Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Inspirasjon'

5 slankekurer som virker, men som ikke anbefales!

Før jul avslørte jeg at jeg ble anbefalt av legen ved Rikshospitalet å gå ned i vekt, fordi en hormonbehandling som en del av en mulig kjønnskorrigerende behandling sannsynligvis vil gjøre at jeg vil legge kraftig på meg.

Dette har fått meg til å oppdage at det finnes mange dietter og oppskrifter på hvordan du går ned i vekt der ute. Men felles for dem alle er at selv om de kanskje hjelper deg med å få av noen kilo der og da, er ikke alltid de negative bi- og ettervirkningene særlig godt dokumentert.

Da føler jeg, som jo sitter her arbeidsledig og ikke har noe bedre å gjøre, at jeg ikke kan være noe dårligere. Så da presenterer jeg selv noen alternative slankekurer og dietter, som sannsynligvis vil få deg ned i vekt, men som likevel ikke anbefales. Og i et par av tilfellene snakker jeg av erfaring…

Dette begynner å bli en stund siden… og jeg skal innrømme at jeg savner det. Sukk…

1. Bare spis mat du ikke liker!
Da utsetter du alle måltider så lenge som mulig, og når du først spiser, så spiser du bare til du ikke er sulten lenger, men ikke til du er mett. Krever dog, som de fleste andre slankekurer, en enorm mengde selvdisiplin.

2. Bruk slankepulver som søtning i stedet for sukker, i alt fra tekoppen til i bakverk!
Pøh, du kan ikke bare tilsette slankepulver til all mat og tro at du vil gå ned i vekt, sier kanskje du. Og ja, du har helt rett, for i seg selv har dette ingen slankende effekt. Ikke fungerer det som søtning heller. Faktisk smaker det helt forferdelig. Men det er også hele poenget. Om du fortsatt er i tvil, se pkt. 1.

3. Ha et turbulent kjærlighetsliv!
Sørg for å bli dumpa av kjæresten, og gå ned i en så dyp kjærlighetssorg at du mister matlysten. Innled så et nytt forhold når apetitten igjen melder seg, slik at du svermer for mye til å huske å spise. Gjenta etter behov.

4. Bli alvorlig syk!
Det har helt klart sine ulemper, men fysisk aktivitet vil ikke være en av dem. Faktisk vil du oppleve at kiloene raser av selv om du bare ligger i sengen og drar deg!

5. Bli arbeidsledig og bli nektet stønad av NAV!
Selv om en pakke nudler koster ti kroner på Rema, er det fortsatt ti kroner mer enn ingenting. Sukk…

Gi meg en jobb, noen!

Komplette antrekk på salg

Januar er selve salsgmåneden, og derfor er det litt kjedelig at jeg i min nye situasjon som arbeidsledig bare må la den passere i år. Men interessert som jeg jo er, og fordi jeg kanskje har tendenser til selvpining, har jeg sett litt gjennom hva de tilbyr i nettbutikkene nå, og har satt sammen noen antrekk basert på min egen stil.

Men når jeg ikke får annen glede av salget enn å titte på det, kan jeg like gjerne dele mine funn med deg? For alt jeg vet kan det jo hende at du kanskje får glede av det jeg har funnet?

Jakke: HER | T-skjorte: HER | Veske: HER | Sko: HER | Skjørt: HER

Som du ser er stilen min rocka men feminin, og jeg liker å blande det tøffe med det søte for å skape en kontrast.

Noen av plaggene her ligner veldig på ting jeg allerede har i klesskapet, som jeg hadde neppe kjøpt dem uansett.  Men jeg tar dem med for å vise frem et fullt antrekk, både for å vise hva du kan få på salget og litt hvordan jeg tenker når jeg setter sammen antrekk.

Og det beste er jo selvsagt om du kan sette sammen nye antrekk ved å blande både nye og gamle skatter.

