Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Hverdag'

Spennende tider i vente!

Denne helgen ble ikke helt slik jeg hadde planlagt. Egentlig ventet jeg nemlig besøk fra Oslo som jeg skulle ta med rundt på en liten omvisning i min usedvanlig vakre hjemby, og samtidig proppe hodet hennes fullt med lokalhistorie av den typen bare en ekte Trondheimspatriot kan. Men influensasesongen satte visst en stopper for det og besøket mitt måtte avlyse og bli hjemme.

Dermed sitter jeg i stedet hjemme og spiller Minecraft. Sånt blir det ikke spennende blogginnlegg av, og derfor kan kanskje overskriften til dette innlegget virke litt misvisende. Likevel har jeg hatt litt e-postkorrespondanse og gjort en avtale som innebærer at jeg om ikke så lenge skal gjøre noe som trygt kan karakteriseres som langt utenfor den berømte komfortsonen min. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er nervøs, men fordi jeg ser det som en stor ære å bli spurt kunne jeg egentlig ikke si nei heller.

Dessuten holder jeg nå på å legge spennende planer for neste helg, som jeg har bestemt at et lite utvalg av leserne mine også skal få lov til å bli en del av. Disse er allerede kontaktet og med tanke på de entusiastiske svarene jeg har fått, kan jeg ikke annet enn å tro dette vil bli veldig bra!

Så overskriften lyver ikke. Det er virkelig spennende tider i vente. Og jeg gleder meg!

På shoppingrunde med venninne – som jente

Herregud, er det torsdag allerede? Da begynner jo nesten disse bildene å bli antikvariske i bloggsammenheng.

For bildene under ble tatt av min venninne Ida på lørdag, dagen etter at vi hadde vært på byen sammen og hun fikk meg til å gå ut i kjole og høye hæler. Derfor måtte jeg nesten følge opp med å gå som jente når vi skulle dra på shopping sammen i Trondheim sentrum dagen etter også.


Jakke: Ichi | Topp: Only | Skjørt: BikBok | Sko: Converse Veske: H&M | Halskjede: Snö of Swerden

Selv om vi har entret september måned, var det veldig varmt og sommervær denne lørdagen og jeg angret nesten litt på at jeg valgte skinnjakke, men det gikk bra. Den største utfordringen var likevel at det ble arrangert Trondheim Maraton samme dag, og dette kombinert med det fine været gjorde at det var mett av folk i byen. Dette hadde garantert trigget angsten min for bare et år siden!

Dessverre ble det ikke gjort noen innkjøp for min del, rett og slett fordi jeg ikke fant noe. Men jeg venter et par pakker i posten med nye klær, og ser frem til å vise frem mine nye investeringer i løpet av den neste tiden.

…men det ble en tur på TGI Friday’s.

Hva synes du om antrekket mitt? Fortell meg i kommentarfeltet!

Hva skjedde etter politianmeldelsen?

For en tid tilbake skrev jeg om hvordan to bekjente av meg fikk anonyme e-poster som var sendt for å henge meg ut og avsløre at jeg er transkjønnet. Siden dette har skjedd meg før, og at det var flere grunner til å tro at det er samme person som sto bak, valgte jeg å gå til anmeldelse. Etter dette har jeg fått noen spørsmål om utviklingen i saken, uten at jeg har villet svare, men i dag føler jeg at jeg endelig kan sette punktum.

Ikke overraskende ble saken raskt henlagt fra politiets side, men den ble i stedet overført til Konfliktrådet hvor jeg i morgentimene i dag var i møte med en mekler og personen jeg anmeldte.

På grunn av taushetsplikten i Konfliktrådet kan jeg ikke si noe som helst om hva som ble sagt, men det jeg derimot har fått tillatelse til å si er at den andre parten og jeg har kommet til en enighet og at så lenge denne avtalen holdes, kommer jeg ikke til å gjøre noe mer for å etterfølge denne saken videre.

For meg er den nå altså å regne som avsluttet, og det føles godt.


Men det som er enda bedre er at fordi jeg måtte be om fri fra jobben i noen timer for å dra på møtet, ble det naturlig å snakke med to av mine kolleger om bakgrunnen for depresjonen min. Som sagt sto jeg frem på jobben for ganske nøyaktig et år siden, og mine kolleger har bare vært støttende siden det, men siden vi er en bedrift i vekst har det kommet inn et nytt ansikt på kontoret siden da, og i tillegg har vi fått inn noen som er her på et korttidsengasjement ut året. Kjempetrivelige folk, men de har altså ikke visst noe.

