Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Inspirasjon'

Kristiansund – Emilie tester «fishan»

De som har fulgt bloggen min i litt mer enn en uke, vet at jeg elsker fish ‘n’ chips og at jeg bare er nødt til å besøke en brun pub som serverer dette hver gang jeg er i London.

Pappa er jo en av dem som har fått med seg dette og har flere ganger sagt at «hvis du noen gang er i Kristiansund må du spise den de serverer på kaia der. Men de kaller det bare for «fishan» da». Så da det tilfeldigvis ble en semiimpulsiv tur til Kristiansund nå i påskeuka, måtte jeg selvsagt høre etter.

Fish ‘n’ chips, eller «Fishan» som de kaller det i Kristiansund. Tipper det er like usunt som det ser ut…

Etter hva jeg har forstått er fishan en institusjon i Kristiansund, og det tok ikke mange sekundene fra jeg kom av hurtigbåten fra Trondheim før jeg så den blå bua til Svensson chips på kaia. Men på vei til hotellet gikk jeg forbi flere gatekjøkken og kiosker som lokket med «hjemmelaget fish and chips» på gatebukkene sine. Ved Storkaia passerte jeg også Fishanbua som jeg fra lokalt bekjente hadde blitt fortalt at var best på fishan i Kristiansund.

Men når Fishanbua bestemmer seg for å holde stengt i påska får de bare ha det så godt, og dermed gikk gratisreklamen til Svensson chips ved Trafikkterminalen. Og hva ble dommen?

Ved å holde stengt i påska mistet de muligheten til å få meg besøk, og omtalen går i stedet til Svensson chips

Måltidet måtte inntas på hotellrommet mitt fordi Svensson chips ikke stiller med andre innendørs lokaler enn selve kjøkkenet sitt, og det rå nordmørske klimaet føltes ikke akkurat som en invitasjon til å ta i bruk utebenkene rundt bua. Dette tar jeg ikke så tungt med tanke på at jeg fikk en temmelig raus porsjon til bare 89 kroner, som jeg ikke hadde sjanse til å spise opp. Men du skal virkelig vite at jeg prøvde!

For etter at jeg hadde tatt noen biter nikket jeg bare og sa at dette var fantastisk godt, og kanskje en av de beste porsjonene med fish ‘n’ chips jeg noen gang har spist. Det eneste jeg har å utsette på måltidet er at dama i kiosken var litt vel raus med saltet, og hadde jeg rullet terning hadde dette vært nok til å spolere sekseren for min del. Likevel var det så godt at det føltes som et nederlag å ikke makte å spise opp alt.

Og det til en pris av bare 89 kroner + eventuelt tilbehør!

Så er det sant som de sier at Kristiansund har Norges beste fish ‘n’ chips?

Det vil det nok være umulig for meg å svare på fordi smaken som kjent er veldig subjektiv og det må derfor være opp til den enkelte å avgjøre. Men at Kristiansunds fishan er en het kandidat er jeg ikke i tvil om, og det er nesten så jeg påstår at det var verdt turen alene.

Og dersom det også stemmer at Fishanbua er bedre har jeg virkelig en god grunn til å reise tilbake senere!

PS! Det slo meg plutselig at mens Kristiansund altså har en slik signaturrett, så mangler vi dette hjemme i Trondheim. Det gjør meg faktisk litt flau…

Foruten grunn – til Kristiansund

Da er vi direkte inne fra Kystekspressen et sted inne i Trondheimsfjorden med kurs for Agdeneset og kysten. Inne i hodet mitt gjentas en slags loop av hva Bakklandet Bassangforening så treffende sang en gang på 70-tallet: «Så reiste jeg til Kristiansund. Foruten grunn, til Kristiansund».

Det er nemlig akkurat slik det er. Jeg har virkelig ingen mål med denne turen annet enn å komme meg bort litt, og sånn sett hadde jeg kunnet dra til et hvilket som helst annet sted. For utover at det er lett å komme seg dit når man har Trondheim som utgangspunkt, er det absolutt ingenting ved denne byen som tiltrekker meg!

