Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Spørsmålsrunder'

Svar på spørsmålsrunden: Spør som du har vett til! – del 2

Som jeg sa på lørdag så gikk det bare to måneder fra jeg avsluttet forrige spørsmålsrunde før det kom en ny, og fordi det ikke er så lenge siden sist så jeg for meg at det ikke kom til å komme inn så mange spørsmål denne gangen. Men jeg tok feil, og også denne gangen blir jeg nødt til å dele opp svarene over to innlegg så det ikke blir så mye å lese på en gang. Del en ble publisert på lørdag, mens dette innlegget dekker andre del.

Men hva lurte dere på denne gangen?

De første spørsmålene i spørsmålsrundens andre del er anonyme:

Må du klippe ditt ekte hår, eller lar du det gro, i tilfelle du er klar til å komme helt ut?
Jeg har prøvd å spare mitt ekte hår flere ganger, men det gror ikke fort nok. Det lengste jeg har spart er i et år og da hadde jeg langt nok hår til at det dekket ørene. Et jobbintervju gjorde at jeg måtte klippe meg… i skrivende stund er det vel cirka ni måneder siden sist jeg var hos frisøren, og håret mitt har nå fått den lengden hvor det ikke nytter å gjøre noe med det. Det står til alle kanter uansett hva jeg gjør… men jeg har hørt det går over når det blir lenger. Hvis det ikke dukker opp en ny situasjon som gjør at jeg må klippe meg da.

Kan du vise hvordan sminke du bruker?
Tja, jeg viste det jo frem i forrige spørsmålsrunde, men jeg kan godt vise det enda en gang.

Kan du i en helg ha sånn time for time innlegg, der du tar for deg hva du gjør her hver time i løpet av en dag?
Det er faktisk noe jeg tenkte på som et stunt allerede da jeg åpnet denne bloggen for to år siden, men det virker veldig stressende, og jeg aner ærlig talt ikke hvor spennende det vil bli. Jeg skal likevel ikke avskrive ideen.

Hva er det du egentlig jobber med,liker du jobben? Om ikke hva ville du jobbet med?
Jeg kan dessverre ikke si for spesifikt hva det er jeg jobber med, men det er deler av jobben jeg elsker, og andre deler igjen jeg hater dypt og inderlig, men det er nå engang sånn at det kjedelige vedlikeholdsarbeidet ofte faller i hendene på den yngste med minst erfaring. Så får jeg heller håpe på at jeg gjøre mer av det jeg liker å gjøre etter hvert som tiden går. Drømmejobben tror jeg derimot hadde vært å få lov å skrive på heltid. Men ikke journalistikk. Jeg har prøvd meg på journalistikk, men jeg synes ikke skriving er gøy når jeg bare må gjengi det andre synes og mener, og ikke har lov å mene noe selv.

Kan du ha sånn at vi spør kjæresten din om ting og hin svarer?
Jeg måtte selvsagt spørre kjæresten min før jeg svarte på dette, og hun sa at dette kunne være interessant. Men det kan ikke gjøres i samme formen som spørsmålsrundene mine bruker å foregå, for hun har ikke samme overskudd som meg til å besvare side opp og side ned med spørsmål slik jeg gjør. Det er jo tross alt min blogg, og hun har ikke samme interessen for den som jeg har. Men vi arkiverer ideen, og jeg kan avsløre at jeg har lenge tenkt på en annen måte å inkludere kjæresten min mer i bloggen – på hennes premisser selvsagt.

Sofafruen klarte av en eller annen grunn ikke å få opp innlegget med spørsmålsrunden, men jeg er snill nok til å ta med spørsmålene hennes likevel:

Er det planlagt noen utvidelse i forhold til maske-samling? Teit spørsmål kanskje, men jeg ser for meg at jeg ville ikke klart å styre meg fra å kjøpe både batman maske, maskerade masker i alle regnbuens farger, etc…
Nei, jeg har ingen planer om å skaffe flere masker. Masken har jo blitt mindre og mindre brukt etter hvert som jeg har begynt å bevege meg ute blant folk, og blitt erstattet av solbriller når jeg tar bilder utendørs. Men jeg ser for meg muligheten av å skaffe en litt stilig en skulle jeg bli nominert til Vixen Blog Awards og bli invitert til prisutdelingen. (I wish…)

Er det ekstremt uhøflig å spørre hvordan du og partner løser dette med aktiviteter under dyneregionen? Uten å utdype noe som helst selvsagt.
Ja, det er det. Men høflighet har aldri vært min sterkeste side, så det bryr jeg meg ikke noe om. Men for å svare enkelt, så har kjæresten min hatt både gutte- og jentekjærester før meg, og bryr seg ikke så mye om hva jeg har mellom bena. Hun elsker meg fordi jeg er meg. I alle fall er det det hun sier. Når det gjelder å få meg til å føle meg kvinnelig under en slik aktivitet, så finnes det metoder for den slags også.

Deretter går ordet til Milla:

Hva er den ene tingen du helst vil forandre ved verden?
Den ene tingen? Må jeg virkelig velge mellom verdensfred, slutt på sult og Vålerenga ned minst to divisjoner? Huff, det blir for vanskelig…

Hvordan ville du levd livet annerledes dersom den gjennomsnittlige levealderen var 40 år?
Det er fristende å si at da hadde jeg vært ute av skapet for lengst, kanskje allerede som tenåring. Skjønt, da jeg var tenåring så følte jeg at livet på en måte faktisk var over når man ble 40. Men da hadde jeg vel ikke følt som nå at grensen for hva som er «gammel» gradvis flytter seg jo eldre jeg selv blir, så kanskje jeg hadde klart å tenke «what the Hell» og kastet meg ut i det? Ikke vet jeg…

Tenk deg at du spiser lunsj med tre personer som du respekterer og beundrer. De begynner å kritisere en nær venn av deg, uten å vite at hun er din venn. Kritikken er usmakelig og uberettiget. Hva gjør du?
Denne er lett, for dette har jeg faktisk opplevd. Vel, vi spiste ikke lunsj da, men jeg tror ikke det påvirker utfallet av min reaksjon. Den var nemlig ganske enkelt «Øyh! Dere snakker faktisk om en god venn av meg!». Det ble stille… og litt pinlig… og så mener jeg å huske at man skiftet samtaleemne.

Hva er ditt lykkeligste barndomsminne? Hva gjør det så spesielt?
Etter litt grubling så må det bli da jeg som tiåring fikk TV på rommet. Da hadde jeg spart unna penger i to år, noe som jo var en evighet for en tiåring, men mamma og pappa hadde sagt at hvis jeg ville ha egen TV så måtte jeg spare til det, og jeg sparte og sparte helt til de sa en dag at nå hadde jeg nok. Dermed lærte jeg om verdien av penger, og gleden over å ha egen TV ble ekstra stor fordi jeg følte jeg hadde jobbet hardt for den. Jeg ble dessuten enda gladere da jeg faktisk hadde penger igjen etterpå og kunne kjøpe et stort Lego-sett jeg også hadde lyst på. Jeg tror ikke foreldrene mine så meg på et par måneder etter at den TV-en kom i hus, særlig ikke etter at jeg fant ut på egenhånd hvordan man koblet til familiens Nintendo…

Og det desidert vanligste spørsmålet jeg får i denne bloggen, uansett og det er spørsmålsrunde eller ikke, er denne gangen signert meeeg:

Hvorfor bruker du alltid maske??
Jeg slipper visst aldri unna dette spørsmålet. Men ta en titt oppunder banneret i denne bloggen og se om du finner noe i menyen som kan svare på spørsmålet ditt…

Et spørsmål fra Vibeke:

Du har nevnt at du ikke liker å snakke når du går ut som deg selv fordi stemmen avslører deg. Har du vurdert å gå til stemmepedagog for å lære teknikker så du får en lysere stemme?
Det stemmer, og som jeg nevnte i del en av spørsmålsrunden så har jeg gjort gjentatte forsøk på å finne en logoped som kan hjelpe meg med dette, uten å lykkes. Jeg har fått et telefonnummer til en logoped i Trondheim som visstnok er behjelpelig med slikt, men det er ingen som tar telefonen, så da har jeg gitt opp det sporet, og prøver å se andre steder. I mellomtiden bruker jeg videoer på YouTube, men det er jo vanskelig å få tilbakemeldinger når denne typen undervisning bare er enveis. So the search goes on…

Denne videoen er en av dem som har vært til stor hjelp, og jeg har blitt overrasket over hvor høyt jeg klarer å komme med teknikken som beskrives her. Helt utrolig. Men jeg er fortsatt ikke der jeg ønsker å være…

Deretter følger noen spørsmål fra Sandra:

Har du noen gang blitt gjenkjent når du har vært kledd som jente i offentligheten?
Ikke som jeg vet. Jeg har ved et par anledninger passert et par kjenninger på gaten, og derfor hatt hjertet i halsen når jeg har sett dem, men de har knapt nok sett på meg i øyeblikket vi gikk forbi hverandre og derfor tror jeg dette er et stort nei.

Har noen du kjenner kjent deg igjen på bloggen og «avslørt» din identitet?
Igjen, ikke som jeg vet. Vel, det har vært noen som har visst om hemmeligheten min fra før, og har etter å ha sett bloggen min bli eksponert på VG eller Nettavisen på en måte lagt sammen to og to. Ellers fikk jeg en kommentar forrige gang jeg var i VG fra en som påsto at han/hun hadde kjent meg igjen, men vedkommende avslørte aldri hvem han/hun var, og derfor kan dette like gjerne være en som bare er ute etter å skremme meg. Det er mye syke folk der ute. Men så vidt jeg vet så har jeg ikke blitt gjenkjent ennå, og da jeg sto frem for to av mine beste kompiser for to år siden og samtidig viste dem denne bloggen, så sa begge at de så at det var meg, men det var bare fordi de visste det. Hadde de ikke visst noe, hadde de heller ikke sett det.

Har du tenkt å komme ut av skapet?
Det var planen ja. Men jeg gjør ingenting før jeg er klar for det.

Hva tror du familien din vil si i så fall?
Huff, det tør jeg ikke tenke på en gang. Men folk reagerer ikke alltid som man tror, så jeg velger å holde spekulasjonene mine for meg selv.

Så et anonymt spørsmål:

Er det mange som leser bloggen din som kjenner deg? eller som du har åpnet deg helt for ? da tenker jeg på ditt guttenavn, adresse osv osv ..
Spørs litt på hva du mener. Det er jo ganske mange som vet hvem jeg er som leser denne bloggen, men felles for de fleste er at de kjente meg før de leste denne bloggen, og de har visst om hemmeligheten min før jeg har vist den til dem. Men om du lurer på hvor mange jeg har blitt kjent med gjennom bloggen som senere har fått vite guttenavnet mitt og sånt, så er det svaret beskjedne tre stykker. Jeg vet, det er ikke mange, men det er jo en grunn til at jeg er så forsiktig med å dele ut egen personalia.

Og helt til slutt, noen spørsmål fra Rockstar Charlie:

Går kjæresten din og du ut som et lesbisk par når du er kledd som jente, eller later dere som om dere bare er venninner?
Både ja og nei. Når vi har vært utenlands, i London og Amsterdam, så har vi kjørt den fullt ut som kjærester. Mens hjemme i Norge er vi mer tilbakeholdne. Det kan skje at vi holder hender, selv om det ikke er noe vi gjør så ofte når vi er ute og går. Men kysser offentlig, det gjør vi aldri når jeg er kledd som jente.

Når var første gang du kledde deg som jente?
Litt vanskelig å svare på når jeg ikke har noen klare definisjoner å gå etter. Første gang jeg hadde på meg en kjole var jo den dagen jeg som 13-åring oppdaget at jeg var jente. Første gang jeg gjorde det «skikkelig» med sminke og allting var jeg 17 år og var på en hjemme hos en venninne som var noen år eldre. Jeg skiftet hjemme hos henne, og hun hjalp meg med sminken, men det var så vidt jeg turte å komme ut fra badet og la de andre se meg. Det gikk forsåvidt bra, men jeg var egentlig ikke klar for det, så jeg satt bare stille hele kvelden.

Og når var første gang du gikk ut som jente in public?
Det var noen år senere da jeg hadde begynt å studere, og en av mine beste venninner, som selvsagt visste om hemmeligheten min, spurte om jeg ville være med henne på en utkledningsfest med motsatt kjønn-tema. Det ble første gang jeg dro på fest som jente hvor jeg skiftet hjemme og dro til festen som jente. Nå var jo dette i en utkledningsammenheng, og alle som ikke visste noe så jo meg som en utkledd gutt, akkurat som de andre guttene som kom i miniskjørt den kvelden. Men i motsetning til dem som ble møtt med latter, ble jeg møtt med store øyne og kommentarer som «Du ser jo ut som en ekte jente jo!» og «Hvordan klarer du å gå så naturlig på de høye hælene der?». En helt fantastisk kveld som ga meg mye selvtillit, og jeg er glad for at venninna mi tok meg med.

Har du flere parykker?
Hvis vi ikke tar med den gamle parykken som jeg pensjonerte i mars i år, så har jeg to stykker som jeg bestilte samtidig. Men jeg bruker bare en av dem, fordi frisyren på den ene kler meg så uendelig mye bedre enn den andre, så jeg har liksom aldri lyst til å bruke den. Jeg vurderer heller å bestille flere av samme modell som den jeg bruker nå, slik at den ikke blir utslitt så fort. Den koster vel omkring 500 norske kroner på wigs.com.

Er det ekte hår?
Det nekter jeg å tro, prislappen tatt i betraktning… 😉

Hvem er ditt forbilde?
Jeg vet faktisk ikke. Det finnes jo masse mennesker der ute jeg beundrer, men det er ikke noen av dem det føles riktig å kalle forbilder. Og det er ikke fordi jeg ser noe galt i å ha forbilder, tvert i mot mener jeg forbilder er noe det er sunt å ha. Men det er faktisk ingen jeg kommer på som det føles naturlig for meg å kalle for mitt forbilde.

Hva er din beste egenskap?
Det er vel det som i jobbsøknadsammenheng kalles for et «moteord» fordi alle bruker det, og ironisk nok er det snakk om ordet kreativ. Men jeg er et kreativt menneske som ikke er redd for å tenke alternativt. Jeg tror det vises litt i den grafiske profilen innleggene i bloggen min har hatt de siste månedene. Jeg har lekt meg en del med hvordan jeg presenterer antrekksinnleggene mine for eksempel. Men kreativiteten min setter jeg veldig høyt, det er tross alt den som har fått meg dit jeg er i dag.

Med det avsluttes altså spørsmålsrunden for denne gang, og jeg takker til de som stilte spørsmål og som gadd å lese gjennom alt. Det kom inn mange spørsmål denne gangen også, noe som tyder på at jeg kan ha slike runder relativt ofte. Men fordi jula er rett rundt hjørnet, tror jeg ikke at neste spørsmålsrunde vil dukke opp igjen før på nyåret. Men det mangler ikke på andre planer i denne bloggen, så det er ingen grunn til å ikke følge med likevel.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #questions #answers #sham69 ?