 

Kjole: HER | Jakke: HER | Veske: HER | Boots: HER

Som sagt er kontoen min ganske tom for tiden, og derfor blir det ingen innkjøp på meg denne gangen. Men om jeg skulle valgt ut en eller to ting fra hele dette innlegget, ville jeg først valgt ut veska fra den første montasjen, og bomberjakka fra den under. Begge har så enormt mange muligheter for ulike sammensetninger.

Så om noen av de som av en eller grunn ikke ga meg julegave i desember skulle lese dette og angre seg…

 

T-skjorte: HER | Jeans: HER | Jakke: HER | Sneakers: HER | Veske: HER

Hva med deg? Så du noe her du likte?

Fortell meg det i kommentarfeltet mitt!

«Glemt» antrekk – rød skinnjakke

Jakke: Miss SelfridgeTopp: Vero Moda | Skjørt: BikBok | Sko: Vero Moda | Veske: NLY

Når jeg deler antrekk i bloggen, er det bare et lite utvalg som blir vist frem, selv om jeg gjerne skulle postet så mange som mulig. Som oftest er det fordi jeg ikke får tak i en fotograf, men noen ganger kan det være at det er for mørkt til å ta bilder eller at bildene som blir tatt viser seg å være så dårlige at de ikke kan brukes. Enten fordi de er ute av fokus, at lyset gjør det vanskelig å redigere dem eller at poseringene mine denne dagen er håpløse.

Eller, som det skal vise seg, at jeg rett og slett har glemt at det ble tatt bilder av dette antrekket!

Disse bildene ble tatt en lørdag ettermiddag i slutten av oktober, etter at jeg hadde møtt min leser og etter hvert venninne Trine og spist en burger med henne på Sot. Jeg fant dem igjen da jeg for noen dager siden rotet gjennom arkivet mitt til vareopptellingen av antrekk fra 2017. De aller fleste bildene i bildeserien som ble tatt den dagen led riktignok under de fleste faktorene jeg nevnte over, med både overdrevet blått, kjølig lys, ufokus og merkelige poseringer fra undertegnede, og det kan også være grunnen til at de ble glemt.

Men da jeg fant dem igjen nå tenkte jeg at jeg i alle fall skulle prøve å «redde» ett av bildene. Den røde jakken er for tøff til å holdes hemmelig, og plutselig hadde jeg et «glemt» antrekk fra oktober å dele!

Nå som vi skriver januar er det alt for kaldt ute til at den kan brukes med det første, men jeg håper likevel at jeg vil kunne ta den i bruk i flere antrekksbilder etter hvert som våren kommer. Eller hva?

Hva synes du om mitt «glemte» høstantrekk?

Siste innkjøp – litt bling til jul

To dager igjen til jul, og dermed avslutningen på det som i år har vært en litt tung førjulstid etter at jeg for to uker siden hadde min siste dag på jobb, og ble arbeidsledig igjen. Det har jo gjort noe med humøret og hva er vel bedre da enn å trøste seg selv med litt shopping? Særlig når den økonomiske fremtiden min er så usikker…

…jeg som bare skulle ha en eller to ting. Jeg klarte visst ikke helt å styre meg. Men det føltes likevel godt å komme hjem med denne fangsten og glede seg og tenke på når jeg en gang skal få tatt det i bruk.

Særlig spennende var det å finne clips til ørene som så bra ut. Det bruker å være en utfordring for meg som ikke har hull i ørene å finne ørepynt som ikke skriker nettopp nettopp det, og faktisk kan gå for å være the real deal.

Sånn sett bruker denne tiden som nå kommer å være litt tung, når jeg ser andre bloggere smilende dele sitt nyinnkjøpte bling sammen med årets julekjole, mens jeg som er transkjønnet og født som gutt alltid tar på den samme gamle dressen, og ser med litt misunnelig mot de andre jentene.

Men hva er man vel uten drømmer?

Så jeg er overbevist om at en dag, vil det også bli min tur. Inntil da er jeg sikker på at det vil by seg en annen mulighet i løpet av romjulen slik at jeg også kan dele et juleantrekk i bloggen og ikke minst ta i bruk mitt nyinnkjøpte bling til jul.

