Emilies skap » Kjønnsroller og kjønnsforvirring
Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Kjønnsroller og kjønnsforvirring'

Lesbisk jente eller heterofil gutt i jenteklær?

Jeg skulle ønske jeg var jente. Det er ikke noe nytt, det har jeg sagt så mange ganger nå. Men nå fikk jeg plutselig enda en grunn til å ønske det. For da slipper jeg å skrive dette innlegget som jeg har planlagt så lenge, og som jeg nå har begynt å skrive bare på trass for å få det ferdig.

Opprinnelig var dette et innlegg som jeg fikk ideen til etter at jeg ble satt på plass av en annen transkjønnet, for at jeg brukte ordet «transe» (forkortelse for transperson) som paraplybegrep for uttrykk som begynner på trans-, kanskje med unntak av transport, transaksjon og den transsibirske jernbanen. Men her er det spesielt transvestitter, transkjønnede og eventuelle andre ord jeg ikke har fått med meg i farten, som jeg hadde i tankene. Så jeg tenkte å skrive et innlegg hvor jeg definerte disse begrepene en gang for alle. Det er bare et problem…

…jeg har ikke peiling på definisjonen av alle disse begrepene selv engang. Kort og godt fordi jeg ikke egentlig ser på meg selv som en transe eller en transkjønnet engang, så jeg har ikke tatt meg bryet å finne ut av det. Jeg ser på meg selv som en jente. En lesbisk jente til og med. Jeg har bare vært litt uheldig med utdelingen av kropp, så det stemmer ikke overens med hvordan jeg ser ut og derfor hvordan andre oppfatter meg.


Denne kjolen gjorde at jeg fikk komplimenter fra en mannlig butikkansatt i London. Sånn sett får den en ekstra stjerne i boka mi, men det ble ikke noe på ham…

«Så du er egentlig gutt?» er et spørsmål jeg er veldig vant med fra internett. Jeg ser hva de mener, og vel, nja, til nød kan jeg gå med på at jeg fra et biologisk perspektiv jo egentlig er gutt. Jeg har tissen på utsiden, det gror hår i ansiktet mitt og jeg har ikke engang store nok utvekster i brystområdet til å fylle en A-cup. Men mellom ørene mine, inne i hodet, er jeg en jente. Så spørsmålet om jeg har tenkt å skifte kjønn, som jeg også kunne tjent meg rik på om jeg hadde fått en krone hver gang noen spurte meg om akkurat det, så er svaret nei. For det er ikke mulig for meg å skifte kjønn, for jeg er allerede jente. En jente med utovertiss og skjeggvekst, ok, men like fullt en jente. Det eneste en operasjon kan gjøre, er å bekrefte dette utad så alle kan se det. Spørsmålet om jeg blir lesbisk da blir også meningsløs, i og med at det virker som om det er generell enighet om at homofil ikke er noe du blir. Jeg er jente som liker jenter. Sånn sett burde jeg vel egentlig åpnet innlegget med at jeg skulle ønske jeg var jente fysisk. Og her kunne det sluttet.


Møøøh! Dette er en ku! Den kan du sette i en bås! Det kan du ikke med meg… foto: freephotobank.org

Men så er det jo noen utfordringer til. Når jeg har det synet på meg selv, så har jeg faktisk noe problemer med å forholde meg til andre under den samme transeparaplyen. For det finnes så mange forskjellige nyanser (og her ber jeg på forhånd om unnskyldning til dem som jeg vet leser denne bloggen. Ikke meningen å trampe noen på tærne.). Noen er menn som er godt fornøyde med å være menn, men som tiltrekkes av det kvinnelige på en eller annen måte. Enten det er seksuelt motivert eller bare fordi det er knyttet til en form for spenning. Eller så handler det bare om å pynte seg og føle seg fin. Det må de gjerne få lov til for min del også. Jeg oppfordrer til og med til det hvis det gjør at de føler seg bra.

Men jeg er ikke der.

Visst liker jeg å pynte meg innimellom jeg også. Det gjør vel de fleste jenter (legg merke til at jeg ikke sier alle). Men for meg handler det mer om identitet, og at det jeg føler på innsiden skal stemme med utsiden. Det å kle seg i jenteklær handler for min del mer om at jeg føler meg «riktig», enn det handler om å føle seg fin. Det stemmer at jeg bare bruker kjoler eller skjørt når jeg endelig får muligheten til å være jente, men det handler også om at det er så sjelden jeg får den muligheten at da vil jeg også utnytte det litt. Men det er svært sjelden at det går i ballkjole og lange hansker av den grunn. Jeg har gradvis gått over i en hverdagslig stil, og det vises nok også på innleggene med plagg jeg kunne tenkt meg, såkalte «wants», at det er kjoler som fungerer godt på en helt vanlig onsdag. Men jeg tror at hadde jeg vært jente på fulltid så hadde jeg gått mer i jentebukser enn jeg gjør. Hvis «jentebukser» i det hele tatt er et ord.

