Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Utfordringer'

Utfordringer #4: Å prøve klær i prøverom

Gitt at de fleste av mine lesere faktisk er jenter født som jenter, og ikke jenter i guttekropp som meg, så må jeg be deg som leser dette om å sette deg inn i min situasjon. Nemlig hvordan det er å gå inn i en butikk, med et fysisk utseende og påkledning som får alle til å oppfatte deg som en gutt, for å se på jenteklær. Og kanskje til og med prøve dem på…

Her kunne jeg ha skrevet et eget innlegg bare om shoppingen, og nå lurer jeg veldig på hvorfor jeg ikke gjorde nettopp dette, og sparte prøverominnlegget til senere. Men der går du, som eneste hane midt i hønseflokken og føler at du ikke helt klarer å gli inn og bli usynlig i omgivelsene. Du prøver etter beste evne å se etter klær til deg selv, mens du samtidlig føler at de andre kundene i butikken, som fortsatt bare er jenter, ser i din retning og tenker sitt om hvilken pervers faen du er som kjøper jenteklær til deg selv. Eventuelt tenker de kanskje at du er kul som kjøper klær til kjæresten din, men hva vet vel du, du kan vel ikke lese tanker, kan du vel?

Omsider finner du noe du liker. Om det er en kjole, en topp, et par bukser, et skjørt… jeg aner ikke, det er sånn shopping er. Du vet aldri hva du finner, ikke engang når det er en hypotetisk setting som dette jo er, så vi får like godt følge spillereglene først som sist. Men dette med bekledning er mer komplisert for jenter enn det er for gutter. Selv om det ser pent ut på kleshengeren er det ingen garanti for at det ser bra ut på deg. Du kan selvsagt bare ta sjansen og ta det med hjem, men tro meg, det har jeg gjort mange ganger og lite er så kjedelig som å komme hjem med et plagg som overhodet ikke passer deg og din kroppsfasong. Da må du psyke deg opp ytterligere for å dra tilbake og bytte, eller du kan legge det bakerst i skapet og sture over bomkjøpet. Eller du kan unngå dette selvsagt, men det krever at du utfordrer deg selv:

Du må gå for å prøve plagget i prøverommet.


Illustrasjonsfoto: Floyd, Trondheim Torg har store fine prøverom med stoler utenfor, hvor de som er med kan sette seg ned med et magasin og slappe av, mens de venter på den som prøver sine utvalgte tekstiler. Altså et uegnet sted å prøve for en som vil snike seg inn og ut av prøverommet ubemerket. Prøverommene er plassert rett ved siden av kassen også… Jeg vil likevel ikke si noe nedsettende om dem, i og med at de var de eneste som ville la meg fotografere prøverommene sine. Det gjør dem til de kuleste i gata, men mer om dette i et senere innlegg.

Og nå blir det ubehagelig. For om du følte at alle tenkte nedsettende om deg når du bare så på klærne, så vil du føle at de ser enda mer på deg nå som du beveger deg i retning avlukkene for å prøve dem på. Og jeg tviler på at noen av dem vil tenke at du er kul som prøver på klærne for kjæresten din. Kanskje de tenker du er kul som tør å gå egne veier, men hva vet vel du, du har ikke blitt tankeleser i løpet av de siste avsnittene heller. Da gjelder det å snike seg så ubemerket som overhodet mulig i retning prøverommet, og planlegger gjerne ruten frem dit litt først, ut i fra hvor mange kunder du må passere på veien dit, eventuelt hvor mange som oppholder seg i området. Jo færre det er utenfor prøverommet, jo enklere er det å snike seg inn.

I noen butikker er det lettere enn andre å prøve klær. Er du for eksempel på H&M så bruker de å ha prøverommene sine helt bak i butikken, i en bortgjemt krok, og blir det for ille å prøve i nærmeste prøverom fra der du fant plagget, så finnes det som regel en herreavdeling ikke langt unna med eget prøverom. Store fine, nesten heldekkende dører foran prøverommene har de også, og ikke slike saloondører som enkelte opererer med, hvor du ser alt som foregår fra anklene og ned og fra skuldrene og opp når du står på utsiden, slik at dørene fortoner seg som en sladd over en dårlig pornofilm for de som måtte stå utenfor. Heldigvis ser det ut som om slike dører foran prøverom er utdøende. Jeg fant ingen slike på min jakt etter en butikk som ville la meg fotografere tidligere denne uken.

