Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Spørsmålsrunder'

Svar på høstens første spørsmålsrunde!

Så var det klart for høstens første, og for alt jeg vet kanskje også siste spørsmålsrunde da de jo kommer mye sjeldnere enn de har brukt å gjøre. Og jeg kjenner at å sitte her en søndagsmorgen og svare på spørsmål ikke er den beste aktiviteten å utsette seg selv for når man har vært i overkant aktiv kvelden i forveien og derfor helst skulle sovet. Men jeg er en kvinne som holder det hun lover, og har jeg sagt at jeg skal besvare spørsmål på søndag, så gjør jeg det. Jeg må bare koble opp et dråpekammer og slangesett med kaffe så jeg kan innta den intravenøst først, og så kan vi begynne…

Første spørsmål er kort og godt signert Hilde.

Kor gamal er du?
Det er et veldig godt spørsmål. For hva er egentlig tid, og hva er det som avgjør alder? Antall rotasjoner jordkloden har gjort rundt sola siden den dagen du ble født, vil noen kanskje si, men etter hvert som mennesket begynner å erobre verdensrommet og bosette seg på andre planeter hvis bane ikke er identisk med Jordens, vil vi fortsatt følge årssykluser på 365 dager?

Ja, jeg forsøker å unngå spørsmålet. Så jeg velger å svare med ordtaket «du er ikke eldre enn du føler deg» som grunnlag for svaret mitt. Så i dag er jeg 17 år. Og noen måneder. Ganske mange måneder faktisk.

Kva er utdanninga di?
Jeg har gått Livets Harde Skole, noe som gjør meg godt kvalifisert til å løse alle verdensproblemer, i alle fall om du gir meg et tastatur og kommentarfeltet til en nettavis. Men så er jeg også et barn av min samtid, så jeg har både videregående- og høyskoleutdannelse innen «noe med media». En utdannelse jeg sliter med å få brukt til noe som helst, for alle i dag er jo utdannet innen «noe med media».

Kva type jobb har du / har du hatt?
Akkurat nå gjør jeg ingenting og har heller ikke gjort det siden i april, utenom at jeg tjener noen kroner her og der gjennom freelanceoppdrag innen kreativ skriving, men det er ikke nok til å bli feit av, så jeg er på jobbsøk. Tidligere har jeg både ruslet med aviser og reklame, hatt jobb ved samlebånd på fabrikk og jobbet i butikk.

Så var det Karina som stilte ganske mange spørsmål, men var vennlig nok til å nummere dem:

1. Sjokolade eller is? Ja, du MÅ velge.
Sjokolade. Det var da ikke så vanskelig?


…Roar?

2. Hvis du kunne velge en hvilken som helst hårfarge (utenom din naturlige), hvilken ville du valgt?
Høhm… jeg er da ganske fornøyd med hårfargen min, så jeg aner ikke. Noe litt mer rødlig kanskje? Jeg vet virkelig ikke.

3. Hvis du fikk gå berserk på Trondheim Torg, men bare på EN butikk, hvilken ville du valgt?
Virkelig, Trondheim Torg? Der er det jo ikke mye å gå berserk på, så jeg sier H&M. Ikke så spennende svar kanskje, men det synes jeg ikke Trondheim Torg er heller. Men du kunne sagt Byhaven og da hadde jeg slitt mer med å svare.

4. Hvor vil du legge ut på reise neste gang? Sett at du fikk alt dekt?
London. Kan jeg svare enda en gang? London! Jeg må tilbake snart!

5. Hvis du måtte velge – Eyeliner eller foundation?
Må nok svare eyeliner. Foundationen skjuler riktignok skjeggstubbene mine, men uten eyeliner ser den bare jævlig ut. Så da må det bli det.

6. Ville du passet en katt en hel dag eller gått uten sokker og sko en hel dag ute i vintervær?
Altså, begge deler ville tatt livet av meg. Så det du i grunn gjør nå er å be meg velge mellom to dødsdommer som begge innebærer en sakte og pinefull død? Hva slags menneske er du egentlig, som tvinger meg til å ta et slikt valg bare for underholdningens skyld? Du, syke kvinne…

Så var det Marthe som tydeligvis var i det filosofiske hjørnet da hun stilte spørsmål. Og det kan man jo like?

Hvor langt er det mellom hoeyre og venstre?
Ikke langt, de blir begge betegnet som borgerlige partier, skjønt Venstre liker å betegne seg selv som et sentrumsparti eller blokkuavhengig. Men mens Høyre er et konservativt parti er Venstre et sosialliberatistisk parti, og befinner seg derfor til venstre for Høyre på den politiske aksen. Jeg får forøvrig alltid Venstre når jeg tar nettavisenes partitester. Jeg kommer derimot aldri til å tilgi dem for at de etter valget i 2013 bestemte seg for å støtte en regjering med FrP-representanter.

Hvor langt er det mellom fremover og bakover?
Det du beskriver her er en helomvending, så svaret er 180 grader. Det eneste problemet er at definisjonen av fremover og bakover er subjektiv, og avgjøres av egen posisjonering, og fremover og bakover vil derfor skifte plass straks du har snudd deg. Eneste løsning vil altså være å holde seg kontinuerlig i roterende bevegelse. Lykke til!

Hva kom foerst – hoena eller egget?
Det er et spørsmål om hva du tror på. Dersom du tror på skapelsen slik den blir beskrevet i Bibelen, så var det høna som kom først. Det står jo svart på hvitt i første mosebok at Gud skapte dyrene, og det hadde jo vært ganske sløvt av ham å skape et egg, synes du ikke? Men dersom du som meg tror på evolusjonen så vet du at det eksisterte egg lenge før det fantes høner. Og i forhold til evolusjonens lover så kom den første høna ut av et egg som ble lagt av en hønelignende skapning, som i det øyeblikket egget hennes klekket oppdaget at hun hadde blitt mor til en mutant. Eller et misfoster om du vil. Men resten er historie, og i dag har fortsatt mange nordmenn den tradisjonen at de spiser misfosteregg hver søndag morgen.

Hva er den styggeste skrivefeilen du vet om?
Er det lov å si skrivefeil utført av nordmenn bosatt i Frankrike uten tilgang på tastatur med ÆØÅ? Ikke? Vel, da må det være den svært utbredte «blandt». Ordet «blant» skrives uten d, og «blandt» har ikke vært korrekt norsk siden 50-tallet. Det er særlig mange fra Oslo Vest som sliter med dette, sannsynligvis fordi mange av dem er av dansk avstamning, og i Danmark er fortsatt «blandt» korrekt stavemåte. Jeg ser forøvrig at autokorrekturen til blogg.no er enig med meg når jeg skriver dette innlegget. Men den godtar ikke «blogg.no» heller…

«ÆØÅ», «blandt» og «blogg.no» er ikke godtatt av blogg.nos stavekontroll.

De neste spørsmålene er det Ellis som har æren av å få stille.

– Begynner du å føle deg klar for å begynne å date igjen, eller trives du som singel?
Jeg har ikke noe hastverk, så akkurat nå nyter jeg å være singel. Men jeg tror ikke jeg sier nei takk skulle det dukke opp noen heller. Jeg bare er ikke på utkikk etter et nytt forhold, og for å være ærlig tviler jeg på at jeg noen gang kommer til å være det. Jeg mener, jeg var jo ikke på utkikk da eksen dukket opp heller, men det gikk jo fint det de to årene det varte.

– ønsker du deg hull i ørene?
På sikt kanskje. Jeg har jo hatt hull i venstre øret en gang, og hadde en ring der fra jeg var 11 til jeg var 15. Men så tok jeg den ut, og siden har det grodd igjen.

– hva landa du på ang. puppestørrelse?
Jeg har ikke landet ennå, skjønt jeg tror ikke jeg har tatt av heller. Men jeg har vel besluttet å konsultere noen som er litt mer kroppsfikserte enn meg og vet litt mer om hva som ville vært naturlig til kroppen min.

– ønsker du deg barn?
Nei. Litt bastant svar kanskje, for det kan jo endre seg. Men akkurat nå føles det riktig å svare med et negativt ladet enstavelsesord.

– 5 sære fakta om deg?
Jeg satt og vred hodet mitt rundt i alle mulige vinkler i en halvtime for å komme på noe, men det ble fullstopp. Det som er sært for meg er jo ikke nødvendigvis sært for deg og vice versa, og derfor kommer jeg ikke på noe å skrive her. Beklager. Vi får ha det tilgode i et eget innlegg hvis jeg kommer på noe senere.

– spiser du kebab?
Nei, kebab har aldri vært noen favoritt.

– beste/værste med å bo i Trondheim?
Det beste er at byen er både stor og liten på en gang. Det er kort vei til det meste, men byen er også stor nok til at de fleste nisjebutikkene finner et stort nok marked til å klare å holde det gående. Og det verste? At Rita Ottervik ble gjenvalgt som ordfører. Tusen takk, #kvinnerinn. Og det var sarkasme, forresten…


Nidelven stille og vakker du er, når jeg går uten briller…

– snakker du dialekt?
Gjør vi ikke alle? Jeg mener, jeg vet at folk fra Oslo liker å tro at de selv ikke gjør det, men det er jo ingen som snakker bokmål og de som er nærmest bokmål befinner seg i indre Finnmark. Men ja, jeg snakker trønderdialekt.

– følger du med på noen tvprogrammer?
Jeg ser veldig lite TV. I det siste har det vel bare vært Hellstrøm rydder opp jeg har sett. Og en og annen episode av Sinnasnekker’n fordi det har stått på når jeg har vært innom foreldrene mine for å rydde ut mer av rotet mitt.

