Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Shopping'

…og jeg har fått lønn!

For litt over en uke siden mottok jeg min første fulle lønnslipp etter at jeg begynte som heltidsansatt i drømmejobben i midten av august. Dette måtte jeg selvsagt feire med å belønne meg selv og samtidig fylle på et allerede overfylt klesskap. Men til forsvar ble absolutt alt kjøpt på salg…

HER | HER | HER

Dermed ble det altså rød skinnjakke på meg, og den er utrolig mye finere i virkeligheten og jeg gleder meg skikkelig til å ta den i bruk. Skoene ble kjøpt fordi jeg lenge har følt jeg har trengt en eller annen form for hvite sneakers når jeg har satt sammen antrekk, og kjolen øverst kjøpte jeg rett og slett for å prøve å utfordre meg selv litt i klesveien. Jeg bruker jo ikke å kle kjoler uten markert midje fordi jeg da ser mindre feminin ut, men denne satt faktisk utrolig bra! Synd den er litt for tynn til å kunne bruke den nå som høsten har kommet.

Hva synes du om innkjøpene mine?

Hvor langt skal man gå for en forelskelse?

Så var jeg visst forelsket igjen, og jeg synes jeg hører stemmen til mamma et sted inne i øregangene. «Enda en skinnjakke?!» sier hun, og egentlig har hun jo selvsagt helt rett. Det er jo bare en uke siden jeg skrev om at jeg hadde kjøpt min femte jakke i (imitert) skinn, og to av dem jeg har fra før bruker jeg ikke lenger heller.

Men så har det altså dukket opp en ny skjønnhet som jeg selvsagt har lagt min elsk på, og til mitt forsvar – i motsetning til de jeg har fra før som alle er sorte eller mørkegrå – så er denne rød!

Dekk, Emilie! Dekk!

Men det er litt motstridende beskjeder som sendes frem og tilbake i hjernetrådene mellom ørene mine akkurat nå. Selv om jeg lenge har hatt lyst på en rød skinnjakke, og denne har akkurat den fasongen og de kvalitetene jeg ser etter, så er det jo ikke så lenge siden jeg skrev om min trange økonomi for tiden.

Den delen av meg som ønsker å være miljøbevisst minner meg også på at jeg som sagt har fem skinnjakker fra før, hvorav to av dem bare samler støv i skapet. Så hva skal man gjøre?

En mulighet er jo å prøve å få solgt de to jeg ikke bruker lenger, og dermed fylle den tomme plassen etter dem med en ny rød jakke, delvis finansiert av pengene fra salget. Men det innebærer jo også at noen har lyst til å kjøpe dem, og jeg vet ikke om jeg har tid til å vente på at det skal skje før den røde jakken fra Miss Selfridge forsvinner fra Zalandos sortiment.

Så da er det store spørsmålet: To buy or not to buy?

Nei, Emilie! Ikke enda en ny skinnjakke!

Tenke seg til. Selv om jeg altså har hele fire skinnjakker fra før, så har jeg nå altså gått til innkjøp av ENDA en skinnjakke. Selv om jeg altså prøver å være litt bevisst på hva jeg kjøper av klær for å unngå overforbruk, er visst skinnjakker min akilleshæl. Jeg kan bare ikke motstå fristelsen, for de er jo så tøffe!

Likevel er det en grunn til at jeg kan forsvare dette kjøpet. For to av skinnjakkene mine bruker jeg ikke, den ene fordi den er blitt ganske slitt, og den andre fordi den er så lang at jeg mister midjen min og dermed også mye av den feminine fasongen min, som jo er viktig for at jeg skal naturlig fremstå som jente.

Og det er nettopp derfor jeg kjøpte denne også. Fordi den er så kort og faktisk går til midjen min, blir den mer markert av denne jakken. En av de andre skinnjakkene jeg eier, har også tilsvarende snitt, men også korte armer noe som gjør den mindre behagelig å bruke etter hvert som høsten slår inn.

Derfor har jeg sett etter en lignende jakke med lange armer, og endelig fant jeg en!

Skinnjakke: Only | Kjole: Dorothy Perkins | Sko: Anna Field | Veske: H&M | Halskjede: Montini

Så da er jeg den lykkelige eier av fem skinnjakker, hvorav tre av dem faktisk blir brukt og to av dem bare tar opp plass. Det spørs om jeg ikke får ta en opprydning i klesskapet snart og donere dem og andre plagg jeg ikke bruker til den røde dunken for klesinnsamling borti gata her.

