Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Inspirasjon'

Jeg har vært heldig med utseendet, tross alt!

Jeg vet hva det vil si å være misfornøyd med kroppen sin. Hva det vil si å hate den. Helt siden jeg som 13-åring oppdaget at jeg egentlig ville være jente, har jeg hatt problemer med den. Åpenbare aspekter som det ekstra utstyret mellom bena og mangelen på pupper er en ting, men etter hvert som puberteten skred frem ble mannekroppen jeg var i ferd med å få et større og større problem. Og jeg forbannet naturen for å være så ondsinnet at den valgte å fremstille meg som gutt i stedet for jente.

Men når jeg tenker meg om så har jeg, tross det faktum at jeg er født som gutt når jeg skulle vært jente, vært ganske heldig. Det kunne vært mye verre.

Jeg kunne vært over 1.90 høy. Hatt størrelse 46 i sko. Hatt tett hårvekst med mørke skjeggstubber som tross en barbering om morgenen titter frem allerede rundt middagstider, og lange svarte stive hår oppover armene og ryggen. Jeg kunne hatt stemmen til Otto Jespersen. Eller Tay «Chocolate Rain» Zonday. Jeg kunne hatt alt dette på en gang, og vært en bitter og miserabel person. Men ingen av disse beskrivelsene passer til meg.

For jeg er nøyaktig 1.70 høy, noe som er cirka gjennomsnittshøyden for norske kvinner. Jeg har størrelse 41 i sko, som gjør det mulig for meg å finne damesko i min størrelse i en vanlig skobutikk. En størrelse større, og jeg hadde hatt et problem. Og med unntak av på toppen av hodet hvor håret mitt for tiden vokser seg veldig tett og tykt, er hårveksen min ikke så mye å skryte av. Min versjon av helskjegg består av noen få usammenhengende områder med hår her og der i ansiktet, og på brystkassen kan jeg telle fem hår om jeg lar dem få vokse fritt. Hva stemmen min angår så er det en mannstemme jeg har, men den kan oppleves som lys av enkelte, og jeg jobber med å få trent den til å høres enda lysere ut. Noe jeg absolutt tror er mulig å få til.

Når jeg tenker sånn på det så har jeg faktisk vært veldig heldig med genlotteriet. Til tross for at jeg ble født som et annet kjønn enn jeg føler meg som. Og det vil jeg at alle jenter som sliter med selvbildet sitt skal tenke på også. Det kunne tross alt vært verre.

Du kunne, som meg, vært født med pikk…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #selvbilde #utseende #looks #depresjon #angst #psykisk #helse #kropp

A girl’s gotta dream…

Når vi entrer et nytt år er det jo vanlig å sette seg opp mål og ønsker for det nye året. Og det er noe jeg virkelig kunne tenke meg å gjøre i 2015, som jeg har savnet i 2014, nemlig å spille i et band igjen. Men jeg vet ikke hvor realistisk det er. Særlig når jeg innerst inne drømmer om å gjøre det som jente.

Jeg er gitarist. Eller i alle fall hobbygitarist. Det er lenge siden jeg la fra meg drømmen om å bli rockestjerne, og det å plukke på strengene er noe jeg gjør utelukkende fordi det er gøy. Jeg har likevel spilt i et par band, og det nærmer seg to år siden det siste bandet jeg spilte i ble oppløst sommeren 2013 etter at vi hadde spilt sammen i tre år. I den grad bandet hadde en egen sound, befant den seg et sted mellom punk og grunge, med mollstemte og aggressive toner og en brølende vokal som minnet svært lite om sang. Det handlet vel mest om å skjelle ut publikum, og hverandre, mens vi sto på scenen. Men det var jo bare en del av showet, og når instrumentene var lagt ned, var vi alle venner. Jeg, som de andre i bandet, spilte med andre ord en svært aggressiv og maskulin rolle mens vi spilte. Likevel elsket jeg det, fordi jeg fikk ut ganske mye innestengt aggresjon på denne måten.

Men hadde det fungert for meg å være med i dette bandet som jente?

Jeg tror ikke jeg hadde fungert i akkurat dette bandet med sitt image, selv om jeg nok tror mine tidligere bandkolleger hadde tatt nyheten om at jeg er transkjønnet ganske pent. Men jeg er stolt av flere av riffene jeg har skrevet, og tror godt jeg kunne tatt med meg noen av dem over i et nytt band, kanskje sammen med en eller flere andre jenter i samme bandet. Men jeg tror ikke det vil skje.