Svar på spørsmålsrunden: Spør som du har vett til! – del 1

Så gikk det bare to måneder fra jeg avsluttet forrige spørsmålsrunde før det kom en ny, og fordi det ikke er så lenge siden sist så jeg for meg at det ikke kom til å komme inn så mange spørsmål denne gangen. Men jeg tok feil, og også denne gangen blir jeg nødt til å dele opp svarene over to innlegg så det ikke blir så mye å lese på en gang. Derfor publiseres del en i dag, mens del to kommer etter planen på tirsdag.

Men hva lurte dere på denne gangen?

Først ut i denne spørsmålsrunden er selvfølgelig min mest ivrige leser, skal vi tro hans aktivitet i kommentarfeltet mitt, nemlig Sebastian:

1.Tror du at du ville blogget, hvis du ikke var født i feil kroppselig kjønn?
Nei, det tror jeg ikke. Jeg begynte jo å blogge for å sortere tankene mine rundt min noe spesielle situasjon.

2. Hvis du ikke hadde blitt født i feil kroppselig kjønn, tror du du ville hatt de samme leserene på bloggen, hvis du hadde blogget?
Nå føler jeg dette spørsmålet blir litt «diskvalifisert» i og med at jeg svarte nei på forrige spørsmål. Men om jeg skulle svare hypotetisk, så tror jeg svaret her er nei også, for da tror jeg bloggen ville hatt litt annet innhold. Uten at jeg kan svare på hva slags innhold det skulle vært

3. Liker du Black Veil Brides, Slipknot og sånne screamo rock band?
Jeg har egentlig ikke noe særlig forhold til de bandene. Slipknot har jeg hørt litt av, men det er et band jeg egentlig er likegyldig til. Jeg verken liker eller misliker dem. Black Veil Brides kjenner jeg egentlig bare til i navnet, og at jeg har sett et av coverene deres mens jeg har bladd gjennom hard rock/metal-avdelingen på Platekompaniet og tenkt «Hva i all verden er dette?» på grunn av utseendet på bandmedlemmene. Men faktisk – noen dager etter at spørsmålet ditt kom inn, fikk jeg faktisk opp dette bandet som anbefaling på YouTube av en eller annen grunn, og med spørsmålet ditt i bakhodet måtte jeg jo nesten høre på det. Jeg kom vel frem til litt det samme som med Slipknot, at det er ikke dårlig, men det blir litt for «rett fram» for min smak, så det er ikke helt min tekopp.

De neste spørsmålene kommer fra Ellis:

Liker du øl?
Aner ikke. Jeg er avholdskvinne og rører verken alkohol eller andre rusmidler, så jeg har aldri prøvd. Så ingen champagne på meg på Vixen Blog Awards! (I wish…)

Når du sier du føler deg som en jente på innsiden, betyr det at hele guttesiden av deg er borte, eller er det noen ting som fortsatt føles riktig som mann?
Vanskelig spørsmål, for hva er egentlig forskjellen på gutt og jente? Jeg fikk spørsmål om noe lignende av hva du spør om av legen min da jeg gikk til samtaler hos ham før jeg fikk henvisning til psykolog, og jeg svarte at jeg har jo en del interesserer som tradisjonelt sett blir sett på som maskuline.

For eksempel spiller jeg gitar, og spilte på det tidspunktet jeg snakket med legen i et hard rock/punk-band med et par andre gutter, og vi fremførte selvskrevne og ganske aggressive låter med til dels brutal sound. Når jeg spilte med dette bandet spilte jeg en veldig maskulin rolle, og jeg trivdes veldig godt i bandet siden det ga utløp for mye aggresjon, men det føltes aldri riktig å fortelle de andre i bandet, som nok så meg som en kompis, at hei, jeg vil være jente. Så de vet det fortsatt ikke.

Likevel, så ser jeg ikke noe problem med å være jente og spille i et slikt band. Jeg er stolt av mange av gitarriffene jeg komponerte, og om jeg noen gang blir med i et band igjen, ser jeg det som like naturlig å ta med meg disse riffene uansett om jeg gjør det som gutt eller som jente.

Jeg vet ikke om du føler du fikk svar på det du lurte på nå. Hvis ikke får du si i fra, eventuelt spesifisere, i kommentarfeltet under, så kan vi ta det derifra.

En av mine store interesserer, og jeg savner å være i et band. Ikke for det, kjæresten min er en veldig tålmodig tilskuer og lytter, om enn ufrivillig. Men er ikke dette en typisk gutteinteresse egentlig…?

Hva er planene og ambisjonene framover med studier eller jobb?
Jeg fullførte en bachelorgrad kort tid før jeg åpnet denne bloggen, og på det tidspunktet var jeg lei av alt som het akademia og utdanning. Akkurat nå jobber jeg innen den bransjen jeg har utdanningen min, og ønsker å jobbe meg opp i gradene innenfor denne bransjen. Jeg ser ikke bort i fra at det kan bli etterutdanning senere, men det føles ikke riktig nå.

Typisk matplan for en dag?
Vet ikke om dette er mer rutine enn en plan men: Frokost kort tid etter at jeg står opp. Som oftest noe uinspirert brød med det jeg måtte finne av pålegg i kjøleskapet. Jeg er egentlig ikke så glad i å spise om morgenen, ingenting smaker godt og jeg er for trøtt til å bry meg. Så er det lunsj på jobben i 12-tiden. Mer brødmat, men denne er innkjøpt og spandert av arbeidsplassen min, noe jeg synes er veldig kjekt. Så er det middag når jeg kommer hjem. Vi prøver å spise variert, men det mest med variert hell. Hva vi spiser til middag kan du jo se i arkivet til bloggen i kategorien «hverdag». Utover kvelden kan det bli mer brødmat hvis jeg blir sulten igjen, men som oftest dropper jeg kveldsmaten.

Trener du?
Ikke i den forstand at jeg trekker på meg treningstøyet, men jeg går til og fra jobben hver eneste dag, noe som tar meg cirka en halvtime en vei. Jeg forbrenner også en god del kalorier på jobb da det innimellom er en del tunge løft der. Prøver også å gå litt turer i helgene, men det blir mindre og mindre av det jo kaldere det blir.

Og for å leve opp til tittelen jeg ga ham tidligere i innlegget, kom Sebastian like godt med flere spørsmål, selv om han startet på nytt med nummereringen:

1. Hvor mange år siden var det sist du badet i offentlig svømmebasseng/eller i sjøen?
Var på stranda flere ganger i sommer faktisk. Men nei, ikke som jente.

2. Driver du med voice excerise, sånn stemme trening, for å få lysere stemme?
Prøver ja, med YouTube som min hjelp, siden jeg ennå ikke har funnet en logoped i Trondheim som kan hjelpe meg med det jeg søker.

3. Ville du bodd i London fast, hvis det ikke var for dyrt?
Det trodde jeg var ganske åpenbart…?

(Svaret er ja)

Kaffemonsteret Hannah hadde også noen ting hun lurte på:

Den rareste kommentaren du har fått på denne bloggen?
Jeg har helt sikkert fått rarere kommentarer enn dette, men jeg husker en utrolig dum kommentar jeg fikk for cirka et år siden:

«Se til helvete å kom over den jævla London turen din da. Du har jo ikke skrevet om NOE annet de siste to åra ditt mehe!»

Denne kommentaren fikk jeg til en dagsrapport jeg hadde skrevet fra hotellrommet mitt i London samme dag, på et tidspunkt bloggen bare hadde eksistert i et år. Det er jo ganske vanlig på blogg.no å kommentere innlegg du ikke har lest, gjerne med «fin blogg, kommentere tilbake?», men denne imponerer meg. Ellers fikk jeg dette på mail så sent som på tirsdag:

Forslag til hva dette betyr, mottas med takk.

Favoritt-mat?
Pasta med en eller annen ostebasert saus, gjerne om osten heter gorgonzola. Jeg har også et litt for usunt forhold til baconcheeseburgere. Men det begynner faktisk å bli en stund siden sist jeg spiste en.

Noen gang fantasert om å komme helt ut av skapet og kaste masken, og hvordan det ville blitt? (Å komme ut på bloggen mener jeg)
Jeg tror det ligger i kortene at en dag er det nettopp det som kommer til å skje, men hvordan det vil bli, det tør jeg per dags dato ikke å tenke på en gang. Men jeg tror jeg vil fortelle familien det før jeg legger det ut i bloggen. De fortjener å høre det fra meg og ikke fra naboen, liksom…

Deretter et hårete spørsmål fra Smarte Stine:

Vet ikke om noen har spurt om dette før, men har du noengang tenkt på å gå blond? 😀
Ikke platina blond, men noe mørkeblond? eller lyse brun? Du kan jo «farge» håret vær dag om du vil!
Hehe, det er faktisk lesere av denne bloggen som har skrevet til meg og sagt ting som «Jeg vil se deg som blond!» og «Du bare måååå skaffe deg en blond parykk! Du kommer til å se smæshing ut!». Jeg er ikke så sikker skal jeg være ærlig… den aller første parykken jeg kjøpte var lys brun, og jeg kjøpte den fordi jeg likte fargen. Men da jeg fikk den på så det bare feil ut på alle mulige måter. Ingen har noen gang sett meg med den på, og dette er grunnen til det. Jeg synes selv jeg kler mørkt hår best, og den parykken jeg har nå er svært nær min naturlige hårfarge. Jeg liker den fargen.

Så kom det store spørsmålet som jeg ofte får i disse rundene, denne gangen signert Elin:

Når du seier du har lyst til å vere ei jente, kva meiner du då? Er det det å ha lyst til å gå i dametøy, eller er det noko meir grunnleggjande du tenker er forskjellen mellom menn og kvinner som du meiner å «mangle»? I såtilfelle, kva er det? I mitt hovud er kampen for kjønnsfridom (om ein kan kalle det det) å kunne vere seg sjølv uavhengig av kva kjønn ein er fødd med. Slik eg forstår deg ser det meir ut til at du ønsker å kunne bytte til eit som passar betre.
Dette spørsmålet har jeg vel fått, i ulike formuleringer, i nesten hver spørsmålsrunde jeg har hatt. Sånn sett er det synd at jeg ikke klarer å gi et skikkelig svar på det, for jeg aner ikke hvorfor jeg føler sånn som jeg føler. For dette handler bare i begrenset grad om klærne. Visst føler jeg meg vel i jenteklær, men det handler mer om at den jeg føler meg som på innsiden da reflekteres på utsiden. Jeg fant jo ut for ikke lenge siden at jeg følte akkurat det samme om jeg kledde meg i bukser også. Ikke handler det om tradisjonelle kjønnsroller heller, for jeg har som nevnt over flere interesser som er tradisjonelt sett «mannlige».

Saken er at jeg er ikke komfortabel med å være en feminin gutt, for det er ikke meg. Det føles ikke riktig. Jeg hater å komme naken ut av dusjen og se speilbildet av mannekroppen min. Det føles ikke som meg, det føles som en fremmed. Men når jeg ser meg selv i speilet når sminken og parykken har kommet på, da føler jeg en fantastisk ro og jeg klarer ikke å la være å smile. For den jeg ser er meg, den jeg vil være. Emilie.

Jeg skjønner godt at de aller fleste synes det er vanskelig å forstå dette, og spør seg hvorfor jeg ikke heller kan være en feminin gutt i kjoler. Men alle de som stiller meg dette spørsmålet har en ting felles: de er veldig heldige. De er nemlig født med det kjønnet de føler seg som.

Og her ser jeg meg nødt til å bryte av for at innlegget ikke skal bli så langt at ingen gidder å lese. Men om ikke ditt spørsmål ble med denne gangen, frykt ikke. Del to kommer hvis alt går etter planen på tirsdag, og da vil resten bli besvart. Så titt innom igjen da.

Oppdatering: Se del 2 her.

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #questions #answers #sham69 ?

Spørsmålsrunde: Spør som du har vett til!

Spørsmålsrunden er nå avsluttet. Les svarene her – del 1 og del 2


Nå er det to måneder siden sist jeg hadde en spørsmålsrunde. Den gangen virket det som at jeg hadde latt det gå for lang tid siden spørsmålsrunden før, for mengden spørsmål som kom inn var enorm, og jeg måtte dele opp svarene over to innlegg, og kunne sikkert delt det opp i tre innlegg også om jeg hadde hatt lyst til det. Derfor bestemte jeg meg for at spørsmålsrundene nå måtte komme oftere.

Jeg bryr meg som vanlig ikke om hva du spør meg om, for jeg har for vane å svare på absolutt alt. Uansett om det er spørsmål relatert til transkjønnethet, kjæresten min eller rett og slett hvor du har lagt fjernkontrollen din. Og om det kommer inn et spørsmål som jeg ikke ønsker å svare på, så sier jeg i fra på en høflig måte.

Så, hva lurer du på? Kommentarfeltet er åpent for dine spørsmål, og du må spørre raskt – svarene kommer nemlig på lørdag.

Tidligere svar på spørsmålsrunder:

Still meg dine teite spørsmål (6. mai 2013)
Spør meg om hva som helst! (27. oktober 2013)
Lurer du på noe? (1. juni 2014)
Spør hvis du tør, del 1 (6. september 2014)
Spør hvis du tør, del 2 (8. september 2014)

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #hvalurerdupå ?

Svar på spørsmålsrunden: Spør, hvis du tør – del 2

Så var vi kommet til andre del i svarene på min spørsmålsrunde, hvor jeg var i tvil om det i det hele tatt kom til å komme inn noen spørsmål. Spør hvis du tør, sa jeg. Og dere både turte og spurte, og det ble så mange spørsmål at jeg måtte dele opp svarene i to innlegg. Del 1 ble lagt ut på lørdag, og her er del 2.


Så, for å fortsette der vi slapp i del 1. Hva lurte dere på?

Først ut i denne runden er Tove:

Siden du liker å skrive, hvem er dine favorittforfattere/bøker? Hva slags sjanger liker du å skrive i?

Som jeg svarte til et annet spørsmål i del 1 så leser jeg store mengder krim, og har noen forfattere jeg stadig vender tilbake til innen sjangeren, som John Hart, Gillian Flynn, C. J. Sansom (skriver krim lagt til Tudor-tidens England) og mange fler jeg ikke kommer på. Jeg vil også nevne «Vindens Navn» av Patrick Rothfuss som en av de beste bøkene jeg noensinne har lest, og gleder meg til oppfølgeren kommer på norsk i løpet av høsten. Jeg er vanligvis ikke så glad i fantasy fordi jeg synes ofte magi brukes som en lettvint unnskyldning for å forklare det utrolige, men Rothfuss gjør et godt grep ved å forklare magien som en form for vitenskap, noe som gjør universet hans mer troverdig for min del. Nå synes jeg at jeg hører et hylekor av folk som sier «du må lese dem på engelsk daaaah!», men jeg foretrekker å lese på norsk. Leser jeg på engelsk bruker jeg lenger tid, og da blir det mindre tid til å lese andre bøker.

Men selv om jeg leser så mye krim som jeg gjør, kunne det aldri falle meg inn å skrive krim selv. Det er så mye dårlig krim der ute, og mine manglende kunnskaper innen samfunnsfag gjør at jeg nok hadde havnet i den kategorien om jeg hadde prøvd. Jeg har vel en drøm om å en dag skrive den storslåtte romanen, men foreløpig blir det korte humoristiske tekster, og dem skriver jeg utelukkende for skrivebordskuffen som det heter. Selv om de i realiteten havner på en harddisk.