– hva spiser du iløpet av en dag(typisk dagsmeny)?
Frokost, lunsj, middag og kveldsmat – hvis jeg er sulten. Seriøst, jeg er ikke spesielt glad i mat, og spiser egentlig mest fordi jeg er sulten. Derfor er jeg veldig lite oppmerksom på hva jeg spiser. Å oppsummere noe mer enn jeg allerede har gjort blir derfor vanskelig.

Og så, det dere alle har ventet på: ingen spørsmålsrunde uten Sebastian:

1. Hva er din favoritt TV-serie nå for tiden?
Ser fantastisk lite TV, det blir vel omtrent bare når TV2 eller MAX overfører en av Rosenborg sine kamper. Det hender jeg ser Hellstrøm rydder opp, men det er vel den type serie du mener.

2. Hvis du kunne vært en gresk/romersk gudinne, hvem ville du ha vært da?
Jeg kan alt for lite om gresk eller romersk mytologi til å kunne svare, men det slår meg at det å være en guddom må være utrolig slitsomt. Som en slags overnaturlig barnepasser som menneskeheten begynner å sutre til og be om hjelp straks avlingene slår litt feil. Men sett at de virkelig hadde eksistert, hvorfor skulle livene deres ha dreid seg om oss? Dersom disse guddommelige vesenene hadde hatt det minste menneskelige trekk, så hadde de nok holdt seg mest for seg selv blant sine egne og knapt ofret oss en tanke. Jeg mener, hva gjorde du sist for at meitemarken skal ha et godt liv for eksempel?

Men så er jeg overbevist om at det ikke eksisterer og aldri har eksistert noen guder eller gudinner, i alle fall ikke i den menneskelige formen som de fleste religioner beskriver. Det er for mange logiske brister der til at jeg klarer å tro på det.

3. Hvis du var Gud (kristne/jødiske), hvordan ville verden vært da?
Ganske lik verden slik du ser den ut vinduet akkurat nå. Med en liten forskjell. Fordi Gud ikke eksisterer, hadde heller ikke jeg og denne bloggen eksistert, og du hadde lest «En verden på rim» nå.

4. Filosoferer du mye?
Det hender ja…

5. Synes du Aidan Turner er en flink skuespiller eller en heit type?
Jeg har ingen kjennskap til ham. Jada, jeg vet du la ved noen linker, men det krever litt mer enn et par minutter for å avgjøre noens skuespillertalent.

6. Hvilken tid ville du ha levd i? Du kan velge fra før vår tidsregning til 1900-tallet. Du kan ikke velge 2000-tallet eller oppover.
Hva er egentlig tid, og hva… nei, jeg orker ikke ta den regla en gang til i dag. Men jeg velger 1895, for å se om H. G. Wells virkelig fant opp en tidsmaskin og om han derfor kunne tatt meg med tilbake til 2015…

7. Hvis du måtte velge mellom disse tingene her: Ville du aller helst gått to år uten shopping (gjelder alt uten om mat) eller to år skallet uten parykk?
Make that 2017 i stedet, så jeg kan hoppe over de to årene…

Deretter blir det Sandra sin tur til å finne noe å spørre om:

-Den dagen du setter den andre foten ut av skapet og lukker døren bak deg, kommer du til å ta full operasjon og gå igjennom hormonbehandling?
Vanskelig å si, for det vil jo innebære sterilisering og den tanken liker jeg ikke. Men jeg liker virkelig ikke kroppen min heller…

-Hvordan er stilen din når du kler deg ut som gutt til vanlig?
Fraværende? Ganske kjedelig i alle fall, med jeans, t-skjorte med et eller annet nerdete motiv og hettejakke.


En av t-skjortene jeg bruker som gutt. Batman er tøff han!

-Hva er drømmejobben din?
En hvor jeg bare kan sitte og skrive hele dagen og få betalt for det.

-Hvilke fem ting hadde du tatt med deg om du var så uheldig å bli sendt på en øde øy?
Nødraketter, VHF-radio, signalflagg, batterier og fyrstikker 🙂

Charlotta har også noen ting på hjertet:

Har du hørt om panseksulalitet?
Jeg har hørt om det ja, men ennå ikke truffet på noen som betegner seg som det og som faktisk er det når det kommer til stykket. Så jeg begynner å tro at dets eksistens er på samme linje som Julenissen, Påskeharen og Jonas Gahr Støre. Jeg håper noen snart kan vise at jeg tar feil.

Hvem om du har noen er din helt?
Av mangel på andre så svarer jeg Batman. Fordi han er den tøffeste superhelten.

Hva ville du bli når du var liten ( altså yrke o.l)
Håh, jeg var innom det meste. Astronaut, politi, tegneserieskaper, rockestjerne, privatdetektiv… denne lista kunne fortsatt i det uendelige. Skulle jeg fulgt alt dette ville jeg i alle fall fått det veldig travelt.

Og helt til slutt noen spørsmål som ble stilt anonymt. Og spørsmålene tatt i betraktning skjønner jeg det godt…

– Hvor er det blitt av pakken jeg bestilte fra Nelly.com?
Den er her…

…og den er min nå!

– Hvem vinner neste års Eurovision Song Contest?
Det finnes ingen vinnere i ESC. Bare tapere…

– Hvis et tre faller i skogen og ingen hører det, lager det fortsatt lyd?
Ja

Og med det avsluttes denne spørsmålsrunden, og jeg konkluderer med at å bruke en søndagsmorgen til å svare på spørsmålene deres i overtrøtt tilstand kanskje ikke er den beste ideen jeg har hatt denne uka. Så får det bare være at uka nå straks er over og at det er lite tid igjen til å rette det opp igjen. Men en ny uke starter i morgen, med blanke ark, fargestifter og mer kaffe. Vi sees da!

#spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #question #answer #sham69 #googleit #OGJADETERMINRUMPE !

Høstens første spørsmålsrunde!

Det slo meg at det er to måneder siden sist jeg hadde en spørsmålsrunde i denne bloggen. Siden da har det også kommet til mange nye lesere, som sikkert har masse dumme spørsmål som krever minst like dumme svar fra meg. Så hvorfor ikke?

Som vanlig ber jeg deg om å være kreativ, og jeg bryr meg ikke om hvilken kategori spørsmålet ditt faller under. Om det handler om transkjønnethet, avstanden mellom høyre og venstre, eller om du rett og slett lurer på hvorfor den siste pakken du bestilte fra Nelly ikke har kommet ennå: bare spør meg. Jeg vil svare så godt jeg kan, men måten spørsmålet blir stilt på kan også påvirke måten jeg svarer på.

Så, vær så god. Kommentarfeltet er åpent, og jeg vil svare på spørsmålene i løpet av førstkommende søndag. Spør i vei!

#spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #question #answer #sham69 #googleit #OGJADETERMINRUMPE !

Svar på sommerens første (og siste) spørsmålsrunde!

Så var det klart for å svare på spørsmålene til den siste spørsmålsrunden, og som vanlig ble det stilt mange gode og varierte spørsmål. Ikke overraskende var det noen av dem som omhandlet eksen min, og selv om jeg forstår at leserne mine er nysgjerrige så har jeg valgt å fjerne disse spørsmålene. Jeg har skrevet mer om hvorfor i dette innlegget.

Men dere lurte jo på mye annet også som jeg ikke tok bort, og hva var så det?

Først ut var Tonje – Rutrum, som ikke overraskende kom med sminkespørsmål:

Hvor ser du etter inspirasjon for sminke?
Foreløpig synes jeg det er vanskelig nok å klare basic sminke, så jeg har vel ikke selvtillit nok til å se på inspirasjon andre steder riktig ennå. Husk, det er ikke så lenge siden jeg begynte å sminke meg selv…

Hva slags produkter bruker du?
Foundation, concealer, eyeliner, maskara og en eller annen farge på øyelokkene. Leppestift hvis jeg føler for det i øyeblikket.

Hvordan oppbevarer/behandler du parykken for å holde den så fin?
Den legges i et spesiallaget nett som fulgte med parykken da jeg kjøpte den, som igjen henges på en kleshenger i skapet. Ellers går jeg jevnlig over den med en spesiallaget børste, uten de der plasttuppene på endene. Men den varer likevel ikke evig, så jeg tenker på å skaffe flere parykker snart. Av samme merke og modell, fordi jeg er veldig fornøyd med den jeg har.

Hvor mange par høye hæler har du? 😀
Åh herregud, ikke spør så vanskelig, haha! Når jeg skriver dette så har jeg dem ikke tilgjengelig, da de ligger i en kasse i kottet i den nye leiligheten min mens jeg selv sitter hjemme hos foreldrene mine. Men etter husken så tror jeg at jeg har cirka 10 par. Men jeg er ikke sikker… og så har jeg jo nettopp, altså for to-tre måneder siden, kastet noen i en Fretex-container.

Disse har jeg ikke lenger. Hva faen tenkte jeg på da jeg kjøpte så mange spisse høyhælte sko?

Den neste som hadde noe hun lurte på var Charlotta:

1. Du bruker nok parykk nå. Men viss og når du blir jente på heltid, vil du da la ditt hår vokse langt?
Jeg jobber faktisk med saken! Jeg har ikke vært hos frisøren på halvannet år, og har vel hår ned til skuldrene nå. Til min snobbete farmors store fortvilelse. Men hun vet jo ikke bedre.

2. Viss du vant storpotten i Lotto, hva ville du gjort da?
Kanskje litt kjedelig svar, men betalt ned alt av studie- og boliggjeld, gitt en del til foreldrene mine og søsteren min – og tatt med en masse venninner til London på kjoleshopping på min regning.