Men om H&M har en herreavdeling som gjør det naturlig at gutter også går inn i prøverommet, så har ikke for eksempel Gina Tricot det. Dermed vil det her føles ekstra viktig å komme seg ubemerket inn her. Gina Tricot har også prøverom i en bortgjemt krok bak i butikken, i alle fall i de to avdelingene kjeden har her i Trondheim, så dette er ikke verstingen. Men det kan være vanskelig nok likevel å komme seg frem til denne kroken ubemerket. Er du i tillegg i en av de butikkene hvor prøverommene er godt synlige fra store deler av butikken, eller til og med midt i det mest trafikerte området, så kan det bli i overkant barskt. Dette kan fremprovosere prikking i venstrehånden hos de fleste.

Så du kom deg frem til prøverommet, og du fikk prøvd om plagget eller plaggene du valgte ut passer deg og din kropp, og som en bonus hvor lett de klistrer seg til kroppen når du er like svett som denne opplevelsen har gjort deg. Men det er ikke over ennå. Nå skal du ut av prøverommet, like ubemerket som du snek deg inn. Nå har du den ulempen at det er et forheng eller en lukket dør foran avlukket ditt, så du klarer ikke å se om kysten er klar. Du må bare satse på sansene dine, sånn som hørselen. Hører du noen utenfor nå? Er det trygt å gå ut nå? Hvis ja, kom deg ut raskt, og straks du er ute, lat gjerne som om du holder i klærne for noen andre mens du fortsetter din ferd mot kassen. Hvis du skal ha de plaggene du prøvde da. Skal du ikke ha dem, kan du enten la dem henge igjen i prøverommet, eller være snill mot de som jobber der og henge dem tilbake på plass. Det siste her tilføyde jeg fordi jeg jobber i butikk selv…

Still deg så i kø for å betale, og når du har betalt forlater du butikken, og beveger deg i retning nærmeste utsalgsted for iskrem og/eller sjokolade. Du har vært flink og synes du fortjener en belønning. Gratulerer. Bare sørg for å kjøpe flere plagg per shopperunde, slik at du ikke bare kjøper et og et plagg. Skal du feire for hver gang da, kommer du til å bli feit og vokse ut av plaggene du akkurat kjøpte.

Men – så var det hvordan man får shoppet sko da, og hvor er prøverommet i skobutikken da liksom?!!!

PS! Hvis du hever blikket litt innimellom og studerer de andre kundene i butikken, vil du se at de ikke stirrer på deg. De gir faktisk jevnt faen i deg. Du burde gi faen i dem også egentlig. På dette tidspunktet bør du forresten senke blikket igjen. Du gjør nemlig den jenta der nervøs av at du stirrer på henne. Uhøflige faen.

Tidligere utfordringer:
#1: Skjeggvekst
#2: Å høres ut som en jente
#3: «Dagens Outfit»

Utfordringer #3: «Dagens outfit»

Beklager. Du har blitt offer for en misvisende overskrift. Jeg har nemlig ingen outfit å vise frem i dag. Sannsynligvis ikke i morgen heller. Og det er ikke fordi jeg ikke vil, for jeg skulle gjerne hatt et bilde av meg selv poserende under denne overskriften. Jeg har veldig lyst til å dele bilder av antrekkene mine her, det var litt av grunnen til at bloggen ble opprettet. Men jeg kan ikke.

Jeg har nevnt en rekke ganger at denne bloggen har vært planlagt lenge, og at den skal være en måte for meg å få uttrykke meg som den jenta jeg ønsker å være. Få ut litt innestengte tanker. Outfits var en av de tingene jeg ville at denne bloggen skulle inneholde, selv om det jo er et velbrukt element i de fleste blogger. Det er egentlig på kanten til oppbrukt, og milevis over vil noen sannsynligvis si. Men jeg ville likevel gjøre det for å vise verden en ting. At jeg er jente, selv om jeg er født som gutt. Og jeg klarer til og med å se bra ut som jente.

Men så er det altså bosituasjonen min som setter en stopper for det hele. Jeg bor i et kollektiv, i et trangt lite kott av et rom som egner seg dårlig for fotografering. Det finnes selvsagt en stue i huset, men det er folk der bortimot hele tiden, og skulle det ikke være noen der akkurat nå, så vet jeg aldri når det eventuelt kommer noen hjem. Selvsagt har jeg venner, men alle som bor i umiddelbar nærhet bor selv i kollektiv. Derfor har de bildene jeg har lagt ut til nå blitt tatt enten hjemme hos en venninne som bor to timer unna en vei med bil, så det er ikke bare å dra dit hver gang jeg trenger nye outfitbilder, eller under turen til London for litt over en uke siden. Det ble fine bilder, men nå begynner de å bli oppbrukt. (Skulle du være uenig, så er innlegget med dem alle fortsatt synlig her).

Så nå frir jeg til publikum, og håper dere har et svar på spørsmålet mitt.

Er det noen der ute som har noen kreative løsninger til hvordan jeg får tatt outfitbilder når jeg ikke kan ta dem hjemme, eller hos venner i nærheten?