Det betyr ikke at furtne nordmøringer nå har en grunn til å føle seg djupt såra og vonbrotne over utsagnet mitt. At jeg ikke blir tiltrukket av Kristiansund er ikke fordi jeg har så mye å utsette på byen. Det er heller det at jeg jo vet absolutt ingenting om den, annet at den ligger der ute ved kysten på Nordmøre i all sin anonymitet. Man får nesten inntrykket av at stedet mangler en egen identitet. Jeg mener, selv byens store sønn Ole Gunnar Solskjær assosieres først og fremst med naboen Molde.

Har virkelig Kristiansund så lite å vise til?

Det er dette jeg nå skal finne ut av i løpet av de neste 48 timene. Har Kristiansund skjulte sider som gjør byens anonyme tilværelse ufortjent? Eller stemmer det, som en bekjent av meg sa før jeg dro, at den eneste severdigheten av interesse i byen, er oversikten over avgangstidene med hurtigbåten tilbake til Trondheim?

Jeg lover å møte byen med et åpent sinn, og tenker at det må være mulig å finne noe positivt å trekke frem. Når eneste mål er å komme meg bort for å slippe å tilbringe påska stirrende i stueveggen hjemme, tør jeg påstå at jeg ikke akkurat stiller altfor uoppnåelige krav til byen.

Og du vet du har tapt om jeg plutselig skulle savne synet av murpuss.

Siste innkjøp – nye skaterkjoler

Det er mulig noen oppfattet antrekket jeg delte tidligere i dag som feil for sesongen, da jeg jo valgte å posere i en vinterkåpe nå som våren holder på å gjøre sitt inntog. Likevel føler jeg ikke at jeg henger igjen i vintersesongen, for selv om det jo snødde da bildene ble tatt for to dager siden, tyder innkjøpene jeg gjorde samme dag på at jeg så fremover og hadde en helt annen sesong i tankene.


Det er jo ingen hemmelighet at jeg har en spesiell forkjærlighet for skaterkjoler, fordi de med sitt a-linesnitt og markerte midje, hjelper meg som jo er transkjønnet og født som gutt med å få en feminin figur. Derfor er jeg veldig glad for at H&M kjører en fast modell med skaterkjoler gjennom hele året som de bare bytter ut mønsteret på. Da slipper jeg unna prøverommet også, for jeg vet jo hvilken størrelse som passer meg.

Nå håper jeg tiden går fort frem mot sommeren slik at jeg kan møte solskinnsdagene kledd i de nye skaterkjolene mine. Men frem til da er det jo ingenting i veien for å bruke dem sammen med en skinnjakke, strømpebukser og støvletter, noe jeg jo er kjent for å gjøre.

Hva synes du om de nye kjolene mine?

 

Antrekk – Burgundy coat


Kåpe : Miss Selfridge | Støvletter: Anna Field | Topp: H&M | Skjørt du ikke ser: BikBok | Veske: Miss Selfridge

Endelig – etter å forsøkt helt siden jeg kjøpte den i bursdagsgave til meg selv i november, klarte jeg endelig å forevige den fantastiske Miss Selfridge vinterkåpa mi så jeg får vist den frem her i bloggen.

Men det var nære på også denne gangen med både kranglete værguder som avbrøt photosessionen med et plutselig snøfall og at mange av bildene som ble tatt skulle vise seg å være kraftig ute av fokus. Vi måtte også improvisere frem en location da det stedet jeg egentlig hadde tenkt å ta bilder, viste seg å være fullt av gravemaskiner. Men vi fikk det til likevel!

Hva synes du om antrekket mitt?

…og før noen spør: pelskragen er selvsagt ikke ekte pels, men 100% modakryl. Det får være måte på!

Det blir lenge til neste gang jeg skal på kino!

Film er, som de fleste andre former for historiefortelling, en av mine store interesser og lidenskaper. Derfor prøver jeg å komme meg på kino så ofte som lommeboka tillater når det kommer en ny film jeg kunne tenke meg å se, for om man ser bort i fra surroundlyden av baconcrisptygging, er jo film som kjent alltid best på kino.