Hva slags musikk danser du til?

Vikingarna!

Neida, jeg er ikke spesielt glad i å danse, noe jeg aldri har vært og heldigvis er ikke kjæresten min det heller. Så derfor har jeg ikke noe svar på det spørsmålet, med mindre luftgitar regnes som dansing. I såfall er det raske, gitarbaserte låter som denne:

Kjæresten min sier at det er litt antydning til dansing når jeg spiller på (eller voldtar) en av de ekte gitarene mine men…

Favorittgodteri?

Akkurat nå, selv om det teknisk sett kvalifiserer mer som snacks enn godteri, så er det Ostepop. Jeg understreker, Ostepop, og ikke Cheez Doodles. Begge deler er merkevarenavn, selv om de fleste bruker det førstnevnte om alt som ligner. Men Ostepop er navnet på et produkt laget av Maarud, og dette er favoritten min. Dessverre selges den så utrolig få steder, så jeg har det med å hamstre når jeg er på et utsalgsted som har det.

Hvis du kunne velge, hvilken historisk periode ville du levd i/ev. reist i tidsmaskin til?

50- eller 60-tallet. Dette svaret er åpenbart nok basert utelukkende på moten på den tiden. Men det spørs om teknologifrelste meg hadde holdt ut så veldig lenge…

Deretter to spørsmål fra Cathrinefpu som egentlig er det samme, bare med ulikt fokus:

5 beste ting med deg selv?

Ambisiøs, engasjert… nei, vent det var jobbintervju-svaret mitt. Slike spørsmål synes jeg er veldig vanskelig å svare på, men jeg skal prøve. I del 1 av denne spørsmålsrunden nevnte jeg min evne til å finne en komisk vinkling av en hvilken som helst situasjon, noe som ofte har hjulpet meg å løfte humøret. Jeg setter også kreativiteten min veldig høyt, selv om den ikke ser ut til å virke akkurat nå når jeg skal besvare dette spørsmålet. Ellers… øhm… kjæresten min sier at jeg er snill og omtenksom. Det regnes som to, ikke sant? Og… en siste ting nå… jo, jeg er veldig glad for at jeg bare er 170 høy og bruker størrelse 41 i sko. Det hadde vært mye vanskeligere å se ut som en jente om jeg hadde vært 194 og brukt skostørrelse 46. Kanskje ikke en egenskap, men det er noe jeg er veldig glad for.

5 verste ting med deg selv?

Tydeligvis manglende selvinnsikt, i og med at jeg har så store problemer med å svare på disse spørsmålene… men jeg er ganske lat, ikke spesielt systematisk av meg, og jeg har en del utfordringer i forhold til mine psykiske plager. Og ja, jeg må ta frem noe kroppslig her også. Jeg hater alle de hårene som har det med å dukke opp overalt i ansiktet mitt.

gleder meg til å følge med på bloggen din fremover 🙂

Veldig hyggelig å høre 🙂

Så et spørsmål om min favorittby fra Marie:

Hei! Som en fellow London/GB-entusiast (med heller begrensa fartstid; har vært der bare én gang hittil), lurer jeg på om du har noen anbefalinger mtp gode spisesteder/severdigheter/hoteller/aktiviteter, etc i Londonium? (Driter i shopping, for skal jeg få med litjkåna på det her, er det nesten bare Hamley’s som gjelder :p [Men må gjerne anbefale læll, altså])

Hmmm… det kommer veldig an på hva dere er på jakt etter. Men London Eye er i mine øyne et must, for man får sett så utrolig mye av byen fra toppen av hjulet. Jeg var veldig skuffet da jeg ikke fikk gjort det under mitt første London-besøk, men fikk gjort det siden og det var absolutt verdt det. Like ved ligger også Sea Life Aquarium som kan være verdt en titt om man er interessert i livet i havet. Naturhistorisk museum i Kensington har også en stor og fascinerende samling av dinosaurskjelletter, og jeg har faktisk vært innom der hver gang jeg har vært i London.

Og selv om vi skulle unngå å snakke om shopping må jeg likevel nevne Camden Market. Og Hamley’s er selvsagt en selvfølge 😉

Tante Mim kom med et spørsmål jeg måtte tenke lenge på før jeg svarte:

Hva kan jeg gjøre for å gjøre deg, og andre i din situasjon, trygg?

Oi, et veldig stort spørsmål, og jeg er usikker på om jeg klarer å svare på det. Men det som i alle fall får meg til å føle meg akseptert er paradoksalt nok når ingen gjør en big deal ut av det, men heller oppfører seg som de ville ovenfor en hvilken som helst annen jente. Jeg har tidligere fortalt om hun i skobutikken som spurte meg, som om det var den naturligste tingen i verden, om jeg ville prøve på pumpsene før jeg kjøpte dem. Jeg var kledd som gutt i jeans og hettegenser, og mener å huske at jeg hadde vært litt sløv med barberingen også. Likevel spurte hun, uten å nøle engang. Der og da fikk jeg litt panikk, men etterpå tenkte jeg at hun spurte meg på samme måte som hun ville spurt en hvilken som helst annen jente. Med andre ord, hun anstrengte seg ikke for å få meg til å forstå at det var greit. Hun viste meg det ved å behandle meg som alle andre. Og da følte jeg meg heller ikke som et utskudd.

Så noen spørsmål fra Sara:

Har du planer om å starte hormonbehandling etc?

Jeg har allerede svart på dette spørsmålet i denne spørsmålsrunden. Se del 1.

Tror du du kommer til å operere inn silikon/operere ansiktet mere feminint?

Jeg vet faktisk ikke om det er nødvendig, og det kommer an på hvordan hormonene vil virke på kroppen min. Jeg har jo ikke noe problem med å se ut som en jente i det daglige nå, og det er vel egentlig bare stemmen min som er et hinder. Men det er klart, at om puppene ikke vokser frem av seg selv, så blir det silikon. Så kan jeg joine klubben til Sophie Elise og de andre toppbloggerne…

Hvorfor forteller du ikke om situasjonen din til de rundt deg? Er du redd for at de skal dømme deg/ reagere dårlig?

Egentlig ja, så du besvarte egentlig ditt eget spørsmål her. Men det må gjøres snart, kjenner jeg…

Milla, som tidligere etterlyste bilder av meg i bukser, hadde nå et nytt ønske relatert til tekstiler på kroppen:

Får vi se bademote snart? 🙂

Haha. Nå er vel badesesongen ferdig for i år, så det ville uansett ikke blitt snart. Men jeg synes det er vanskelig nok å stramme inn pikken min for at den ikke skal vises som en klump når jeg har på meg et stramt skjørt, om jeg ikke skal prøve å skjule den i en liten bikinitruse i tillegg. Så jeg tror ikke det. Men man skal aldri si aldri.

Så til Carine, som hadde ganske mye hun lurte på:

Tror du at du hadde fått den «åpenbaringen» om at du er født med feil kjønn, dersom du ikkje hadde tatt på deg kjolen til søsteren din den skjebnesvangre dagen?

Slike «hva om»-spørsmål er omtrent umulig å svare på, men jeg har en følelse av at hvis ikke åpenbaringen hadde kommet den dagen, så hadde den kommet i form av en annen situasjon senere. For selv om jeg følte meg som en gutt frem til da, så ser jeg jo tegn til at jeg hadde ønske om å være jente da jeg var liten også, selv om jeg ikke visste det da.

Om du kunne endret noe med deg selv, utenom kjønnet du var født med, hva ville det vært?

Kan jeg si stemmen min? Selv om det teknisk sett går på det å endre kjønnet mitt, men om jeg ikke kan endre det, så vil jeg endre på stemmen min.

Hva er du mest fornøyd med, når det gjelder deg selv – gjerne både personlighetsmessig og utseendemessig.

Jeg har vel allerede snakket om gode personlighetstrekk hos meg i denne spørsmålsrunden. Men når det gjelder kroppen min så tror jeg bena mine og øynene mine er det jeg er mest fornøyd med når det kommer til utseendet mitt. Bena mine har jeg vist frem mye, mens øynene skjuler jeg dessverre bak en maske. Men sånn er det bare.

Bor du med kjæresten din? 🙂

Ja, vi har en leilighet sammen ikke langt utenfor Trondheim sentrum

Det beste i verden?

Med fare for at halvparten av leserne mine nå får frokosten sin i retur, så må jeg faktisk si at det er å se kjæresten min smile. Jeg vet, klisjefylt og alt det der, men når hun smiler blir jeg skikkelig varm inni meg, og det gjør noe med humøret mitt.

Om ikke annet så blir det ekstra kos på meg i kveld, etter at hun har lest dette.

Og det verste?

Jevn match mellom Trondheims ordfører Rita Ottervik og tran.

Fineste plagget du eier/favoritt plagget?

Det fineste plagget tror jeg er kjolen jeg kjøpte for å ha på nyttårsaften i fjor, og som helt sikkert kommer til å bli brukt på nyttårsaften i år også, for den er bare så utrolig smashing. Favorittplagget derimot er et sort a-lineskjørt som jeg har brukt veldig mye i vår og sommer. Det har jo så utrolig mange muligheter!

Hvordan vil du kle deg på høst og vinterstid når du er jente?

Ikke så ulikt måten jeg kler meg om våren og sommeren, bare med litt tykkere strømpebukser/tights og med cardigans utenpå kjolene mine. Men jeg har tenkt å begynne å eksperimentere litt mer med bruk av bukser fremover, etter at jeg oppdaget at jeg så jo faktisk ut som en jente selv med de buksene jeg går med som gutt. Plutselig ble det masse muligheter å ta av!

Liker du høsten? Hva liker du evt. best?

Veldig glad i høsten faktisk, men det er mest fordi sommeren er alt for varm for meg. Så jeg liker at temperaturene faller, og at jeg slipper å gå rundt å være svett absolutt hele tiden. Men det er nok starten av høsten jeg liker best. Jeg er ikke så glad i november, når høsten er i ferd med å bli vinter. Ironisk nok, så er jeg født i november, så den måneden jeg har bursdag, er den kalendermåneden jeg liker minst.

Er du ryddig eller rotete?

Rotete. Og her ser jeg både mamma og kjæresten min nikke i takt…

Hva er din favoritt interiør gjenstand i ditt eie?

Bokhylla. Kanskje ikke så spennende likevel, men jeg er av den oppfatning av bøker er like mye et møbel som det er underholdning. Jeg er vokst opp i et hjem med velfylte bokhyller, og jeg drømmer om å en dag ha plass til et lite bibliotek selv. Jeg må bare få kjæresten min til å venne seg til tanken.

Regner du deg selv som lesbisk eller bifil?

Lesbisk. Jeg har aldri forelsket meg i noe annet enn jenter.

Beklager om det ble for personlig, du må såklart hoppe over det som du ikkje ønsker å svare på.

Svarte på alt jeg 🙂

Ellers ville eg bare si at du er fin når du er kledd i kjole. God høst!

Tusen takk for det!

Helt til slutt finner vi en gammel bekjent, Kai, som dere alle snart skal stifte bedre bekjentskap med:

1: Hvordan forholder du deg til venner og familie som vet om situasjonen din, men likevel bruker feil kjønnsbetegnelse for deg? Retter du på dem, eller lar du det ligge?

I og med at jeg ikke lever som jente på heltid, så kommer det helt an på hvilket uttrykk jeg er i. Er jeg i gutteuttrykk så sier jeg ingenting, selv om jeg jo kjenner at «nei, det ble feil» når det brukes «han» om meg. Men om jeg er i jenteuttrykk så retter jeg på dem, men prøver å gjøre det på en høflig måte, for jeg forstår jo at det er vanskelig å omstille seg.

2: Nå har jeg ikke lest igjennom alle blogg innleggene dine enda, og det er mulig jeg kan finne informasjonen om dette selv, men… Hva hører du på av musikk?

Her går det mest i gitarbasert rock og metall, og særlig av det progressive slaget. Jeg liker nemlig å oppdage nye ting hver gang jeg hører på det, så popmusikk blir ofte for kjedelig. Likevel, dersom den virkelig gode melodien dukker opp, så bryr jeg meg lite om hvilken sjanger det er, med mindre det inneholder elementer jeg virkelig ikke kan fordra. Panfløyter for eksempel. Peruanske gatemusikanter kan takke norske banker og offentlige etater for at jeg ikke lenger takler lyden av panfløyter, etter å ha sittet i timesvis sammenlagt i telefonkø og måttet høre på radbrekking av popklassikere fremført på dette instrumentet.

3: Hvor mange sokker har du i skuffen, og er noen av dem par?

Antall sokker aner jeg ikke, men alle er i par. Bare amatører blander dem. Og ja, jeg påstår fortsatt at jeg er rotete

…og med det var denne spørsmålsrunden over, og for en spørsmålsrunde det ble! I retrospekt tror jeg at jeg skulle ha delt opp svarene i tre deler, i stedet for to, for den første delen ble alt for lang, og jeg er imponert dersom du orket å lese gjennom hele i en gjennomlesning. Mengden spørsmål gjorde dette også veldig tidkrevende, og tanken om at dette ville skaffe meg to enkle innlegg på rappen, ble kraftig slått i bakken da jeg oppdaget hvor omfattende dette ble.

Så får vi se når neste spørsmålsrunde blir. Jeg har en følelse av at det ikke blir så lenge til.

#spørrerunde #spørsmålsrunde #spørsmål #svar #blogg #hverdag #transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #lgbt #skeiv #idetheletatt

Svar på spørsmålsrunden: Spør, hvis du tør – del 1

Da flere av mine lesere ba om å få en spørsmålsrunde, var jeg i tvil siden jeg i forrige runde hadde fått inn veldig lite spørsmål. Men nå var det jo flere som hadde bedt om det, og det måtte jo være en grunn til det? Så jeg trakk på skuldrene og sa «Spør, hvis du tør».

Og dere både turte og spurte. For så mange spørsmål har jeg aldri fått inn på en spørsmålsrunde før. Det ble så mange at jeg rett og slett må dele det opp i flere innlegg. Innlegget hadde blitt alt for langt ellers.

Men av alle spørsmålene jeg fikk inn. Hva var det dere egentlig lurte på?

Siri, som er en av få som har fulgt bloggen helt siden den spede begynnelsen for snart to år siden, valgte å ta frem det faktum at jeg er livredd for katter i sitt første spørsmål.

Hvis du måtte velge mellom å skaffe deg katt eller utelukkende høre på Vikingarna for resten av livet – hva ville du valgt? (Ikke lur deg unna på formaliteter, om du går for alternativ 1 kan du ikke kaste ut katta påfølgende dag..)

Nå finnes det absolutt verre ting å høre på enn Vikingarna, og jeg velger Vikingarna over Skrillex når som helst. Det betyr ikke at Vikingarna er bra, og hadde noen tvunget meg til å høre utelukkende på Vikingarna resten av livet, spørs det om ikke Amnesty hadde reagert raskt. Det er jo tortur, og livet hadde blitt et helvete. Det hadde det riktignok også blitt om det hadde bosatt seg en katt i leiligheten vår, men på grunn av allergien min hadde jeg ikke lidd like lenge. Jeg hadde dødd av kvelning lenge før det hadde gått nok tid til å nå «Kramgoa låtar 16» i en kronologisk gjennomlytting av hele Vikingarna-diskografien. Og samme hvor smertefullt det det er å høre på Vikingarna, så kommer jeg ikke til å dø av det.