Og kanskje Amnesty hadde fått litt…

3. Hvem er ditt favoritt parfyme?
Syntax Error

…og ingen spørsmålsrunde uten Sebastian:

1. Hvis du måtte velge mellom å være vampyr eller varulv, hva hadde du valgt og hvorfor?
Varulv. Vampyrer vises ikke på bilder, noe som ville gjort det umulig å dele dagens outfit.

2. Ville du helst hatt tenner som hår eller hår som tenner hvis du måtte valgt?
Snakker om tap/tap-situasjon. Med hår som tenner er du jo garantert hår i maten uansett hva du gjør, og om håret i tillegg tenner blir det fort så varmt at du skolder ganen også. Tenner som hår er nok lite attraktivt, men håper parykken skjuler det og at hodebunnen min ikke biter neste gang noen stryker meg gjennom «håret».

3. Hvordan takler du gender dysphoria?
Dette spørsmålet er alt for omfattende til å klare å dele dette i løpet av bare noen få avsnitt. Heldigvis finnes det en side på internett hvor jeg har delt alle min personlige utvikling og mine tanker om dette temaet. Du finner den på emiliesskap.blogg.no.

4. Hva synes du om Rikshospitalet ut i fra det du har hørt angående behandling av transkjønnete?
At de virker sykelig opphengte i sex siden de jo stadig etterspør soveromsaktivitene når de skal vurdere aktuelle pasienter…

5. Liker du å spille Minecraft eller The sims spillene?
Spilte litt The Sims før, men synes det minner litt for mye om å leke med dukker, og det finner jeg merkelig at noen på denne siden av puberteten finner underholdende. Jeg brukte det stort sett til å bygge hus, men selv det gikk jeg lei av etter en stund.

Lette litt i arkivet mitt, og fant en screenshot av dette huset jeg lagde i Sims 3 for noen år siden. Sims 4 skal jeg ALDRI kjøpe…

De neste spørsmålene kommer fra Ellis:

Har du noengang opplevd å bli sjekka ut/opp av heterofile gutter? Hvis ja, hva syns du om det?
Det har aldri skjedd så vidt jeg vet, men om det hadde skjedd så hadde jeg tatt det som en kompliment. Så fremt de hadde godtatt at jeg ikke er interessert i gutter så klart, men jeg tror ikke det hadde vært noe problem å holde dem unna når jeg hadde avslørt hva jeg er… hihi…

Favorittpotetgull?
Maarud Røffe Rifler med paprika

Kunne du tenke deg å ha en trekant noengang?
Nei

Typisk frokost en hverdag og helg?
Om morgenen har jeg ikke lyst på mat, men jeg blir også uvel hvis jeg ikke spiser før jeg går ut, så da må jeg tvinge i meg noe. Da går det i noe enkelt som et par brødskiver med noe lettfordøyelig som f eks leverpostei eller kaviar. Ikke særlig spennende med andre ord.

Øverst på ønskelista akkurat nå?
Fotostativ og fjernkontroll til speilrefleksen så jeg kan fortsette å dele antrekksbilder med deg og de andre leserne.

Hva tenker du om niqab?
Så fremt det ikke er noen tvang inne i bildet, så synes jeg folk skal få lov til å gå kledd i akkurat hva de vil. Og jeg kan ikke annet enn å se for meg at dette hodeplagget kunne vært populært blant muslimske crossdressere. Jeg mener, det skjuler jo mye mer enn solbrillene og masken jeg bruker her i bloggen!

Kristine prøvde å få meg til å tro at spørsmålet hennes ikke var et spørsmål, men jeg lot meg ikke lure:

Ingenting me spm å gjer. Men kor e spisebordet å stolane frå? 🙂
Joda, det har det vet du. Og spisebordet mitt og de medfølgende stolene kommer fra IKEA. Men jeg tror det er tatt ut av sortimentet nå, og at det var derfor vi fikk det så billig da vi kjøpte det på tilbud for halvannet år siden like før min nå eks-samboer og jeg flyttet sammen. Jeg er bare glad for at jeg fikk det med meg da jeg flyttet ut igjen.

Den nye leiligheten min med spisebordet til høyre i bildet.

Deretter noen spørsmål fra Sandra:

Hvordan har du det nå mtp bruddet?
Jeg begynner å føle at bruddet nok var til det bedre. Fortsatt føles nok livet mitt litt kaotisk, men jeg har det bedre nå og ser frem til å flytte inn i egen leilighet.

Kommer du til å gå kledd som den jenta du er oftere nå som du flyttet for deg selv?
Ja, det tror jeg virkelig!

Hvor føler du du er nå, i forhold til på samme tiden i fjor? Både når det kommer til det psykiske og prosessen med å bli jente på heltid?
Vanskelig å si. Jeg går jo og kjenner på det samme som jeg gjorde da, at jeg må ut men at jeg ikke er helt klar til å ta steget. Likevel, jeg føler jeg har kommet lenger nå. Nå klarer jeg å gå ut som jente alene, det greide jeg ikke på denne tiden i fjor.

Den dagen du kommer helt ut av skapet, kommer du til å ta full operasjon?
Jeg er ikke sikker, men jeg tror det. Jeg liker ikke tanken på å gjøre meg selv steril, men jeg liker heller ikke å se meg selv naken i speilet og se det som jeg føler ikke burde være der.

Hvilke kvaliteter ser du etter i en jente?
Jeg synes dette er vanskelig å svare på, i all den tid jeg faktisk ikke er på leting og dermed ikke ser etter noe spesielt. Men jeg vet at hvis det skulle dukke opp en kandidat til ny kjæreste, så er hun nødt til å ha noe mellom ørene sånn at det går an å ha lange diskusjoner med henne. Personer med begrenset hjernekapasitet irriterer meg voldsomt…

Hvordan tror du livet ditt er om 10 år?
Jeg vet jeg kommer til å svare feil på dette spørsmålet uansett, så da kan jeg like gjerne ta av skikkelig. Så om ti år er jeg forlengst ute av skapet, og har brukt all medieoppmerksomheten jeg fikk i forbindelse med min stå frem-historie til å utgi flere bøker. Først et par selvhjelpsbøker for å hjelpe andre i samme situasjon, og deretter går jeg gradvis over i fiksjonens verden, noe som skaffer meg kjempeinntekter og jeg bor i en fet penthouseleilighet på Nedre Elvehavn i Trondheim.

Trine nummererte spørsmålene sine, og det var bra for det var jo hele ti av dem:

1. Hvor ser du for deg at du er om 20 år?
Den siste boka mi floppet, så jeg måtte selge penthouseleiligheten og flytte inn i rekkehus på Risvollan i stedet.

2. Hva er ditt beste minne fra barndommen og ungdomstida?
Det er vanskelig å plukke ut et enkelt minne fra oppveksten, men jeg ble spurt om dette i en tidligere spørsmålsrunde og etter litt grubling kom jeg frem til at det må ha vært i tiårsalderen da jeg fikk egen TV på rommet. Da hadde jeg spart unna penger i to år, noe som jo var en evighet for en tiåring, men mamma og pappa hadde sagt at hvis jeg ville ha egen TV så måtte jeg spare til det, og jeg sparte og sparte helt til de sa en dag at nå hadde jeg nok. Dermed lærte jeg om verdien av penger, og gleden over å ha egen TV ble ekstra stor fordi jeg følte jeg hadde jobbet hardt for den. Jeg ble dessuten enda gladere da jeg faktisk hadde penger igjen etterpå og kunne kjøpe et stort Lego-sett jeg også hadde lyst på. Jeg tror ikke foreldrene mine så meg på et par måneder etter at den TV-en kom i hus, særlig ikke etter at jeg fant ut på egenhånd hvordan man koblet til familiens Nintendo…

3. Hva er ditt favorittband og din favorittlåt?
Oi, det er bortimot umulig å svare på for det er så utrolig mye bra der ute. Men for tiden tror jeg Orange Goblin er favorittbandet mitt, og siden jeg nylig delte «Heavy Lies the Crown» fra deres siste album i et annet innlegg, deler jeg nå en annen favoritt fra samme album her, nemlig «Mythical Knives».

817k46guwuI

4. Hva er favorittboka di? Og favoritt sjanger?
Igjen, helt umulig å plukke ut en favoritt. Men Patrick Rothfuss’ to bøker fra det som skal bli The Kingkiller Chronicle-trilogien kommer nok høyt på lista. Sånn sett er det pussig at jeg nå plukker ut noe fra fantasysjangeren, for jeg er egentlig ingen stor fantasyfan. Men jeg kan lese det og finne glede i sjangeren så fremt det er bra, men jeg leser nok mest krim, og også en del science fiction. Innen krimsjangeren tror jeg at jeg plukker ut John Harts «Brødrene fra Iron House» og C. J. Sansoms bøker om etterforskeren Matthew Shardlake, hvor sistnevnte er noe så sjeldent som krim lagt til Tudortidens England. Og innen science fiction velger jeg meg «Ready Player One» av Ernest Cline, som egentlig irriterer meg litt at alle har begynt å lese etter at det ble klart at Steven Spielberg skal regissere en filmatisering, fordi jeg føler liksom at det var «min» bok på et tidspunkt ingen kjente til den. Jeg likte også «Metro 2033» av Dmitrij Glukhovskij, som er noe så sært som en russisk science fiction. Som sagt, umulig å plukke bare en.

5. Hva angrer du mest på som du har gjort?
Jeg kommer faktisk ikke på noe. Jeg har gjort utrolig mye dumt, men jeg velger å heller se på det som erfaringer fremfor å angre over at jeg gjorde det.

