gå utenfor komfortsonen og ikke bare gå etter blockbusteren.

Så hva har jeg egentlig sett?

Black Panther
Årets første superheltfilm fra Marvel Cinematic Universe, og om de sjelden er mesterverk pleier de å innfri. Det var åpenbart interessant å se en superhelt med afrikansk bakgrunn, og jeg satte også pris på science fiction-elementene. Likevel fremsto landet Wakanda mer som en virtuell CGI-virkelighet enn et ekte geografisk sted, og jeg synes heller ikke filmens bad guy var interessant nok. Jeg likte Andy Serkis’ rollefigur mye bedre, men jeg skjønner likevel hvorfor han ikke kunne være filmens hovedskurk.
Terningkast fire.

Pacific Rim Uprising
Filmen finner sted ti år etter hendelsene i Pacific Rim fra 2013. Men der den første filmen føltes original og hadde en klar historie, spriker plottet her litt i alle retninger og det føles også litt hult når vi ikke får gjensyn med Raleigh Becket, hovedpersonen fra forrige film. Likevel tilfredstiller filmen med tanke på at den gir deg nøyaktig det du forventer – en litt teit film med kjemperoboter som sloss mot interdimensjonale «kaiju»-monster. Og det er gøy!
Terningkast fire.

Ready Player One
Jeg leste boken kort tid etter at den ble utgitt på norsk, og da jeg hørte at den skulle bli film stilte jeg meg undrende til hvordan de skulle klare å løse en slik umulig oppgave. Og ja, filmskaperne var enige med meg, for selv om grunnideen er den samme, følger filmen et helt annet handlingsforløp. Men det gjør ingenting. Filmen er likevel et fyrverkeri av en nerdefest, stappfull av popkulturelle referanser, som boka var. Jeg storkoste meg!
Terningkast fem.


Ready Player One. Foto: SF Studios/Warner

Avengers: Infinity War
Årets andre film fra Marvel Cinematic Universe, hvor de ulike plottene fra de tidligere filmene nøstes sammen, når The Avengers og Guardians of the Galaxy slår seg sammen mot Thanos for å hindre ham i å få tak i de seks evighetssteinene. Man skulle tro at når et tjuetalls superhelter samles i samme film vil det bli lettere kaotisk, men historien flyter likevel utrolig godt. Men om du ikke har sett de tidligere filmene har du ingen glede av den – og har du sett dem så er dette en film du oppsøker uansett hva jeg sier. Likevel får den høy score hos meg.
Terningkast fem.

Solo: A Star Wars Story
Isolert sett er dette en actionfylt science fiction-film med interessante karakterer. Men sett i sammenheng med det etablerte Star Wars-universet går det ikke opp, og jeg klarer ikke godta at den unge heltemodige hovedpersonen kan være den samme anonyme «nobodyen» vi finner i en bortgjemt krok i Mos Eisley Cantina på Tatoonie i «A New Hope». Men kaster man dette ut vinduet og ser på filmen som et enkeltstående produkt, er det et godt stykke håndverk som jeg helt sikkert hadde gitt en høyere karakter om den kun eksisterte for seg selv.
Terningkast fire.

Deadpool 2
To år etter den første filmen fortsetter den rødkledde antihelten i det samme vulgære og høylytte sporet, med kjappe og treffsikre replikker i et omfang man ikke har sett siden Airplane-filmene. Filmen klarer kunststykket å både leve opp til forventningene samtidig som den overrasker stort, og den blodige gladvolden står i en herlig kontrast til dagens politisk korrekte krenkesamfunn. Det kan tidvis føles som plottet eksisterer mest for referansene og de enkeltstående vitsenes skyld, men for det meste er det bare moro! Forvent å le mye!
Terningkast fem.

Jurassic World: Fallen Kingdom
Nok en film om menneskets lek med naturen og hvordan dette straffer seg, uten at den tilbyr noe vi ikke allerede har sett i filmens forgjengere. Filmens klimaks kommer også før filmen er kommet halvveis, men klarer med et miljøskifte å holde nok på spenningen til at det blir underholdende. Likevel føles det mest som en transportetappe til neste film, men med en avslutning som bygger opp til noe potensielt enda større.
Terningkast fire.

