Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Inspirasjon'

Man føler seg akseptert når mamma kjøper kjole til deg!

I løpet av ferieturen til Sundsvall med foreldrene mine ble det satt av en dag til å besøke Birsta, et stort område omtrent en mil nord for byen hvor det ligger kjøpesenter og flere varehus vegg i vegg.

Siden jeg nettopp har begynt å jobbe igjen og for første gang siden desember har gått i pluss i løpet av en måned, passet det jo bra å få shoppet litt etter et halvt år med abstinenser. Og det var jo mye fint å se også.

Men den sjansen skulle ikke mamma la meg få benytte. Selv om jeg prøvde ble de totale utgiftene mine for hele turen på 34 svenske kroner, for tre bokser cola. Likevel har jeg med meg en solid fangst av tekstiler hjem, som kjolen fra Gina Tricot som er det kjøpet jeg er mest fornøyd med fra turen. Hvordan kan dette ha seg?

For det var det samme som skjedde hver gang jeg prøvde å kjøpe noe. Hver gang jeg prøvde å gå mot kassen, kom plutselig mamma inn fra venstre, nappet til seg det jeg hadde i hendene av varer og tok det selv med seg mot kassen for å betale. Dermed hadde mamma i praksis kjøpt en kjole til meg!

Ord kan ikke beskrive hvor tøft jeg synes dette er, med tanke hvor redd jeg har vært for å ikke bli akseptert som jente og transkjønnet. Og her sitter jeg med gul en kjole som mammaen min har kjøpt til meg etter at jeg plukket den ut selv? Jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å bruke den!

Men denne kjolen var ikke det eneste jeg prøvde å kjøpe selv, men som endte opp som statistikk på mammas kredittkort. Jeg fikk også med meg to skjørt og tre t-skjorter. Alt er fra en av mine favorittklesbutikker New Yorker, med unntak av den røde som er fra Carlings. Og ja, jeg hadde nok fransk på skolen til å kunne oversette teksten på den ene toppen for mamma da vi sto i butikken og så på den.

…og så ble det jammen med et par sko også, fra Skopunkten, som jeg faktisk ikke plukket ut selv men som mamma insisterte på at jeg skulle ha. Jeg trengte bare å overbevises litt og la tanken om å gå med dem få modnes, da jeg først synes det var litt mye bling på dem etter min smak. Men nå ser jeg for meg flere antrekk jeg kan bruke dem til, og gleder meg til å ta dem i bruk.

Så nå vil jeg ikke høre et eneste ord om at jeg er bortskjemt. Selv om det er akkurat det jeg er, i og med at jeg ikke betalte noe som helst av dette selv. Men følelsen av aksept som mamma har gitt meg sammen med disse plaggene kan ikke kjøpes for penger.

Hva synes du om innkjøpene mamma gjorde for meg?

Jeg er forelsket – i Sveriges vakreste by!

Da jeg klagde min nød over å ha blitt tildelt ufrivillig ferie etter seks måneder som arbeidsledig og deretter bare to uker i jobb, uten penger til å reise noe sted, ble jeg tilbudt av foreldrene mine å bli med dem på biltur til Sundsvall, byen som i 2017 ble kåret til Sveriges vakreste by. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, der steingårdene i ny-renessansestil, som ble reist etter bybrannen i 1888, ligger idyllisk til ved Bottenviken med brede gater i mellom seg. Jeg sa vel flere ganger under besøket at her kunne jeg faktisk tenkt meg å bo.