Så jeg velger katten. For begge deler er tortur, men med katten tar det kortere tid før jeg får slippe unna.

Deretter kom det noen spørsmål fra noen som valgte å ikke legge igjen signatur:

Kan du si hva fornavnet ditt er, når du er mann?

Teoretisk sett, ja. Men jeg har ikke lyst av hensyn til eget privatliv.

Tror du at du er langt unna å komme helt ut av skapet?

Vanskelig å svare på. Jeg er nærmere enn jeg var da denne bloggen ble åpnet, men det føles som det fortsatt er et stykke igjen. Likevel, jeg begynner å kjenne på kroppen at noe må skje snart, for det tærer meg virkelig å holde på slik som dette.

Hvilken blogger leser du?

Jeg leser faktisk ikke så mange (som i ingen) blogger fast, men det er ganske mange jeg titter innom nå og da. Jeg skal nevne noen nå, og håper ingen blir fornærmet over at jeg ikke nevner dem, men jeg kan ikke nevne alle. Så da tar jeg de tre første jeg kommer på.

Tatt av kvinnene – Hverdagsfilosofi på sitt beste
Katharina Ursula – Jeg tror dette må være min favoritt av alle motebloggerne der ute.
Kaffemonster – Hun oppdaterer cirka aldri, men når hun gjør det så er det veldig godt skrevet.

…og Frøken W, jeg kan ikke få sagt dette nok ganger: begynn å blogge igjen!!!

Kunne du lagd en videoblogg av leiligheten deres?

Teoretisk sett ja. Men igjen, jeg vil verne om privatlivet, så jeg gjør det ikke.

Hva handler kranglene til deg og kjæresten om?

Da dette spørsmålet kom opp, snudde jeg meg mot kjæresten min og spurte «hva krangler vi egentlig om?». Hun ble stille og sa noe sånt som «vi har jo ikke hatt ‘Den store krangelen’ liksom. Vi har jo kranglet, men jeg husker ikke om hva…». Med andre ord, små trivialiteter som ikke gjør nok inntrykk til at vi husker det etterpå.

Hva er det beste med kjæresten din?

At hun ikke husker kranglene våre.

Hva heter hun?

Igjen, av hensyn til privatlivet, så har jeg ikke lyst til å svare.

Hva er det sprøeste du har gjort?

Tja… etter å ha vridd hodet mitt rundt et par ganger, så er nok det beste jeg kommer på at jeg i russetiden bestemte meg for å samle kapital til å finansiere russetiden. Så jeg gikk rundt noen timer med kopp og et pappskilt med teksten «Jeg er numismatiker. Hjelp meg». Men siden vanlige, sivile mennesker som har vokst fra russekort skyr russen som pesten, så ble det ingen penger på meg.

Hvorfor akkurat «Numismatiker»? Google det…

Kan du vise hvordan sminke du bruker, hvilken merker å sånn?


Foran fra venstre. Lipgloss fra Nordic Cap of Sweden. De neste to er mascara og concealer fra Make Up Store, dipliner fra LR og eyeliner fra H&M – billigste sort, men det funker jo.

Neste rekke: Cosmetic Lad ansiktskrem fra Lush – har allerede skrevet et helt innlegg om dette produktet. Foundation og rouge fra Make Up Store, mineralpudder fra Jane Iredale.

Bakerst: Øyenskyggepalett fra Barry M.

De neste spørsmålene kommer fra signaturen Unnvikende:

Jeg lurer litt på om du kan utdype dine tanker rundt en operasjon for å fysisk endre ditt kjønn. Du har jo skrevet om det i små doser tidligere, men jeg har hvertfall ikke helt fått med meg hva du tenker om det i din situasjon. F.eks, hvis du «kommer ut av skapet», er det noe du kommer til å vurdere som en seriøs endring?

Jeg tenker på det hver eneste dag, og det er noe som frister. Men så har jeg også sett eksempler på dem som har gjennomgått operasjon og som fortsatt ser ut som menn i dameklær, og det er jo det helt motsatte av det jeg ønsker. Hadde jeg villet være en mann i dameklær, hadde jeg ikke sett noe poeng i en operasjon. Mitt ønske er å kunne gå ut i samfunnet og bli oppfattet som en jente av den tilfeldige personen jeg passerer.

Det er mulig jeg klarer dette også uten å operere noe som helst, men for å være ærlig – den saken jeg har mellom bena føles ikke som meg, og den er stort sett bare i veien når jeg bruker dameundertøy. Skaper en stygg bulk over kjolekanten kan den også gjøre. Men for å gå tilbake til hovedpoenget mitt – det er dette med å ende opp med å se ut som en mann i dameklær, selv om jeg fjerner penis, som gjør dette med operasjon mest skremmende.

En annen ting jeg lurer på er om det hovedsaklig er på grunn av din familie at du ikke tør å komme ut med identiteten din, eller om det er samfunnets reaksjoner? Eller kanskje like mye begge deler?

Begge deler. Den ene siden av familien min er veldig religiøse, og jeg har allerede litt lav status hos dem fordi jeg ikke klarer å tro på den der guden deres. Sånn sett har jeg kanskje ikke så mye å tape, men det gjør det vanskelig likevel. Hva samfunnet angår, så er det et faktum at transkjønnede diskrimineres på jobbmarkedet. Jeg har allerede litt problemer på det området, og jeg har ikke fast jobb akkurat nå, kun et slags vikariat. Dette gjør at det ikke akkurat frister å gå til et skritt som vil gjøre jobbmulighetene mine enda vanskeligere.

Og til slutt, siden du har fulgt med på «Født i feil kropp», har det programmet inspirert deg på noen måte?

Ja, jeg følger med på serien, men for å være ærlig gjør den meg irritert fordi den er så ensporet. Samtlige av de som har blitt presentert til nå har passet inn i den stereotypiske oppfattelsen av hvordan transkjønnede er. De har følt seg som det motsatte kjønn siden tidlig barndom, og har personlighetstrekk og interesser som passer inn i et stereotypisk kjønnsrollemønster. Hadde jeg sett denne serien som 16-åring hadde nok selvmordstankene blitt flere, for jeg hadde ikke følt at jeg passet inn noe sted, hverken som gutt eller som transjente.

Dette er noe jeg vurderer å skrive et lengre innlegg om, men siden det er allerede blitt så godt formulert av andre, som for eksempel ComingoutChristine, så må jeg finne en vinkling som sier noe de andre ikke har sagt ennå. Jeg vil forresten legge til at jeg har stor respekt for de som har stilt opp i serien, og at jeg legger skylden på produksjonselskapet bak serien.


Er det virkelig å vanskelig å tro at man kan gå fra dette til dette?

Så var turen kommet til Sebastian, som jo sannsynligvis er den mest ivrige personen i kommentarfeltet mitt nå om dagen:

1. Hvis du turde å komme ut av skapet, og familien og vennene respekterte det. Ville du tatt hormoner og kjønnskorrigerende operasjon? Eller bare skiftet jurdisk kjønn?

Per i dag er det ikke mulig i Norge å skifte kjønn juridisk uten å gjennomgå kjønnskorrigerende operasjon. Men som jeg allerede har skrevet som svar til et annet spørsmål: pikken er i veien, og den føles ikke som en del av meg.

2. Spørsmål 2. Ikke ta dette som en fornærmelse. Det er bare et teit spørsmål fra en nyskjerrigper. Hvorfor vil du bli jente over natten, og ikke være en jente med guttekropp? Eller være en Conchita Wurst? For det er jo praktisk for jenter å ha en slange som kan tas ut i skog og mark, når doen ikke er nærme nok. Sånn som gutter har. Så er jo du en jente som slipper mensen og ryggsmerter. Vær så snill å ikke ta nyskjerrig-Pers spørsmål fornærmende. Det er bare noe jeg lurte på.

Dette har jeg allerede skrevet et innlegg om, og det vet jeg du har lest. Men uansett hvor mange for og mot-argumenter som presenteres, så handler ikke dette om hva som er best av å være gutt og å være jente. Det handler om hva som for meg føles riktig.

Disse spørsmålene kommer fra en person som rett og slett signerte med Fast leser:

Du har jo utfordret deg mye i sommer og smått begynt å bli mer komfortabel med å gå ut som deg selv, særlig på hjemmebane og, så da tenker jo jeg at det blir litt naturlig å spørre hvordan du ser for deg veien videre nå? Da særlig med tanke på den gode framgangen din, særlig nå over sommeren.

Jeg vet faktisk ikke hva neste steg er for å være ærlig, utenom at vi om under to uker reiser til Amsterdam og jeg tenker å gå rundt som jente under hele oppholdet. Men jeg vet at den dagen da jeg må fortelle familien det nærmer seg. Og jeg gruer meg noe voldsomt…

Hvordan føler du du ligger an i løypa, hvor langt unna ser du for deg at det endelige målet er osv?

Det er vanskelig å svare på. Akkurat nå føler jeg at det siste hindret mitt for å klare å gå ut som jente på heltid er stemmen min, og jeg jobber med å finne en måte å få stemmen min til å høres lysere og mer feminin ut. Klarer jeg å snakke som en jente, tror jeg det blir lettere å bli oppfattet som en også. Men så kan det jo hende at når jeg har kommet over dette hinderet, så dukker det opp et nytt hinder som jeg ikke vet om. Så det er vanskelig å svare på, men det har skjedd mer det siste året, enn det gjorde på de fem årene før det. Så det går unna.

Føler du at du begynner å bli klar for å ta det avgjørende skrittet ut i full åpenhet, og hva tenker du eventuelt om det?

Jeg vet ikke om jeg noen gang kommer til å føle meg klar for det, men jeg begynner å kjenne på kroppen at jeg snart er nødt til å gjøre det, uansett hva.

Ikke for å prøve å sette skrekken i deg, men sånn i forhold til hva du svarer kan du jo prøve å forestille deg at noen du kjenner, men som ikke nødvendigvis kjenner til hemmeligheten din, kjenner deg igjen når du er ute på en av turene dine. Hvordan tror du den situasonen hadde utspilt seg, og hvordan hadde du reagert?

Svært så vanskelige spørsmål du skulle stille da? Men vel, jeg har opplevd å gå over en av broene inn til Trondheim sentrum kledd som jente, og halvveis over oppdaget at en tidligere skolekamerat var på vei rett mot meg. Fordi jeg var midt på en bro kunne jeg ikke gå en annen vei, og det å plutselig snu ville tiltrukket alt for mye oppmerksomhet, så det endte med at jeg fortsatte rett mot ham. Men han så ikke på meg engang. Dessuten har de kompisene jeg har vist denne bloggen til sagt at de ikke hadde kjent meg igjen hvis de ikke hadde visst at det var meg, og derfor er jeg generelt ikke redd for å bli gjenkjent. I alle fall ikke så lenge jeg holder kjeft :p

Maria hadde også et og annet hun lurte på:

Hva er din beste egenskap, og din verste egenskap?

Min beste egenskap tror jeg er evnen min til å finne noe komisk i en hvilken som helst situasjon, uansett hvor deprimerende og dyster den er. Min verste er evnen min til å gå i forsvarsposisjon hver gang jeg havner i en litt utfordrende situasjon, noe som skyldes lav selvtillit.

Hvordan møtte du kjæresten din?

Vi møttes på nettet, og etter å ha pratet litt i noen dager spurte hun meg plutselig om vi skulle møtes. «Som i en date?» spurte jeg. «Ja» sa hun. «Ok» svarte jeg, og skrev om det i bloggen min den 1. april i fjor. På dette tidspunktet ante hun ikke at jeg ville være jente, så på første daten var hun på date med en gutt. Jeg fortalte henne hemmeligheten min rett før andre date. Jeg tror hun tok det bra, for vi er fortsatt sammen.

Røyker du eller snuser du?

Ingen av delene. Har ikke testet det engang.

Kunne du tenkt deg å gifte deg?

Det har siden tenårene vært en drøm å være hvit brud, og kjæresten min sier at om vi gifter oss, så skal vi begge ha hvite kjoler. Så ja, jeg kunne tenkt meg å gifte meg en dag. Men ikke nå.

Dette er kanskje litt vanskelig å svare på, men: Hva er den beste avgjørelsen du har tatt, og er det noe du angrer på at du har gjort/ikke gjort?

Vanskelig å si hva som er den beste avgjørelsen jeg har tatt. Men jeg er veldig glad for at jeg for cirka fem år siden sa ja til å bli med på en fest med motsatt kjønn-tema, kledd som jente. Den festen forandret på en måte alt, og jeg tviler på at jeg hadde vært der jeg er nå om det ikke var for alle kommentarene på at jeg så ut som en ekte jente den kvelden. Ellers prøver jeg å ikke angre så mye, men jeg har dårlig samvittighet for en del av de tingene jeg har sagt til venner i løpet av de årene jeg har slitt med depresjon. Jeg tenkte ikke klart, men det var likevel jeg som sa det.

De neste spørsmålene kommer fra Ellis:

Merker du, som alle andre jenter, noe til kropps og utseendepress?

For å si det sånn, til denne spørsmålsrunden fikk jeg spørsmålet «Har du alltid vært så chubby?». Jeg slettet forøvrig kommentaren med dette og alle de andre spørsmålene i den, for jeg har ikke interesse av å svare på spørsmålene til en som åpner med å spørre om jeg alltid har vært småtjukk. Nå vil jeg legge til at det er en myte at det bare er jenter som utsettes for kroppspress. Det bare er i mye mindre omfang hos gutter, men det er der. Men jeg merker jo at som gutt kan jeg gå i nesten alt bare det er i min størrelse, og det passer. Men skal jeg handle jenteklær, så holder det at en søm er på feil sted i forhold til kroppen min, og plutselig føler jeg meg som en hval. Så det er helt klart mer komplisert å være jente på det området.

Kan du legge ut et bilde av kjæresten din maskert?

Vi vurderte det, men kom frem til at masken alene holder ikke for å holde identiteten hennes skjult. Jeg har jo parykk i tillegg på bilder av meg. Hun kunne jo selvsagt lånt en av mine parykker, men når vi igjen skjuler så mye, så forsvinner litt av poenget med å vise henne frem. Så nei.

Favorittdrink?

Jeg er avholdskvinne. Men drikker usunne mengder med Coca Cola. Jeg er totalavhengig.

Sex på morgenen eller kvelden?

Kvelden. Så mye energi som det tar, så blir det jo umulig å stå opp etterpå om vi skal gjøre det om morgenen.

Favoritthøytid?

Hmmm… påsken kanskje? Jeg mener, det er på våren når sola begynner å komme frem igjen. Det er ingen stressende familietradisjoner som i jula som krever din fulle oppmerksomhet. Man kan bare bruke fridagene til å sitte og slappe av, spise smågodt og gjøre noe av det jeg liker aller best i hele verden, nemlig å lese. For det er en tradisjon som står sterkt i påsken her i Norge og som jeg liker. Påska for to år siden leste jeg faktisk én hel bok hver dag.

…og da mener jeg ikke bøker av typen «Tassen leker gjemsel»

Arkivbilde fra påska i fjor. Jeg hadde planer om å lese like mange bøker som året før, men hadde jo fått kjæreste i mellomtiden. Så det er et par bøker i denne bunken jeg ennå ikke har lest…

Hvilken bokstav begynner det ekte navnet ditt på?