Hva synes du om den nye skinnjakken min? Fortell meg i kommentarfeltet!

…og ja, dette er nok veldig imitert skinn. I tilfelle du skulle lure på det.

Mine nye Chuck Taylor Leather Converse

En dag under mitt opphold i Bergen tidligere i sommer, ble jeg plutselig oppringt av mamma. Hun befant seg i det store utland, og hadde havnet på et outlet-utsalg med sko hvor hun hadde funnet et par Converse hun synes var stilige og som hun hadde lyst til å gi meg, og derfor lurte hun på hvilken størrelse jeg bruker. Jeg falt for beskrivelsen hennes av dem, selv om de faktisk så helt annerledes ut enn jeg så for meg, og sa tusen takk.

Noen uker senere fikk jeg skoene, og da jeg var på bytur med min venninne Ida tidligere i dag tok jeg dem på for første gang – som jente. Men det er faktisk ikke første gang jeg bruker dem!

For siden de er i skinn og er litt stivere enn vanlige Converse trenger de litt ekstra tid til å gåes inn, og derfor har jeg allerede brukt dem i en uke mens jeg likevel har sittet i ro ved kontorpulten på jobben, som gutt!

Det er faktisk litt spesielt. Ikke fordi skoene ser særlig jentete eller feminine ut, for det gjør de jo ikke, og som jeg jo har sett den siste uken kan en gutt fint gå med disse uten å få noen bemerkninger, verken positive eller negative, som tyder på at det bryter med samfunnets klesnormer på noe vis.

Men likevel. Etter så mange år med to separate garderober: Dette er første gangen jeg har hatt et skopar, eller et klesplagg i det hele tatt, som jeg bruker både når jeg går som gutt og når jeg går som jente.

Er ikke det litt kult?

Hva synes du om de nye skoene mine?

PS! Fullt antrekk og rapport fra min dag sammen med Ida kommer senere

Shopping – når tankene rømmer til London…

Så var det lørdag. Hjernen er koblet ut etter en hektisk jobbuke og går delvis på sparemodus. Jeg tenker at det snart er et år siden jeg sist var i London og at det kunne vært fint å dra tilbake igjen, om jeg bare finner et passende reisefølge. Tankene flyr så til Oxford Street. Til Dorothy Perkins, Primark, Top Shop og Miss Selfridge.

I neste øyeblikk finner meg selv foran pc-en og er inne i nettbutikken til en av de overnevnte. Jeg scroller meg gjennom utvalget av skaterkjoler. Jeg skal bare se, forsikrer jeg meg selv…

HER | HER | HER

Plutselig var man en tusenlapp fattigere…

PS! Hvor mange her synes at jeg skal prøve å overtale (les: tvinge) RockStar Charlie, som aldri har vært der, til å bli med meg til London? Fortell meg i kommentarfeltet!

Beste foundations jeg har prøvd!

Det er visse ting jeg trodde jeg aldri kom til å gjøre. Sånn som å lære meg å spille fagott. Gå på hendene fra Farsund til Flekkefjord. Dra på Justin Bieber-konsert og faktisk nyte musikken. Og kanskje aller minst, å oppleve å bli oppspilt over å få ny sminke. Men nå skjedde det faktisk da jeg ikke fikk bare en, men to pakker i posten. Kort og godt fordi en av dem inneholdt den beste foundationløsningen jeg noen gang har prøvd!

Under mitt Bergensopphold for noen uker siden hadde jeg et lite privat sminkekurs med RockStar Charlie på hotellrommet mitt, hvor hun viste meg en rask hverdagsrutine, og tok samtidig med noen produkter som jeg skulle få prøve. Det hun gjorde var å kjøre en kombinasjon av Giorgio Armanis Maestro Fusion som foundation, med Urban Decays Naked Skin på utsatte områder som under øynene, hvor jeg har litt mørke ringer, og rundt munnen, hvor jeg jo har litt skjeggstubber samme hvor nøye jeg er med høvelen.