For selv om vi påstår at grunnen til at det siste bandet jeg spilte med ble oppløst fordi vi mistet øvingslokalet, så er nok sannheten mer at vi ikke lenger hadde tid. Den siste øvingen hadde vi sommeren 2013, like etter at det ble klart at vi ikke lenger kunne øve der vi hadde øvd disse tre årene. Men på det tidspunktet var det også måneder siden sist vi hadde i det hele tatt møttes, og hadde det ikke vært for denne nyheten, hadde vi nok ikke møttes til øving da heller. For siden vi spilte sammen bare for gøy, og ikke hadde noen planer om å slå gjennom med dette bandet, så ble det også nedprioritert.

Nå spiller jeg bare for meg selv i sofaen uten forsterkeren koblet til, med kjæresten min som eneste, ufrivillige tilhører. Det er fortsatt gøy å spille, og jeg har kommet opp med enda flere gode gitarriff i tiden etter at bandet ble oppløst. Selv om jeg savner å ha et band å spille med, så har jeg ikke gjort noe aktivt for å finne et. Jeg har for mye annet å henge fingrene i. Men å drømme om å stå på scenen igjen en dag, og fremføre egne mollstemte og aggressive låter, det gjør jeg fortsatt. Og kanskje det åpner seg en mulighet etter hvert?

A girl’s gotta dream…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #musikk #band #gitar #punk #grunge #drøm #drømmer #dream #dreams

Kvelden før kvelden – julemusikk

Gårdagens julehandel med pappa og søsteren min gikk raskt og smertefritt for seg, og dermed er siste gave kjøpt og pakket inn, og absolutt alle førjulsforberedelsene unnagjort. Dermed kan jeg bare sette meg tilbake og kjenne julestemningen komme krypende ved å spille litt julemusikk. Skjønt, de mest tradisjonelle julesangene, i alle fall fra et norsk ståsted, lar jeg få være i fred…

The Pogues – Fairytale of New York

Mike Oldfield – In Dulci Jubilo (jeg synger julekvad)

Katherine Jenkins – O come o come Emmanuel

…for ikke skjønner jeg hvorfor vi her i Norge tviholder på nitriste salmer som «Jeg er så glad hver julekveld», og det der barnet som er født i Betlehem, når det faktisk finnes så mye bra julesanger der ute. Men det er mulig det bare er jeg som er vanskelig. Som vanlig…

Har du noen julefavoritter? Del dem gjerne med meg i kommentarfeltet mitt, så skal vi se om vi sammen kan lokke på julestemningen!

#jul #desember #julemusikk #julesang #julesanger #julestemning #lillejulaften #vinter #jegkanikkefåsagthvormyejeghateretbarnerfødtibetlehem #forennitristsang #fysj

Bildedryss – julekakebaking

De siste dagene føles nesten som om de bare forsvant ned i dragsuget, for travelt har det vært. Likevel, dagene ble da fylt med noe fornuftig…


…nå kan jula bare komme!

#steking #baking #kake #julekake #pepperkake #peppernøtt #sjokoladekjeks #jul #desember #vinter #foto #mat #nam #vomfyll #smake ?

Årets ønskeliste – førsteutkast…

Adventstiden er i gang, og med det kommer alle disse spørsmålene fra familie og venner om hva jeg ønsker meg til jul. Siden jeg har bursdag i midten av november blir disse juleønskelistene vanskeligere og vanskeligere å skrive for hvert år, for jeg har jo omtrent alt jeg trenger og de få tingene jeg ønsker meg, fikk jeg til bursdagen min fordi jeg skrev dem opp på en ønskeliste til da. Men jeg kan vel prøve?

Jeg gjør likevel oppmerksom på at vi fortsatt er tidlig i adventstiden, og at endringer og/eller tillegg kan dukke opp underveis.

Så… den første kategorien, tekstiler og sånt, er veldig preget av at jeg nylig introduserte bukser til garderoben min og derfor trenger noen passende overdeler. Skulle du derimot gi meg noe fra denne kategorien, gi meg et lite hint på forhånd – familien min er ikke kjent med mitt ønske om å være jente, og derfor kan det bli litt pinlig om jeg pakker opp noe av dette foran dem. Av samme årsak er dette egentlig en ganske urealistisk kategori, for med unntak av kjæresten min og et par venninner er det ingen som kjøper sånt som dette til meg uansett. Men jeg tar det med likevel:


1. HER 2. HER 3. HER 4. HER 5. HER 6. HER 7. HER

Å lese tror jeg er min absolutte favoritt-rekreasjonsaktivitet, og selv om jeg fikk en fin stabel med bøker til bursdagen min for tre uker siden, så føles det nødvendig å føre opp noen bøker på julegavelisten også:

8. HER 9. HER 10. HER

…og til slutt et punkt for min ukjente millionærvenn som av en eller annen ukjent grunn (hva vet jeg, vedkommende er jo ukjent for meg) ønsker å lette sin dårlige samvittighet ovenfor meg.