Emilie begynner på E. Noe annet navn har jeg ikke i denne bloggen.

Favorittsmågodt?

Gule sitronmunner. Men jeg er også stor fan av vaniljefudge.

Hva slags porno ser du på, girl on girl eller vanlig?

Jeg har faktisk aldri vært noen fan av porno. Ikke det at jeg er noen motstander av porno eller noe sånt, for om andre liker det, vær så god. Men for meg har det ingen effekt. Det er liksom en stemme i hodet mitt som sier «Dette er ikke ekte» når jeg ser det. Så derfor ser jeg ikke porno.

Så fant Siri ut at det ikke holdt med et spørsmål om katter og Vikingarna, og la til noen flere:

Hvis du skulle deltatt i et reality-program – hvilket program ville det vært?

Jeg vet faktisk knapt av noen realityshow, så det blir vanskelig å svare på. Jeg vet at det finnes noe som heter Paradise Hotel, og ikke faen om jeg skulle vært med der. Kanskje Idol, for jeg liker å synge, men jeg vet at jeg ikke kan det, så det hadde blitt maks en opptreden i en episode.

Hva er den ultimate romantiske kjæreste-kvelden for deg?

Det høres kanskje litt klisjeaktig ut, men det må være middag med dempet belysning, levende lys, og kjæresten min og meg kledd i kjoler og høye hæler. Og sexy undertøy under selvsagt, med tanke på det som kommer til å skje etterpå…

Hva er den beste boka du har lest det siste året?

Det tror jeg er «Ghostman» av Roger Hobbs. Jeg leser mye krim og synes mye av det blir likt, men det interessante med «Ghostman» er at vi hele tiden er i hodet til skurken og leser tankene hans. Vi hopper aldri til politietterforskeren og følger henne og hennes tanker (for ja, i denne boken er etterforskeren en kvinne), og de eneste gangene vi stifter bekjentskap med henne er når veiene deres krysses. Det var virkelig en fornøyelse å lese denne boken, og jeg klarte ikke å legge den fra meg da jeg først var kommet i gang.

Arkivbilde fra påska i år, da jeg akkurat hadde begynt på boka og tydeligvis var hvit av skrekk. Men det var nok først og fremst fordi jeg hadde lånt foundation av kjæresten min.

Jeg vil også nevne boken jeg holder på med nå, «Ready Player One» av Ernest Cline, som jeg har lånt av søsteren min (og som jeg ga til henne i julegave for et par år siden, og har hatt lyst til å lese siden). Se for deg The Hunger Games i en virtuell verden stappfull av referanser til bøker, filmer, spill (særlig det siste) og annen 80-talls populærkultur. Den ultimate nerdeboka, spør du meg.

Hva er den neste store utfordringen du tenker på å gjennomføre?

Drar til Amsterdam om under to uker, og tenker å gå rundt som jente der i en hel uke. Noen andre planer har jeg ikke.

Hvilket spill venter du mest på at skal slippes nå – uavhengig av konsoll?

Jeg spiller faktisk ikke så mye spill som jeg gjorde før, så det er vel ikke noe jeg venter på sånn sett. Men jeg har hørt rykter om nye spill av både Phoenix Wright og Professor Layton. Så kan jeg vel legge til at jeg fortsatt venter på en europeisk utgivelse av Ace Attorney Investigations 2, men jeg tviler på at det noen gang vil bli sluppet utenfor Japan.

Et spørsmål fra Julie:

kan vi få se kjærsten din?

Nei. Med fare for å avsløre identiteten hennes, og dermed også min, så lar jeg det være.

Så var turen kommet til Sebastian (igjen):

Liker du å tegne?

Ja, tegning er en av mine mange hobbyer ja. Men det begynner å bli ganske lenge siden sist jeg tegnet noe. Tror det må ha vært tidlig i vår en gang.

Om du gjør det. Kan vi se et eller flere bilder av tegningene dine?

Nei, jeg føler ikke det passer inn her.

Hva er favoritt godteriet ditt, når du skal på kino?

Baconsnacks. For i motsetning til alle småungene i salen, så klarer jeg å tygge med lukket munn. Dette fordi jeg i motsetning til han overvektige fyren ved siden av meg da jeg var på kino en gang i fjor, ikke prøver å presse inn en hel neve av gangen, bare et og et flak.

Illustrasjon: Arild Midthun, egenhendig rappet fra denne artikkelen.

Har du favoritt brus?

Jeg har et sykelig forhold til Coca Cola.

Går du med parykken din på varme dager?

Selvsagt. Jeg ser ikke ut som en jente uten den.

Hvis du bader i offentlig basseng, bader du med parykken på? Sorry for kleint spørsmål.

Det er så vidt jeg tør å gå ut som jente i det hele tatt. Så nei, jeg bader ikke med parykken på i et offentlig basseng.

Fra signaturen CH kommer disse spørsmålene:

yo, først vil jeg bare si at du bloggen din er ganske spennende. ganske «ny» til den, oppdaget den for noen dager siden via blogshout eller hva det heter. syns du er drit tøff 😀

Fantastisk. Tusen takk for det!

Jeg har jobbet i frisørsalong, og kan en del om sminke og hår. jeg syns det hadde vært SÅ morro å fått sminket deg, med løsvipper og alt. hadde du syns det var gøy?

Så mye som jeg blunker og så mye nervøse rykninger jeg har i ansiktet mitt uten at jeg klarer å kontrollere det, så spørs det om du hadde synes at det hadde vært så gøy. Men sånn ellers hadde jeg ikke hatt noe i mot det, bare du ikke hadde overdrevet. Det siste jeg vil er å se ut som en dragqueen. Løsvipper ser jeg ikke noe poeng i heller, da jeg har veldig lange naturlige vipper. Husker faktisk at farmor poengterte dette ovenfor meg da jeg var liten, at jeg hadde sånne vipper som mange jenter skulle ønske at de hadde. Hun skulle bare visst…

Skal du begynne på hormon greier?

Det kan jeg ikke svare på. For jeg har lyst, men spørsmålet er jo om jeg får lov. 70% av de som søker om behandling av transkjønnethet får jo avslag, og siden jeg ikke passer inn i den stereotypiske oppfattelsen av hvordan transkjønnede er, så er jeg ikke sikker på om jeg får denne behandlingen. Men først må jeg uansett stå frem for familien, så får vi ta dette med hormoner senere.

Dette blir veldig privat og du trenger ikke svare om du ikke vil, men jeg er bare nysgjerrig, siden kjærsten din omtaler forholdet deres som lesbisk, er hun bifil, eller lesbisk? og syns hun det er greit å gi deg oralsex siden du er gutt nedentil?

Da kjæresten min og jeg møttes til vår første date, så visste hun ikke noe om hemmeligheten min. På den daten var jeg en gutt for henne, og hun fikk først vite om det like før date nummer to. Hun har bare gitt meg oralsex en gang, men det falt ikke i smak hos meg, så da var det ikke noen vits.

Har du flere parykker? parykker er dritkult, og du burde absolutt kjøpe flere, har kjøpt et par fra ebay sjæl, til karneval tho, men det er ekte hår og god kvalitet, til en billig pris så du burde virkelig kjøpe flere 😀

Jeg har to, eller tre hvis du regner med den som jeg pensjonerte i mars i år, og som jeg derfor aldri kommer til å bruke igjen. Men det er vel egentlig bare en jeg bruker, fordi jeg er så utrolig fornøyd med hvor godt frisyren på den kler meg. Jeg vurderer faktisk å kjøpe flere av den, for å ha i reserve.

Er du bifil eller hetro? (siden du ser på deg selv som jente, liker du gutter, eller liker du bare jenter?

Jeg har aldri forelsket meg i noe annet enn jenter, så jeg ser på meg selv som lesbisk.

Skjuler du adams eple når du er ute som jente? eller har du ikke så tydelig?

Jeg er ganske heldig sånn tror jeg, for jeg trenger ikke gjøre noe som helst for å skjule adamseplet mitt.

Også var det Sebastian sin tur (igjen og igjen)

Hvor mange ganger for dagen barberer du skjegget ditt?

Så sjelden som overhodet mulig. Det å barbere ansiktet er noe dritt, og føles bare unaturlig. Dessuten er det skadelig for huden å barbere for ofte. Så en gang om dagen holder i massevis med min, heldigvis, dårlige skjeggvekst.

Og her måtte jeg sette strek, ellers ble det rett og slett innlegget alt for langt, og ingen hadde orket å lese alt. Men fortvil ikke om ditt spørsmål ikke ble besvart. Jeg har ikke tenkt å overse noen, utenom han jeg allerede har nevnt i svaret mitt til Ellis, og kommer til å svare på resten i et nytt innlegg i løpet av de neste dagene.

Så titt innom igjen da.

#spørrerunde #spørsmålsrunde #spørsmål #svar #blogg #hverdag #transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #lgbt #skeiv #idetheletatt

Spørsmålsrunde: Spør, hvis du tør!

Nok en gang gir jeg etter for gruppepresset. For selv om jeg synes responsen var litt slapp forrige gang, så er det tross alt dere som har bedt om en ny spørrerunde. Så når jeg nå gir dere denne unike sjansen til å spørre meg om hva som helst, så håper jeg dere også utnytter den til det fulle.

Så uansett hva du lurer på, så er det bare å spørre. Uansett om det er relatert til transkjønnethet, eller om du bare lurer på om melka i kjøleskapet ditt har gått ut på dato, så er jeg kjent for å svare, etter beste evne, på absolutt alt. Vel, kanskje jeg ikke vil svare på absolutt alt, men om jeg ikke vil det, så får du i alle fall det som svar. Ingen spørsmål vil bli ignorert.

Så da er det bare å sette i gang, er det ikke?

Kommentarfeltet er åpent for dine spørsmål!

Tidligere svar på spørsmålsrunder:

Still meg dine teite spørsmål (6. mai 2013)
Spør meg om hva som helst! (27. oktober 2013)
Lurer du på noe? (1. juni 2014)

#spørrerunde #spørsmålsrunde #spørsmål #svar #blogg #hverdag #transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #lgbt #skeiv #idetheletatt

Svar på spørrerunden: Lurer du på noe?

Etter å ha oppdaget at jeg hadde lovt under forrige spørrerunde at det ikke ble så lenge til neste gang, og at dette var for en halv evighet siden, så jeg meg nødt til å ha en ny spørrerunde med en gang. Jeg ble litt skuffet over at spørsmålene først uteble. Men de kom, sent men godt, slik at vi likevel fikk en omfattende spørrerunde. Og som tidligere, svarte jeg på absolutt alle spørsmålene.

Så, hva var det dere lurte på?


Signaturen «Meg :)» gjentar seg selv fra forrige spørrerunde og bruker tulleeksempelet mitt som sitt spørsmål:

«Uhm… Hva er klokka?»

Prøv klokka.no eller noe…

Så bestemte «Meg :)» seg for å legge til flere spørsmål:

Har du noe spesielt forhold til Laverne Cox/Carmen Carerra? (hvis du i det hele tatt vet hvem de er, hahahah)

Før du stilte spørsmålet så ante jeg ikke hvem det var nei. Men nysgjerrig som jeg er så har jeg selvsagt gjort min dose research i ettertid, men føler likevel ikke at jeg har nok kunnskaper om dem til å kunne uttale meg. Men takker deg likevel for å ha satt meg inn på sporet 🙂

Hva er favorittserien din?

Jeg ser faktisk ikke så mye på serier, så jeg har liksom ingen favoritt. Mulig jeg må være uoriginal og si Game of Thrones, men det er vel egentlig den eneste serien jeg ser på. Men hadde det ikke vært for at kjæresten min er så gira hadde jeg nok ikke fulgt med der heller. Jeg er rett og slett ikke noen serieperson.

…men med det forrige spørsmålet ditt tatt i betraktning, kanskje jeg må si «Orange is the new Black»…?

Hva slags musikk liker du?

Her går det mest i musikk av den tyngre typen, selv om jeg ikke takler den aller hardeste og sorteste metallen. Det må være melodiøst, og jeg må være i stand til å høre hva vokalisten synger. Noen av favorittbandene mine er Dream Theater, Pain of Salvation, Symphony X, Seventh Wonder… og selvsagt Circus Maximus som jo har levert «Arrival of Love» som etter hvert har blitt sangen til meg og kjæresten min. Listen er forøvrig mye lenger enn dette og det er mye god musikk der ute. Og dette var bare det jeg liker innen metal! Men et sted må jeg nesten stoppe.

Dette er forøvrig favorittsangen min akkurat nå. I det siste har jeg hørt den minst en gang per dag:

Så kom det noen spørsmål fra signaturen M, som jeg etter hvert har lært meg å kjenne igjen fra kommentarfeltet mitt:

1. Du har jo vært mye modigere i den siste tiden og våget deg mer ut som jente, det fortjener du masse skryt for!

Det jeg satt og tenkte på da; om noen av oss blogglesere ser deg, altså gjenkjenner deg ute blant folk, er det veldig skummelt/ekkelt om vi hilser på deg? Da tenker jeg mest på å smile, nikke og kanskje bare si hei, for jeg tenker det kan være veldig stressende om fremmede kommer bort til deg for å begynne prate med deg. Eller ønsker du helst at vi ikke skal gi noen form for anerkjennelse av ren respekt for at dette er veldig nytt og litt skremmende for deg?

Først av alt, takk skal du ha!

Jeg er faktisk veldig delt i dette spørsmålet. En liten del av meg sier «Nei! La meg være i fred om du ser meg!», for det er virkelig stressende for meg å gå ut som jente og det krever mye energi av meg. Samtidig, så er det jo de positive tilbakemeldingene jeg får som på en måte holder meg oppe og får meg til å komme meg gjennom hverdagen. Det er ikke måte på hvor trist jeg blir når jeg får få kommentarer til et blogginnlegg jeg har lagt ned masse arbeid i, og det krever som sagt mye av meg å i det hele tatt gå ut som jente. Derfor er det en annen liten del av meg som sier at hvis du ser meg, så vil jeg mer enn gjerne ha et lite smil eller nikk, og kanskje til og med et hei, for å bekrefte at det jeg gjør er greit liksom. Så jeg vet virkelig ikke hva jeg skal svare. Du får gjøre det som føles naturlig om du ser meg :p

…har du sett meg forresten? :O

2. Hva er dine topp 3 favorittparfymer?

1. Vanillary

2. Karma

3. Furze

Tilfeldighetenes spill ville at alle tre skulle være fra Lush. Skummelt…

3. Har du prøvd den nye yoghurtisgreia som har kommet til byen? Hvis ja; hva er favorittblandingen?

Tro det eller ei, men jeg har aldri vært særlig begeistret for yoghurtis. Derfor har jeg heller ikke prøvd den, men kjæresten min har etter hva jeg har forstått testet den ut et par ganger. Hva hennes favorittblanding er, kan jeg ikke si så mye om, for jeg aner ikke…

De neste spørsmålene er signert Helene:

Ser du for deg at du kommer til å ta kjønnskorrigerende operasjon? Jeg skjønner at dette i så tilfelle er en stund frem i tid, men lurer på om det er målet?