Ikke før nå i alle fall, for ved å si at jeg måtte starte dagen hos Konfliktrådet neste dag, ble det naturlig å ta opp hvorfor jeg er hos psykologen en gang i måneden, og samtidig stå frem som transkjønnet også for dem.

Som forventet tok de det veldig pent, og i den grad jeg merket noen negativitet var det deres egen skuffelse over å ikke ha lagt merke til at jeg gikk på jobb med sminke i forrige uke.

Dermed kjenner jeg nå en enorm lettelse over å si meg ferdig med en sak som har vært bakgrunn for mye frustrasjon, og jeg kan med stolthet si at nå vet alle på kontoret at jeg er transkjønnet.

Nå kan jeg se videre og konsentrere meg om nye utfordringer.

Hvor deilig er ikke det?

Inspirerende mail fra min tidligere sjef

For litt siden skrev jeg at en tidligere sjef av meg, som jeg ikke har snakket med siden arbeidsforholdet opphørte for fem år siden og ikke ante at jeg er transkjønnet, fikk en e-post med link til bloggen min fra en anonym pudding som tydeligvis ønsket å skade meg.

Dette kan vi trygt slå fast at slo feil, for uka etter skulle jeg tilfeldigvis til Bergen hvor han bor, og vi avtalte å spise middag sammen og at han skulle få møte meg som Emilie. Det gjorde vi, noe som var svært hyggelig, og han endte til og med opp med å spandere måltidet. I ukene som har gått siden har vi ikke hatt mer kontakt, men i morges dukket denne mailen opp i innboksen min.

Hei, Emilie!

Du skulle selvsagt hørt fra meg for lenge siden, og det beklager jeg veldig. Det var veldig trivelig å møte deg i Bergen, og jeg ser frem til å se deg som den jeg vet du egentlig er om ikke så altfor lenge.

Møtet vårt har gitt meg mye å tenke på, men viktigst er tanken om å fremstå som den man føler man er. Joda, som bergenser og Brann-supporter har jeg min fotballdrakt. Men det er uvesentlig når vi snakker om dine følelser og opplevelser. Ja, Emilie. Du er kvinne, og slik jeg ser det bør du fremstå som kvinne. Verden er klar for Emilie <etternavn>, og verden trenger Emilie <etternavn> og hennes opplevelser og fortellinger. Dette er ikke viktig bare for deg selv, men det sitter en rekke jenter med synlige, mannlige trekk som trenger slike som deg som både referansepunkt og forbilde.

Lykke til, Emilie! Og husk at det verste i tankene dine konstruerer du selv. Som regel går alt så meget bedre.

Hilsen <eks-sjefens navn>

Nå skal det sies at alt han skriver her er sånt som jeg egentlig vet utrolig godt, og at det ikke er noe ved det som er nytt for meg. Likevel er det så utrolig vanskelig å glemme når man står midt oppi en situasjon som min egen, og derfor gjør det alltid godt og utrolig viktig å få høre det igjen. Det gjør underverker for selvtilliten og gir en styrke til å fortsette.

Derfor gjengir jeg også denne e-posten, med tillatelse, her i bloggen til inspirasjon for andre som står i det samme som meg, eller en annen tilsvarende situasjon. For at de ikke skal glemme hvor viktige de er, og at selv om du tror verden vil rase sammen, er sannsynligheten veldig liten for at det faktisk vil skje.

Det verste i tankene dine konstruerer du selv. Som regel går alt så meget bedre.

Nå står utfordringene i kø

For noen dager siden hintet jeg litt om at jeg prøver å overtale RockStar Charlie til å bli med meg på tur til min favorittby London, siden hun jo aldri har vært der. Etter å ha vært innom nettbanken i dag for å gjøre et motvillig offer til regningsavguden, innser jeg at jeg nok har brukt nok penger på reise for en stund. Dermed må overtalelsestaktikkene legges i skuffen inntil videre. Det betyr likevel ikke at det skal bli kjedelig i bloggen fremover. Bare denne uka har jeg planlagt to utfordringer for meg selv, for å hjelpe meg på veien ut av skapet!

Begge utfordringene er et godt stykke utenfor komfortsonen min, og jeg kjenner jeg blir fylt med en blanding av frykt og spenning bare jeg tenker på dem. Om jeg klarer å gjennomføre vil de ha stor betydning for meg på veien mot å stå frem og bli jente på heltid.

