Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Shopping'

Hentet den nye rumpa mi på posten!

Som transkjønnet er jeg alltid på utkikk etter nye metoder for å få kroppen min til å se mer kvinnelig ut, og da særlig måter å stramme inn de delene jeg ikke skal ha mellom bena, fordi jeg ikke har lyst til å bli oppfattet som en gutt i jenteklær. En kveld satt jeg og så etter nye alternativer på nettet da jeg snublet innom Bubbleroom. Der var det et produkt fra Magic Bodyfashion, kalt Bottom Boost, som vekket min interesse. Ikke bare strammet det inn magen – og forhåpentligvis også familiejuvelene – men det skulle også gi meg en feminin sprettrumpe!

Selvsagt måtte jeg teste ut dette produktet, og for noen dager siden kunne jeg gå på min lokale post i butikk og plukke opp den nye rumpa mi. Og jeg tenkte for meg selv «Drit i å dra til Istanbul. PostNord leverer der du bor».

Men hvordan ble den egentlig på? Og er jeg fornøyd med kjøpet?

«Helt ærlig nå, kjære – Ser rumpa mi stor ut i denne?»

Det er vel ingen hemmelighet at jeg på grunn av min situasjon har ganske store komplekser for kroppen min. Men rumpa mi har aldri vært særlig høyt på lista over kroppsdeler jeg kunne tenkt meg å gjøre noe med. Faktisk tror jeg ikke den har vært på lista i det hele tatt når jeg tenker meg om. Jeg har større problemer med magen min, mangel på pupper og mangel på midje, og selv om dette produktet også hjelper meg med å stramme inn dette – og mere til – har jeg allerede andre produkter fra Lindex som jeg synes holder inn bedre.

Dessuten har jeg lenge fundert på om brystinnleggene jeg bruker er for små sammenlignet med kroppen min og om jeg burde skaffe noen som er litt større. Når jeg ser på silhuetten min i det øverste bildet her, føler jeg at padsene på baken gjør problemstillingen mer tydelig og at puppene virker enda mindre.

Visst fikk jeg en fin rumpe av dette. Men jeg kan ikke unngå å spørre meg selv om jeg med dette bidrar til å opprettholde det urealistiske kroppsidealet ved å etterligne idealformene som bare en liten prosent av alle kvinner faktisk har. Særlig når rumpa mi er en av de kroppsdelene jeg aldri har hatt komplekser for, men som jeg snarere tvert i mot har vært fornøyd med fra tid til annen. Så er det egentlig verdt det?

Vel. Nå har det seg sånn at selv om jeg egentlig ikke følte at jeg trengte dette, så har jeg oppdaget at jeg er mer fornøyd med midjen nå fordi jeg opplever kroppen min som mer formfull. For det er nå engang sånn at siden jeg er transkjønnet, så blir jeg i bedre humør når kroppen min fremstår som mer kvinnelig og jeg ser mer ut som den jenta jeg føler meg som enn en gutt i jenteklær. Så selv om jeg ikke tenker å gå med dette hele tiden, spørs det nå om jeg må bestille flere så jeg har noen å bytte i, og om ikke annet en i svart også.

Og det spørs om jeg ikke må se meg om etter noen nye og større brystinnlegg også…

Eller hva tror du? Fortell meg gjerne i kommentarfeltet mitt, og spar for all del ikke på ærligheten!

Når leserne dine klipper i stykker det siste innkjøpet ditt…

«Denne kunne vært tøff» sa jeg der jeg sto og holdt opp en topp inne på New Yorker. «Hadde det ikke vært for den nettinggreia under». «Den kan du jo bare klippe bort» svarte Amita, noe jeg jo nikket enig til. Dessuten var den jo på salg til bare 69 kroner. Dermed ble det så jeg plukket den med meg og vi gikk for å shoppe videre.