Jeg har besøkt Sundsvall før, faktisk for nøyaktig ti år siden i det som skulle bli siste gang jeg ble med foreldrene mine på sommerferie frem til nå. I alle fall om vi ikke regner Londonturen for to år siden. Allerede den gangen ble jeg ganske sjarmert av byen, men det var først under dette besøket jeg ble skikkelig forelsket. Det hjalp nok på at vi hadde strålende vær hele uka vi tilbragte i byen, og det å vandre langs kanalen som renner gjennom sentrum av byen i den lave kveldsola var bare magisk! Jeg skulle ønske jeg hadde tatt bilde av den…

Dermed kommer det nok ikke som et sjokk at jeg ble solbrent. Det jeg derimot sliter med å forstå er hvorfor kun den venstre armen ble brent mens resten av kroppen slapp unna…

GISP! Nå har jeg NESTEN avslørt hvordan jeg kler meg som gutt…

Bildet avslører også at jeg hadde lagt igjen parykken og sminken hjemme, og at jeg tilbragte uken på Sveriges østkyst som gutt. Derfor har jeg lite å melde som er relevant for bloggens egentlige tema, som er min vei ut av skapet som transkjønnet. Men noe er det. Noe som jeg tror vil glede ganske mange av mine lesere.

Hva dette er kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Inntil da spør jeg deg som leser dette: Har du vært i Sundsvall? Er du enig i at det er Sveriges vakreste by?

Pizzadeit på Solsiden

De som følger bloggen min på facebook, sa hun uten å hinte om noe som helst, husker kanskje at jeg forrige helg klagde min nød om at store deler av mine bekjentskaper hadde rømt Trondheim til fordel for små obskure steder på Nordmøre. Men i løpet av dagene som fulgte, klarte i alle fall en av dem å ta til vettet og komme tilbake. Det gjorde det lettere å sosialisere, og etter å ha hjulpet meg med antrekksbilder til bloggen, dro Mala og jeg til Olivia på Solsiden for å innta hver vår pizza i finværet. Innendørs.

For i likhet med resten av uka som gikk, var det utrolig fint vær i Trondheim denne dagen, og som vanlig på dager med uvanlig mye solskinn, var det tett med folk ved uteserveringen på restaurantene langs rekka på Solsiden. Det passet oss utmerket da dette betød at det var god plass innendørs, og vi begge er av det slaget som ikke helt ser sjarmen med å sitte i solsteken og pådra seg tredjegradsforbrenninger i prosessen.

Maten er også akkurat den samme uansett om man sitter inne eller ute, og siden Olivia sine pizzaer har et godt rykte ble det også dette vi bestilte. Jeg bestilte en pizza Capricciosa, mens Mala gikk for en Calabrese. Riktignok skal jeg innrømme at jeg ble litt skuffet, for selv om den var på riktig side av skalaen, kommer jeg på flere steder i Trondheim som har bedre pizza. De er ikke en gang best på Solsiden, da både Selma og Bare Blåbær er bedre. Men selv om denne opplevelsen ble litt midt på treet har jeg ingen motforestillinger mot å dra tilbake senere. Det var jo ikke vondt, men forventningene sto ikke i samsvar med det jeg fikk servert, basert på stedets rykte.

Men når det er sagt så ble vi jo absolutt mette!

…og det aller viktigste var jo at selskapet var godt. Så jeg håper vi kan møtes igjen om ikke så lenge!

Har du spist på Olivia før? Hva synes du om maten?

Min hemmelige drøm

Se på denne stabelen. Den representerer de siste fem-seks månedene. Flere av disse bøkene har stått i hylla mi i flere år, sånn som «Enders spill» som jeg fikk i bursdagsgave av Frøken W så tidlig som i 2013, og «Hyperion» som jeg fikk i gave av min daværende samboer året etter. Ja, hun det ble slutt med for tre år siden. Det er bare sånn det blir når man har for vane å kjøpe flere bøker enn man realistisk sett har tid til å lese.

Men så ble jeg arbeidsledig, og plutselig var ikke tid lenger et problem.

Denne bunken representerer skjønnlitterære bøker jeg har pløyd gjennom siden jul. Vel, den kan kanskje ikke måle seg med tidligere bragder, da den personlige rekorden min er 31 leste bøker i løpet av et kalenderår. Men med tanke på at jeg leste bare tre eller fire bøker i løpet av hele 2017, og at jeg de siste seks månedene periodevis har vært for innestengt i depressive tanker til å klare å fokusere på noe annet enn dem, synes jeg ikke bunken er så dårlig likevel.