6. Har du et favorittsted i Trondheim?
Ja, og det svarte jeg vel også på i forrige spørsmålsrunde. Det er når jeg på en solskinnsdag går over Bakke bru på vei inn mot sentrum, og ser bryggerekka med Nidarosdomen i bakgrunnen. Da kjenner jeg Trondheimspatriotismen boble inni meg!

Jeg tok dette bildet en gang i vår til forrige spørsmålsrunde, på en dag med sjeldent bra vær for årstiden. Dessverre ble det litt mye motlys til at motivet kommer til sin rett.

7. Lurer veldig på yndlingskjolen din. Hvordan ser den ut?
Jeg tror faktisk ikke jeg har noen yndlingskjole akkurat nå, for jeg har flere jeg liker veldig godt. Men felles for dem alle er vel at de er i såkalt a-linesnitt, noe som gjør at skjørtet går ut fra midjen og gir dermed en veldig feminin fasong. Igjen, vanskelig å plukke ut bare en…

8. Ser du for deg at du vil ha barn i framtiden?
Nei, det tror jeg ikke. Jeg synes det er moro med barn, men jeg har så mye problemer med meg selv som jeg tror et barn skal få slippe å måtte leve med.

9. Har du noen allergier?
Jeg er veldig allergisk mot katter, noe jeg har vært hele livet. Derfor er jeg også opplært til å holde meg unna dem, noe som har gjort at jeg nå faktisk er livredd for katter. Jeg kjenner et sterkt ubehag når de passerer meg på gaten. Helt sant!

10. Viss man skulle imponert deg med en helaften heilt etter din smak. Hva skulle den ha inneholdt?
Vanskelig å gi en oppskrift på det, men jeg så en gang et bilde i sosiale medier hvor en fyr hadde overrasket kjæresten sin ved å legge frem en kjole, smykker og sko, sammen med en lapp hvor det sto noe sånt som «Gjør deg klar, vi har bordreservasjon klokka åtte». Dersom jeg hadde kommet hjem til noe sånt en dag, tror jeg at jeg hadde smeltet. Enda bedre hvis leiligheten hadde vært fylt av levende lys når jeg kom hjem og fant kjolen og tilbehøret, og middagen skulle inntas der i mer rolige omgivelser kanskje. Men det skjer nok ikke, særlig med tanke på at det bare er jeg og foreldrene mine som har nøkler til leiligheten min. Haha.

Trude stilte så dette spørsmålet:

Korleis ser du for deg livet om eit år?
Med tanke på hvor vanskelig det er å svare på dette spørsmålet, skjønner forhåpentligvis leserne hvorfor jeg slet sånn med spørsmålene om livet mitt om 10 og 20 år. Men jeg håper jeg er ute av skapet da, og at jeg har begynt å signere alle offentlige dokumenter med Emilie.

Og helt til slutt, noen spørsmål fra MK:

– Du bruker solbriller på bildene dine på bloggen, men hvor mye bruker du de til vanlig når du er ute? Og hvor mye sminke bruker du da på øynene?
Solbrillene er jo der for å skjule identiteten min på bildene i bloggen, så når jeg går ute blant folk er solbrillene kun på når det er naturlig å gå med dem, altså når sola skinner som verst. Jeg vil ikke si jeg bruker så veldig mye sminke på øynene, men jeg har litt øyenskygge, eyeliner og maskara.

– Favorittsminke?
Eyelineren min! Den er fra Primark i London, så det er en litt billig variant, men jeg liker den fordi den er så lett å få av ved kveldens slutt, fordi den selv om den er flytende når den påføres nærmest kan dras av som en lang strimmel når jeg går over med sminkefjerneren. Jeg gruer meg rett og slett til jeg går tom fordi det ikke er mulig å få tak i den i Norge.

– Kan ikke leve uten?
Bacon.

– Hva er det fineste nye du har kjøpt til leiligheta så langt?
Jeg har nettopp vært og kjøpt taklamper til leiligheten, og tenker å skrive om dem i bloggen i løpet av de neste dagene. Vent og se!

– Hva ønsker du deg mest nå for tida?
Som jeg sa tidligere i denne spørsmålsrunden: fotostativ og fjernkontroll til speilrefleksen. Men kjenner jeg har lyst på bluray-spiller også, for det har jeg ikke lenger etter at jeg flyttet fra eksen og derfor ikke kan bruke hennes lenger. Men blurayene jeg kjøpte mens vi bodde sammen har jeg jo ennå.

– Hvor mange kjærester har du hatt etter at du begynte å delvis leve som jente?
Spørs litt på hva du mener med å delvis leve som jente, for alle kjærestene jeg har hatt har visst at jeg føler meg som jente, og jeg har vist meg for dem alle i jenteklær, helt siden den første kjæresten min da jeg var 16 år. Samtidig føler jeg at det først er de siste årene jeg har levd skikkelig som jente siden jeg har begynt å gå ut som jente og lignende, og etter at det skjedde har jeg jo bare hatt en kjæreste. Så det spørs på hva du mener.

– Hvordan går du frem når du dater?
Jeg prøver å ikke tenke og lar det gå av seg selv. Hvis det går bra så er det hyggelig, og går det ikke, så var det heller ikke meningen det skulle gå. Derfor har jeg ingen strategi.

– Hvilke bøker liker du best?
Se svaret mitt til Trine.

Og snipp, snapp, snute så var spørsmålsrunden ute. Så da er spørsmålet mitt til deg:

Fikk du svar på det du lurte på?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Sommerens første (og siste) spørsmålsrunde!

//Spørsmålsrunden er nå avsluttet, og svarene finnes her.

Vi har nå entret en ny måned, sommeren nærmer seg slutten og det gikk plutselig opp for meg at jeg ikke har hatt en spørsmålsrunde i denne bloggen på denne siden av bloggpausen som ble avsluttet i april. Og det på tross av at jeg i vinter lovte en spørsmålsrunde i måneden. Så med tanke på hvor mye som har skjedd siden da har du sikkert masse du lurer på!

Dermed, kjære leser, er det bare å plassere fingrene på ditt weapon of choice, enten det er tastaturet eller den glatte overflaten på et nettbrett eller smarttelefon, og gi meg noen spørsmål å bryne meg på. Som vanlig kan du spørre meg om hva som helst. Om det er relatert til min transkjønnethet eller om du lurer på hvor du har gjort av tannbørsten din – jeg bryr meg ikke. Og jeg har for vane å svare på det aller meste, så det er bare å spørre.

Alle spørsmål må være stilt innen søndag klokken 23:59, og svarene postes i løpet av mandag eller tirsdag.

Kommentarfeltet er åpent!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Svar på spørsmålsrunden – mars

Så var årets tredje spørsmålsrunde kommet til det punktet at det er for sent å spørre, og jeg skal svare. Nok en gang var dere kreative og ga meg litt å bryne meg på, slik at vi fikk en spørsmålsrunde forhåpentligvis begge parter fikk glede av.

Så hva lurte dere på denne gangen?

De første spørsmålene denne runden kommer fra Elin:

Har nokon kjent deg igjen frå bloggen?
Ikke som jeg vet. Det vil si, det har jo vært noen som kjenner hemmeligheten min og at jeg kaller meg Emilie som har funnet bloggen min og dermed lagt sammen to og to. Men om det er noen uvitende bekjentskaper der ute som har funnet den og kjent meg igjen, så har de i alle fall ikke fortalt meg det.

Du seier du snart er ferdig med stillinga du har no. kva har du lyst til å gjere etterpå?
Aner ikke skal jeg være ærlig. Mest sannsynlig ender jeg vel opp i en butikkjobb igjen. Vi får se.

Deretter følger noen spørsmål fra Sandra:

Har du hørt noe mer fra din tidligere kompis som sendte den mailen til foreldrene dine?
Nei, men det overrasker meg heller ikke. Han er jo en stor pingle når alt kommer til alt, og forventet vel ikke å bli avslørt så nå holder han en nok en lav profil i håp om at han da skal få slippe unna. Men den gang ei. Hadde han i det minste hatt baller til å kontakte meg og be om unnskyldning så, men det har vært helt stille. Jeg har hatt lyst til å ta kontakt selv, men det har ikke noe for seg å ringe eller sende e-post. Det blir dermed litt utfordrende i og med at han bor i en annen kant av landet, men jeg har slekt i den byen han bor i nå, så det koster meg ikke så mye å dukke opp uanmeldt på døra hans…

Og for de som ikke aner hva det er snakk om her, les innlegget «Kjære leser, jeg har løyet for deg«.

Har du snakket med svigerforeldrene dine etter at de fikk høre sannheten?
Nei, det har jeg ikke. Men de bor også et stykke unna, så jeg har heller ikke sett dem på en stund, og jeg har aldri hatt for vane å ringe dem for å prate. Delvis fordi jeg ikke liker å snakke i telefon, og delvis fordi kjæresten min ringer dem relativt ofte selv. Men det virker ikke som at noe er forandret der.

Hva er drømmejobben din?
Legobyggmester! Stillingen eksisterer, for det har jeg nemlig sett hos Hamley’s i London. Men jeg tviler på at den er særlig godt betalt. Utover det så har det jo alltid vært en drøm å kunne leve bare av å skrive.

Favorittbutikken din?
Av dem vi har tilgjengelig hjemme i Trondheim: New Yorker. Utvider vi til resten av verden legger jeg til Dorothy Perkins og Forever 21.