…og dersom noen fikk abstinenser av å trykke seg inn på et innlegg med den tittelen uten å finne noen outfitbilder: jeg har ikke vært kledd som jente siden jeg kom hjem fra London for over en uke siden. Jeg har ikke bare abstinenser.

Jeg holder på å fly på veggen.

Tidligere utfordringer:
#1: Skjeggvekst
#2: Å høres ut som en jente

Utfordringer #2: Å høres ut som en jente

Se det for deg selv. Du sitter på bussen, ganske langt fremme, noe du vanligvis ikke gjør fordi sjansen da er større for at du må reise deg for noen gamlinger. Men det var fullt lenger bak, så nå sitter du der og håper på at det ikke kommer på noen pensjonister. Din selvsentrerte egoistist.

Men fra der du sitter har du god oversikt med hva sjåføren driver med, men det er ikke det som vil trekke oppmerksomheten din nå, så han glemmer vi et øyeblikk. For akkurat nå kommer det på en kvinne. Hun ser egentlig ganske bra ut, tenker du. Hun har på seg en pen kjole og håret hennes er velstelt. Når bussjåføren sier at det koster 40 kroner, begynner hun å rote i vesken sin. Og akkurat da går det opp for deg, når damen med en stemme som bringer assosiasjoner til Tay «Chocolate Rain» Zonday, og et tonefall like flatt som underlaget på en curlingbane, begynner å telle kronestykker høyt. Dette er ikke en kvinne. Dette er en mann i kvinneklær.


«Bestemor, så store tenner du har!» Stillbilde fra Skinwalkers © 2006. Lions Gate Films

For slik er det. Det hjelper ikke hvor mye du ser ut som en kvinne, hvis ikke stemmen din også harmonerer med utseendet. Det er nok for å avsløre deg. Men i motsetning til den forrige utfordringen jeg skrev om, skjeggvekst, så er jeg ikke like heldig her. Jeg ligger kanskje ikke helt nederst i registeret, men stemmen min har en del bass i seg og høres mandig ut. Jeg har ennå ikke funnet min løsning. Jeg er fortsatt på jakt etter min feminine stemme.

Nå skal det sies at jeg kommer mer eller mindre rett fra en uke i London, hvor jeg kun snakket med min normale stemme. Det gikk forsåvidt bra det. Jeg ble ikke behandlet som noe annet enn en jente av den grunn, men jeg så at det var noen som reagerte med overraskelse selv om de gjorde sitt beste for å skjule det, straks jeg åpnet munnen. All ære til dem for det. Men jeg har ikke lyst til å bli oppfattet som en gutt i jenteklær. Jeg har lyst til å bli oppfattet som en jente. Av samme grunn som at jeg ikke tar Placebo når jeg er syk. Jeg har ikke lyst til å bare føle meg frisk. Jeg har lyst til å bli frisk.

Jeg begynte for noen år siden å se etter hjelp på internett. Youtube har jo vært en utømmelig kilde for alskens sminketutorials, og har mye av æren for hva jeg kan om å påføre krigsmaling i ansiktet. Jeg fikk gå dit.

Men det ble en bomtur. Det jeg fant var stort sett korte videoer med forskjellige kvinner som enten ga deg en kort beskrivelse av en øvelse du kunne gjøre, eller viste en video av hvordan hun hørtes ut den gangen hun var mann, forklart med at hun ikke lenger klarte å komme ned til den gamle stemmen sin lenger. Ville du se resten måtte du kjøpe en dvd. Det var mye ved disse videoene som fikk det til å blinke i varsellampene hos meg, så jeg søkte litt. Og ganske riktig, mesteparten av disse videoene var svindel. Svindel for å lure godtroende transer til å kjøpe falske produkter. Og nå kommer tusenkronersspørsmålet: hvor mange tror du kommer til å anmelde noe sånt, når mange av dem tross alt lever som transer i skjul?

Men når jeg i løpet av denne helgen prøvde å lete dem opp igjen for å dele dem her, til skrekk og advarsel, så fant jeg dem ikke. Det er mulig de fortsatt er der ute et sted, men de jeg fant var faktisk det jeg så etter den gangen jeg ønsket tutorials og tips om hva jeg kunne gjøre for å høres feminin ut og få en kvinnelig stemme. Jeg har nå tenkt å dele noen av dem (kun del 1 – resten får du finne selv hvis du er interessert), og det er ganske fascinerende å høre på forskjellen.