Her varierer faktisk svaret fra dag til dag, men det er absolutt noe jeg tenker mye på. Jeg er ikke spesielt fan av kroppen min, og føler at noe er feil hver gang jeg ser meg selv naken i speilet på vei ut av dusjen og lignende. I hodet mitt har jeg nemlig jentekropp, og det hadde vært fint å kunne hatt en kropp som er i alle fall tilnærmet den jeg ser for meg der.

Men om jeg går til det skrittet og tar kjønnskorrigerende operasjon, da kan jeg ikke lenger gjemme meg. Da må jeg bli helt åpen om det, og i disse facebook-tider kommer alle jeg noen gang har kjent, enten jeg har gått på skole med dem eller lignende, til å få vite det. Og det jeg gruer meg mest til er å konfrontere mine sterkt religiøse slektninger med det. Jeg har allerede en ganske lav status hos dem siden jeg ikke klarer å tro på guden deres. (Og jeg har faktisk lest Bibelen fra perm til perm for å selv finne ut hva jeg tror på).

Men ja, enkelte dager er dette målet og andre dager virker det så skummelt at jeg tenker at jeg aldri kommer til å klare konsekvensene av det. Men om det ikke er målet hver dag, så er det i alle fall alltid drømmen…


Meg utenfor Nidaros DPS, hvor jeg går jevnlig blant annet for å finne ut hva jeg vil og hvor veien går videre…

Har du noen forbilder? I så fall hvem, og hvorfor?

Her må jeg dessverre svare nei. Og jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har noen heller, for jeg mener at det er viktig med forbilder og å la seg inspirere av andre som har oppnådd noe stort til å prøve å gjøre noe stort selv. Men forbilder er jo ikke sånt som man velger seg heller, du bare kjenner beundringen når de dukker opp med sitt talent eller sin historie.

Sannelig om jeg vet faktisk…

Hva er ditt neste steg ut i jenteverden? Altså, hva er din neste «utfordring»? Du har jo allerede gjort store fremskritt, til og med gått ute i dagslys i Trondheim, så lurte på hva neste store steg vil bli?

I første omgang blir det å fortsette å gå litt ut i Trondheim i dagslys for å holde det ved like, kanskje til og med prøve å gå litt mer inn til sentrum, da jeg til nå stort sett har gått rundt i områdene rundt der jeg bor, og man møter ikke så mange andre når man er ute og går i boligområdene som man gjør når man går i handlegatene. Jeg tenker også å ta en Oslotur om ikke så alt for lenge og besøke et par gode venninner, og da selvsagt som jente. En av dem foreslo at vi kunne prøve å gå ut og spise. Jeg har ikke bestemt meg ennå, for jeg må finne ut om dette er noe jeg tør. Men det er noe jeg seriøst vurderer.

Du er forresten råtøff!

Takk! 🙂

Så noen spørsmål fra Ellis:

Kan du ikke fortelle litt mer om kjæresten din? Skjønner at hun må være anonym, men hva slags jente er hun?

Her blir det nok vanskelig å være objektiv, men hun er jo tross alt kjæresten min, så det er ikke så rart.

Kjæresten min er kanskje den snilleste personen jeg kjenner. Da mener jeg altså ikke bare mot meg, men på et generelt grunnlag. Hun er veldig opptatt av rettferdighet og støtter flere humanitære og veldedige formål, og har også vært aktiv som frivillig og hatt verv hos noen av disse før hun fikk fulltidsjobb og dermed fikk mindre fritid. Hun er rett og slett et omsorgsmenneske med mye følelser, og hun blir veldig lett rørt. Dette er noe gamle lesere kanskje husker fra da jeg fortalte om en av de første datene jeg hadde med henne som jente, da hun begynte å gråte da jeg skiftet tilbake til gutteklær før jeg skulle hjem.

Samtidig innehar hun (selvsagt) de kvalitetene jeg er nødt til å ha hos en partner, sånn at jeg ikke kjeder meg: nemlig at vi kan sitte og ha lange og meningsfylte diskusjoner sammen. Vi trenger ikke nødvendigvis å være enige, for det gjør ikke noe så lenge begge har gode og velbegrunnede argumenter når vi diskuterer. For tro meg, det er flere områder vi er veldig uenige. Men dette er noe jeg trenger i et forhold for å bli stimulert, og jeg hadde aldri klart å være sammen med noen hvis liv faller i ruiner om ikke hårfargen ble helt som den skulle eller om feil person ble sendt hjem fra Paradise Hotel.

…og så har hun en helt absurd og ofte barnslig form for humor. Men det har jo jeg også, så vi ler veldig mye når vi er sammen. Og godt er det, for det gjør at jeg ofte får se noe av det fineste jeg vet, nemlig smilet hennes.

Jeg vet ikke hvor nyansert dette bildet jeg prøvde å tegne av henne ble. Men hun er i alle fall så nært perfekt for meg som jeg tror det er mulig å komme! (Og hun begynte å gråte og sa at hun elsket meg etter å ha lest dette svaret før jeg postet det…)

Kler du deg sexy i dameundertøy på soverommet hvis det er en spesiell anledning fek.s? (Lov å ikke svare selvfølgelig hehe)

Haha 🙂 Tror jeg velger å svare med et arkivbilde fra et innkjøp jeg gjorde til meg selv i fjor sommer for å gjøre kjæresten min glad…


Kjæresten min har forresten kjøpt enda en underkjole til meg i gave etter dette, og begge brukes flittig…

Yndlings mat/drink?

Jeg elsker italiensk mat og særlig pasta. Ellers avslører nok også magen min at jeg har et litt for usunt forhold til baconcheeseburgere. Når det kommer til drinker, så rører verken jeg eller kjæresten min alkohol, så jeg drikker ikke noe annet enn cola i lystig lag. Men til gjengjeld drikker jeg så mye cola at laget trenger egentlig ikke være så lystig engang…

Politisk ståsted?

Jeg tror «oppgitt» er det ordet som beskriver mitt ståsted best. Jeg var sosialist da jeg var yngre, men nå har jeg nesten like mye i mot SV som jeg har mot FrP. Men bare nesten, for det skal godt gjøres å bli verre enn FrP. Om jeg skal plassere meg et sted på den politiske akse nå, så blir det et sted i sentrum, og jeg har vel kommet frem til at Venstre er det partiet som passer best med mine meninger. Men jeg klarer ikke helt å tilgi dem for at de ga Høyre og FrP støtte til å danne regjering sammen…

Fjerner du kroppshår, under armene feks?

Ja, det gjør jeg. Det går ikke an å gå ut i samfunnet som en troverdig jente i en kort sommerkjole med kroppshår stikkende ut overalt.


Har du mange/noen nære guttevenner du henger mye med?

Mange vil vel være å ta i, men jeg har noen som jeg henger en del med. Noen av dem vet til og med om denne bloggen, og jeg vet at i alle fall to av dem titter innom av og til. Jeg skjønner dog godt dem som vet om den men ikke gidder, for hvor interessant er det egentlig for dem å lese om kjoler og antrekk? Men jeg vil legge til at ingen av kompisene mine har til dags dato sett meg som jente, utenom på bilder. Jeg har ikke en gang snakket med dem om hvor komfortable de vil være med å henge med meg som jente. Det kan kanskje være noe å tenke på til senere…

…nå får jeg sikkert melding fra en av dem på facebook snart 🙂

Håper ikke du syns det ble alt for personlige spørsmål hehe 0:-)

Det gikk da bra dette 🙂

De neste spørsmålene kommer fra Amalyse:

Om du skulle hatt jentebunad, hvilken synes du er finest?

Jeg kunne faktisk godt tenkt meg å prøve på en bunad, bare for å ha prøvd det liksom. Selv om jeg har en følelse av at det tykke ullstoffet som finnes i bunader, sannsynligvis ville ha blitt for varmt for meg som begynner å svette bare jeg ser Hellas på kartet.

Men hvilken bunad som er finest? Veldig vanskelig å si egentlig, men om jeg skulle hatt en så hadde jeg valgt sunnmørsbunaden. Jeg er ikke så fan av trønderbunaden, så den vil jeg ikke ha, ikke engang i den nye svarte varianten. Men selv om jeg altså er født og oppvokst i Trondheim, så har jeg sunnmørske aner, og kan derfor skryte på meg nok tilhørighet til å gå for denne. Selv om kjæresten min ikke er enig i at den er noe fin. Men det får være hennes sak. Med den prislappen en bunad har, kommer jeg neppe til å skaffe en på denne siden av den kjønnskorrigerende operasjonen, for å si det sånn.

Psiv har også noen ting hun lurer på:

Går du i jenteklær når du henger med dine nærmeste venner (f.eks hjemme hos noen)?

Ja. Eller, ikke sammen med kompisene da, som jeg skrev lenger oppe. Men som jeg har fortalt i et tidligere innlegg, så var det litt der det begynte etter at jeg endelig begynte å tørre å la andre se meg som jente. Venninnene mine begynte å invitere meg til jentekvelder, og jeg tok med meg klær dit og skiftet der etter at jeg kom og før jeg skulle dra igjen. Og lenge var det også omtrent den eneste muligheten jeg hadde til å få kledd meg som den jenta jeg ville være også, for jeg kunne jo ikke gå som jente hjemme. Men nå bor jeg sammen med kjæresten min, og hun vil helst ha meg som jente hele tiden.

Det begynner likevel å bli en stund siden sist jeg var på besøk hos noen som jente. Men det kunne jo bli en fin utfordring også neste gang anledningen byr seg, å faktisk dra dit som jente også.

Om du kunne velge å bytte ut dagens klesmote fra en fra en annen tidsperiode – hvilken ville det vært?

50-tallet… helt klart! Jeg elsker kjolene fra den tiden. Det tror jeg ikke er så vanskelig å se ut i fra noen av kjolene jeg har posert med tidligere i denne bloggen.

Min absolutte favorittmoteblogger for tiden, Katharina Ursula (titt for all del innom!), beæret meg også med et besøk og et spørsmål:

Hva er ditt favoritt plagg i din garderobe? Mitt er et par mønstrede jeans jeg tror jeg aldri kommer til å klare å skille meg fra :p hehe.

Siden jeg noe motvillig ga fra meg favorittkjolen min da den krympet i vask (det var kjæresten min som fikk den da, og hun bruker den ofte, så det gjorde det litt enklere å skilles fra den), så er jeg ikke helt sikker på om jeg har noe favorittplagg akkurat nå. Men jeg tror a-lineskjørtet jeg kjøpte i vinter er en god kandidat. Jeg har brukt det mye i vår, for det har så mange gode kombinasjonsmuligheter, slik jeg viste i innlegget «et skjørt – tre antrekk«

Så et spørsmål som rett og slett ble stilt anonymt, uten noen som helst navn eller pseudonym:

Om du kunne ville du blitt født som jente? Eller er den reisen du er på nå

Vært det? Om du skjønner

Jeg tror jeg skjønner. Spørsmålet ditt var litt knotete formulert, men jeg svarer slik jeg tolker det.

Jeg har åpnet veldig mange innlegg i denne bloggen med setningen «Jeg skulle ønske jeg var jente». Og det mener jeg. Skulle virkelig ønske at jeg den høstmorgenen for så mange år siden ble født med tissen på innsiden i stedet for utsiden. Men så kan vi jo bli filosofiske og spørre om dersom jeg hadde blitt født som jente, hadde jeg vært fornøyd da? Dessuten ville livet mitt garantert ha vært ganske annerledes. Jeg hadde helt sikkert hatt andre venner i oppveksten og dermed ikke blitt influert med de samme tingene, noe som kanskje kan ha gjort at jeg hadde fått andre interesser, og at jeg derfor hadde tatt et annet utdanningsvalg enn jeg gjorde. Hadde jeg gjort dette hadde jeg ikke møtt de personene som har hatt mest å si for min utvikling som jente i dette livet. Og sannsynligvis hadde jeg aldri møtt kjæresten min heller.

Så jeg skulle ønske jeg var jente. Men om jeg i dag hadde fått beskjed om at jeg kunne ha valgt å gå tilbake til den høstmorgenen jeg ble født og starte på nytt, men som jente, og dermed viske ut livet mitt som gutt, så tror jeg at jeg hadde sagt nei faktisk. Jeg hadde måttet gi avkall på for mye som faktisk betyr noe for meg.

Men det kommer aldri til å skje uansett, så jeg kan ønske så mye jeg vil at jeg hadde blitt født som jente. Men jeg ble ikke det, og da må jeg heller prøve å gjøre noe med situasjonen slik den faktisk ble. At jeg ble født som jente i guttekropp…

Og helt til slutt, et ganske stort spørsmål, som egentlig skulle vise seg å være to, stilt av Thefashionablemom:

Hmm jeg har vært innom bloggen din et par ganger, men en ting jeg ikke skjønner er hvorfor du kler deg ut som jente og er egentlig målet ditt med dette? Jeg håper at du skjønner at dette er ikke noe form for frekhet eller for å være ekkelt mot deg. Det er bare du jeg er nysgjerrig på 🙂 Jo og en ting til du har en kjæreste(jente) hvis jeg ikke tar feil? hva synes hun om dette? (altså måten du kler deg osv)

Nysgjerrighet er bra vet du. Og om du ikke skjønner så er det jo veldig enkelt, for da er det bare for meg å forklare hvorfor jeg gjør som jeg gjør.

Du spør om hvorfor jeg kler meg ut som jente. I mine øyne så kler jeg meg ikke ut. Å kle seg ut innebærer å kle seg som noe annet enn man er, mens jeg kler meg som en jente fordi det er det jeg innerst inne føler meg som, selv om jeg altså er født som gutt. Så kan man selvsagt lure på hvorfor jeg ikke har gått gjennom kjønnskorrigerende operasjon og så videre for å bli en jente, men svaret er at jeg rett og slett ikke tør – ennå. Men jeg har hatt en fin utvikling siden jeg begynte å blogge. Den gangen turte jeg knapt nok å la venner se meg som jente. Nå har jeg så smått begynt å gå ut og gå små turer i hjembyen min bare for å trene på å tørre å være jente på heltid. Fortsatt tør jeg ikke sånne ting som å gå på butikken som jente, eller andre situasjoner hvor jeg er nødt til å forholde meg med fremmede (som f eks når jeg skal betale), men jeg håper det kommer.


Når det gjelder kjæresten min, så vet hun utmerket godt at jeg gjør dette fordi jeg vil være jente. Men hun har ikke noe i mot å ha meg som jentekjæreste, og omtaler stadig vekk forholdet vårt som et lesbisk forhold. Hun lyser opp hver gang jeg skifter til jenteklær etter at jeg kommer hjem fra jobb, og hun kaller meg også Emilie, supplert med andre feminine kallenavn, når vi er alene. Hun kunne nok ønske seg litt mer åpenhet slik at hun slapp å holde dette hemmelig, men hun forstår at jeg ikke er klar for å hoppe ut av skapet ennå.

Jeg håper du forstår litt mer nå. Hvis ikke så er det bare å spørre mer!

Dermed var denne spørrerunden historie. Hvis du synes den var for kort, kan du starte øverst og lese gjennom spørsmålene en gang til.

#spørrerunde #spørsmålsrunde #spørsmål #svar #blogg #hverdag #transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #lgbt #skeiv #ogsåvidereogsåvidere #skrællingnedoverlæggan #deteikkelov

Spørrerunde: Lurer du på noe?