Noe annet som er interessant er også at alle bøkene her, med unntak av «Klagesang» som er krim lagt til Tudortidens England, tilhører sjangeren science fiction. Selv om bokhylla mi først og fremst domineres av krimbøker, har jeg altså prioritert sci fi-sjangeren denne tiden. Faktisk er to av bøkene også anskaffet i løpet av dette året. «Metro 2034″ kjøpte jeg på Mammutsalget i februar, og ble lest på toget på vei til og fra mitt siste besøk hos Riksen samme måned. «Robokalypse» fikk jeg tilsendt i posten av min venninne Tina i Oslo for litt siden, etter at jeg fortalte henne at jeg hadde veldig lyst til å lese den. Og disse har blitt prioritert over bøker i krimsjangeren jeg også har hatt lyst til å lese i mange år, og som har ventet på at jeg skulle få tid til dem. Men det er ikke dem jeg er i humør til for tiden. Det er derimot science fiction, noe som bringer oss til sakens kjerne.

Jeg har nemlig en hemmelig drøm om å en dag skrive en science fiction-roman.

Men selv om jeg, uten å si for mye, har en del erfaring innen kreativ skriving, så er dette i et helt annet format og medium. Likevel har jeg lest nok selv til å vite at det kreves en del mer enn bare en god idé for å skrive en god bok, og lite irriterer meg mer enn når jeg leser noe hvor grunnideen har potensiale, men hvor det hele koker bort fordi det er tydelig at forfatteren har lite innsikt i hvordan den virkelige verden fungerer, og derfor ikke evner å skape en historie eller et univers jeg klarer å tro på. Og om jeg er kritisk til andre, er jeg mer kritisk til meg selv.

Likevel, hva er man uten drømmer? Så jeg holder nok fast på den, selv om jeg neppe kommer til å jage den.

Hva er din hemmelige drøm?

Kinofilmer jeg gjerne vil se i 2018

På lørdag var jeg så heldig å få påspandert en billett til Black Panther på Symra Kino av min gode venn Bård, som jeg også bodde hos under oppholdet i Oslo. Filmen falt i smak, slik filmene fra Marvel Cinematic Universe bruker å gjøre, og jeg er veldig glad for at jeg fikk sett filmen på lerretet siden film jo er best på kino, selv om jeg med jobbsituasjonen min per i dag ikke kan ta meg råd til den slags luksus om jeg må betale selv.

Men det fikk meg jo til å tenke, for ikke bare kommer det to Marvel Cinematic Universe-filmer til i løpet av året. Det kommer jo en oppfølger til Deadpool også. Faktisk kommer det flere filmer jeg gjerne skulle opplevd i kinomørket, hadde jeg bare hatt råd til det. Så, dersom jeg ikke skulle oppleve å få fast inntekt innen året er omme: her er kinofilmene du garantert får meg med på dersom du skulle få lyst til å spandere en billett.

Arkivbilde. Jeg tror det var «Deadpool» jeg så da dette bildet ble tatt.

Pacific Rim: Uprising. Premiere 23. mars
Den første filmen overrasket meg positivt da den kom. Den var jo som Transformers, bare at det faktisk var bra! Derfor er jeg veldig spent på oppfølgeren, og frykter at forventningene kanskje er litt høye. Men jeg er generelt i humør for science fiction nå om dagen, så jeg tror ikke det kan slå feil.

Ready Player One. Premiere 30. mars
Jeg husker at «alle» plutselig skulle lese denne boka da det ble snakk om at den skulle filmatiseres. Siden jeg leste den noen år tidligere, på et tidspunkt nesten ingen visste om den, følte jeg litt dette var «min» bok og synes det var litt irriterende at «alle» nå snakket den opp så veldig. Men jeg likte jo boka ekstremt godt, og er spent på hvordan de har løst å få den over til filmformatet. Det blir veldig spennende.