Jurassic World: Fallen Kingdom. Foto: United International Pictures

Ant-Man and the Wasp
Årets tredje og siste film fra Marvel Cinematic Universe er den mest lettbente og lystigste av de tre, og kanskje den jeg hadde lavest forventninger til. Plottet er også noe tynt, men det reddes av filmens energiske tempo, selvbevisste humor og et godt sammensatt rollegalleri som stadig tvinger deg til å dra på smilebåndet, og gjør dette til en fartsfylt og underholdende actionkomedie.
Terningkast fire.

Ex Machina
Egentlig litt i tvil om jeg burde omtale denne da den kom i 2015 og det i år ble satt opp én forestilling av den som en del av festivalprogrammet til Olavsfestdagene i Trondheim, men siden jeg var på denne forestillingen tar jeg den med blant en av filmene jeg har sett på kino i 2018. Filmen er et lavmælt og saktegående science fiction-drama om utfordringene som kan oppstå om mennesker får følelser for humanoide maskiner med kunstig intelligens og selvbevissthet. Med et svært begrenset rollegalleri, isolert i avsidesliggende og naturskjønne omgivelser, delvis innspilt i Valldal på Sunnmøre, gir dette en stemningsfull og helt unik filmopplevelse. Kort fortalt gikk jeg etter visningen omveien innom Platekompaniet på vei hjem for å anskaffe filmen på blu-ray.
Terningkast seks!

Beast
Det er vanskelig å ikke føle sympati med Moll og den urettferdigheten hun utsettes for av sin kontrollerende mor, og det øvrige lokalsamfunnet. Familien motsetter seg at hun faller for den uflidde Pascal, og når han mistenkes for å stå bak en rekke drap på øya, blander også politiet seg inn i dette thrillerdramaet hvor det kan virke som om verden, sett gjennom Molls øyne, rotter seg sammen mot henne, nærmest på et karikert vis. Men på tross av plottråder og konflikter som fungerer svært godt når de plantes, klarer aldri filmen å utfylle potensialet av dem.
Terningkast fire.


Beast. Foto: Storytelling Media.

I tillegg til disse har jeg også sett dokumentaren Trondheimreisen to ganger. Første gang på premiere-visningen under Kosmorama med foreldrene mine hvor vi hadde fått gratisbilletter fordi både faren min og jeg, som så uendelig mange andre, har bidratt litt i kulissene, og fordi jeg kjenner regissøren litt. Etter Kosmorama ble filmen satt opp i det ordinære programmet, og da jeg i sommer så at den fortsatt gikk, tenkte jeg at kanskje farmor kunne ha glede av å se denne filmreisen gjennom Trondheims historie de siste hundre år, med gamle filmopptak fra både Trondheim kinos arkiver, Filmavisen, NRK og private opptak fra byens mange loft og kjellere. Det er faktisk første gang jeg har vært på kino med farmor noensinne. Men fordi jeg føler meg litt inhabil både fordi jeg kjenner flere av de involverte og også har bidratt litt til produksjonen selv, er jeg ikke komfortabel med å gi denne et terningkast. Likevel vil jeg anbefale alle som har et forhold til byen å se den, og jeg tror det vil slå deg at selv om det har skjedd mye på hundre år, så har egentlig ikke Trondheim forandret seg så mye.

Og dette utgjør alle filmene jeg har sett på kino nå som tre fjerdedeler av året er unnagjort, og av de filmene som kommer fremover er det vel bare Venom, premiere 5. oktober, jeg vet jeg skal se. Kanskje jeg skal prøve å få sett The Incredibles 2 også. Ellers er jeg stort sett alltid åpen for å gå på kino hvis noen inviterer meg med, så hvem vet om jeg får noen nye overraskelser?

Har du sett noen kinofilmer i år? Og om du har sett noen av de over, er du enig med mine anmeldelser?