Spørrerunden er avsluttet. Les svarene her.

Mens jeg i går kjente at feberen sakte slapp taket, satt jeg av en eller annen grunn og rotet gjennom arkivet til denne bloggen. Det var da jeg oppdaget at jeg under min siste spørrerunde, for cirka sju måneder siden, lovte at det ikke skulle bli så lenge til neste, på grunn av den store mengden spørsmål som kom inn. Men har du sett, det har gått sju måneder, og den eneste andre spørrerunden jeg har hatt i denne bloggen var fem måneder før det igjen. Med andre ord, jeg løy visst.

Dermed er det ikke noen annen vei utenom. Jeg må ha en ny spørrerunde!

Dermed er nå kommentarfeltet åpnet for dine spørsmål, hva det nå skulle være. Alle spørsmål er like velkomne og like dumme i denne spørrerunden, og uansett om du lurer på noe relatert til min tilværelse som jente i guttekropp, eller om du så bare lurer på hva klokka er, så må du bare spørre. Jeg kommer til å forsøke å svare så godt jeg kan når jeg føler tiden er inne for det, og legger du igjen e-post eller bloggadresse kan jeg godt gi deg et varsel når jeg har lagt ut svarinnlegget.

Kommentarfeltet er åpent!

Tidligere svar på spørrerunder:

Still meg dine teite spørsmål (6. mai 2013)
Spør meg om hva som helst! (27. oktober 2013)

#spørrerunde #spørsmålsrunde #spørsmål #svar #blogg #hverdag #transkjønnet #transkjønnethet #lhbt #lgbt #skeiv #idetheletatt

Svar på spørrerunden og mine svar på hva som helst!

For litt over en uke siden ble jeg spurt om jeg kunne ha en spørsmålsrunde i bloggen min, og siden det er nesten et halvt år siden sist, så sa jeg ja og åpnet for at alle som ville kunne sende meg spørsmål. Og det har dere gjort, og det ble langt mer omfattende enn jeg trodde. Likevel, jeg har svart på alle spørsmålene som kom inn. Absolutt alle, selv når det har kommet spørsmål jeg ikke ville svare på, men da har jeg svart med hvorfor jeg ikke vil svare i stedet.

Derfor har dette blitt et veldig langt innlegg, men jeg anbefaler likevel å lese gjennom hele dette innlegget hvis du vil bli bedre kjent med meg. For sannelig lærte jeg ikke et og annet om meg selv også underveis i denne runden.

Så da er det vel bare å begynne?


De første spørsmålene kommer fra Christiane (CASKJEM):

Er det du som har designet bloggen din?

Ja, det er det. Jeg er fortsatt imponert over meg selv for at jeg klarte å lage koden til menyen. Jeg aner ikke hvordan jeg klarte det…

Hva interessene dine?

Jeg er veldig glad i å skrive og lese, og jeg sluker særlig krimbøker og tegneserier. Driver også litt med tegning, og har en stor interesse for musikk av det litt tunge slaget, selv om jeg klarer meg utmerket uten den aller tyngste og svarteste metallen. Og så har jeg en merkelig fascinasjon for Lego av alle ting…

Angelica har følgende spørsmål til meg:

Hva er det flaueste du noen gang har gjort ? Som jente ofc 🙂

I og med at jeg ikke tør å gå ut som jente i særlig stor grad har jeg ikke gjort så mye flaut. Men jeg følte meg ikke spesielt høy i hatten da jeg tok bildene til innlegget mitt om silikon som jeg postet sist mandag. Det var jævlig å stå der og blotte mannekroppen min mens kjæresten min tok bilder av meg…

Det neste spørsmålet er anonymt:

Siden du er født gutt, har du store føtter? Har du problem med å finne damesko i din str?

Hadde jeg vært religiøs hadde jeg antakeligvis takket min skaper for at jeg bare ble 170 cm høy og fikk skostørrelse 41. Dette er den største størrelsen som normalt er tilgjengelig i damesko, så hadde jeg hatt ett nummer større, hadde jeg hatt problemer. Men jeg har 41, og derfor kan jeg kjøpe sko akkurat hvor jeg vil. Så spørs det om jeg burde ha takket skaperen da, for vedkommende har jo tross alt gitt meg guttekropp…

Malin kommer med et ganske stort spørsmål

Har du vært hos lege eller hvem man reiser til å snakket om å bli jente? Om du skjønner hva jeg mener. Er planen å liksom ta hormoner og få pupper og opereres nedentil? Eller hva skjera.

Svaret er ja. Jeg har vært hos fastlegen min og fått henvisning derifra videre til psykolog hvor jeg går fast, som igjen må henvise meg videre til GID-klinikken i Oslo som er de eneste i Norge som utfører behandling av transkjønnede. Hva planen er videre er jeg faktisk ikke sikker på, for jeg er på ingen måte klar til å fortelle verden at jeg vil være jente ennå. Men det hadde vært fantastisk å hatt en jentekropp ja…

Og dette store spørsmålet blir fulgt opp av et mye større spørsmål, stilt anonymt:

Så at i et svarene dine til en av kommentarene til innleegget om vår nye folkekjære likestillingsminister, at du nevnte at du går til psykolog og snakker med han/henne om situasjonen din.

Jeg lurte på om du kunne utdype det litt mer, med tanke på andre som kanskje er i samme situasjon, og lurer på ting rundt dette?

F.eks:

– Hvordan fungerer disse samtalene med psykologen?
– Ventetid (for psykolog og riksen)?
– Diverse annen info du kanskje sitter på, som kan være nyttig, eller rett og slett bare insteressant, eller underholdende, for de som ennå ikke har startet.

Veldig mye vet jeg av dette vet jeg faktisk ikke svaret på, fordi man må ha levd åpent ute i samfunnet som det kjønnet man føler seg som i minst et år før GID-klinikken i det hele tatt vil slippe deg inn. Derfor har det ikke vært noe poeng for psykologen min å sende henvisningen videre engang, for per i dag tør jeg ikke dette. Men for å komme i gang så må man altså først snakke med fastlegen som henviser videre til psykolog, hvor det i mitt tilfelle var cirka fire-seks måneder ventetid om jeg husker rett. Deretter må psykolog sende henvisning videre til GID-klinikken i Oslo, hvor det også er litt ventetid, men jeg vet ikke hvor lenge. Jeg kan i alle fall si at ting tar tid.

Det skal sies at jeg går til psykolog også for å behandle depresjon, og som har opphav i flere elementer enn bare transkjønnetheten selv om dette også påvirker humøret mitt selvsagt. Men vi bruker altså mest tid på å behandle depresjonen. Dette hjelper meg også med å gradvis motivere meg til å tørre å bryte grensene i forhold til hvilke arenaer jeg tør å bevege meg som jente, og faste lesere av denne bloggen vil nok klare å se at det har vært en enorm utvikling siden i sommer. Så kanskje jeg kan svare på dette senere når jeg er klar for å ta neste steg.

Så har vi tre spørsmål fra Anine Bagge:

Hvilke bloggere er dine favoritter?

Oi, det er faktisk veldig vanskelig å si for jeg leser nesten ingen blogger fast! Men jeg besøker jevnlig bloggene til Ideatroll, Angelica, Kaffemonster, Steinihavet, Uperfekte jenter… ja, og flere til jeg ikke kommer på akkurat nå. Så jeg håper ingen blir fornærmet over å lese dette svaret. Og igjen, Frøken W, begynn å blogge igjen!

Hva liker du best ved å blogge?

Kjedelig svar kanskje, men jeg elsker jo å skrive. Dermed blir det en naturlig måte å få luftet innestengte tanker med verden, som jeg ellers ikke tør å være åpen om.

Er det noe du virkelig drømmer om akkuratt nå?

Tror dette er litt åpenbart, men det hadde vært fint å være jente på heltid. På en sånn måte at alle oppfattet meg som en jente også, og ikke som en gutt i jenteklær.

Erika Andresen er den neste på lista, og hun hadde flere ting hun lurte på.

Hva gjorde at du bestemte deg for å blogge om livet ditt og din situasjon? 🙂

Det var faktisk en venninne som blogget selv og hadde en respektabel plassering på topplista på blogg.no (den gangen, hun er ikke der nå lenger), som spurte meg om hvorfor jeg ikke startet en blogg om alle mine plager og utfordringer, gjerne krydret med outfits og andre tips og triks. Det mente hun måtte bli en suksess. Jeg brukte riktignok lang tid på å komme i gang, over et år faktisk. Og selv om jeg ikke er fast på øvre halvdel av topplista, slik venninna mi var den gangen, så tror jeg likevel vi kan konkludere med at bloggen har funnet sitt publikum og dermed likevel er en slags suksess 🙂

Hva vil du utdanne deg som/jobbe med?

Jeg har en drøm om å kunne leve av å skrive. Jeg har jobbet som journalist en kort periode, men innså fort at dette ikke var noe for meg, så jeg sluttet og fikk etter hvert en butikkjobb i stedet. Men jeg liker å skrive som sagt, og kunne tenkt meg å gjøre det til et levebrød, men ikke som journalist ved å gjengi ting som andre sier. Kanskje skrive en bok etter hvert?

Hva er favorittmaten din?

Jeg elsker italiensk mat, og da særlig pasta. Den skal jeg helst ha med en fløte- eller ostebasert saus. Ellers er magen min et synlig bevis på at jeg er litt for glad i baconcheeseburgere… sukk…

Har du noen hjertesaker?

Mange, men så mye som jeg har måttet reist til Oslo i løpet av de siste par årene så er ønsket om lyntog mellom Oslo og Trondheim høyt på lista. Slik som det er nå tar toget for lang tid, og for at det skal være fremme i Oslo før det blir for sent på kvelden, går det fra Trondheim så tidlig at jeg ofte ikke rekker det fordi jeg fortsatt er på jobb når toget forlater stasjonen. Derfor blir det så jeg tar fly i stedet, men det tjener ikke akkurat miljøet på. Lyntog mellom Oslo og Trondheim ville gjort at flere tok toget. Noe jeg faktisk synes er en mer behagelig reisemåte også, i tillegg til å være mer miljøvennlig.

Hva gjør du på fritiden din?

Denne bloggen tar mye tid. Ellers har jeg mange andre skriveprosjekter, pluss at jeg liker å tegne litt, leser en del bøker og dyrker musikkinteressen min. Det spilles mye musikk på hybelen min 🙂 Ellers er det åpenbare ting som venner, og kjæresten min får mest oppmerksomhet av alle. Jeg ligger i armkroken hennes og ser film minst to kvelder i uka, ofte mer 😉

Du er veldig tøff som står fram med historien din forresten 🙂

Takk 😀

Så er det noen spørsmål fra en person med signaturen «Meg:)»

Hvor er husnøklene mine?

De er her… og de er mine nå 🙂

Jobber du? Hvor/med hva? Hvilken utdanning har du?

Jeg har de siste årene jobbet i butikk, men akkurat nå er jeg «mellom jobber» som det heter. Og jeg har høyskoleutdannelse innen «noe med media». Mer vil jeg ikke spesifisere det av hensyn til eget privatliv.

Noen du ser opp til?

Nå ble jeg faktisk litt trist, for det slo meg at jeg har ingen forbilder lenger. Jeg hadde jo flust av dem da jeg var i tenårene, mens nå som jeg er godt inne i 20-årene… er jeg i ferd med å bli voksen? I såfall… WÆÆÆÆH!

De neste spørsmålene er fra en ganske fersk, men ivrig leser av bloggen min, etter det jeg har merket i det siste, nemlig Katrine.

Har du noen gang tenkt på å begynne med østrogenspiller? Hvis du har hvorfor gjør du det ikke/vil du ikke?

Fordi det er en ganske komplisert prosess. Det er ikke bare å gå på apoteket og be om dem, man må først bli henvist til GID-klinikken i Oslo. Og for at de i det hele tatt er villig til å slippe meg inn til behandling, må jeg ha levd åpent som jente i minst et år først. Og det er jeg på ingen måte klar til ennå.

Har du fortalt foreldrene dine om at du er jente? Hvis du har, hvordan reagerte de?

Dette er egentlig en ganske komplisert historie, men la meg fortelle i korte trekk. Da jeg fortalte det først, som 16-åring, fikk jeg beskjed om at jeg måtte gjøre akkurat som jeg ville, men jeg måtte ikke fortelle det til noen, jeg måtte holde det hemmelig for ellers kom folk til å bruke det mot meg. Mamma trodde nemlig dette var noe jeg kom til å vokse av meg. Men da hun skjønte at dette ikke var en fase, sa hun at hvis jeg ville gjennomføre dette så måtte de nesten støtte meg uansett, så de kunne vel ha reagert mye verre. Men hun fulgte opp med en masse kommentarer som «dette kommer til å gå utover oss også» og «tenk på hva naboene kommer til å si». Dette ga meg bare skyldfølelse og har ikke vært til hjelp i det hele tatt. Så mamma har sett kjolene mine, men hun har ikke sett dem på meg. For jeg føler ikke jeg har noen særlig støtte der, selv om hun altså ikke har truet med å avskjære meg hvis jeg gjennomfører dette.

Hvordan ville du beskrevet stilen din?

Håpløs? Neida, jeg vil si at den er feminin, men likevel litt røff og rocka. Det er lite pasteller og blomster i skapet mitt, men mye svart med sterke kontrastfarger. Samtidlig passer jeg på å kjøpe klær som fremhever de feminine formene, så… ja… 😉

Hvis du plutselig hadde byttet stil, hvilken hadde vært aktuell?

Det er et vanskelig spørsmål. For jeg har egentlig ikke en så veldig hardt definert stil, jeg går i det jeg liker å gå i rett og slett.

Hvordan møtte du kjæresten din?

Det er beskrevet i et innlegg i denne bloggen, datert 1. april i år. For denne bloggen er eldre enn forholdet mitt til henne 😉

Hva er ditt høyeste ønske for øyeblikket?

Å våkne opp i morgen i en fungerende jentekropp, og at alle rundt meg behandlet meg som om jeg alltid hadde vært jente. Men jeg tror ikke på magi. Så om jeg skulle svart noe realistisk… jeg håper jeg får den jobben jeg søkte på i forrige uke :p Men igjen, jeg kan ikke si hvilken jobb det er, av hensyn til eget privatliv.

Er det aktuelt å flytte til England?

Hvis muligheten byr seg: JA! Jeg elsker London, og kunne godt bodd der fast.

Gikk du på videregående, isåfall hvilken linje?

Ja, jeg gikk formgivingsfag. Som sagt, liker å tegne.

Når var det du begynte å gå med jenteklær?

Som beskrevet i bloggen så begynte jeg i smug sommeren det året jeg fylte 14, selv om jeg ennå var 13 da jeg begynte. Da tjuvlånte jeg klær fra mamma og søsteren min hver gang jeg hadde huset for meg selv. Søsteren min fikk vite hemmeligheten min da jeg var cirka 16, og hun lot meg få låne klær av henne, men bare frem til jeg fikk mine egne. Så da jeg kjøpte mine første jenteklær, en topp og et skjørt husker jeg, da jeg var 17-18 år, lukket hun klesskapet sitt for godt for meg. Forståelig nok.

Så noen spørsmål fra Thea Elyra:

– Hvor tilbrenger du mest tid på nettet?