Vel hjemme hos meg noen timer senere skulle vi se over dagens fangst, deriblant denne toppen. Igjen poengterte jeg at den nok ser bedre ut på meg uten denne sorte helsetrøya under. Men før jeg rakk å si eller gjøre noe mer, hadde Amita funnet frem en saks og var i ferd med å klippe den løs.

Dette er altså takken for at jeg sier ja til å la en av mine lesere gjennom 3-4 år bli med meg på shopping, og deretter lar henne bli med meg hjem. Jeg rakk ikke engang å planlegge før- og etter-bilde av plagget…

Jeg nekter å tro at noen andre bloggere der ute har opplevd det samme…

Men det ble da shoppet litt mer denne dagen, i tillegg til den nå istykkerklipte toppen fra New Yorker. Det er tydeligvis ikke uten grunn at dette er en av mine favorittbutikker, for jeg kjøpte en ny maxikjole, et halskjede og armbånd samme sted, og hadde handlet mer om de hadde hatt alt jeg så meg ut i min størrelse.

Dagens største kupp ble likevel gjort på LMC hvor jeg fikk med meg en ny jakke, nedsatt 80% fra 1300 til 260 kroner! Det må det være lov å være fornøyd med, og jeg ser frem til å bruke den utover høsten! Men før vi kommer så langt håper jeg å få tilbragt et par sommerdager i den nye kjolen fra New Yorker, som jeg også er veldig fornøyd med å ha fått inn i garderoben min.

…og skulle noen ha lyst på restene av en sort helsetrøye, helt gratis, er det bare å ta kontakt!

Hva synes du om innkjøpene mine?

…og Amita og jeg har visst avtalt å møtes igjen i løpet av de neste dagene.

Man føler seg akseptert når mamma kjøper kjole til deg!

I løpet av ferieturen til Sundsvall med foreldrene mine ble det satt av en dag til å besøke Birsta, et stort område omtrent en mil nord for byen hvor det ligger kjøpesenter og flere varehus vegg i vegg.

Siden jeg nettopp har begynt å jobbe igjen og for første gang siden desember har gått i pluss i løpet av en måned, passet det jo bra å få shoppet litt etter et halvt år med abstinenser. Og det var jo mye fint å se også.

Men den sjansen skulle ikke mamma la meg få benytte. Selv om jeg prøvde ble de totale utgiftene mine for hele turen på 34 svenske kroner, for tre bokser cola. Likevel har jeg med meg en solid fangst av tekstiler hjem, som kjolen fra Gina Tricot som er det kjøpet jeg er mest fornøyd med fra turen. Hvordan kan dette ha seg?

For det var det samme som skjedde hver gang jeg prøvde å kjøpe noe. Hver gang jeg prøvde å gå mot kassen, kom plutselig mamma inn fra venstre, nappet til seg det jeg hadde i hendene av varer og tok det selv med seg mot kassen for å betale. Dermed hadde mamma i praksis kjøpt en kjole til meg!

Ord kan ikke beskrive hvor tøft jeg synes dette er, med tanke hvor redd jeg har vært for å ikke bli akseptert som jente og transkjønnet. Og her sitter jeg med gul en kjole som mammaen min har kjøpt til meg etter at jeg plukket den ut selv? Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å bruke den!

Men denne kjolen var ikke det eneste jeg prøvde å kjøpe selv, men som endte opp som statistikk på mammas kredittkort. Jeg fikk også med meg to skjørt og tre t-skjorter. Alt er fra en av mine favorittklesbutikker New Yorker, med unntak av den røde som er fra Carlings. Og ja, jeg hadde nok fransk på skolen til å kunne oversette teksten på den ene toppen for mamma da vi sto i butikken og så på den.

…og så ble det jammen med et par sko også, fra Skopunkten, som jeg faktisk ikke plukket ut selv men som mamma insisterte på at jeg skulle ha. Jeg trengte bare å overbevises litt og la tanken om å gå med dem få modnes, da jeg først synes det var litt mye bling på dem etter min smak. Men nå ser jeg for meg flere antrekk jeg kan bruke dem til, og gleder meg til å ta dem i bruk.