Dessuten tror jeg ikke at jeg hadde vurdert noen av dem engang om det ikke hadde vært for turene jeg tok i sommer, som jo gjorde underverker for selvtilliten min, både med sminkekurs hos Charlie og mitt første møte som jente med min eks-sjef i Bergen og ikke minst oppgjøret med fortidens demoner og gamle angsttanker i Bodø. Det er verdt mer enn summen av kroner jeg brukte på turene.

Det vil nok også du som leser merke når du i løpet av de neste dagene får lese om utfordringene jeg nå planlegger. Etter at du har tilgitt den kryptiske tonen i dette innlegget, selvsagt.

Er det noe spesielt du ser for deg kunne vært en bra utfordring for å gi meg trening i å leve åpent som jente? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

Pizzaen min havnet nesten i Bodø

Det begynte å nærme seg kveld, en av årets større TV-begivenheter var bare en times tid unna og jeg kjente jeg hadde lyst på noe godt å spise mens jeg satt foran skjermen, men orket ikke lage noe selv. Jeg endte derfor opp med å bestille pizza, og fordi det er enkelt gjorde jeg det via et bestillingskjema online. Men i det jeg trykket bestill var beskjeden fra Peppe’s: «Takk for din bestilling. Din ordre vil leveres til en adresse i Bodø».

Det er over 70 mil unna det. Måtte jeg med andre ord kjøre i ti timer for å hente pizzaen min?

Bildene viser at pizzaen i alle fall kom til riktig adresse til slutt…

Det hører med til historien at jeg, som du sikkert husker fra et tidligere innlegg, for flere år siden bodde noen måneder på hybel der oppe i Bodø. Jeg humret derfor litt da jeg logget på Peppe’s sine bestillingssider og så at adressen på hybelen jeg hadde der oppe fortsatt sto som leveringsadresse siden det jo er så mange år siden, og jeg ikke bodde der så lenge. Faktisk tror jeg at jeg bestilte fra Peppe’s bare én gang mens jeg bodde der.

Det slo meg som litt pussig, for selv om jeg ikke har gjort det særlig ofte, har jeg jo bestilt pizza fra Peppe’s flere ganger etter at jeg flyttet hjem til Trondheim. Så kom jeg på at tidligere hadde jo Peppe’s en avdeling ti minutters gange rett ned bakken fra meg, noe som gjorde at jeg kunne spare noen kroner på å hente selv fremfor å få den levert. Denne ble nedlagt for litt over et år siden, og etter det har jeg vel ikke bestilt noe hos dem da, og det kunne jo stemme siden jeg som oftest bruker å bestille fra en av deres konkurrenter.

Vel vel, jeg skrev inn min «nye» adresse, fylte ut skjemaet for hvilken pizza jeg hadde lyst på og trykket «bestill». I neste øyeblikk ble jeg videresendt til en side hvor jeg ble takket for min bestilling og at pizzaen innen en time ville leveres til min adresse i Bodø.

…Bodø?! BODØ?!!

Det var ingen mulighet til å kansellere kjøpet via nettsidene, og dermed hadde jeg ikke annet valg enn å ringe dem. Etter ti minutter med irriterende heismusikk, som ville fått meg til å legge på og gå til en konkurrent om jeg hadde ringt for å bestille, fikk jeg endelig snakke med noen. Etter noen nye minutter med den samme heismusikken mens han ringte til Bodø for å kansellere bestillingen min, kom han tilbake til meg og sa at han nå hadde lagt inn en ny bestilling for meg i Trondheim til min nåværende adresse. Supert, jeg begynte å bli sulten.

Bilde fra da jeg besøkte Bodø igjen tidligere i sommer, for første gang på seks år…

Omtrent tre kvarter senere ringte et forvirret pizzabud. Han var på min adresse sa han, men lurte likevel på om han hadde gått feil fordi beskrivelsen av hvordan man fant frem til døra til hybelen i Bodø gir lite mening for en som står utenfor bygningen jeg bor i nå. Jeg gikk like godt ut for å møte ham, og fikk pizzaen i hendene. Endelig.

Her var det forresten veldig fristende å skrive «…og så var det feil pizza». Men siden jeg faktisk fikk den pizzaen jeg bestilte holder jeg meg for god til det, og konkluderer med at historien fikk en lykkelig slutt. Jeg fikk pizza, Rosenborg slo Ajax 4-2 sammenlagt, og skal nå spille i Europa League.

Dermed blir det nok flere pizzakvelder utover høsten. Dersom pizzaen kommer frem.