Resultatet var helt fantastisk. De er ekstremt mye lettere å påføre enn den jeg har brukt til nå som er svært dekkende, men som må jobbes litt mer inn i huden. Med disse to var det som om jeg gikk uten sminke, bare at det så bra ut også. Selvsagt måtte jeg bestille så jeg kunne ta dem i bruk selv!

Bilde tatt i Bergen samme dag som Charlie hjalp meg med sminken. Tro meg, det var det beste bildet jeg fant av ansiktet mitt hvor jeg ikke skjærer en grimase…

Samtidig bemerket Charlie at utstyrsparken min manglet en concealerbørste, noe som jo er kjekt å ha om man ikke ønsker å stikke ut et øye mens man roter på undersiden av øyelokkene. Derfor ble også dette bestilt, og også denne, en Zoeva 142, var utvalgt etter anbefaling fra Charlie.

Så nå som det klør i hendene etter å teste ut disse produktene igjen, må jeg kanskje vurdere fagott-timer også?

Siste innkjøp – regnjakke fra Tretorn

Som hemmelig transkjønnet og jente på deltid har jeg den fordelen at jeg kan velge bort det å gå ut som jente når styggværet kommer og i stedet gå ut som «gutt» – hvis jeg i det hele tatt må ut. Derfor har regnjakke stadig blitt nedprioritert, selv om jeg vet godt at den dagen jeg står frem og jeg mister denne muligheten nærmer seg.

Så dro jeg til Bergen, og innså raskt at det ikke holdt å pakke paraply…

Men en fordel hadde jeg, og det var at siden jeg hadde booket meg inn på Magic Hotel Xhibition kunne jeg bare rusle ned i andre etasje – uten å forlate bygningen – og inn på Sport 1 hvor jeg fant denne jakken fra Tretorn. De hadde den i flere farger og følget mitt insisterte på at jeg skulle plukke med meg en rosa, men av de som var tilgjengelig var det den røde varianten som tiltrakk meg mest. Etter at disse bildene ble tatt dagen etter var jeg overbevist om at det var en grunn til at jeg hadde brukt så lang tid på å skaffe regnjakke.

Det var fordi det var denne her jeg skulle ha.

Og så er den jo unisex også, så jeg kan faktisk bruke den som gutt også – hvis jeg vil.

Hva synes du om den nye regnjakken min?

Her kjøper jeg parykkene mine

Wow, skal hilse og si tidene har forandret seg siden jeg begynte å blogge om min transkjønnethet for snart fem år siden. Den gangen fikk jeg stadig spørsmål om hvorfor jeg brukte parykk og ikke mitt ekte hår, mens nå, etter at Sophie Elise skrev at hun hadde begynt å bruke parykker, blir jeg stadig oftere spurt om hvor jeg kjøper mine. Sannsynligvis fordi jeg i motsetning til frøken Isachsen har et budsjett som er overkommelig for de fleste.

I løpet av de nesten fem årene jeg har blogget har jeg hatt fire forskjellige parykker. De første årene brukte jeg en som i utgangspunktet ikke så spesielt ekte ut eller kledde meg spesielt godt, og etter hvert som den ble slitt gjorde den enda mindre for utseende og selvtilliten.

For tre år siden bestemte jeg meg for å prøve noe nytt, og gikk på den første nettsiden jeg fant for salg av parykker, nemlig wigs.com. Der inne finnes det alle slags parykker av forskjellig kvalitet og prisklasse, både ekte og syntetisk hår. Da min økonomi var og er noe begrenset bestemte jeg meg for å ta en sjanse på noe syntetisk som så tålelig bra ut. Det kunne jo umulig være verre enn den parykken jeg hadde fra før uansett. Valget falt på modellen Cowgirl Haute av merket Forever Young, rett og slett fordi den hadde pannelugg som kunne skjule den maskuline pannen min, og ellers en frisyre som potensielt rammet inn ansiktet mitt på en feminin måte.

Kort fortalt ble jeg så fornøyd med dette kjøpet at siden har jeg holdt meg til denne modellen. Den skulle jo vise seg å ha alle de egenskapene jeg så for meg, og tillegg ser den mer ekte ut i virkeligheten enn den gjør på bilder. Stadig vekk får jeg kommentarer på dette når jeg møter lesere, som også poengterer at «det håret der kan da ikke være syntetisk?». Men det er det. Det er plast jeg går rundt med på hodet.