Avengers: Infinity War. Premiere 25. april
Årets andre film fra Marvel Cinematic Universe, hvor the Avengers endelig slår seg sammen med antiheltene fra Guardians of the Galaxy. Med Chris Pratt tilbake som Starlord selvsagt. Det hjelper jo på.

Deadpool 2. Premiere 18. mai
Ikke en del av Marvel Cinematic Universe, men damn! Den første Deadpool-filmen er kanskje den tøffeste superheltfilmen jeg noen gang har sett, og jeg har derfor så store forventninger til denne at de realistisk sett ikke kan innfris. Men se den, det skal jeg. Og gleder meg, det gjør jeg.

Solo: A Star Wars Story. Premiere 23. mai
Selv om jeg ikke var like begeistret for Rogue One, føler jeg meg nesten forpliktet til å se denne Star Wars-spinoffen om unge Han Solo og unge Chewbacca på eventyr i unge Millennium Falcon. Eller noe slikt. Forventningene er ikke all verden, så jeg håper på å bli positivt overrasket.

Jurassic World: Fallen Kingdom. Premiere 8. juni
Chris Pratt. Og dinosaurer. Jeg har ikke mer å si. Dette er bare nødt til å bli bra.

Ant-man and The Wasp. Premiere 4. juli
Den tredje og siste av årets Marvel Cinematic Universe-filmer hvor Paul Rudd er tilbake som Ant-Man, som denne gangen får selskap av The Wasp. Ikke like store forventninger til denne som de øvrige Marvel-filmene i år, men MCU pleier stort sett å innfri.

Venom. Premiere 5. oktober
Sony har lyst til å være med på leken med å bringe Marvel-figurer over på kinolerretet, og kommer i oktober med en Spiderman-spinoff med antihelten Venom i hovedrollen. Filmen har liten eller ingen tilknytning til Marvel Cinematic Universe, men hei – jeg MÅ se den likevel.

Illustrasjonsbilde: kinobillettene mine etter fjorårets Kosmorama filmfestival. Det blir ikke noe Kosmorama på meg i år dessverre.

…og det er ikke umulig at det dukker opp enda flere filmer i løpet av året jeg kunne tenke meg å se når jeg får lest litt forhåndsomtaler og slikt. Så jeg håper den økonomiske delen av livet mitt ordner seg snarest så jeg slipper å studere ninjateknikker for å kunne snike meg ubemerket inn i kinomørket.

Er det noen filmer du kunne tenke deg å se i løpet av året?

5 slankekurer som virker, men som ikke anbefales!

Før jul avslørte jeg at jeg ble anbefalt av legen ved Rikshospitalet å gå ned i vekt, fordi en hormonbehandling som en del av en mulig kjønnskorrigerende behandling sannsynligvis vil gjøre at jeg vil legge kraftig på meg.

Dette har fått meg til å oppdage at det finnes mange dietter og oppskrifter på hvordan du går ned i vekt der ute. Men felles for dem alle er at selv om de kanskje hjelper deg med å få av noen kilo der og da, er ikke alltid de negative bi- og ettervirkningene særlig godt dokumentert.

Da føler jeg, som jo sitter her arbeidsledig og ikke har noe bedre å gjøre, at jeg ikke kan være noe dårligere. Så da presenterer jeg selv noen alternative slankekurer og dietter, som sannsynligvis vil få deg ned i vekt, men som likevel ikke anbefales. Og i et par av tilfellene snakker jeg av erfaring…

Dette begynner å bli en stund siden… og jeg skal innrømme at jeg savner det. Sukk…

1. Bare spis mat du ikke liker!
Da utsetter du alle måltider så lenge som mulig, og når du først spiser, så spiser du bare til du ikke er sulten lenger, men ikke til du er mett. Krever dog, som de fleste andre slankekurer, en enorm mengde selvdisiplin.