Har du årets juleantrekk klart? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

Post-julegavepakking-blues

Så var den en uke og en dag igjen til julaften. Dessverre for min del er jeg allerede ferdig med den delen av julen jeg liker best, nemlig gaveinnpakking. Jeg vet ikke hvorfor, men det henger kanskje sammen med at jeg synes det er mer gøy å gi gaver enn å få gaver, og jeg ser alltid for meg det smilende ansiktet til den som skal få pakken mens jeg pakker inn. I de fleste tilfellene får jeg jo aldri sett om mottakeren faktisk reagerer med den gleden jeg håper på, men tanken på at jeg gleder andre gjør meg også glad.

Det forklarer riktignok ikke hvorfor jeg et år full av entusiasme sa ja til å pakke inn alle gavene søsteren min skulle gi også, utenom den hun skulle gi til meg selvsagt, fordi hun ikke orket selv.

Men nå er det over, og over er alle pakkene jeg skal gi i år, i et bilde jeg tok i går like før jeg sendte avgårde halvparten av dem i posten. Vel, fortsatt mangler en, men det er fordi pappa, søsteren min og jeg hvert år bruker å dra ut og kjøpe julegavene til mamma sammen, noe vi har gjort siden vi var ganske små. Pappa er ikke den som har det travelt, så det blir alltid ganske tett oppunder julaften.

Så da er det i det minste en pakke igjen. Er det teit av meg å gå og glede meg til det…?

Er du ferdig med julegavene?

Hadde kun med jenteklær i bagasjen til Oslo!

Som jeg har skrevet i en rekke innlegg nå var jeg utslitt og fullstendig utladet etter min første utredning for kjønnskorrigerende behandling ved Rikshospitalet og de negative opplevelsene jeg fikk der. Så utladet at lysten til å gå ut og være sosial dagen etter var fullstendig fraværende. Men så hadde jeg jo ikke sett Eirik siden mai i fjor, og siden vi sjelden er på samme kant av landet samtidig måtte jeg bare ut og følge opp avtalen.

Nå kunne de neste linjene fort handlet om hvordan jeg feiget ut og valgte å møte opp som gutt i stedet. Men da jeg tok toget til Oslo to dager før hadde jeg reist som jente, og i bagasjen hadde jeg med vilje ikke pakket et eneste gutteplagg, for å utfordre meg selv. Jeg hadde med andre ord ikke noe annet valg enn å møte som jente!

Bilder fra dagen etter besøket på Riksen, like før Bård og jeg tok t-banen inn til sentrum for å møte Eirik.

I dag er jeg veldig glad for at jeg ga meg selv denne utfordringen. Fordi jeg var så sliten og redd for et angstanfall hadde jeg garantert valgt det noe «tryggere» alternativet og gått som gutt, hadde jeg gitt meg selv muligheten. Men når jeg kun hadde pakket jenteklær hadde jeg ikke noe annet valg enn å holde meg til den opprinnelige planen.

Det skulle jo vise seg å gå veldig bra, og vi hadde da en veldig hyggelig kveld sammen med både taco og kino, slik jeg har rapportert om tidligere. Også hjemreisen dagen etter gikk veldig bra, selv om jeg garantert hadde valgt å gjennomføre denne som gutt, med tanke på hvor sliten jeg var.

Og da jeg kom hjem til leiligheten min, etter å ha gått av toget i Trondheim i ellevetiden på kvelden, og skulle til å legge meg slo det meg: jeg hadde faktisk ikke gått i gutteklær siden onsdag kveld. Jeg hadde vært i jenteuttrykket, som jeg kaller det, sammenhengende i fire dager. Og på tross av det som skjedde fredag hadde det jo faktisk gått bra!

Det er som pappa alltid har sagt til meg: Det er utrolig hva du får til når du er helt nødt!