11. HER

Så du noe du kunne tenke deg å pakke inn og sende i min retning?

Eller kanskje du fikk lyst på noe her selv?

Fortell meg det i kommentarfeltet under.

#jul #christmas #xmas #midtvintersblot #ønskeliste #julegave #mote #fashion #antrekk #outfit #bok #litteratur #tegneserie #nintendo #wiiu #mariokart #tobecontinued ?

Middag – Tortellini al Formaggio

Nesten hver gang jeg har spørsmålsrunde får jeg spørsmålet hva som er favorittmaten min. Jeg vet ikke om det er noe folk oppriktig lurer på eller om de bare spør dette av mangel på noe bedre, men noe av det beste jeg vet er Tortellini al Formaggio – tortellini med ostesaus. Da skal osten også helst være en muggost, og når jeg lager denne retten selv, så lages den på denne måten (3-4 porsjoner):

Ingrediensene er som følger: En pakke tortellini, en pakke muggost (selv foretrekker jeg Royal Blue), en pakke matfløte, cirka 200 gram bacon og cirka 200 gram stangselleri. Dersom du vil ha en litt mildere variant, bruk bare en halv pakke muggost og erstatt med en tilsvarende mengde Norvegia. Vil du lage en vegetarisk variant, sørg for å kjøpe en tortellinipakke uten kjøttfyll, og øk mengden stangselleri til det dobbelte samtidig som du fjerner baconet, og tilsett mer salt. Vil du derimot ha en vegansk variant, lager du noe annet.

Kok opp pastaen etter anvisningen på pakken. Bare sørg for å ikke koke den i hjel – pasta skal ha litt tyggemotstand.

Brun bacon og stangselleri sammen i en panne.

Når bacon og stangselleri begynner å se sånn passe stekt ut, heller du fløten over det i pannen.

Del så opp osten i passe store biter. Spre bitene utover i pannen til de er smeltet inn i sausen. Rør om av og til.

Når pastaen er ferdigkokt, siler du av vannet og heller over sausen fra pannen. Rør om litt, og maten er klar for servering.


Serveres i en dyptallerken, gjerne med hvitløksbrød til.

Er dette noe du kunne tenke deg å prøve?

PS! Dette er innlegg nr 496. Fire igjen…

#middag #mat #pasta #tortellini #bacon #muggost #selleri #nam

Middag – pasta med serranoskinke og parmesan

Verken kjæresten min eller jeg er noe særlig glade i å lage mat, noe jeg tror har kommet frem ganske fint i denne bloggen tidligere. Men vi har jo smaksløker, og derfor er vi stadig på jakt etter nye oppskrifter som er enkle og som ikke tar all verdens tid.

Denne gangen prøvde vi en oppskrift på pasta med serranoskinke og parmesan. Dette, sammen med jævlig masse smør, er de fire eneste ingrediensene du trenger for å lage denne retten. Selv om det egentlig er fem, siden det krever et lite dryss pepper over, men det er jo noe du har i skapet fra før.

I oppskriften, som er beregnet på fire personer, sto det at det til 450 gram tagliatelle, skulle brukes 350 gram serranoskinke, skjært i strimler og deretter stekt i 175 gram usaltet smør. Pastaen skal selvsagt kokes for seg selv, og deretter skulle pannens innhold, skinken og det smeltede smøret, helles over pastaen og vendes godt sammen, før det etter oppskriften skulle drysses 175 g revet parmesan på toppen.

Vi delte denne oppskriften på to, og fant ut at det ble alt for mye smør og alt for mye parmesan. Smøret rant gjennom og samlet seg i en dam i bunnen, og gjorde at de siste bitene ikke smakte særlig godt. Vi brukte også bare halvparten av parmesanen som ble revet, før vi så at dette ble for mye, og satte resten i kjøleskapet i påvente av neste pastarett.

Bortsett fra dette var det veldig godt, før vi kom til bunnen av dyptallerkenen, og det var såpass enkelt å lage at vi kommer nok til å lage det igjen.