I tillegg oppsøkte jeg et diskusjonsforum for transpersoner en gang i håp om å treffe likesinnede. Det første jeg traff på var et innlegg av en fyr som fortalte om den gangen han hadde runket i prøverommet på H&M iført en dametruse han ennå ikke hadde betalt for. Det var så fjernt fra alt jeg assosierer med meg selv, at jeg snek meg ut den virtuelle bakdøra og kom aldri tilbake. Det ble vel litt som at enkelte homofile jeg kjenner hater Gay Pride-parader, fordi de føler at det distanserer dem selv som homofile fra de øvrige i samfunnet.

Så jeg føler meg egentlig ikke som en transe, transperson, transkjønnet, MTF eller hva du måtte kalle meg. Selv om jeg ikke har noe i mot det…

…men jeg foretrekker om du kaller meg Emilie.

He’s a lady!

Jeg vet nå å finne dem også tydeligvis. For nå har jeg snublet over enda en realityserie som involverer å utfordre menn til å opptre som kvinner. Men i motsetning til «Boys will be girls» som jeg faktisk så da den gikk på norsk TV, så har jeg aldri sett denne amerikanske realityserien «He’s a lady». Men så har den aldri gått på norsk tv heller. Og det var helt tilfeldig at jeg snublet over den på YouTube.

Ikke spør meg hva det var jeg søkte etter…


Etter hva jeg kan se på wikipedia så gikk denne realityserien på amerikanske skjermer for hele åtte år siden, høsten 2004. 11 menn trodde de hadde meldt seg på til en serie ved navn All American Man, og gjennom gå fysisk og mentalt krevende oppgaver. Men så i første episode blir de forklart hva de egentlig har meldt seg på, at utfordringen består i å leve de neste ukene som kvinne, og etterpå stilt spørsmålet: er du mann nok til å ta denne utfordringen?

Nå har jeg bare sett den første episoden på nettet før jeg skrev dette innlegget, og selv om jeg som sagt cirka 117 ganger nå ikke liker når de lager sirkus av menn i dameklær fordi jeg da føler meg som en freak selv, så må jeg innrømme at dette var litt fascinerende også. Men jeg ble ikke helt grepet av det heller, det var noe med det som ble litt dumt. Det er sannsynligvis derfor jeg ikke bare måtte hoppe over på episode to for å se den med en gang heller, selv om jeg ikke utelukker at jeg kommer til å se den også etter hvert. For det var som sagt noe der som fascinerte, men jeg forstår godt at ingen norske kanaler kjøpte rettighetene i sin tid. Selv om TVNorge i den perioden, etter hva jeg kan huske, kjøpte det som kunne krype og gå av latterlige realityserier – jo teitere twister jo bedre.

Jeg linker like godt til første del av første episode, så kan de som er interesserte ta en titt på det. Beklager litt dårlig videokvalitet, men det var dette jeg fant. Det er likevel høyst severdig, og det var et par stykker der som så troverdige ut som kvinner også.

Og om jeg kunne deltatt på noe sånt? Tja… hadde jo vært fint å ha en unnskyldning til å kle seg og opptre som kvinne uten at noen stiller spørsmål ved det. Men ikke foran tv-kameraene. Jeg er litt for sjenert til det.

dw12dt

Måtte slåss for å være gutt

Nå har jeg gjennom 19 innlegg fortalt dere litt om hvordan det føles for meg å være en jente i guttekropp. Nå, i mitt innlegg nummer 20, vil jeg snu fokuset et kort øyeblikk mot en som har samme utfordring, bare motsatt. I kveld klokken 19:45 på NRK1 i programmet Puls får vi møte 15 år gamle Atle som er født med jentekropp, men hele tiden har følt seg som gutt. «Den lille jenta reiv museflettene ut av håret og dro for å spille fotball med gutta. Den lille jenta er i dag Atle.» skriver NRK i forhåndsomtalen på sine nettsider.

Jeg kan ikke annet enn å applaudere og si at jeg synes dette er beintøft av ham. Atle er flere år yngre enn meg, men så vidt jeg kan se av artikkelen så bor han på Lade i Trondheim. Det er ikke så langt unna der jeg selv bor, uten at jeg skal gå nærmere inn på det. Men med dette viser Atle nå at det er mulig å komme seg gjennom dette og er dermed en inspirasjon for andre i samme situasjon.

Jeg vet jeg kommer til å sitte klistret foran TV-skjermen i kveld.

Hva med deg?

Relaterte artikler fra nrk.no:
Måtte slåss for å være gutt
Når gutten vil ha tiara