Mitt første «foredrag» som transkjønnet blogger

Da jeg for et par måneder siden fikk en mail med spørsmål om jeg kunne tenke meg å holde foredrag på Skeiv Ungdoms seminar Stolt denne helgen, var det første tanken min «…hjelp!». Likevel så jeg det som en stor ære å bli spurt, og følte egentlig ikke jeg kunne si nei selv om det var et godt stykke utenfor komfortsonen min og takket ja samtidig som jeg begynte krisemaksimeringen. Så hvordan gikk det egentlig?

Det kan vel best oppsummeres med at da jeg etter foredraget spurte om noen hadde lyst til å hjelpe meg med å få tatt bilder manglet det ikke på frivillige. Skjønt, de fleste ville helst være foran kamera da det ble klart at de skulle brukes i bloggen. Det hadde de vel ikke gjort om de ikke hadde satt pris på min deltakelse?

Egentlig er «foredrag» feil beskrivelse av det jeg var med på i går, selv om det opprinnelig var det jeg ble spurt om å holde. Likevel sa jeg at jeg mye heller ønsket meg en intervju/Q&A-setting, og slik ble det også.

Det åpnet med at Tiril, kledd i rødt i bildet over, intervjuet meg om min historie, om hvordan jeg skjønte at jeg var transkjønnet, om bloggingen og hvordan jeg føler den har hjulpet meg på veien ut av skapet, før det ble åpnet for spørsmål fra tilhørerne. Likevel føler jeg at det utviklet seg mer som en samtale enn at jeg bare svarte på spørsmål, og det var en avslappet og god stemning i rommet. Det ble også en stor applaus da jeg kom med den store avsløringen jeg har hintet så mye om i bloggen i det siste, og som jeg lover at vil bli tema for bloggens neste innlegg, når jeg har funnet ut hvordan jeg skal formulere det.

I likhet med de store stjernene, opererer jeg med bare ett navn…

Alt i alt er jeg veldig glad for at jeg takket ja, for jeg satte virkelig pris på denne opplevelsen. Det virker det som om de som kom for å lytte og deltok gjorde også, for antallet følgere på facebook gikk betydelig opp i løpet av minuttene etter at jeg hadde svart på spørsmål fra salen om hva adressen til facebooksiden min var.

Så kanskje det ikke sitter like langt inne neste gang noen spør?

Hvor langt skal man gå for en forelskelse?

Så var jeg visst forelsket igjen, og jeg synes jeg hører stemmen til mamma et sted inne i øregangene. «Enda en skinnjakke?!» sier hun, og egentlig har hun jo selvsagt helt rett. Det er jo bare en uke siden jeg skrev om at jeg hadde kjøpt min femte jakke i (imitert) skinn, og to av dem jeg har fra før bruker jeg ikke lenger heller.

Men så har det altså dukket opp en ny skjønnhet som jeg selvsagt har lagt min elsk på, og til mitt forsvar – i motsetning til de jeg har fra før som alle er sorte eller mørkegrå – så er denne rød!

Dekk, Emilie! Dekk!

Men det er litt motstridende beskjeder som sendes frem og tilbake i hjernetrådene mellom ørene mine akkurat nå. Selv om jeg lenge har hatt lyst på en rød skinnjakke, og denne har akkurat den fasongen og de kvalitetene jeg ser etter, så er det jo ikke så lenge siden jeg skrev om min trange økonomi for tiden.

Den delen av meg som ønsker å være miljøbevisst minner meg også på at jeg som sagt har fem skinnjakker fra før, hvorav to av dem bare samler støv i skapet. Så hva skal man gjøre?

En mulighet er jo å prøve å få solgt de to jeg ikke bruker lenger, og dermed fylle den tomme plassen etter dem med en ny rød jakke, delvis finansiert av pengene fra salget. Men det innebærer jo også at noen har lyst til å kjøpe dem, og jeg vet ikke om jeg har tid til å vente på at det skal skje før den røde jakken fra Miss Selfridge forsvinner fra Zalandos sortiment.

Så da er det store spørsmålet: To buy or not to buy?

Hadde aldri trodd jeg ville kledd noe sånt!