Men da med en god del mindre smør.

#mat #middag #pasta #tagliatelle #serrano #skinke #parmesan #matbloggerigjen #huff

Slik strammer jeg inn – nedentil…

Det hender når nye lesere forviller seg inn i bloggen min at de ikke tror meg når jeg sier at jeg er født som gutt, og at jeg fortsatt har guttekropp. «Det kan ikke være sant» sier de. «Du ser jo akkurat ut som en ekte jente! Du klarte å lure meg i alle fall!». Det er da jeg følger opp med å si takk, men legger til at det ikke er meningen å narre noen. Selv om jeg er født som gutt, så føler jeg meg altså som en jente, og da er det eneste jeg vil at samfunnet skal oppfatte meg som en også.

Heldigvis er jeg bare 170 cm høy, noe som er omtrent gjennomsnittshøyden for norske kvinner, og…

…vent litt nå. Det er noe som ikke stemmer med bildet over. Sånn kan jeg ikke gå ut blant folk hvis jeg ønsker at de skal se meg som en jente. Bare gi meg to sekunder til å fikse dette…

Se der ja, det var mye bedre. Med enkle grep klarte jeg å få bort det forstyrrende elementet som forhindret meg fra å fremstå som den jenta jeg vil være.

Men hvordan gjorde jeg det egentlig?

Neida, som den observante leser du er har du selvsagt fått med deg at tittelen på dette innlegget er «Slik strammer jeg inn». Og det er ikke uten grunn at jeg skriver dette innlegget, for dette er noe jeg har fått spørsmål om helt siden jeg begynte å blogge for to år siden. Så hvorfor ikke dedikere et helt innlegg til det?

Det jeg gjør er at jeg plasserer rett og slett lillemann mellom bena mine, og strammer inn ved å ta på shapingundertøy, noe som gjør at den på mirakuløst vis ikke vises. Ikke gjør det vondt heller. Men dette er ikke noe spesialdesignet for transpersoner jeg har funnet på nettet. Nei, dette kan kjøpes nesten hvor som helst i hele landet, for det er egentlig ikke laget for menn som ønsker å se ut som kvinner. Det er laget for kvinner. Men selv om det er laget for å stramme inn mage og midje betyr ikke det at det ikke også kan brukes til å stramme inn kroppsdeler kvinner ikke har?

Slik ser jeg altså ut under klærne når jeg går ut som jente: Bh fylt med silikoninnlegg og shaping undertøy for å skjule den uønskede bulken nedentil. Det er altså ikke så mye som skal til.

Jeg har prøvd flere varianter av shapingundertøy tidligere før jeg for ikke så lenge siden fant frem til det jeg bruker i dag og er storfornøyd med. Først en liten titt på noe av det jeg har brukt før.

Tidligere brukte jeg ulike varianter av shapingtruser og shapingbodyer, og de to jeg holder opp i bildene over er fra henholdsvis Lindex og KappAhl. Egentlig er det ingen grunn til å se så misfornøyd ut som jeg gjør, for de fungerte veldig godt til å gjøre det de er ment for å gjøre, nemlig holde inn sideflesket og mageregionen.

Men siden de er laget for kvinner, og underkanten går opp på oversiden av låret mot hoften, er det ikke så mye plass til å gjemme unna ting. Visst går det an, men jo mer du beveger på deg, jo større er sjansen for at ting flytter på seg, og etter hvert sniker seg ut og havner i klem under strikken i trusekanten.

Jeg hadde ikke så lyst til å ta bilder av dette, så jeg valgte å illustrere det i stedet. Måtte gjøre det selv siden Tegnehanne sa nei…

Dette skjer gjerne mens du sitter blant publikum et sted i Londons West End og bevitner en av byens mange musikaloppsetninger, og derfor må pent holde plassen din frem mot pausen før du kan snike deg ut på toalettet og rette på undertøyet. Og frem til det skjer, så gjør du ikke stort annet enn å vente, for smerten er så intens at du kan bare glemme å følge med på det som skjer på scenen.

Men det var altså før jeg gikk over til noe annet som passet meg mye bedre.

Denne modellen fra Lindex, som jeg innbiller meg faller inn under kategorien hofteholder, eliminerer dette problemet ved at den er formet mer som en shorts og det skal derfor godt gjøres at familiejuvelene kommer i klem inn under kanten der. Jeg har i alle fall ikke opplevd det.