2. Bruk slankepulver som søtning i stedet for sukker, i alt fra tekoppen til i bakverk!
Pøh, du kan ikke bare tilsette slankepulver til all mat og tro at du vil gå ned i vekt, sier kanskje du. Og ja, du har helt rett, for i seg selv har dette ingen slankende effekt. Ikke fungerer det som søtning heller. Faktisk smaker det helt forferdelig. Men det er også hele poenget. Om du fortsatt er i tvil, se pkt. 1.

3. Ha et turbulent kjærlighetsliv!
Sørg for å bli dumpa av kjæresten, og gå ned i en så dyp kjærlighetssorg at du mister matlysten. Innled så et nytt forhold når apetitten igjen melder seg, slik at du svermer for mye til å huske å spise. Gjenta etter behov.

4. Bli alvorlig syk!
Det har helt klart sine ulemper, men fysisk aktivitet vil ikke være en av dem. Faktisk vil du oppleve at kiloene raser av selv om du bare ligger i sengen og drar deg!

5. Bli arbeidsledig og bli nektet stønad av NAV!
Selv om en pakke nudler koster ti kroner på Rema, er det fortsatt ti kroner mer enn ingenting. Sukk…

Gi meg en jobb, noen!

Komplette antrekk på salg

Januar er selve salsgmåneden, og derfor er det litt kjedelig at jeg i min nye situasjon som arbeidsledig bare må la den passere i år. Men interessert som jeg jo er, og fordi jeg kanskje har tendenser til selvpining, har jeg sett litt gjennom hva de tilbyr i nettbutikkene nå, og har satt sammen noen antrekk basert på min egen stil.

Men når jeg ikke får annen glede av salget enn å titte på det, kan jeg like gjerne dele mine funn med deg? For alt jeg vet kan det jo hende at du kanskje får glede av det jeg har funnet?

Jakke: HER | T-skjorte: HER | Veske: HER | Sko: HER | Skjørt: HER

Som du ser er stilen min rocka men feminin, og jeg liker å blande det tøffe med det søte for å skape en kontrast.

Noen av plaggene her ligner veldig på ting jeg allerede har i klesskapet, som jeg hadde neppe kjøpt dem uansett.  Men jeg tar dem med for å vise frem et fullt antrekk, både for å vise hva du kan få på salget og litt hvordan jeg tenker når jeg setter sammen antrekk.

Og det beste er jo selvsagt om du kan sette sammen nye antrekk ved å blande både nye og gamle skatter.

 

Kjole: HER | Jakke: HER | Veske: HER | Boots: HER

Som sagt er kontoen min ganske tom for tiden, og derfor blir det ingen innkjøp på meg denne gangen. Men om jeg skulle valgt ut en eller to ting fra hele dette innlegget, ville jeg først valgt ut veska fra den første montasjen, og bomberjakka fra den under. Begge har så enormt mange muligheter for ulike sammensetninger.

Så om noen av de som av en eller grunn ikke ga meg julegave i desember skulle lese dette og angre seg…

 

T-skjorte: HER | Jeans: HER | Jakke: HER | Sneakers: HER | Veske: HER

Hva med deg? Så du noe her du likte?

Fortell meg det i kommentarfeltet mitt!

«Glemt» antrekk – rød skinnjakke

Jakke: Miss SelfridgeTopp: Vero Moda | Skjørt: BikBok | Sko: Vero Moda | Veske: NLY

Når jeg deler antrekk i bloggen, er det bare et lite utvalg som blir vist frem, selv om jeg gjerne skulle postet så mange som mulig. Som oftest er det fordi jeg ikke får tak i en fotograf, men noen ganger kan det være at det er for mørkt til å ta bilder eller at bildene som blir tatt viser seg å være så dårlige at de ikke kan brukes. Enten fordi de er ute av fokus, at lyset gjør det vanskelig å redigere dem eller at poseringene mine denne dagen er håpløse.

Eller, som det skal vise seg, at jeg rett og slett har glemt at det ble tatt bilder av dette antrekket!