Men det kan også bli for mye av det gode, og etter å ha nådd metningspunktet i går kveld, tror jeg det blir en god stund til neste gang jeg setter meg inn i en mørk kinosal.

For forrige uke var det nemlig Kosmorama, Trondheim Internasjonale Filmfestival. Så da sjefen like greit spanderte festivalpass på alle sine ansatte, betød det at bloggen som allerede hadde blitt ignorert et par uker på grunn av mye jobbing, skulle bli oversett i en uke til også nå som det var blitt rolig igjen. Nå skulle alt av fritid brukes på å se film, og jeg skulle få med meg så mange visninger som mulig, helt gratis!

Det er bare å telle billettene fra bildet over, og du vil forstå at jeg nærmest var bosatt på kinoen på ettermiddagene etter jobb, samt hele lørdag og søndag, da jeg på en uke klarte å få sett hele nitten filmer.

På en måte er det bra at jeg gikk så all inn, for det førte til at jeg så filmer jeg aldri ville sett om jeg hadde måttet betale selv, og fikk noen overraskende og sjeldent gode filmopplevelser. Blant annet har jeg etter denne festivalen skjønt at jeg burde se mer koreansk film, for noen av de beste filmene jeg så i løpet av denne uken, sånn som Kammerpiken og Queen of Walking var laget i Sør-Korea. Den argentinske At the End of the Tunnel overrasket også stort, og jeg ville gått glipp av en sjeldent god spenningsfilm om det ikke hadde vært for Kosmorama filmfestival og en spandabel sjef.

Men jeg merket det sent i går da jeg satt i et sete i Nova 3 og så den rumenske gangsterfilmen Dogs at nå var jeg lei. Nå hadde jeg fått nok av kinomørket og dårlig fastfood mellom visningene. Nå ville jeg hjem til senga mi. Det hjalp ikke akkurat at jeg fant Dogs ulidelig kjedelig heller.

Så tusen takk til Kosmorama for en fantastisk uke med mange gode filmopplevelser. Men nå tror jeg det blir en stund til neste gang jeg skal på kino.

Selv om jeg som superheltfan burde dra og se Logan før den blir tatt av.

Største høydepunkt: Kammerpiken, Queen of Walking, At the End of the Tunnel

Største nedtur: Dogs. Og jeg har også mistet troen på finsk film i løpet av festivalen…

Sminke skal bli min nye hobby!

Det er vel ingen hemmelighet for mine lesere at sminke er en stor utfordring for meg, og med god grunn. I stedet for å eksperimentere med sminke slik de fleste andre jenter gjør, kastet jeg bort tenårene på å overbevise meg selv om at jeg ikke var transkjønnet og følte meg som jente. I dag kan jeg så lite at alle sminketips jeg får gjennom YouTube og ulike facebookgrupper kunne blitt presentert som kvantefysikk, og jeg ville trodd dem.

Likevel fikk jeg i en av disse gruppene på facebook et tips som jeg faktisk forsto og som jeg i tillegg oppfattet som et potensielt godt råd; «Du må gjøre sminke til en hobby i stedet for å se det noe du er nødt til å gjøre. Da vil det gå enklere». Plutselig hadde jeg kjøpt sminke og redskaper for et firesifret antall kroner.

Den største investeringen var nok børster fra Mac til henholdsvis foundation, pudder og blush, og en brush cleanser både av hygieniske årsaker og fordi jeg ønsker at børstene skal holde en stund, kostbare som de var.

Med det samme jeg var innom spurte jeg også om de hadde en god maskara, og jeg fikk med meg en som kanskje er den beste maskaraen jeg noen gang har brukt! Nå blir det fyldigere vipper uten at de klumper seg sammen fremover! Jeg skulle ønske jeg kunne vise deg vippene mine, men egen anonymitet er viktigere.

Under mitt besøk hos Make Up Store for noen uker siden hvor min navnesøster og femelle-kollega Emilie gjorde meg klar for en kveld på byen som jente, fikk jeg også med meg blush og pudder hjem.