Sist jeg kjøpte fra wigs.com bestilte jeg like godt to stykker for å spare portoutgiftene. Wigcapen skulle vise seg å være bortkastede penger – den strammet så fælt at den ga meg hodepine. Jeg har kun brukt den en gang, og det funker like godt å samle det ekte håret i en strikk under parykken.

Men det er klart at siden dette ikke er ekte hår varer de ikke evig, og jeg har siden byttet ut parykken en gang i året. Akkurat nå holder jeg på å slite ut min tredje parykk av denne modellen, og sitter litt på gjerdet og vurderer om jeg skal bestille en fjerde. Eller om jeg skal avvente litt og se hvor utviklingen min går…

Arkivbilder fra sommeren 2015. Den første parykken min av denne modellen, like før den ble byttet ut.

For selv om 500 kroner ikke er all verden for en så god parykk som dette er, så har alltid tanken min alltid vært at den dagen det ekte håret mitt er langt nok og jeg også er klar for å stå frem som transkjønnet, så kommer jeg til å droppe parykken og i stedet ta i bruk mitt ekte hår. Nå har jeg latt håret mitt få gro uforstyrret i tre år, og det andre målet mitt ser også ut til å være innenfor rekkevidde. Derfor spør jeg meg selv nå om hvor jeg skal legge igjen pengene mine neste gang – wigs.com eller frisøren.

Men jeg må tenke litt kjapt. For akkurat nå er selvsagt modellen min på salg…

Hva tenker du om saken? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

Siste innkjøp – nye skaterkjoler

Det er mulig noen oppfattet antrekket jeg delte tidligere i dag som feil for sesongen, da jeg jo valgte å posere i en vinterkåpe nå som våren holder på å gjøre sitt inntog. Likevel føler jeg ikke at jeg henger igjen i vintersesongen, for selv om det jo snødde da bildene ble tatt for to dager siden, tyder innkjøpene jeg gjorde samme dag på at jeg så fremover og hadde en helt annen sesong i tankene.


Det er jo ingen hemmelighet at jeg har en spesiell forkjærlighet for skaterkjoler, fordi de med sitt a-linesnitt og markerte midje, hjelper meg som jo er transkjønnet og født som gutt med å få en feminin figur. Derfor er jeg veldig glad for at H&M kjører en fast modell med skaterkjoler gjennom hele året som de bare bytter ut mønsteret på. Da slipper jeg unna prøverommet også, for jeg vet jo hvilken størrelse som passer meg.

Nå håper jeg tiden går fort frem mot sommeren slik at jeg kan møte solskinnsdagene kledd i de nye skaterkjolene mine. Men frem til da er det jo ingenting i veien for å bruke dem sammen med en skinnjakke, strømpebukser og støvletter, noe jeg jo er kjent for å gjøre.

Hva synes du om de nye kjolene mine?

 

Når andre fyller klesskapet på salg…

Det er egentlig ganske pussig hvordan salg virker på enkelte av oss. Hvordan lave priser gir oss illusjonen av å spare penger når vi kjøper rabatterte varer vi ikke hadde noen planer om å kjøpe til full pris, og det er nok mange som kjenner seg igjen i følelsen av å under en opprydning i garderoben finner gamle ubrukte plagg med den røde merkelappen fortsatt hengende på. Men når andre fyller klesskapet med salgsvarer de aldri bruker…

…så fyller jeg bokhylla med salgsvarer jeg aldri får tid til å lese, selv om jeg har aldri så lyst. Men så fremstår jeg i alle fall som hakket mer intellektuell med en velutstyrt bokhylle. I alle fall ovenfor illitterære personer som ikke er i stand til å avsløre at den i stor grad bare inneholder krim og tegneserier, og heller lite tung faglitteratur og dyp, svulstig poesi. Bunken jeg fikk med meg fra bokhandelen etter årets Mammutsalg, som startet i dag, gjør ingen forsøk på å kamuflere dette heller. Det er krim og tegneserier det går i, og jeg liker det sånn.

For hadde jeg skullet kjøpe en overpretensiøs selvrealiserende diktsamling, eller en trøtt murstein av en biografi fra en selvmedlidende politiker, så hadde den i alle fall aldri blitt lest. Nå kan jeg i alle fall leve i håpet.

Har du handlet noe på Mammutsalget? Eller har du planer om det?