Så nå vil jeg ikke høre et eneste ord om at jeg er bortskjemt. Selv om det er akkurat det jeg er, i og med at jeg ikke betalte noe som helst av dette selv. Men følelsen av aksept som mamma har gitt meg sammen med disse plaggene kan ikke kjøpes for penger.

Hva synes du om innkjøpene mamma gjorde for meg?

Årets innkjøp fra Mammutsalget

Joda, jeg er egentlig blakk. Mer eller mindre samtlige av innleggene jeg har skrevet etter nyttår handler om hvor trangt jeg lever nå uten inntekt eller stønad fra NAV mens sparepengene mine sakte spises opp, her jeg ser meg om etter jobb. Men mammutsalget er et av årets mange høydepunkt og kan bare ikke passeres i stillhet.

I stedet for å fylle skapene med plagg man aldri bruker, er det bedre å fylle bokhylla med bøker man aldri leser…

Likevel må det bemerkes at mens jeg tidligere år har kommet ut av bokhandelen med minst én bærepose med en stabel av bøker innenfor, forlot jeg i år forretningen med bare to titler mens de ansatte så bekymret i min retning. Men med dagens økonomi kunne jeg ikke tillate meg mer denne gangen.

Selv om det endte med at mamma spanderte. Egentlig skulle hun bare låne meg pengene.

Men de to jeg tok med var også bøker jeg har veldig lyst på, og det er også stort spenn mellom dem fra russisk postapokalyptisk science fiction til en norsk selvbiografisk reiseskildring fra Spania i tegneserieformat. Særlig den første gleder jeg meg til å lese, og det har jeg også hatt lyst til å gjøre helt siden jeg leste «Metro 2033» for fem år siden. Det er en av de mest fascinerende science fiction-thrillerne jeg har lest, og jeg ble derfor gledelig overrasket over å oppdage at oppfølgeren ikke bare var oversatt til norsk, men også var på årets mammutsalg. For i tilfelle du ikke visste det – jeg ELSKER science fiction!

Så nå vet jeg i alle fall hva jeg skal lese på toget til Oslo om noen dager…

Komplette antrekk på salg

Januar er selve salsgmåneden, og derfor er det litt kjedelig at jeg i min nye situasjon som arbeidsledig bare må la den passere i år. Men interessert som jeg jo er, og fordi jeg kanskje har tendenser til selvpining, har jeg sett litt gjennom hva de tilbyr i nettbutikkene nå, og har satt sammen noen antrekk basert på min egen stil.

Men når jeg ikke får annen glede av salget enn å titte på det, kan jeg like gjerne dele mine funn med deg? For alt jeg vet kan det jo hende at du kanskje får glede av det jeg har funnet?

Jakke: HER | T-skjorte: HER | Veske: HER | Sko: HER | Skjørt: HER

Som du ser er stilen min rocka men feminin, og jeg liker å blande det tøffe med det søte for å skape en kontrast.

Noen av plaggene her ligner veldig på ting jeg allerede har i klesskapet, som jeg hadde neppe kjøpt dem uansett.  Men jeg tar dem med for å vise frem et fullt antrekk, både for å vise hva du kan få på salget og litt hvordan jeg tenker når jeg setter sammen antrekk.

Og det beste er jo selvsagt om du kan sette sammen nye antrekk ved å blande både nye og gamle skatter.

 

Kjole: HER | Jakke: HER | Veske: HER | Boots: HER

Som sagt er kontoen min ganske tom for tiden, og derfor blir det ingen innkjøp på meg denne gangen. Men om jeg skulle valgt ut en eller to ting fra hele dette innlegget, ville jeg først valgt ut veska fra den første montasjen, og bomberjakka fra den under. Begge har så enormt mange muligheter for ulike sammensetninger.

Så om noen av de som av en eller grunn ikke ga meg julegave i desember skulle lese dette og angre seg…

 

T-skjorte: HER | Jeans: HER | Jakke: HER | Sneakers: HER | Veske: HER

Hva med deg? Så du noe her du likte?