Trodde jeg mislikte sminke…

Av alt jeg må gjennom på veien mot å stå frem som transkjønnet og bli jente på heltid, er sminke kanskje det jeg har slitt mest med. Selv om jeg ofte hører at «det finnes da mange jenter som ikke bruker sminke» så har vel de fleste av dem den fordelen at de fortsatt ser ut som jenter selv om de dropper sminken.

Derfor annonserte jeg i bloggen for en tid tilbake at sminke skulle bli min nye hobby, slik at jeg lettere skulle lære meg kunsten. Så skjedde det egentlig ikke mer. Jeg følte at jeg ikke lærte noe mer, og det fortsatte bare å være noe jeg mislikte intenst å gjøre men som jeg fortsatte med av nødvendighet.

Derfor er jeg nå litt overrasket når jeg for noen dager siden nærmest hoppet i taket i spenning da jeg fikk mail om at noen nye produkter jeg har bestilt var blitt sendt og er på vei til meg i posten.

Under oppholdet mitt i Bergen for noen uker siden fikk jeg litt enkel innføring i sminke fra RockStar Charlie. Ikke noe avansert, men bare for at jeg skulle få litt mer forståelse av hva jeg holdt på med og for å forenkle sminkerutinene mine betydelig. Jeg ble samtidig presentert for et par produkter som jeg også fikk prøve, og uten overdrivelse ble jeg faktisk satt ut over hvor mye enklere de var å ta i bruk enn det jeg bruker fra før og hvor mye bedre resultatet ble. Selvfølgelig måtte jeg bestille dette når jeg kom hjem!

Så det gjorde jeg selvsagt. Tidligere denne uken fikk jeg som sagt mail om at produktene var på vei, og siden da har jeg gått og gledet meg. I morges ble jeg vekket av en sms fra Posten som fortalte at en pakke til meg hadde ankommet Trondheim og ville bli forsøkt levert i løpet av dagen. Jeg begynte ikke akkurat å glede meg noe mindre av den grunn, for hele meg sitter her og kribler over av spenning nå. Over en pakke med sminkeprodukter, liksom!

Også jeg som trodde jeg mislikte sminke?

PS! Hvilke produkter det er kommer jeg tilbake til når jeg har fått dem

Emilie tester Magic Hotel Xhibition, Bergen

Magic Hotel Xhibition er så nytt at de ikke hadde åpnet ennå da jeg booket turen til Bergen for litt over en måned siden. Likevel hadde jeg allerede hørt masse om dem, som et nytt designerhotell plassert midt i et kjøpesenter i Bergen sentrum, og dermed var spenningen og forventningene store. Ville det leve opp til hypen?

Sant å si var det litt vanskelig å finne frem, med resepsjonen nærmest kamuflert som en kafé i andre etasje på Xhibition kjøpesenter, og derifra måtte jeg ta rulletrappen opp i tredje på samme senter og bort en gang for å finne heisen til rommene. Men straks jeg kom dit skulle jo de vise seg å være skikkelig stilige…

Rockstar Charlie ble med opp på rommet mitt den første dagen for å se dette nye designerhotellet fra innsiden. Dette er omtrent det eneste bildet vi fikk tatt av oss to sammen… what a shame!

Det kan trygt sies at dette var en helt spesiell hotellopplevelse, men noen små utfordringer var det. Som sagt er hotellet plassert i et kjøpesenter, noe som er veldig positivt om man likevel er i Bergen for å shoppe. Men jeg klarte ikke helt å unngå å føle meg som en inntrenger når jeg gikk gjennom Xhibition, og opp de stillestående rulletrappene, etter stengetid for å komme meg til rommet, særlig når securitas så litt i min retning.

I og med at det ikke er frokost på hotellet hadde det også vært fint med et lite kjøleskap på rommet for oss som er avhengige av frokost før vi går ut. Dette var likevel ikke noe stort problem da det bare var å ta heisen ned til første etasje, så havner man praktisk talt rett inne på bakeriet Solbrød som har noen helt fantastiske flaguetter, så det ble her jeg fikk frokosten min hver dag.

Men for alt jeg vet kanskje dette med minikjøleskap er noe som er på vei, for med et så nyåpnet hotell merket jeg at ikke alt var helt på plass ennå. Da jeg kom opp på rommet mitt i fire-tiden dagen før jeg skulle hjem, fant jeg en pose med en hårføner i hengende på baderomsdøren. Den hadde det vært fint å ha allerede dag en.