Disse tre er ganske forskjellige, og den siste er egentlig ikke en tutorial, men har likevel noen fine tips. Det de likevel har til felles er at de snakker om å stramme stemmebåndet for å få en høyere pitch, men uten å gå i falsett, noe som jo egentlig sier seg selv. Men de sier også at resten av trikset ligger i tonefall og uttale. Det gjør disse videoene om ikke ubrukelige, så i alle fall mangelfulle for meg da det er forskjell på engelsk og norsk uttale. Dette er noe jeg må finne ut av selv.

Men de sier også alle at dette ikke er noe man lærer over natten. Dette er noe som må trenes på, og øves inn over lengre tid. Dette kan by på utfordringer når man som meg bor i et kollektiv og bare unntaksvis er alene, som nå denne helgen. Jeg kommer til å jakte ledige stunder fremover.

En ting til som er viktig å tenke på, hvis du er transe som meg og ønsker å se disse videoene før stemmetreningen: Youtube merker seg hvilke videoer du ser på og genererer forslag neste gang du logger på. Hvis du deler PC med noen i hjemmet, foreldre eller lignende, sørg for å logge av Google-kontoen først. Med mindre du ønsker å fremprovosere den vanskelige samtalen med foreldre da.

Uansett ønsker jeg meg selv, og kanskje deg, lykke til, og minner om hvordan man ikke vil høres ut.

Tidligere utfordringer:
#1: Skjeggvekst

Utfordringer #1: Skjeggvekst

Jeg er ganske heldig egentlig, etter situasjonen å dømme. Jeg er bare 170 høy, så jeg virker ikke unaturlig høy når jeg er kledd som jente. Jeg bruker bare skostørrelse 41, så jeg kan gå i en hvilken som helst skobutikk for å shoppe sko, og jeg slipper å spesialbestille sko på nettet. Hadde jeg hatt en størrelse større, hadde dette blitt en utfordring.

Men noen utfordringer har også jeg, og selv om jeg egentlig er ganske heldig på dette punktet også, så velger jeg å ta det med i serien «Utfordringer». Som jeg starter akkurat nå. Med dette blogginnlegget.

Jeg vet ikke om noen av dere som leser dette som har sett Tootsie? Det virker ikke som om mange i min generasjon har det, men så er det også 30 år i år siden den kom ut. Men for de av dere som ikke kjenner til den så handler den i grove trekk om en skuespiller, spilt av Dustin Hoffman, som sliter med å få jobb fordi det går rykter om at han er vanskelig å jobbe med, så i desperasjon kler han seg som kvinne og går på audition for en rolle i en såpeopera – og han får den. Det hele går greit, helt til han forelsker seg i en av sine kvinnelige medskuespillere.

Det ikke så mange vet er at det aldri ble filmet i mer enn tre timer av gangen når Hoffman var i rollen som Dorothy Michaels. Etter tre timer begynte nemlig skjeggstubbene å vises igjennom sminken, og ny sminke etter barbering ville ta for lang tid.


Stillbilde fra Tootsie © 1982. Columbia Pictures Industries

Jeg er noe heldigere med beskjeden hårvekst i det generelle. Jeg kan telle fire hårstrå på brystkassen akkurat nå, og det er ikke fordi jeg er dårlig til å telle. Jeg har nesten ikke skjeggvekst i det hele tatt heller, og det jeg har er stort sett konsentrert i et lite område av ansiktet, selv om jeg jo har noen få hår her og der spredt over hele. Men ikke gror det ut like fort hos meg heller.

Jeg har hørt om folk som kan barbere seg om morgenen, og likevel se ut som en afghansk terrorist rundt middagstider. Hvis jeg barberer meg om morgenen så er det kun noen små korte, nesten usynlige, stubber der om kvelden. De er så korte at jeg føler dem knapt om jeg drar fingeren over. Men de er kun usynlige om folk ser meg som gutt. I det øyeblikket jeg blir Emilie så legger alle merke til dem med en gang. Man ser på en måte at noe ikke stemmer. Foundation kan virke, hvis jeg bruker en svamp og dytter forsiktig på mot huden på de områdene hvor skjeggveksten er størst. Men er stubbene for lange så vil ikke dette virke heller, tvert i mot så vil det faktisk fremheve dem.

Nå har jo jeg som sagt i forrige blogginnlegg ikke kommet så langt at jeg lever som jente i det daglige. Det er altså kun begrenset til kveldstid, og dersom jeg er for meg selv så er jeg ikke så nøye på om det vises heller. Men om jeg er med venninner så sørger jeg for å være nybarbert sånn at det ikke finnes antydning til skjeggstubber engang i det jeg skifter om. Skulle jeg havne i en situasjon hvor jeg er jente 24/7 (noe jeg vil gjøre snart, mer om dette senere), så ville jeg nok bli nødt til å barbere meg to ganger om dagen. Hvor bra det er for huden vet jeg ikke. Men det høres ut som nok en utfordring.