Mot betaling selvsagt. Men så var dette også inkludert i prisen for sminkekurset.

Når jeg fra før har både foundation, concealer og eyeliner jeg er veldig fornøyd med, begynner jeg altså å få en respektabel samling av verktøy som skal hjelpe meg i gang med min nye hobby. Så da gjenstår det vel bare å lære seg å bruke det…?

Kanskje du som leser dette også har noen tips til hva jeg som nybegynner trenger for å komme skikkelig i gang? Fortell meg i kommentarfeltet!

Nytt sminkekurs hos MakeUp Store

Selv om det har vært bloggpause betyr ikke det at jeg også har hatt pause fra utfordringene som etter hvert skal ta meg ut av skapet som transkjønnet. Snarere tvert i mot, for fredag for to uker siden skulle jeg og min venninne Marianne besøke FRI Trondheims kvinnekveld på utestedet ME, noe jeg også annonserte på forhånd på bloggens facebookside. Men siden jeg fortsatt er som nybegynner å regne og er håpløs med sminkekosten, bestilte jeg like godt et sminkekurs hos Make Up Store fredag ettermiddag.


De av mine lesere som besitter god hukommelse husker nok at det bare er en måneds tid siden sist jeg satt i stolen hos Make Up Store. Dette var lærerikt, men også overveldende, og derfor bestemte jeg meg like godt for å bestille et nytt kurs ganske raskt når jeg likevel skulle ut på byen som jente, så jeg kanskje klarte å huske noe av det jeg lærte også.

Denne gangen var jeg så heldig at jeg ble sminket av navnesøster og nå også Femelle-kollega Emilie. Hun brukte ikke lang tid på å forstå at mine sminkekunnskaper ligger et par etasjer under nybegynnernivå og gikk derfor for en ukomplisert look og forsøkte også å forklare alt på en enklest mulig måte…


…og jeg tror det virket, for jeg har en slags følelse av at jeg vet hva noe av dette som ligger her heter. Kanskje.


Men sminket ble jeg og jeg skal innrømme at akkurat nå fordømmer jeg at jeg har det prinsippet at jeg ikke viser meg i bloggen uten å skjule øynene bak solbriller eller en maske. For da jeg kom hjem fra kvinnekveld den natten følte jeg meg så fin at jeg ikke hadde lyst til å gå og legge meg.

Det innebar jo at jeg måtte vaske av sminken…

Kvelden på ME ble nok preget av at både Marianne og jeg er ganske introverte og vi føler begge i ettertid at vi satt der mest som observatører. Likevel er jeg veldig glad for at jeg gjennomførte både dette og et nytt sminkekurs hos Make Up Store. Jeg gjør gjerne begge deler igjen.

PS! Alle bilder i dette innlegget er tatt av Emilie Aasen. Og klynkene lommeboka mi lager akkurat nå bør være en klar indikasjon på at Make Up Store ikke har sponset dette innlegget.

Stuing av skogens gull

Noe av det beste jeg vet er smørstekt kantarell. Så når denne gule soppveksten, med kallenavnet skogens gull, dukker opp i butikkene på høsten en gang, kjøper jeg store mengder og bruker den så mye jeg kan i matlaging. Og det var akkurat dette jeg hadde gjort i begynnelsen av oktober, uten å ane at jeg dagen etter skulle få beskjed om at jeg skulle reise til Oslo i en uke allerede neste dag. Her hadde jeg skapet fullt av fersk kantarell som jeg ikke hadde sjanse til å spise opp før jeg dro, og som kom til å være seig og ekkel når jeg kom tilbake.

Det var bare en ting å gjøre. Så mens jeg stresset med å pakke, planlegge antrekk og passe på at jeg fikk med meg alt, sto jeg samtidig over grytene og lagde soppstuing! Heldigvis lager dette seg nesten selv.