Klesstilen min er stadig i utvikling, i min evige jakt på en stil som er hverdagslig men som samtidig får meg til å føle meg bra og forhåpentligvis gjøre det mindre synlig at jeg er transkjønnet. Noen triks har jeg lært underveis for hvordan jeg kan etterligne de feminine formene jeg mangler, men innimellom må jeg gå litt utenfor de reglene jeg har gitt meg selv og prøve noe nytt slik at det fortsatt blir spennende å sette sammen antrekk.

Ta for eksempel det nye skjørtet mitt fra Miss Selfridge. Jeg hadde aldri trodd jeg ville kledd noe sånt!

Likevel fremstår skjørtet som en naturlig del av min rocka garderobe når det kommer på som her. Det har et ganske røft materiale som harmonerer godt med skinnjakka jeg har over, og jeg lot rødfargen, som jo ser ut til å komme tilbake på moten hver høst, harmonere med de vinrøde Conversene mine og et smykke i samme fargetoner fra H&M. Den nøytrale lyse grå genseren jeg kjøpte hos Miss Selfridge i Oxford Street, London for et år siden fungerer som en dempet kontrast og binder antrekket sammen.

Hadde jeg brukt en mer skrikende farge på overdelen, hadde jeg nok måttet tone ned fargebruken i skoene og øvrig tilbehør. Det er slett ikke umulig at jeg kommer til å prøve dette senere, for jeg har en følelse av at dette skjørtet kan bli veldig stilig sammen med en sennepsgul eller knall gul overdel.

Dessuten matcher dette skjørtet gitaren min også.

Jakke: Only | Genser: Miss Selfridge | Skjørt: Miss Selfridge
Sko: Converse | Veske: Deichmann | Halskjede: H&M

Disse bildene ble tatt på tirsdag da jeg møtte en av mine lesere gjennom mange år, KLynn, som faktisk var i Trondheim for første gang denne uken. Dermed ble hun selvsagt nødt til å bli med meg som den lokalpatrioten jeg er på byvandring og se på historiske steder i byen mens jeg plapret i vei om grunnen til at de var historiske. Heldigvis ble det lagt inn en pause så vi fikk tid til å ta disse bildene også før hodet hennes eksploderte.

Hva synes du om antrekket mitt?

Jeg skal holde foredrag på Stolt 2017!

Som nevnt tidligere er det spennende tider i vente, og nå som det er under en måned igjen er vel kanskje tiden inne for å avsløre noe av det jeg skal utfordre meg selv med i høst. For når Stolt 2017 arrangeres 20.-22. oktober vil mitt navn stå på listen over foredragsholdere! Hvor kult er ikke det?

For de som ikke vet er Stolt et årlig seminar i regi av Skeiv Ungdom hvor ungdom fra hele landet samles for en sosial og lærerik helg her i Trondheim. I år har de altså kontaktet meg og spurt om jeg vil komme og prate litt om bloggen og dele mine erfaringer fra reisen på veien ut av skapet som transkjønnet.

Sant å si er dette langt utenfor komfortsonen min, men etter å ha diskutert formen på seminaret med arrangørene, kom jeg frem til at jeg rett og slett ble så beæret over å bli spurt at jeg ikke kunne si nei. Så da skal jeg visst gjøre dette da?

Men det skal sies at «foredrag» nok er litt misvisende, fordi jeg ser for meg det ville blitt veldig kjedelig å se meg holde en powerpoint-presentasjon, og derfor har jeg bedt om å få gjennomføre dette som et intervju/Q&A. Og jeg håper det kommer noen spørsmål, for hvis ikke er jeg forberedt på å bare sitte på scenen og bare se ut i luften hele den avsatte tiden.

De som kjenner meg vil nok nikke gjenkjennende og bekreftende på den siste setningen.

For spesielt interesserte, og uinteresserte, er det mulig å titte innom Stolts facebookside hvor det etter hvert vil komme mer informasjon, samt melde seg på årets Stolt.

Så da sees vi kanskje der? Fortell meg i kommentarfeltet om du tenker å dra!