Favorittsmågodtbiten din?
Dødt løp mellom sure sitronmunner og vaniljefudge

Så er det Tove sin tur:

Hva syns du er best ved Trondheim?
Vel, jeg er jo ikke bare ivrig Rosenborg-supporter, jeg er også Trondheimspatriot og elsker hjembyen min! Det jeg tror jeg liker best er at byen er både stor og liten samtidig. Med sine cirka 180.000 innbyggere er Trondheim som en storby å regne, noe som gir større kundegrunnlag for spesialbutikker og lignende som ikke kunne fungert i en småby. Samtidig er sentrumskjernen veldig kompakt på grunn av de naturlige grensene Nidelva setter der den slynger seg gjennom landskapet og har dannet halvøya hvor sentrum befinner seg, og dette gjør at det er gangavstand til det meste.

Hva er Trondheims fineste sted?
Her var jeg ikke i tvil om hva jeg skulle svare. For når man på en solskinnsdag kommer gående over Bakke bru mot sentrum, på sørsiden av brua, og ser utover Nidelva mot bryggerekkene med Nidarosdomen i bakgrunnen – da kjenner jeg at Trondheimspatriotismen banker ekstra i brystet. De fleste bildene av bryggerekkene ved Nidelva er tatt fra Gamle Bybro, hvor man ser nordover mot nettopp Bakke bru. Det er et fint motiv også, og siden det ikke er biltrafikk på Gamle Bybro er nok det et bedre sted å bli stående for å se, men da står man jo med ryggen til Nidarosdomen. Derfor synes jeg synet fra Bakke bru er enda finere.

Like etter at Tove hadde stilt dette spørsmålet fredag ettermiddag grep jeg kameraet og gikk i retning sentrum for å ta dette bildet, da det jo var ganske fint vær denne dagen. Men med lav vårsol ble det en del motlys, så motivet kom ikke helt til sin rett. Jaja, du får bare stole på meg når jeg sier at dette er Trondheims fineste sted.

Hvor anbefaler du å gå neste gang jeg kommer? Har du noen skjulte perler på lager?
Jeg valgte å slå sammen disse to spørsmålene fordi jeg føler de glir litt over i hverandre. I første omgang blir det jo åpenbare ting som Sverresborg Trøndelag Folkemuseum hvor gamle bygninger som opprinnelig var oppført i Trondheim sentrum på 1700-tallet og senere flyttet opp på museet hvor de danner sitt eget lille bytorg, samt bygninger fra gamle gårdsbruk i Trøndelag.

Bydelene Bakklandet og Møllenberg har også sin porsjon med gamle arbeiderboliger i tre oppført rundt forrige århundreskifte, og jeg mener å ha sett en plakett på en vegg på en husvegg på nedre Møllenberg hvor det står at dette aktuelle huset opprinnelig sto i Trondheim sentrum før det ble flyttet til sin nåværende plassering på et mye senere tidspunkt.

Utover det er også området bak Vår Frues Kirke verdt å ta en titt på. Her finner vi nemlig St. Jørgensveita som er en av få gater som står igjen fra det gamle gatenettet som var i Trondheim før Cicignon la det nåværende gatenettet etter Hornemannsbrannen i 1681 som utslettet mesteparten av byens bebyggelse. Veita er et populært motiv for malere med de lave husene og tårnet fra Vår Frues Kirke i bakgrunnen. Og «det engelske kvarter» i Arkitekt Christies gate, oppført i 1904, like bak Prinsen kino. Det er overraskende få trondheimere som vet at dette byggverket eksisterer engang, men så ligger det også litt utenfor der de fleste av oss går til daglig. Der har jeg en hemmelig drøm om å bo når jeg blir rik og får råd til det…

«Det engelske kvarter», Arkitekt Christies gate 4 i Trondheim. Jeg har flere ganger blitt stående her og bare studere detaljene. Foto: Jensens/Wikipedia Commons

Det neste spørsmålet er det Noen som spør. Ja, vedkommende har signert med «Noen»:

Hva var/er ideen med rompe-bildet du bruker å pryde spørsmålsrundene dine med?
Haha! Det er vel andre gang jeg bruker det rumpebildet, og det var vel tilfeldig at det ble sånn. Bildet ble tatt i forbindelse med at jeg hadde kjøpt mine første jentejeans, og kjæresten min insisterte på å få tatt en bilde som viste hvor fin rumpe jeg hadde i den. Så ble bildet liggende i arkivet mitt helt til jeg trengte en header til en spørsmålsrunde. Tilfeldigvis så jeg det bildet i nevnte arkiv og tenkte «hvorfor ikke?». Og da ble det sånn.

Håper ingen ble støtt…

Så er det Siss som står for tur:

Du sier du er lesbisk (i tillegg til transkjønnet). Du har jo mannlige kjønnsorgan og da er du jo mann i et intimt forhold med kjæresten? Dere kan t.o.m lage barn 🙂
Jeg skal innrømme at jeg ikke helt skjønte spørsmålet, for dette virker jo mer som en konstatering enn et spørsmål. Men jo, jeg har tissen på utsiden, og i teorien kan vi produsere arvinger, selv om kjæresten min neppe ville godtatt det siden hun har fobi mot alt som heter graviditet og fødsler. Men jeg ser på meg selv som jente, forelsker meg ikke i noe annet enn jenter, og har en samboer som er jente. Dette holder for meg for å kunne definere meg selv som lesbisk. Jeg skjønner dette kan være vanskelig å forstå for andre, men hva andre måtte mene er jo egentlig temmelig irrelevant. Så lenge de slipper å være intime med meg, slipper de også å bekymre seg over denne problemstillingen.

Det neste spørsmålet kommer fra navnesøster Emilie som blogger under aliaset Egeo:

Pleier du gå å handle klær i butikken eller foretrekker du nettet?
Jeg gjør begge deler faktisk! Av og til hender det til og med at jeg drister meg inn i prøverommet med et par kjoler over armen, men jeg har ennå ikke gjort det i en butikk ikke har en herreavdeling. Men det kommer vel etterhvert. Det handles likevel mest på nett, men det handler mer om at jeg finner mer spennende klær online enn jeg gjør i en fysisk butikk.

Brrr… prøverom kan være skumle greier. Her, prøverommene på H&M City Lade, Trondheim.

Deretter noen spørsmål fra Ellis:

Kan du fortelle kort hva kjæresten din driver med? (Jobb skole osv)
Av hensyn til hennes privatliv har jeg ikke lyst til å svare på dette spørsmålet. Jeg håper det går greit.

Hvordan ser drømmedama ut?
Det er omtrent umulig for meg å svare på, for utseende betyr ikke så mye i det lange løp. Visst kan man tiltrekkes av en nydelig dame på byen, som man kanskje til og med får muligheten til å bli kjent med. Men så viser det seg at hun er et skikkelig dårlig menneske, og da vil dette for meg faktisk påvirke hvordan jeg oppfatter henne utseendemessig. Faktisk har jeg også opplevd det motsatte at noen jeg i utgangspunktet syntes litt synd på fordi jeg synes hun hadde kommet uheldig ut av genlotteriet, viste seg å ha en fantastisk personlighet og etter hvert som jeg ble kjent med henne synes jeg bare hun ble penere og penere. Jeg vil legge til at dette ikke er noen jeg noen gang har hatt et romantisk forhold til, men valgte å dele denne historien likevel.

Det var det lange svaret. Men fordi jeg ikke vil sove på sofaen i natt, så svarer jeg heller kort og greit at drømmedama selvsagt ser akkurat ut som kjæresten min.

Kan vi få se bilder av leilgheten deres?
Nei

Kan du bake?
Bare hvis bakverket lages med utgangspunkt i gule poser det står Toro på.

Trener du?
Jeg går til og fra jobben hver dag. Det tar 20 minutter en vei. Jobben krever også innimellom en del tunge løft, så jeg får kjørt meg en del der. Utover det er trening avgrenset til en lang tur til fots når været og tidsskjemaet mitt tillater det.

Er planen å bli i Trøndelag, eller kunne du tenke deg å flytte?
Jeg har det fint i Trondheim og elsker virkelig hjembyen min. Drømmer nok litt om London, men det realistiske er nok å bli her.

Enda et bilde av Trondheim, dere! Foto: Åge Hojem/Wikipedia Commons

Sebastian er selvfølgelig like ivrig som vanlig, og lar ikke denne spørsmålsrunden være noe unntak:

Hvis du trener, hva slags type trening trener du?
Se svaret mitt til Ellis

Er du opptatt av utseende ditt og andres? Du har i hvertfall smak med klær osv.
Jeg har en blogg hvor jeg viser frem antrekk. Jeg tror det kan være med på å gi en slags pekepinn.

Hva er det verste som kunne ha skjedd med deg?
Dødt løp mellom scenarioene å få en meteor på størrelse med Belgia i hodet, eller å våkne opp i en ukjent seng i armkroken til Gro Helen Tørum.

Hvordan går det med deg, foreldrene dine og svigerforeldrene (hvis du har) nå for tiden ang. transkjønnsgreiene?
Hvis jeg har? Svigerforeldrene mine har så vidt jeg vet ikke avskrevet meg etter at de fikk vite om min transkjønnethet. Eller vet du noe jeg ikke vet? Uansett, så tror jeg da de har det bra alle sammen. Jeg har i alle fall ikke hørt noe annet.

Har du hatt en emofase en eller annen gang i livet ditt?
Takk og lov for at svaret er nei!

Hvilken kjendiser synes du er pene/kjekke/hot? Jeg synes Andy Biersack ser bra ut.
Sannelig om jeg vet… jeg har liksom sluttet å se på kjendiser på den måten. Jeg hadde vel et slags crush på Emma i Spice Girls en gang, men det var før jeg utviklet kjønnshår. Jeg hadde ikke engang oppdaget at jeg følte meg som jente ennå, så tidlig var det.