Soppstuing er noe jeg i perioder har lagd mye av, og jeg skulle ønske jeg hadde en oppskrift å dele, men det har jeg faktisk aldri trengt. Jeg har alltid laget den på slump, og det har alltid blitt bra til slutt. I den grad det ble uvant denne gangen, så var det fordi jeg utelukkende brukte kantarell, mens vanligvis bruker jeg å blande flere sopptyper, sånn som sjampinjong, østerssopp, aromasopp og shiitake. Det er verdt å nevne at jeg bruker aldri hermetisk sopp, og den gangen mamma kom hjem med frosset soppblanding fra Coop og fikk meg til å bruke den i stuingen, snakket vi ikke sammen på tre uker etterpå.

Men i tillegg til sopp trenger du en løk, en pakke med baconterninger, matfløte, litt mel til jevningen, samt salt og pepper. Sørg for at kantarellen er skylt og vasket, før du kutter opp den og løken, og steker dette sammen med bacon. Når dette er brunet, heller du over matfløten. Ikke alt på en gang, men litt etter litt mens det koker. Her bruker jeg å spe på med enten fløte eller mel for å få den rette konsistensen på stuingen. Er den for bløt, tilsetter du mel. Er den for tykk og nærmest grøtaktig, tilsetter du mer fløte. Mens det koker smaker du det til med salt og pepper underveis, og jeg bruker å være raus med pepperet.

Så er det klart for servering, eller nedfrysing i porsjonspakker i mitt tilfelle. Utover de neste ukene har jeg dermed spist masse soppstuing, men det fine er at soppstuing kan brukes til så mye forskjellig, og passer til nesten alle typer kjøtt.

Her er et lite utvalg av hva jeg har spist i høst:

Ostesnitzel med soppstuing og spinat. Sørg for å gi snitzelen noen sitrondråper, og legg gjerne noen kapers og et par ansjosfileeter på toppen. Skjønt dette blir fort litt overkill sammen med stuingen, derfor droppet jeg det denne gangen.

Entrecôte med soppstuing, paprika og asparges med dijonsennep. Sistnevnte har etter hvert blitt favoritttilbehøret mitt til biff, og jeg savner ikke pommes fritesen og bearnaisen et sekund. Og som alltid når jeg bruker paprika, blander jeg rød og grønn paprika for å tilføre retten mer farge og gjøre den mer apetittelig for øyet. Etter hva jeg husker spiste jeg dette på en mandag…

Løvbit i pitabrød, eller «kjempeburger» som vi kalte det i familien min i oppveksten, med paprika og soppstuing. En litt mer hverdagslig variant av retten over, og litt mer hygienisk, i alle fall til du kommer til bunnen…

I tillegg har jeg tidligere fått testet stuingen på både hamburger og pannekaker(!), og ser også for meg at det kan fungere utmerket til hvalbiff, men det har jeg ennå til gode å teste selv. Men det kan jo kanskje du gjøre om du har lyst, eller kanskje du kan prøve den som tilbehør til noe annet du liker?

Og om vi nå er kommet så langt ut på året at vinteren banker på, og kantarellen er i ferd med å forsvinne fra butikkhyllene, fortvil ikke. Dette fungerer utmerket med de fleste typer sopp.

Noe du kunne tenke deg å prøve?

#mat #middag #sopp #stuing #soppstuing #kantarell #høst #nam #menendeligtomnå

Tre vegetariske pizzaer

Det er nok bare å innse at jeg nok aldri kommer til å bli vegetarianer. Likevel ser jeg at vi spiser for mye kjøtt, og derfor forsøker jeg å spise vegetarisk 1-2 ganger i uken*. Samtidig prøver jeg å sette sammen retter av rester jeg har i kjøleskapet og da passer det å lage pizza siden det er en rett som åpner for lett eksperimentering. For det blir jo kjedelig å spise det samme hele tiden.

Av tidsårsaker kjøper jeg ferdige bunner av varianten Fersk & Ferdig samt Peppe’s tomatsaus og bøffelmozzarella som base, mens den øvrige toppingen varierer. Det hender at jeg lager pizza med kjøtt, men da er det fordi jeg har noe rester fra en kjøttmiddag som må spises opp, og det er lenge siden sist jeg kjøpte kjøtt for å bruke det på en pizza.

Men denne gangen skal det handle om tre av de vegetariske pizzaene jeg har laget i løpet av de siste månedene.