Disse bildene ble tatt en lørdag ettermiddag i slutten av oktober, etter at jeg hadde møtt min leser og etter hvert venninne Trine og spist en burger med henne på Sot. Jeg fant dem igjen da jeg for noen dager siden rotet gjennom arkivet mitt til vareopptellingen av antrekk fra 2017. De aller fleste bildene i bildeserien som ble tatt den dagen led riktignok under de fleste faktorene jeg nevnte over, med både overdrevet blått, kjølig lys, ufokus og merkelige poseringer fra undertegnede, og det kan også være grunnen til at de ble glemt.

Men da jeg fant dem igjen nå tenkte jeg at jeg i alle fall skulle prøve å «redde» ett av bildene. Den røde jakken er for tøff til å holdes hemmelig, og plutselig hadde jeg et «glemt» antrekk fra oktober å dele!

Nå som vi skriver januar er det alt for kaldt ute til at den kan brukes med det første, men jeg håper likevel at jeg vil kunne ta den i bruk i flere antrekksbilder etter hvert som våren kommer. Eller hva?

Hva synes du om mitt «glemte» høstantrekk?

Siste innkjøp – litt bling til jul

To dager igjen til jul, og dermed avslutningen på det som i år har vært en litt tung førjulstid etter at jeg for to uker siden hadde min siste dag på jobb, og ble arbeidsledig igjen. Det har jo gjort noe med humøret og hva er vel bedre da enn å trøste seg selv med litt shopping? Særlig når den økonomiske fremtiden min er så usikker…

…jeg som bare skulle ha en eller to ting. Jeg klarte visst ikke helt å styre meg. Men det føltes likevel godt å komme hjem med denne fangsten og glede seg og tenke på når jeg en gang skal få tatt det i bruk.

Særlig spennende var det å finne clips til ørene som så bra ut. Det bruker å være en utfordring for meg som ikke har hull i ørene å finne ørepynt som ikke skriker nettopp nettopp det, og faktisk kan gå for å være the real deal.

Sånn sett bruker denne tiden som nå kommer å være litt tung, når jeg ser andre bloggere smilende dele sitt nyinnkjøpte bling sammen med årets julekjole, mens jeg som er transkjønnet og født som gutt alltid tar på den samme gamle dressen, og ser med litt misunnelig mot de andre jentene.

Men hva er man vel uten drømmer?

Så jeg er overbevist om at en dag, vil det også bli min tur. Inntil da er jeg sikker på at det vil by seg en annen mulighet i løpet av romjulen slik at jeg også kan dele et juleantrekk i bloggen og ikke minst ta i bruk mitt nyinnkjøpte bling til jul.

Har du årets juleantrekk klart? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

Post-julegavepakking-blues

Så var den en uke og en dag igjen til julaften. Dessverre for min del er jeg allerede ferdig med den delen av julen jeg liker best, nemlig gaveinnpakking. Jeg vet ikke hvorfor, men det henger kanskje sammen med at jeg synes det er mer gøy å gi gaver enn å få gaver, og jeg ser alltid for meg det smilende ansiktet til den som skal få pakken mens jeg pakker inn. I de fleste tilfellene får jeg jo aldri sett om mottakeren faktisk reagerer med den gleden jeg håper på, men tanken på at jeg gleder andre gjør meg også glad.

Det forklarer riktignok ikke hvorfor jeg et år full av entusiasme sa ja til å pakke inn alle gavene søsteren min skulle gi også, utenom den hun skulle gi til meg selvsagt, fordi hun ikke orket selv.

Men nå er det over, og over er alle pakkene jeg skal gi i år, i et bilde jeg tok i går like før jeg sendte avgårde halvparten av dem i posten. Vel, fortsatt mangler en, men det er fordi pappa, søsteren min og jeg hvert år bruker å dra ut og kjøpe julegavene til mamma sammen, noe vi har gjort siden vi var ganske små. Pappa er ikke den som har det travelt, så det blir alltid ganske tett oppunder julaften.

Så da er det i det minste en pakke igjen. Er det teit av meg å gå og glede meg til det…?

Er du ferdig med julegavene?