Så et litt stort spørsmål, signert Vibeke:

Hva tenker du om transkjønnede og kjærligheten? Tror du det er en fordel at du er lesbisk?
Tja… jeg vet at mange transkvinner, enten de er kvinner på heltid eller deltid, ender opp alene. Jeg trodde selv jeg kom til å ende opp alene, og var forsont med den tanken helt til kjæresten min altså dukket opp og ødela alt. Men om det er en fordel at jeg er lesbisk? Vel, samtlige transkvinner jeg vet om som er i et forhold er i et forhold med en kvinne. Nå skal jeg ikke si at det ikke finnes noen, men jeg har i alle fall aldri hørt om noen transkvinner her hjemme i Norge som er i et forhold med en mann. Men jeg vet om flere tilfeller hvor transmenn er i et forhold med en kvinne. Hvorfor? Jeg aner ikke, det vil bare bli gjetting fra min side. Det vil også svaret på om det er en fordel å være lesbisk bli, men det virker nesten som at det har gjort det lettere for meg å finne en partner. Ikke at jeg lette, som sagt…

Og helt til slutt, noen spørsmål som ble stilt anonymt – dog fra Sebastian sin IP-adresse… hmmm…

Hva er favorittbrusen din?
Det har noen fra din IP-adresse spurt om i en tidligere spørrerunde. Svaret er fortsatt Coca Cola.

Hva synes du om Andy Biersack, stilen/utseende, musikken og slikt?
Noen fra din IP-adresse har også spurt om hva jeg synes om Black Veil Brides før, og jeg svarer som sist at det ikke er min type musikk. Jeg vil også legge til at emo-stilen burde vært forbudt ved lov etter konfirmasjonsalder.

Og snipp snapp snute, så var denne spørsmålsrunden ute. Rakk du ikke å stille meg ditt spørsmål, så vit at det kommer en ny sjanse andre fredag i april. Titt derfor gjerne innom igjen da, men titt heller enda mer enn gjerne innom allerede i morgen også. For da blir det presentert enda mer gøy her i bloggen når vi passerer innlegg nummer 600.

Hei så lenge!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Spørsmålsrunde – mars!

Så var det fredag igjen, og sannelig faller ikke den trettende på en fredag for andre måned på rad. Men jeg er fortsatt ikke overtroisk, og derfor betyr fredag den trettende akkurat det samme som det gjorde i februar: det er andre fredag i måneden, og da er det på tide med en spørsmålsrunde!

Dermed, kjære leser, er det bare å brette opp ermene og tenke ut noen vanskelige spørsmål så jeg får noe å bryne meg på. Men som vanlig kan du spørre meg om hva som helst. Om det er relatert til min transkjønnethet eller om du lurer på hvor du har gjort av bilnøklene dine – jeg bryr meg ikke. Og jeg har for vane å svare på det aller meste, så det er bare å spørre.

Alle spørsmål må være stilt innen lørdag klokken 23:59, og svarene postes i løpet av søndag.

Kommentarfeltet er åpent!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Svar på spørrerunden!

Så var det på tide å svare på spørsmålene fra månedens spørsmålsrunde, og for en runde! Det kom ikke inn mange spørsmål, men jeg synes flesteparten av de som kom var veldig gode og dype spørsmål som krevde litt refleksjon før jeg svarte. Derfor tror jeg at dette med korte, men hyppige spørsmålsrunder cirka en gang i måneden er veien å gå for denne bloggen.

Så hva var det dere lurte på denne gangen?

Først ut er Kristine:

Hva tenker du om fremtiden med tanke på familie og evt. barn?
Jeg skrev et lengre innlegg om det i sommer. Det jeg skrev da er nok temmelig uforandret.

Jeg nevnte i forrige spørsmålsrunde ang dine foreldre om de ikke har hatt sine mistanker. Nå når han fyren var så hyggelig å «avsløre» deg. Hvordan har de tatt det, taklet de det slik du hadde trodd?
Jeg har faktisk nesten ikke sett foreldrene mine etter jul, men det er helt urelatert til episoden i desember. Jeg har snakket med mamma i telefonen et par ganger, og da har praten gått slik den alltid har gjort. Jeg fikk noen ord med pappa sist også, men han ville ikke annet enn å spørre hvor langt jeg er kommet i boka han så gjerne vil låne når jeg er ferdig med den. Da jeg sa at jeg fortsatt ikke var ferdig, men at jeg fikk lest litt på toget på vei hjem fra Oslo, så fulgte han opp med «Åh, har du vært i Oslo?». Med andre ord kan vi være sikre på at han ikke leser bloggen. Men vi kan i det minste puste lettet ut over at mitt forhold til foreldrene mine er uforandret etter denne episoden. Jeg må bare psyke meg opp til å ta den vanskelige praten med dem.

Hvordan går det med din psykiske helse? Noen dager bedre enn andre dager?
Det vil jo alltid gå litt opp og ned, så heldigvis er det noen pusterom med veldig gode dager innimellom. Jeg forsøker å omfavne dem så godt jeg kan når de kommer, og dermed samle krefter til å takle vanskelighetene etter hvert som de kommer. Men jeg frykter det kan bli retur til Nidaros DPS om den siste trenden fortsetter.

Og til slutt hvordan ser fremtiden din ut i forhold til yrke og arbeid?
For å si det sånn: kontrakten min går ut i slutten av april, og jeg tviler på at jeg jobber der i mai. Så det er vel NAV neste. Kan ikke si jeg gleder meg…

De neste er signert 1001lista:

Jeg lurer på om du har snakket noe mer med dine foreldre etter det som skjedde? Og hvordan de har behandlet deg i ettertid?
Det som skjedde har overhodet ikke forandret mitt forhold til foreldrene mine, heldigvis. For mer utdypende svar, se svaret mitt til Kristine.

Jeg lurer i samme slengen på om du kommer til å legge ut flere oppskrifter ala Emilie ved senere anledninger? Har likt veldig godt de innleggene du har skrevet om matretter tidligere.
Faktisk, ja. Jeg har noen flere matinnlegg notert i tekstdokumentet med bloggideer, så du har noe å se frem til. Men jeg ønsker å presisere at det ikke er oppskrifter á la Emilie, men mer oppskrifter á la kjæresten til Emilie. Jeg hater å lage mat, så med få unntak er de rettene som presenteres i denne bloggen stort sett tilberedt av kjæresten min.

Tortellini al formaggio – en av de få matrettene i denne bloggen jeg har tilberedt og fått vist frem i bloggen uten assistanse fra kjæresten min.

Ikke overraskende har Sebastian også noen ting han lurer på:

Hvordan tror du det ville vært for deg å ha vært med på farmen eller Anno?
Urealistisk. Jeg har så liten interesse for de programkonseptene at jeg aldri har sett en hel episode av noen av dem, og derfor er det å skulle være deltaker så virkelighetsfjernt at jeg kan ikke forestille meg det engang.

Har du tenkt over hvordan livet ditt ville vært hvis du levde på 1700 eller 1800-tallet? Jeg tenker på transkjønnsgreiene.
Sannsynligvis ganske kort. Eller, de hadde vel kanskje sluttet med heksebrenninger på den tiden?

Tror du at du hadde greid deg bra på 1700/1800-tallet?
Folk som levde på den tiden greide seg jo bra, fordi de ikke kjente til den virkeligheten som vi 200-300 år senere lever i. Men siden jeg er et menneske av 2000-tallet, med stor interesse for moderne teknologi, tror jeg at jeg hadde klart meg like bra som et menneske av 2300-tallet hadde greid seg i vår tid. For jeg er sikker på at de som lever 300 år inn i fremtiden ser tilbake på oss og rister på hodet over hvor primitivt vi levde, og legger til at de hadde ikke klart seg et minutt i denne tiden.

Og de siste spørsmålene ble stilt anonymt:

Når ble du ateist?/Hvordan fant du ut at du skulle bli ateist?
Jeg valgte å slå sammen disse to spørsmålene fordi jeg føler de glir over i hverandre.

Jeg har hatt en oppvekst med en fot i begge leire kan man si. Store deler av slekta er dypt religiøse, mens enkelte familiemedlemmer skyr religion som pesten, så jeg har fått litt av begge deler med meg da jeg vokste opp. På den tiden trodde jeg på liv etter døden, og var dypt fascinert i det alternative og overnaturlige. Særlig var dette med gjenferd noe som interesserte meg, men selv om jeg i denne perioden av livet opplevde et par slike episoder som jeg fortsatt ikke kan forklare, så var det hele tiden en stemme i hodet mitt som nektet å godta at det lå noe overnaturlig bak. Det måtte være en fornuftig forklaring der. Det kunne ikke være noe så banalt som spøkelser?

Så på en måte har jeg alltid vært det, fordi jeg alltid har hatt den stemmen i bakhodet. Men man kan vel si at jeg begynte å kalle meg ateist den dagen jeg begynte å høre på den stemmen, og jeg oppdaget at det faktisk var langt mer tilfredsstillende enn å gå rundt og tro på spøkelser. For hvis vi hele tiden skal hoppe på og slå oss til ro med lettvinte løsninger som at spøkelser står bak, så vil vi aldri forske på og dermed finne de virkelige svarene. Jeg tror nemlig ikke det finnes noe overnaturlig. Alt er naturlig og kan forklares av vitenskapen – det er bare så uendelig mye der ute vitenskapen ikke har forsket og funnet svar på ennå.

Det skal også sies at jeg, som de fleste andre ateister, kommer til å snu på flekken den dagen det kan bevises at gjenferd eksisterer. Men siden det ikke er mulig å bevise at noe ikke finnes, så er det ikke oss bevisbyrden ligger på, for å si det sånn.