På døren hang en pose. Og i posen var en hårføner…

Likevel er det lett å tilgi slike barnesykdommer når hotellet knapt nok har vært åpent i en måned, for som alle andre trenger de nok en innkjøringsperiode for å finne sine rutiner og gjøre det enklere for både seg selv og sine gjester. Når det er sagt hadde jeg et meget godt opphold på Magic Hotel Xhibition, hvor jeg både sov godt og nøt det å nærmest kunne gå på shopping i tøflene direkte fra hotellrommet. Jentene i resepsjonen var også smilende og hyggelige, og svarte behjelpelig på absolutt alt jeg lurte på.

Dermed kan jeg trygt anbefale dette hotellet videre til alle som skal til Bergen, og ønsker å bo der det skjer med umiddelbar nærhet til shopping og også utelivet i byen. Jeg kommer gjerne tilbake!

Så får det bare være at TV-en på hotellrommet ikke tok inn Viasat4 så jeg fikk sett Rosenborg – Celtic på onsdag. Men jeg var heller ikke klar for å finne en fotballpub og gjøre opp erfaringer med bergenske fotballsupporteres holdninger til transkjønnede RBK-supportere med trønderdialekt…

Nei, dette oppholdet ble ikke sponset. Men jeg slapp å selge en nyre for å få råd til det av den grunn…

For en fantastisk dag!

Som overskriften sier hadde jeg en fantastisk fin dag i Bergen i går, og nesten hele dagen ble tilbragt sammen med Rockstar Charlie. Vi startet dagen på hotellrommet mitt hvor hun ga meg litt grunnleggende sminkeopplæring, og noen produktanbefalinger som skulle vise seg å være bedre enn dem jeg har brukt til nå. Plutselig ser jeg mye lysere på det å skulle lære seg sminke – og ikke minst det å være mer selvsikker når jeg går ut som jente. For da vi gikk ut følte jeg meg skikkelig fin, og jeg hadde gjort mye av jobben med sminken selv!

Videre gikk vi litt rundt i Bergen hvor vi så litt i butikker og tok en del bilder, før vi spiste middag sammen på Bergen Matbørs. Etterpå måtte Charlie hjem, så jeg avsluttet dagen på Bergen kino i deres helt nye storsal hvor jeg så Dunkirk. Det er den beste filmen jeg har sett i år, så den må du også se!

Siden jeg i skrivende stund sitter på hotellrommet og gjør meg klar til å pakke og reise hjem til Trøndelag, ble dagen i går et fantastisk punktum for mitt Bergensopphold. Og Charlie, du er en utrolig herlig person og jeg er så glad for at jeg har fått lov til å bli kjent med deg og kan kalle deg min venninne. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til at dagen i går skulle ta slutt, og hadde i hvertfall ikke lyst til å vaske av meg sminken og legge meg, og våkne opp som «gutt» igjen noen timer senere.

Det er så utrolig synd at vi bor så langt unna hverandre, men håper det ikke blir like lenge til neste gang!

Livstegn fra Bergen

Før jeg reiste lovte jeg at du som leser skulle få bli med meg på turen, i alle fall den første delen av den. Det er nå tre dager siden, og jeg må bare beklage at jeg ikke har gitt lyd før nå. Men både fordi det har vært litt tett program og fordi jeg synes det er et slit å redigere bilder på laptop når jeg er vant med den store, fine skjermen til den stasjonære pc-en min hjemme, blir rett og slett bloggingen nedprioritert.

Men jeg har hatt det veldig fint så langt i Bergen. Jeg har møtt et par av mine lesere, noe som var veldig hyggelig. Jeg har møtt igjen min gamle sjef for første gang på flere år, og også for første gang som Emilie, noe jeg var litt nervøs for, men som ganske fort føltes helt naturlig. Og ikke minst, jeg har møtt igjen Rockstar Charlie, og som alltid når jeg møter henne merker jeg at det er for lenge mellom hver gang. Mens jeg sitter her og skriver dette fra hotellrommet mitt på Magic Hotel Xhibition, sitter jeg også og venter på henne og at vi skal tilbringe en ny dag sammen. Dette blir veldig bra!

Jeg reiser tilbake til Trondheim allerede i morgen, og blir hjemme i tre dager før jeg reiser videre til en annen norsk by. Om du får bli med dit har jeg ikke bestemt meg for ennå, men før jeg reiser skal jeg i alle fall ta igjen det tapte med å dokumentere litt fra oppholdet mitt her i Bergen

Vi snakkes!