Facebook. Uten tvil facebook. Jeg bruker alt for mye tid der.

– Jobber du med andre tekster enn på bloggen din, eller tar den opp mesteparten av din skrivetid?

Bloggen tar helt klart mye tid, men jeg skriver en del annet også, som jeg faktisk får betalt for innimellom. Men da under mitt egentlige navn (altså det jeg har i folkeregisteret) og derfor kan jeg ikke gi noen eksempler her.

– Super Nintendo eller Playstation (1)?

Jeg er vokst opp i en Nintendo-familie, så selv om vi aldri hadde en Super Nintendo, men hoppet rett fra NES til N64, så kunne det ikke falle meg inn å svare Playstation. Super Nintendo er vinneren.

– Nevn to filmer du elsker! 😀

Oi, den var faktisk vanskelig fordi jeg ser ikke så mye film, og når jeg gjør det så er det kjæresten min som velger dem ut (selv om hun prøver iherdig å få meg til å velge film innimellom. Men jeg har bare ikke den store interessen for film). Men jeg tar de to første jeg kommer på. «The Ninth Gate». Herlig grøsser med Johnny Depp i hovedrollen, og «Tjenare Kungen». Morsom, og rørende, svensk musikkfilm lagt til det glade 80-tallet, om to jenter som starter punkband sammen.

Jeg fikk faktisk lyst til å se begge akkurat nå.

Og så var det selveste kaffemonsteret Hannah sin tur til å stille spørsmål:

Det rareste TV-programmet du noen gang har sett?

Mulig dette svaret vil skuffe deg… men hvem i all verden var det som fikk noen til å tenke at «Hey, bananer i pysjamas! Det høres ut som et godt konsept for barne-tv»?!! Og hva røyket de da de tok den avgjørelsen?!! Også Drømmehagen da… en halvtime bestående av usammenhengende, irriterende lyder.

Barne-tv er generelt ganske føkka…

Hvis hele verden plutselig hadde begynt å kalle deg «prinsesse» – hva hadde du gjort?

Hmmm… dette spørsmålet er litt åpent for tolkning. Hvis de hadde gjort det mens jeg gikk rundt som gutt hadde jeg sannsynligvis omkommet av skrekk. Eller kanskje jeg hadde tatt det som et hint og etterhvert begynt å gå med kjoler daglig? Men hadde de gjort det mens jeg gikk rundt kledd som jente… så hadde jeg nok krevd å få flytte inn i Stiftsgården, siden jeg er av kongelig blod og greier og greier…

Det neste spørsmålet kommer fra Nina Alexandra:

Om du har en lei/dårlig dag. Er det noe spesielt du gjør/hører på/ser på som automatisk får deg i bedre humør? :- )

Jeg vet ikke om du kjenner til Angry Video Game Nerd, forkortet AVGN? Hvis ikke så er han en internettpersonlighet som anmelder gamle (og dårlige) spill med en god dose aggresjon og humor. Det er en video hvor James Rolfe, som spiller AVGN, har en spørrerunde på samme måte som jeg har nå, og har fått et brev med et utrolig kreativt språk. Jeg ler så jeg griner hver gang jeg ser denne, uansett hvor crappy humør jeg er i fra før, så denne kan jeg godt ta frem på slike dager.

LX30rK-lCOc

Mulig den er morsomst for dem som kjenner konseptet, men kjæresten min lo ganske mye da jeg viste henne denne videoen for en tid tilbake. Så hvem vet?

Så var det The Gender Bender sine spørsmål som sto for tur:

Hvordan takler kjærester den store forskjellen mellom gutte- og jenteutseendet?

Tidligere kjærester har ikke taklet det i det hele tatt. I starten har de synes det har vært spennende, men etter hvert så har jeg merket at de begynte å gå lei av at jeg ville være jente, og til slutt har de nesten alle spurt om jeg ikke kunne prøve å være gutt en stund. Da har jeg visst at det har vært over. Min nåværende kjæreste er helt motsatt. Hun vil ikke at jeg skal være gutt, hun vil at jeg skal være jenta hennes. Men hun forstår heldigvis at jeg ikke tør å være helt åpen om dette. Jeg håper riktignok at hun en dag får oppleve meg som jenta si på heltid.

Har du en feminin stil i «guttemodus»? Er det noen klær du bruker både som gutt og jente?

Nei, jeg har virkelig to separate garderober, og kjører en ganske kjedelig stil som gutt med slitte jeans og t-skjorte, og en hettejakke utenpå når det er kaldt. Det er klart, det er en del av de nerdete t-skjortene mine jeg kunne tenkt meg å ta med over i jentegarderoben min, men fordi jeg har denne guttekroppen er jeg avhengig av at klærne fremhever de feminine formene mine, og helt rette t-skjorter gjør ingenting for meg på det området. Dessverre :/

Gjør du noe for å føle deg mer feminin når du ikke kan gå ut som jente?

Jeg gikk en periode med dameundertøy og strømpebukser under gutteklærne, og det hjalp litt, men frykten for at det skulle komme til syne når jeg bøyde meg ned eller lignende ble for stor. Så svaret er nok nei. Dessverre.

De neste spørsmålene er signert Hege:

Har lest tidligere at du går til psykolog for å snakke om din situasjon, lurte på hva dere arbeider med i disse timene? Prøver han/hun å hjelpe deg til å finne en vei ut av skapet, eller jobber dere med det å være jente, men leve som gutt? Hvis du skjønner hva jeg mener!

Som jeg sa til et lignende spørsmål lenger oppe, så bruker vi først og fremst timene til å behandle depresjonen min, selv om denne også er knyttet til transkjønnetheten min. Jeg har faktisk merket at de gangene jeg har fått metodene jeg øver på der til å virke, og de depressive tankene mine blir skjøvet bort, så er det faktisk enklere å bryte grensene i forhold til hva jeg tør som jente også. Så det henger sammen.

Har du ønske om å engang i fremtiden gå det store skrittet å operere deg til jente? Har du noen gang snakket med legen din om situasjonen din som transkjønnet?

Ja, jeg har snakket med legen min. Det var han som henviste meg videre til psykolog, og psykologen må igjen i sin tur eventuelt sende meg videre til behandling for transkjønnethet i Oslo. Om legen min sender en henvisning direkte, så vil denne bare bli forkastet. I tillegg må jeg altså ha levd som jente åpent i minst et år før de i det hele tatt vil slippe meg inn til behandling. Så selv om jeg kunne tenke meg å gå til det store skrittet, er jeg i dag usikker på om jeg tør for å være ærlig.

Var kjæresten din lesbisk/bifil før dere møttes? Hun høres ut som en sinnsykt kul jente!! 🙂

Kjæresten min omtalte seg selv som bifil på det tidspunktet vi møttes, og hun visste jo ingenting om hemmeligheten min den første daten fordi jeg ville vurdere om dette var en person jeg kunne stole på først. Men etter at jeg fortalte det så har hun faktisk sagt at hun er ferdig med gutter, og for ikke lenge siden sa hun at hun selv etter hvert måtte komme ut av skapet og stå frem som lesbisk. Men du har veldig rett, hun er en sinnsykt kul jente. Jeg er heldig som har henne.

Hvem var den første som fikk se deg som jente og hvordan opplevdes det for deg?

Nå måtte jeg tenke meg hardt om, og kom frem til at det må være den første kjæresten min da jeg var 16, hun som også var den første jeg fortalte at jeg ville være jente og som plukket ut navnet Emilie til meg. For å være ærlig, så husker jeg ikke mer enn hva jeg hadde på meg fra den dagen, sannsynligvis fordi jeg har fortrengt mange av minnene om henne (hun gjorde noe forferdelig etter at det ble slutt, lang historie som jeg ikke ønsker å utdype). Men som oftest er det veldig vanskelig når noen skal møte meg som jente for første gang, og jeg har brukt mange ekstra minutter inne på badet etter å ha skiftet bare på pusteøvelser for å roe meg ned før jeg går ut og viser meg frem for de som venter utenfor. Men i alle tilfellene har de bare føltes naturlig etter noen minutter når jeg klarer å slappe av.

Så har vi noen spørsmål fra Suannah:

Ble du sammen med den nåværende kjæreste FØR hun visste hemmeligheten din?

Nei. Hun visste ikke noe på den første daten, og opprinnelig hadde jeg tenkt å møte henne et par ganger før jeg sa noe, men jeg klarte ikke å vente, og fortalte det via facebookchatten noen dager før andre date. Det så det ikke ut til at hun hadde noen problemer med, for på andre date kysset vi for første gang. Noen uker senere ble vi sammen. Siden bloggen min er eldre enn forholdet, kan du bla deg tilbake i arkivet til april i år hvis du er nysgjerrig på detaljer. Men det er uansett en regel jeg har hatt, at jeg har aldri gått inn i et forhold uten å fortelle om hemmeligheten min. Jeg liker nemlig ikke å lyve.

Hvor mange vet om at føler deg som jente? Hva med mor, far & søsken(besteforeldre og annen familie)? Hvordan reagerte de når de fikk vite om det i såfall? Føler du at du får nok støtte?

Jeg har delvis svart på dette spørsmålet tidligere i denne spørrerunden. Men utover den nærmeste familien, så er det ingen i slekten som vet det. Jeg får veldig lite støtte i den nærmeste familien, som jo helst vil at jeg skal holde det for meg selv, med unntak av søsteren min som har vært en god støtte siden dag en med å låne meg klær den første tiden og så videre, men hun synes det er veldig vanskelig. Men jeg har et ganske anstrengt forhold til min utvidede familie i utgangspunktet, spesielt fordi jeg ikke har samme livssyn som mange av dem (de er veldig kristne, jeg er ateist). Så fordi det allerede er anstrengt spenning i lufta i familieselskapene, så skal det litt til for at jeg skal klare å slippe den bomben.

Uansett, stå på 🙂 Bra blogg!

Takk 🙂

Og da var vi kommet til det spørsmålet jeg har «gruet» meg til å besvare helt siden det kom, signert Cecilie, en ung lege etter hva jeg har forstått fra den øvrige kommentaren:

Jeg lurer på om jeg kan få en expert opinion fra deg om hvilke forbedringen som skulle vært gjort for at unge mennesker som føler seg født med feil kjønn skal kunne føle seg støttet og sett. Tenker spesielt med tanke på usikkerhet i ungdommen. Hva synes du kunne vært gjort for å fange opp de fleste som går å sliter i stillhet? Innenfor miljø, helse og skole, har du forslag til ordningen som kunne gjort det lettere for mennesker å få hjelp både mentalt og fysisk?

Dette er et veldig stort spørsmål, og derfor veldig vanskelig å svare på. Likevel føler jeg det fortjener et ordentlig svar, og da blir det enda vanskeligere å besvare. For det er ikke alle det går an å fange opp dette hos. Noen barn ser du det på fra tidlig barndom at noe er «galt», enten ved at gutten vil gå i kjoler og leke med dukker, eller jenta som absolutt ikke vil ha kjoler og helst vil leke med biler.

Men sånn som i mitt tilfelle, så tror jeg ikke at noen ville vært i stand til å plukke det opp. Jeg lekte jo med biler og Lego som liten, og oppdaget ikke før jeg var 13 at jeg ville være jente og begynte å slite med usikkerheten. For utenforstående fremsto jeg nok bare som stille og sjenert, og veldig følsom fordi det skulle ingenting til for å få meg til å ta til tårene. Men sånt kvalifiserer jo ikke automatisk til transkjønnethet, og nesten alle jeg har stått frem for i løpet av årenes løp har trodd at jeg har køddet med dem først, og deretter vært i tvil, helt til de har fått møte meg som jente og fått se hvor naturlig jeg er da.

Fordi det kan være så vanskelig å se, så skulle jeg heller ønske at det fantes mer tilgjengelig informasjon, for de i ungdomsskolealder, om transkjønnethet som ufarliggjør det. Og selvsagt, jeg skulle ønske at noen plukket opp at jeg generelt var trist og hadde det vanskelig den gangen, samme hva grunnene var. Men det begynner jo å bli noen år siden, så jeg har ingen anelse om hvordan dette tas hånd om i dag.

Jeg vet ikke om jeg ga noe godt svar her, men håper i alle fall at noe av det jeg sa virker fornuftig 😉

Så over til et spørsmål fra en anonym, men med en for meg kjent IP-adresse 😉

sitter du eller står du når du er på do?

Hehe… selv om jeg regner med dette spørsmålet er gitt på kødd, så svarer jeg ærlig. Jeg sitter, som alle andre jenter. Så det så.

Det siste spørsmålet kommer fra Margrethe:

Hvordan vil du beskrive klesstilen din? Har du et «stilikon»?

Jeg besvarte et lignende spørsmål tidligere i denne runden ved å kalle stilen min rocka, men feminin. Utover dette så vet jeg ærlig talt ikke hvordan jeg skal beskrive den, for jeg går rett og slett med plagg jeg liker og som jeg synes ser bra ut sammen. Jeg vet egentlig ikke en dritt om mote, men jeg vet hva jeg liker 🙂

Derfor har jeg ikke noe «stilikon» heller. Ikke som jeg vet i alle fall.

Og med dette spørsmålet avsluttes denne spørrerunden. Men siden det ble så mange spørsmål på en gang, og jeg faktisk måtte begynne å skrive svarene noen dager i forveien for å få det ferdig til søndag slik jeg lovet, så tror jeg ikke det vil gå like lang tid til neste spørsmålsrunde.

Svarte jeg riktig på noe forresten?

#transkjønnet #transkjønnethet #spørrerunde #spørsmålsrunde #nysgjerrigper #dusomvilvitemer #nåblirviflerogfler

Spørrerunde: Spør meg om hva som helst!

Spørrerunden er nå avsluttet. Les svarene her.

For noen dager siden dukket denne kommentaren opp i kommentarfeltet mitt, helt urelatert til emnet, i innlegget Rosa Oktober: Plutselig var jeg mann igjen.


Siden vedkommende ikke la igjen noe navn eller link til egen blogg, kan det ikke være et forsøk fra denne på å lure meg i inn i sin blogg for å delta i dennes spørsmålsrunde. Jeg tolker det dithen at vedkommende virkelig ønsker seg en spørsmålsrunde i bloggen min. Så, tja, hvorfor ikke? Det er jo cirka et halvt år siden sist så. Så da sier vi det sånn.

Jeg åpner for en ny spørrerunde i bloggen min. Still meg dine spørsmål i kommentarfeltet under dette innlegget.

Du kan spørre så mange spørsmål du vil, og om det er relatert til bloggen eller om du bare lurer på hvor du har gjort av husnøklene dine, det bryr jeg meg ikke om. Jeg svarer etter beste evne. Men jeg setter selvsagt mest pris på relaterte spørsmål. Har du egen blogg eller hjemmeside, så sørg for at du har lagt igjen adressen, så linker jeg deg sammen med spørsmålene dine når jeg svarer også.


Jeg forbeholder meg selvsagt retten til å ikke svare på alle spørsmål som kommer inn. Men takhøyden her skal være stor. Så sørg for å stille en masse spørsmål så vi får en skikkelig omfattende spørrerunde.

Det første spørsmålet er forresten mitt.

Hva venter du på?

#Spørrerunde #Spørsmålsrunde #Nysgjerrigper #Fortsattusikkerpåomhashtagsharnoeågjøreutenfortwitter