Hva er dine tanker om religion?
Først vil jeg understreke at jeg svarer kun fordi du spør. Og jeg skal forklare hvorfor jeg åpner på denne måten helt til slutt.

Som sagt hadde jeg en oppvekst med en fot i begge leire, og jeg tok faktisk et oppgjør da jeg var i slutten av tenårene: jeg satte meg ned og leste Bibelen fra perm til perm for å avgjøre selv hva jeg trodde på. Men det jeg fant der ga flere spørsmål enn svar, og gradvis har mitt syn på religion vært at jeg sidestiller det med overtro, fordi dokumentasjonen i beste fall er mangelfull. Og igjen, å godta overtro og dermed lettvinte løsninger, vil gjøre det vanskeligere å finne de virkelige svarene.

Men jeg ser også at andre har stor glede i ha troen sin, og derfor lar jeg dem få ha den selv om jeg selv synes det de tror på er latterlig. I bunn og grunn ser jeg på religiøs tro som en penis. Det er helt greit for meg om du har en, men ikke vift med den i trynet mitt. Når det er sagt – det gjelder også meg og min ateisme. Så jeg hadde aldri kommet med en så omfattende utredning om du ikke hadde spurt, og derfor stopper jeg også her.

Liker du å sy eller å strikke?
Overhodet ikke. Jeg er håpløs med nesten alle typer håndarbeid, og det så man vel tidlig på barneskolen da jeg fortvilt så at skjerfene de andre strikket på ble lengre og lengre, mens mitt holdt seg til den samme lengden som det påbegynte stykket vi hadde fått utlevert av frøken ved timens start. Det var da frøken kom bort til meg, ristet litt oppgitt på hodet og sa «Emilie*… det holder ikke å bare flytte maskene over på den andre pinnen, må du skjønne…»

Og det var alt for denne gang. Dersom du har et spørsmål du vil stille meg, tyder alt på at neste spørrerunde vil åpenbare seg andre fredag i mars. Så titt innom da, og gjerne hver dag frem til det også.

*Ok, hun sa ikke «Emilie», men jeg har ikke lyst til å oppgi guttenavnet jeg har i folkeregisteret.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Spørsmålsrunde!

/Spørsmålsrunden er avsluttet – svar postes søndag formiddag

Det er fredag den trettende, noe som for overtroiske betyr ulykke, mens for meg som er ateist bare betyr at det er andre fredag i måneden. Og det, kjære leser, betyr at det er klart for en ny spørsmålsrunde. I alle fall er det en ordning jeg har tenkt å prøve ut for denne bloggen.

Det betyr at kommentarfeltet nå er åpent for både dine dumme, ikke fullt så dumme og til og med ganske intelligente spørsmål. Du velger selv hva du vil spørre om. Om det er relatert til min transkjønnethet og liv som deltidsjente, om du lurer på hvilken musikk jeg hører på for tiden eller du rett og slett lurer på hvor du har gjort av fjernkontrollen din: Jeg har for vane å svare på alt.

Men du har bare i dag og i morgen, lørdag, på deg. For allerede på søndag poster jeg svarene.

Så da er spørsmålsrunden åpnet og jeg håper på mange interessante spørsmål fra deg!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #spørsmål #svar #questions #answers #spørsmålsrunde #spørrerunde #spørretimen #stortinget ?

Svar på spørsmålsrunden: Spør meg om nesten hva du vil!

Så var vi kommet hit igjen. Noen spørsmål er blitt stilt, og jeg skal besvare dem. Denne gangen ble det en ganske kort runde, noe som passet meg utmerket – da ble det ikke så mye å svare på. Innlegget får dermed en behagelig lengde, både for meg som skal skrive det, og for deg som skal lese det.

Men hva lurte dere på denne gangen?

Sebastian er som vanlig raskt ut med noen spørsmål:

Hvis du føler for det, kommer du til å vise deg uten maske etter å ha kommet ut av skapet?
Er ikke det åpenbart? Hvis jeg føler for det, så er det jo veldig greit – da gjør jeg det! Akkurat som at jeg ikke kommer til å gjøre det hvis jeg ikke føler for det. Det er jo ikke noe for meg å lure på.

Hva gleder du deg mest til i sommer?
Så langt frem i tid har jeg ikke tenkt engang. Men akkurat nå ser jeg veldig frem til den dagen isen forsvinner fra fortauene utenfor her…

Synes du Godtestopp reglene hjemme hos deg er drøye i blant?
Nei. Nå har det seg sånn at jeg har passert 18 år, og derfor er per definisjon voksen. Hvis jeg vil spise godteri på en hverdag så gjør jeg det. Greit, det var kjæresten min som presset gjennom godtestopp-avtalen hjemme, så jeg hadde neppe gått for den om hun ikke hadde gjort det. Men så gjorde jeg nettopp det – jeg gikk med på den. For egentlig er det jo helt greit å ikke dytte hodet fullt av sånt hele uken gjennom.

…men litt brå overgang fra julefeiringen til en hverdag med godtestopp har det vært

De neste tre spørsmålene er signert Ilmur Thorkelsdottir:

Hva er yndlings programmet ditt?
South Park. Men det ser jeg jo ikke på TV, jeg ser det på DVD. Så… QI kanskje? Jeg vet, jeg er nerdete…

Hadde vert fint å se deg uten maske en gang. Kommer det til å skje?
Jeg håper virkelig det, men når det aner jeg ikke.

Ha en fin dag 🙂
Takk, du også!

Deretter kommer Milla med et spørsmål hun har spart på siden romjulen, og noen til:

Hvordan avgjorde/avgjør du hvor store pupper du skal ha?
Helt tilfeldig. Brystinnleggene mine var en gave, og med dem fant jeg ut at en B-cup funket jo. Veldig mange transpersoner overdriver når de velger størrelsen på puppene sine (og ikke bare der), og siden jeg hele tiden har fryktet å se ut som en dragqueen, har jeg vel valgt å heller underdrive enn å overdrive. Mulig noen synes de er litt små, men jeg synes det fungerer.

Hvem er du i fem ord?
Emilie som forfatter denne bloggen?

Hvilken sans er din viktigste?
Akkurat nå – balansesansen. Jeg gleder meg til isen forsvinner.

Hva ville du foretrekke av å miste alle minnene dine, og å aldri være i stand til å lage nye? Og hvorfor?
Denne trodde jeg at jeg måtte ha lang betenkningstid på, men jeg bestemte meg fort for det siste. Jeg ser det nemlig på bestemoren min som har alvorlig aldersdemens og ikke husker lenger enn to minutter av gangen. Når jeg besøker henne snakker hun bare om ting som var for lenge siden, og alltid de samme setningene om og om igjen. Etter et par minutter husker hun ikke hva hun akkurat snakket om, så da kommer det en gang til. Hun forteller aldri noe nytt, bare det samme gamle og det er utrolig trist. Hun opplever ikke nye ting, hun lever bare i fortiden. Hun er på en måte «ferdig». Derfor velger jeg det siste. Det ville vært vondt å gi slipp på de gamle minnene sine, men da har man i det minste muligheten til å skaffe nye. Uten den muligheten, så er på en måte livet over. Så jeg velger å leve.

Hvilken sang får deg til å smile?
Kanskje litt slemt av meg å dra frem denne, men siden jeg har en mistanke om at den jo ble skrevet og innspilt for å spre glede, så får det være greit. Selv om jeg nok ikke ler fordi jeg er smittet av den hellige ånd eller noe sånt.

Hvilken sang får deg til å gråte?
«One Last Goodbye» fra albumet «Mercy Falls» av det svenske bandet Seventh Wonder. Det skal sies at Mercy Falls er et konseptalbum som forteller historien om en mann som havner i koma etter en trafikkulykke, og trenger benmargstransplantasjon for å overleve. Dessverre er ikke operasjonen vellykket, og i denne låta blir avgjørelsen om å skru av maskinene som holder ham kunstig i live tatt. Jeg har problemer med å høre dette sporet uten å kjenne det blir litt vått i øyekroken.

Marte hadde også noe hun lurte på:

Vet ingen familie eller nære venner at du er jente?
Joda. De aller fleste vennene mine vet det, og med veldig mange av venninnene mine ble det litt sånn at vi ble gode venninner etter at jeg fortalte det, for da hadde vi plutselig så utrolig mye å prate om som jeg inntil da hadde holdt hemmelig. Jeg har også noen kompiser som vet det og som ikke ser ut til å bry seg nevneverdig om det. Når det kommer til familien så har søsteren min visst det i veldig mange år, og jeg fortalte det til mamma da jeg var 16, men det virket ikke som at hun tok meg på alvor den gangen. Men dette er noe jeg har tenkt å skrive mer om i løpet av den kommende uka, så derfor stopper jeg her akkurat nå.

Du er sammen med en jente?
Ja, det er jeg

Er du sammen med hun som både gutt og jente?
Vel, vi bor sammen, så hun får oppleve meg som begge kjønnsuttrykk. Men hun ser på meg som jente uansett hva.

Liker du både jenter og gutter, eller bare jenter?
Jeg har aldri forelsket meg i noen annet enn jenter, men jeg har en eks-kjæreste som nå er gutt. Dette skrev jeg et innlegg om i høst med tittelen «Eksen min var jente. Nå heter han Kai«


Meg til venstre, Kai til høyre. Et sted finnes det også bilder av oss to, sammen, hvor jeg fremstår som gutt og han som jente.