Pizza #1: Grønne epler, rødløk og blåskimmelost
Grønne epler av typen Granny Smith er noe jeg til tider spiser absurde mengder av og som jeg lenge har tenkt på om jeg kan bruke som ingrediens på en pizza, da jeg jo vet at det er ganske vanlig å bruke epler på pizza i Italia. Da jeg leste online at det visstnok smakte godt sammen med blåskimmelost var jeg solgt og visste at dette måtte jeg prøve. For å gi det en ekstra spiss tilsatte jeg rødløk i blandingen. Resultatet ble en av de beste pizzaene jeg noen gang har spist, uten overdrivelser. Anbefales!

Pizza #2: Hvit pizza med kantarell og spinat
Her kuttet jeg faktisk ut tomatsausen og lagde en hvit pizza med ricotta i stedet under mozzarellaen. Toppingen består av en av mine favorittingredienser som jeg kjøper og bruker store mengder av når den kommer i butikken om høsten, nemlig kantarell, toppet med spinat etter steking. Helt ærlig skjøt jeg øyenbrynene rett i været ved første tygget over hvor godt det var, men etter hvert som jeg tok flere ble smaken litt overveldende. Samtidig følte jeg at pizzaen manglet noe, og faktisk tror jeg denne pizzaen hadde blitt bedre med noen skiver bacon. Skjønt den var jo god i sin nåværende form også, jeg bare savnet det lille ekstra.

Pizza #3: Paprika, oliven og ruccola
Dette er faktisk den siste pizzaen jeg lagde, og den ble laget så sent som på lørdag da jeg skulle kose meg litt etter en hektisk jobbuke. Når jeg bruker paprika i mat bruker jeg å kjøpe både rød og grønn paprika og mikse dem slik at retten ser mer fristende ut for øyet, selv om det i dette tilfellet er nok grønt i ruccolaen. Likevel hadde jeg både grønn paprika og ruccola liggende, så det ga mening å bruke begge deler. Jeg tilstår at jeg kjøpte oliven med tanke på akkurat denne pizzaen, men jeg har også planer om å lage en ny pizza med oliven i løpet av de neste dagene. Denne blir riktignok ikke vegetarisk, men den blir pescetarisk.

Var det noen av disse pizzaene som fristet? Synes du jeg skal legge ut flere ideer til pizzatopping senere?

*Jeg spiser aldri vegetarisk på en mandag. MDG kan ta seg en kjøttbolle…

#mat #middag #pizza #vegetar #vegetarisk #kjøttfri #ikkemandag #dakanjegspisebiffpåtrass

Sunn lørdagsfrokost?

Det ble en tøff dag i går, da jeg måtte møte opp på kontoret klokka fire om morgenen for å møte de andre og deretter dra ut i felten noen timer. Selv om jeg fikk sove og sov i vel seks timer etter at jeg kom hjem igjen i åtte-tiden, så fikk jeg ikke gjort noe resten av dagen etter at jeg hadde våknet igjen. Kroppen var i en slags hangovermodus og hodet ville ikke henge med.

Derfor unnet jeg meg selv noe godt til frokost da jeg våknet langt utpå dagen i dag…

Ikke noe avansert, bare vaffelmix tilsatt margarin og vann, og et par skjeer med Ben & Jerry’s cookie dough-iskrem ved siden av. Men det hjelper veldig på humøret etter en slitsom uke hvor jeg i praksis har hatt to jobber, hvor det også ble en halv dag med ukurant arbeidstid i tillegg. Samme hvor mye jeg hører kostholdsfascistene rope i det fjerne.

Men dette blir nok ingen vane, og neste uke vil det nok bli litt roligere og mer tid til å blogge. Det håper jeg også, for i tillegg til at jeg etter planen skal stå frem som transkjønnet på jobben den kommende uken, har jeg også en andre utfordring på vent.

Så det er vel bare å følge med og se selv.

PS! Se, toastjernet virker utmerket som vaffeljern, mamma!

#mat #frokost #vaffel #iskrem #helg #inspirasjon #nam