Fortell meg det i kommentarfeltet mitt!

Julegave til meg selv – ny mobil

Ja, jeg vet. Det vitner kanskje ikke om en fornuftig forvaltning av økonomien, når man nettopp har blitt arbeidsledig og ikke vet hvordan det vil bli med inntektene den neste tiden, og så svir av nesten fem lapper på en ny mobiltelefon. Men saken er at det var nødvendig, og ny mobil har stått på ønskelista ganske så lenge.

Den mobilen jeg har hatt til nå har jeg nemlig hatt lenger enn denne bloggen har eksistert. Etter fem år har min gamle Samsung Galaxy S2 forlengst begynt å markere at den ønsket å pensjonere seg.

Dette ønsket fikk den nå innvilget etter at jeg fikk en solid sum kontanter i både bursdags- og julegave, og som en tillitserklæring ettersom den holdt så lenge, oppgraderte jeg like godt til en nyere modell av samme merke og gikk for en Samsung Galaxy S7. Allerede merker jeg forskjellen, for den nye er adskillig enklere å ta bilder med, selv for meg som har diagnosen essensiell tremor og alltid skjelver på hendene. Derfor kan dette fort vise seg å bli en god investering med tanke på videre blogging.

Men viktigst av alt, når jeg nå skal begynne å sende jobbsøknader hit og dit, skal jeg i alle fall være mulig å nå på telefon igjen. Det i seg selv burde jo være grunnlag nok til å forsvare dette kjøpet, selv med dagens økonomi.

Så selv om jeg har mine tvil, håper jeg denne mobilen varer like lenge som min gamle trofaste sliter.

Hva synes du? Fremstår jeg som uansvarlig eller kan dette kjøpet forsvares?

Siste innkjøp – litt bling til jul

To dager igjen til jul, og dermed avslutningen på det som i år har vært en litt tung førjulstid etter at jeg for to uker siden hadde min siste dag på jobb, og ble arbeidsledig igjen. Det har jo gjort noe med humøret og hva er vel bedre da enn å trøste seg selv med litt shopping? Særlig når den økonomiske fremtiden min er så usikker…

…jeg som bare skulle ha en eller to ting. Jeg klarte visst ikke helt å styre meg. Men det føltes likevel godt å komme hjem med denne fangsten og glede seg og tenke på når jeg en gang skal få tatt det i bruk.

Særlig spennende var det å finne clips til ørene som så bra ut. Det bruker å være en utfordring for meg som ikke har hull i ørene å finne ørepynt som ikke skriker nettopp nettopp det, og faktisk kan gå for å være the real deal.

Sånn sett bruker denne tiden som nå kommer å være litt tung, når jeg ser andre bloggere smilende dele sitt nyinnkjøpte bling sammen med årets julekjole, mens jeg som er transkjønnet og født som gutt alltid tar på den samme gamle dressen, og ser med litt misunnelig mot de andre jentene.

Men hva er man vel uten drømmer?

Så jeg er overbevist om at en dag, vil det også bli min tur. Inntil da er jeg sikker på at det vil by seg en annen mulighet i løpet av romjulen slik at jeg også kan dele et juleantrekk i bloggen og ikke minst ta i bruk mitt nyinnkjøpte bling til jul.

Har du årets juleantrekk klart? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

…og jeg har fått lønn!

For litt over en uke siden mottok jeg min første fulle lønnslipp etter at jeg begynte som heltidsansatt i drømmejobben i midten av august. Dette måtte jeg selvsagt feire med å belønne meg selv og samtidig fylle på et allerede overfylt klesskap. Men til forsvar ble absolutt alt kjøpt på salg…

HER | HER | HER

Dermed ble det altså rød skinnjakke på meg, og den er utrolig mye finere i virkeligheten og jeg gleder meg skikkelig til å ta den i bruk. Skoene ble kjøpt fordi jeg lenge har følt jeg har trengt en eller annen form for hvite sneakers når jeg har satt sammen antrekk, og kjolen øverst kjøpte jeg rett og slett for å prøve å utfordre meg selv litt i klesveien. Jeg bruker jo ikke å kle kjoler uten markert midje fordi jeg da ser mindre feminin ut, men denne satt faktisk utrolig bra! Synd den er litt for tynn til å kunne bruke den nå som høsten har kommet.