Helene var den eneste som nummererte sine spørsmål denne gangen. Og det er like greit siden det var hele åtte av dem:

1. Hvis jeg husker rett har du skrevet tidligere at du har sagt litt om at du føler deg som en jente til moren din, og noen andre familiemedlemmer? Hva er det du egentlig har fortalt dem? Og hvordan ser du for deg å ta samtalen nå igjen? Altså setting, hva skal du åpne med osv.
Det stemmer, jeg prøvde å snakke med mamma om det da jeg var 16. Men for å være ærlig husker jeg ikke lenger hva jeg sa, for det minnet jeg har av den samtalen er ikke spesielt hyggelig siden jeg ikke fikk den reaksjonen jeg hadde håpet på, og derfor fremstår det litt som et svart hull. Men som sagt har jeg planer om å snakke med både mamma og pappa, og fortelle dem litt om hvordan det har vært og at jeg har innsett at dette ikke er noe jeg kan holde for meg selv. Jeg må ut med det, ellers kommer jeg bare til å bli sykere. Og det tror jeg de har lagt merke til, hvor mye jeg har slitt med depresjon.

2. Ser du for deg at når du har snakket ordentlig med familien din at du kommer ut for resten av verden også? Hvis ikke, hvem blir de neste å fortelle det til?
Det er jeg ikke helt sikker på. Mulig foreldrene til kjæresten min er gode kandidater, eller søsteren hennes. Ellers er det jo fortsatt noen venner som ikke vet det, men ingen av dem er venner som jeg omgås jevnlig så det har liksom ikke noe å si for hverdagslivet, men det er alltids godt å få det ut slik at jeg alltid kan være meg selv.

3. Vil du jobbe der du jobber nå, når du kommer ut av klesskapet? Mtp den hendelsen hvor kollegaer av deg lo av en transkjønnet.
Nei, det tror jeg ikke. Men det er mest fordi jeg ikke tror jeg er der så veldig mye lenger uansett. Jeg er der på et vikariat som er i ferd med å gå mot slutten, og jeg har lagt merke til at det tærer på meg å gå på jobb. Dette er innen en bransje hvor jeg har både interesser og relevant utdannelse, og jeg kan karakteriseres som veldig heldig som i det hele tatt har fått en fot innenfor fordi det er så mange om beinet, og likevel så har jeg begynt å savne butikkjobben jeg hadde da jeg begynte å blogge. Det er godt mulig at jeg tar feil, og at jeg faktisk hadde trivdes bedre om jeg sto frem og fikk være meg selv der. Men som sagt, vikariatet mitt går mot slutten, og akkurat nå trives jeg ikke spesielt godt. Så jeg tror ikke jeg er der så mye lenger uansett.

4. Hvordan er livet ditt om 10 år?
Og jeg som hadde problemer med å svare på Sebastian sitt spørsmål om sommeren… men jeg håper at jeg da har vært levd som kvinne så mange år allerede at jeg har sluttet å tenke på hvordan det var før, da jeg måtte skjule det.

5. Hvor på jorda har du aller mest lyst til å dra (som du ikke har vært før)?
Det tror jeg må bli Skottland. Jeg har i mange år hatt en drøm om å ta en lengre ferietur hvor jeg starter i mitt elskede London og er der noen dager, før jeg setter meg på toget nordover til Edinburgh. Jeg har også lyst til å besøke Aberdeen og Glasgow. Ellers er det jo mange som sier at jeg burde reise til Berlin, og jeg skal innrømme at alt dette pene snakket om den tyske hovedstaden gjør jo at jeg blir nysgjerrig.

Edinburgh, Skottland. Hit vil jeg dra! Illustrasjonsfoto: Wikipedia Commons

6. Hva er de største forskjellene mellom å være med gutta og å være med jenter? Altså, jeg skjønner det kanskje er å kunne kle seg og oppføre seg som en jente når du er med jentevenner som kjenner til hemmeligheten din, men jeg mener liksom hvordan dynamikken er i de to forskjellige gjengene. Hvis du skjønner hva jeg mener 🙂
Forskjellen er ikke så stor egentlig, og jeg har ikke noen problemer med å være på et vors eller noe sånt med bare gutter tilstede, med mindre det på forhånd annonseres som et guttevors. For da er det noe med mentaliteten som oppstår der om at «UNGH! Nå skal vi slå oss på brystkassa og være menn!» som bare føles helt feil for mitt vedkommende, og det er nok en del gutter også som føler det samme. Men jeg føler generelt at venninnekvelder er hakket mer sofisitikerte, om jeg kan bruke dette ordet. På venninnekveldene tennes det stearinlys, og vi sitter og bare snakker sammen og ler mens det inntas ost og vin, eller sjokolade og jordbær. Det prates og les høyt når gutta er samlet også, men det er vanskelig å se for seg en kompiskveld uten at TV-en står på, og da gjerne med Playstation-kontroller plassert i hendene på et par av festdeltakerne. På bordet finner man potetgull, og en gang i blant take away-pizza eller grandiosa. Mulig jeg er litt generaliserende nå, men det er litt sånn jeg har følt det.

7. Henger litt sammen med forrige spørsmål kanakje, men hvem er du når du er sammen med jenter? Hvordan oppfører du deg? Og hvem/hvordan er du når du er sammen med kamerater?
Jeg er meg selv. Selv merker jeg ingen forskjell, men jeg har fått høre at jeg endrer litt kroppspråk etter hvilket kjønnsuttrykk jeg er i den settingen. Men ut i fra hvordan jeg ser det, så kan jeg ikke gi noe annet svar enn at jeg er meg selv. Jeg tenker ikke over hvordan jeg skal være, jeg bare er slik det er naturlig for meg. Likevel så kan jeg altså være både en av jentene, og en av gutta uten at noen tenker over det som merkelig.

8. Siden du sitter med info om hvordan det er å være gutt og jente, hva er ditt beste tips for å få kjæreste, eller å få noen på kroken? For meg altså, jente som ønsker guttekjæreste 😛
Haha, der har jeg nok ikke noe godt svar. Jeg hadde tross alt bestemt meg for at jeg var ferdig med forhold, og var singel i flere år før jeg traff min nåværende kjæreste, og det var hun som halte inn meg! Men jeg tror oddsen er på din side siden du er jente og er på jakt etter en gutt. Jenter er veldig kompliserte på det området, mens en gutt trenger sjelden mer enn en beskjed om at du er interessert før han blir interessert selv. Du må bare få ham til å forstå det. Så lykke til med jakten! 😉

Og helt til slutt, noen spørsmål fra Kristine:

Hei, jeg har fulgt deg her på bloggen en stund. Men jeg har ett spørsmål kanskje to. Du lever jo til daglig som mann i hverdagen i jobbsammenheng, og som kvinne hjemme. Hvordan aksepterer samboeren din, det at du faktisk er fanget i feil kropp? Liker hun både Emilie, og han som er tilstede av og til?
Kjæresten min har sagt at hun ser på meg som Emilie uansett hva jeg har på meg, og det virker som at hun mener det også. Om jeg så er aldri så ubarbert, så plasserer hun meg mer enn gjerne i armkroken sin og ser meg dypt inn i øynene mens hun kaller meg for jenta si, uten å blunke. Jeg føler meg med andre ord ekstremt heldig som har truffet henne.

Hvordan tror du det blir å fortelle det til foreldrene dine, tror du ikke de har hatt noen mistanker oppgjennom årene som har gått, fra du var liten og frem til nå i voksen alder?
Da jeg prøvde å snakke med mamma som 16-åring som klarte hun ikke å tro meg, fordi jeg hadde jo aldri hatt noen interesse for typiske «jenteting» som liten. Derfor fikk jeg inntrykket av at hun bare oppfattet dette som en fase som ville gå over, og som vi derfor bare kunne feie under teppet. Men nå oppdaget jeg det jo ikke selv før jeg var 13 heller, og jeg tror at hvis jeg kan fortelle dem litt om hvordan jeg har følt det siden da. De vet at jeg har slitt mye med depresjon siden ungdomsskoleårene og tror de vil skjønne litt om hvorfor når jeg forteller dem dette.

…og snipp snapp snute, så var denne spørsmålsrunden ute. Jeg synes lengden på denne var ganske fin egentlig, så jeg tror jeg kommer til å prøve å ha spørsmålsrundene jevnlig fremover så vi får spredt spørsmålene litt mer utover fremfor å ende opp med et innlegg langt som et vondt år.

Synes du det hørtes fornuftig ut? Eller har du et annet forslag til hvordan jeg kan gjøre det?

Svar meg i kommentarfeltet, og til dere som lurte på hvordan jeg tenker å håndtere utfordringen med å snakke med foreldrene mine – titt innom igjen om noen dager.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde

Spørsmålsrunde: Spør meg om nesten hva du vil!

Spørsmålsrunden er nå stengt…

Tiden flyr, og det slo meg at det jo er over to måneder siden sist jeg hadde en spørsmålsrunde i bloggen. Derfor er det igjen åpnet for å sende meg dine spørsmål. Som vanlig kan du spørre om absolutt hva du vil, selv om jeg forbeholder meg retten til å la være å svare om det dukker opp noe jeg ikke er komfortabel med å besvare. Men du står selvsagt fritt til å spørre om hva du vil, og jeg oppfordrer til litt kreative spørsmål.

Jeg satser på en litt kort spørsmålsrunde denne gangen, så jeg kommer til å ignorere alle spørsmål som måtte komme inn etter førstkommende lørdag klokken 23:59. Går alt etter planen vil innlegget med svarene til spørsmålsrunden foreligge en gang i løpet av formiddagen søndag.

Så da er det bare å spørre om nesten akkurat hva du vil, og så skal du se at jeg svarer!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #spørsmål #svar #spørsmålsrunde #spørrerunde #hvalurerdupå ?