Riktignok er bena på denne modellen ganske lange, og vil derfor være synlig om du bruker den med et kort skjørt. Derfor bruker jeg å klippe dem ned til de bare er noen få centimeter lange, og de får den lengden som på bildet lenger oppe. Stoffet den er laget av rakner heller ikke, så det er ikke nødvendig å sy en søm over den nyoppståtte kanten etter at du har klippet. For å si det på en annen måte: kan du bruke en saks, så kan du også kutte ned på lengden på den.

Når alt dette er gjort og jeg har fått den på under klærne, skulle det ikke være noen utfordring å se forskjellen:

Dermed kan jeg også gå ut og leve livet som jeg vil. Akkurat som damene i Libresse-reklamene…

…og det var jo ikke så mye som skulle til heller.

…og ja, om du sitter igjen med flere spørsmål etter dette: husk spørsmålsrunden min!

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #tips #triks #shape #shaping #shapeup #slipout #mote #fashion #antrekk #outfit #doesithurt #notatall !

Til alle jenter som sliter med selvbildet

Det er en kjent sak at mange jenter sliter med eget utseende. Ikke så rart, vi blir jo bombardert i øst og vest av visuelle uttrykk som forteller oss hvordan vi skal se ut, og får oss til å føle at vi ikke er bra nok. Du er ikke tynn nok, har ikke store nok pupper, og rumpa har feil fasong. Og jeg vet nøyaktig hvordan det er. Jeg ble født som gutt, men siden den dagen jeg oppdaget at jeg følte meg mer som en jente, har jeg ikke følt at kroppen min og jeg har spilt på samme lag. Fanget i en guttekropp hadde jeg jo ikke sjanse til å klare å se bra ut. Samme hva jeg hadde på meg og hvor mye sminke jeg brukte i ansiktet kom jeg aldri til å klare å se ut som den jenta jeg ville være. Utgangspunktet mitt virket for håpløst.

Men så begynte jeg å eksperimentere litt. I stedet for å ønske at formene mine var annerledes, begynte jeg å se litt på hvordan jeg kunne bruke klær som fremhevet det lille jeg faktisk likte med på kroppen min. Det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at man trenger ikke å ha kropp som en supermodell for å se bra ut. Med det kom også selvtilliten, og selv om kroppen min er den samme, så gløder jeg når jeg nå ser meg i speilet og ser den jenta jeg alltid har hatt lyst til å være. Og det er jeg overbevist om at du også kan!

For hvis jeg klarer å se bra ut…

…så klarer du også det.

For jeg er tross alt den av oss som har pikk…

#transkjønnet #transkjønnethet #skeiv #lhbt #lgbt #mote #fashion #skjønnhet #outfit #antrekk #feelgood #deterdettejegprøveråformidleibloggenmin #heletiden #heltsant

Middag – pitapizza med bacon og kantarell

Hei, det er høst og det betyr at det er fersk kantarell å få kjøpt i butikkene! Det har jeg sagt i et par innlegg tidligere nå, men det jeg ikke har sagt er at dette kombinert med at jeg er veldig glad i kantarell, har ført til at vi kanskje kjøpte inn litt for mye. Så her satt vi og undret på hva vi kunne bruke den til, og som ikke krevde all verden av anstrengelse siden ingen av oss er spesielt glade i å lage mat. Så var det en av oss som fikk ideen pitapizza. Hvem av oss det var blir vi ikke enige om, så vi lar det ligge for husfredens skyld.

Dette lager seg praktisk talt selv, og har du småfolk i huset, la dem få ta del i matlagingen ved å selv velge hva de vil toppe pizzaen sin med. Vi gjorde det enkelt og baserte det på hva vi hadde i skapet som fungerte sammen. Bacon og kantarell. Vi tok rett og slett fire pitabrød, smurte utover tomatsaus og fordelte fersk mozarella over – for det smaker tross alt bedre enn Norvegia som jeg tror er den mest nitriste osten som finnes på markedet.

Det eneste jeg savner på denne pizzaen er litt grønt, og selv om det var masse matvarer bakerst i kjøleskapet som hadde begynt å få litt grønn overflate, så hadde akkurat det jeg tenkte på, salaten, begynt å bli brunt. Så vi droppet det. Utover dette ble da resultatet ganske vellykket. I alle fall mye mer vellykket enn det ble forrige gang jeg lagde det.

Så var det bare å finne ut hva annet vi kan bruke kantarell til.

Og forresten, det var min idé å lage pitapizza.

#middag #mat #fôr #spise #hverdag #kantarell #sopp #bacon #pita #pizza #pitapizza