Hva synes du om innkjøpene mine?

Hvor langt skal man gå for en forelskelse?

Så var jeg visst forelsket igjen, og jeg synes jeg hører stemmen til mamma et sted inne i øregangene. «Enda en skinnjakke?!» sier hun, og egentlig har hun jo selvsagt helt rett. Det er jo bare en uke siden jeg skrev om at jeg hadde kjøpt min femte jakke i (imitert) skinn, og to av dem jeg har fra før bruker jeg ikke lenger heller.

Men så har det altså dukket opp en ny skjønnhet som jeg selvsagt har lagt min elsk på, og til mitt forsvar – i motsetning til de jeg har fra før som alle er sorte eller mørkegrå – så er denne rød!

Dekk, Emilie! Dekk!

Men det er litt motstridende beskjeder som sendes frem og tilbake i hjernetrådene mellom ørene mine akkurat nå. Selv om jeg lenge har hatt lyst på en rød skinnjakke, og denne har akkurat den fasongen og de kvalitetene jeg ser etter, så er det jo ikke så lenge siden jeg skrev om min trange økonomi for tiden.

Den delen av meg som ønsker å være miljøbevisst minner meg også på at jeg som sagt har fem skinnjakker fra før, hvorav to av dem bare samler støv i skapet. Så hva skal man gjøre?

En mulighet er jo å prøve å få solgt de to jeg ikke bruker lenger, og dermed fylle den tomme plassen etter dem med en ny rød jakke, delvis finansiert av pengene fra salget. Men det innebærer jo også at noen har lyst til å kjøpe dem, og jeg vet ikke om jeg har tid til å vente på at det skal skje før den røde jakken fra Miss Selfridge forsvinner fra Zalandos sortiment.

Så da er det store spørsmålet: To buy or not to buy?

Nei, Emilie! Ikke enda en ny skinnjakke!

Tenke seg til. Selv om jeg altså har hele fire skinnjakker fra før, så har jeg nå altså gått til innkjøp av ENDA en skinnjakke. Selv om jeg altså prøver å være litt bevisst på hva jeg kjøper av klær for å unngå overforbruk, er visst skinnjakker min akilleshæl. Jeg kan bare ikke motstå fristelsen, for de er jo så tøffe!

Likevel er det en grunn til at jeg kan forsvare dette kjøpet. For to av skinnjakkene mine bruker jeg ikke, den ene fordi den er blitt ganske slitt, og den andre fordi den er så lang at jeg mister midjen min og dermed også mye av den feminine fasongen min, som jo er viktig for at jeg skal naturlig fremstå som jente.

Og det er nettopp derfor jeg kjøpte denne også. Fordi den er så kort og faktisk går til midjen min, blir den mer markert av denne jakken. En av de andre skinnjakkene jeg eier, har også tilsvarende snitt, men også korte armer noe som gjør den mindre behagelig å bruke etter hvert som høsten slår inn.

Derfor har jeg sett etter en lignende jakke med lange armer, og endelig fant jeg en!

Skinnjakke: Only | Kjole: Dorothy Perkins | Sko: Anna Field | Veske: H&M | Halskjede: Montini

Så da er jeg den lykkelige eier av fem skinnjakker, hvorav tre av dem faktisk blir brukt og to av dem bare tar opp plass. Det spørs om jeg ikke får ta en opprydning i klesskapet snart og donere dem og andre plagg jeg ikke bruker til den røde dunken for klesinnsamling borti gata her.

Hva synes du om den nye skinnjakken min? Fortell meg i kommentarfeltet!

…og ja, dette er nok veldig imitert skinn. I tilfelle du skulle lure på det.