Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Hverdag'

Emilie tester Magic Hotel Xhibition, Bergen

Magic Hotel Xhibition er så nytt at de ikke hadde åpnet ennå da jeg booket turen til Bergen for litt over en måned siden. Likevel hadde jeg allerede hørt masse om dem, som et nytt designerhotell plassert midt i et kjøpesenter i Bergen sentrum, og dermed var spenningen og forventningene store. Ville det leve opp til hypen?

Sant å si var det litt vanskelig å finne frem, med resepsjonen nærmest kamuflert som en kafé i andre etasje på Xhibition kjøpesenter, og derifra måtte jeg ta rulletrappen opp i tredje på samme senter og bort en gang for å finne heisen til rommene. Men straks jeg kom dit skulle jo de vise seg å være skikkelig stilige…

Rockstar Charlie ble med opp på rommet mitt den første dagen for å se dette nye designerhotellet fra innsiden. Dette er omtrent det eneste bildet vi fikk tatt av oss to sammen… what a shame!

Det kan trygt sies at dette var en helt spesiell hotellopplevelse, men noen små utfordringer var det. Som sagt er hotellet plassert i et kjøpesenter, noe som er veldig positivt om man likevel er i Bergen for å shoppe. Men jeg klarte ikke helt å unngå å føle meg som en inntrenger når jeg gikk gjennom Xhibition, og opp de stillestående rulletrappene, etter stengetid for å komme meg til rommet, særlig når securitas så litt i min retning.

I og med at det ikke er frokost på hotellet hadde det også vært fint med et lite kjøleskap på rommet for oss som er avhengige av frokost før vi går ut. Dette var likevel ikke noe stort problem da det bare var å ta heisen ned til første etasje, så havner man praktisk talt rett inne på bakeriet Solbrød som har noen helt fantastiske flaguetter, så det ble her jeg fikk frokosten min hver dag.

Men for alt jeg vet kanskje dette med minikjøleskap er noe som er på vei, for med et så nyåpnet hotell merket jeg at ikke alt var helt på plass ennå. Da jeg kom opp på rommet mitt i fire-tiden dagen før jeg skulle hjem, fant jeg en pose med en hårføner i hengende på baderomsdøren. Den hadde det vært fint å ha allerede dag en.

På døren hang en pose. Og i posen var en hårføner…

Likevel er det lett å tilgi slike barnesykdommer når hotellet knapt nok har vært åpent i en måned, for som alle andre trenger de nok en innkjøringsperiode for å finne sine rutiner og gjøre det enklere for både seg selv og sine gjester. Når det er sagt hadde jeg et meget godt opphold på Magic Hotel Xhibition, hvor jeg både sov godt og nøt det å nærmest kunne gå på shopping i tøflene direkte fra hotellrommet. Jentene i resepsjonen var også smilende og hyggelige, og svarte behjelpelig på absolutt alt jeg lurte på.

Dermed kan jeg trygt anbefale dette hotellet videre til alle som skal til Bergen, og ønsker å bo der det skjer med umiddelbar nærhet til shopping og også utelivet i byen. Jeg kommer gjerne tilbake!

Så får det bare være at TV-en på hotellrommet ikke tok inn Viasat4 så jeg fikk sett Rosenborg – Celtic på onsdag. Men jeg var heller ikke klar for å finne en fotballpub og gjøre opp erfaringer med bergenske fotballsupporteres holdninger til transkjønnede RBK-supportere med trønderdialekt…

Nei, dette oppholdet ble ikke sponset. Men jeg slapp å selge en nyre for å få råd til det av den grunn…

For en fantastisk dag!

Som overskriften sier hadde jeg en fantastisk fin dag i Bergen i går, og nesten hele dagen ble tilbragt sammen med Rockstar Charlie. Vi startet dagen på hotellrommet mitt hvor hun ga meg litt grunnleggende sminkeopplæring, og noen produktanbefalinger som skulle vise seg å være bedre enn dem jeg har brukt til nå. Plutselig ser jeg mye lysere på det å skulle lære seg sminke – og ikke minst det å være mer selvsikker når jeg går ut som jente. For da vi gikk ut følte jeg meg skikkelig fin, og jeg hadde gjort mye av jobben med sminken selv!

Videre gikk vi litt rundt i Bergen hvor vi så litt i butikker og tok en del bilder, før vi spiste middag sammen på Bergen Matbørs. Etterpå måtte Charlie hjem, så jeg avsluttet dagen på Bergen kino i deres helt nye storsal hvor jeg så Dunkirk. Det er den beste filmen jeg har sett i år, så den må du også se!

Siden jeg i skrivende stund sitter på hotellrommet og gjør meg klar til å pakke og reise hjem til Trøndelag, ble dagen i går et fantastisk punktum for mitt Bergensopphold. Og Charlie, du er en utrolig herlig person og jeg er så glad for at jeg har fått lov til å bli kjent med deg og kan kalle deg min venninne. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til at dagen i går skulle ta slutt, og hadde i hvertfall ikke lyst til å vaske av meg sminken og legge meg, og våkne opp som «gutt» igjen noen timer senere.

Det er så utrolig synd at vi bor så langt unna hverandre, men håper det ikke blir like lenge til neste gang!

Livstegn fra Bergen

Før jeg reiste lovte jeg at du som leser skulle få bli med meg på turen, i alle fall den første delen av den. Det er nå tre dager siden, og jeg må bare beklage at jeg ikke har gitt lyd før nå. Men både fordi det har vært litt tett program og fordi jeg synes det er et slit å redigere bilder på laptop når jeg er vant med den store, fine skjermen til den stasjonære pc-en min hjemme, blir rett og slett bloggingen nedprioritert.

Men jeg har hatt det veldig fint så langt i Bergen. Jeg har møtt et par av mine lesere, noe som var veldig hyggelig. Jeg har møtt igjen min gamle sjef for første gang på flere år, og også for første gang som Emilie, noe jeg var litt nervøs for, men som ganske fort føltes helt naturlig. Og ikke minst, jeg har møtt igjen Rockstar Charlie, og som alltid når jeg møter henne merker jeg at det er for lenge mellom hver gang. Mens jeg sitter her og skriver dette fra hotellrommet mitt på Magic Hotel Xhibition, sitter jeg også og venter på henne og at vi skal tilbringe en ny dag sammen. Dette blir veldig bra!

Jeg reiser tilbake til Trondheim allerede i morgen, og blir hjemme i tre dager før jeg reiser videre til en annen norsk by. Om du får bli med dit har jeg ikke bestemt meg for ennå, men før jeg reiser skal jeg i alle fall ta igjen det tapte med å dokumentere litt fra oppholdet mitt her i Bergen

Vi snakkes!

Bergen, snart er jeg i deg – igjen!

Arkivbilde fra mitt forrige Bergensbesøk for to år siden. Denne gangen har jeg med paraply…

For en uke siden gikk jeg ut i ferie fra jobb, og etter å ha tilbragt denne uka med rengjøring av leilighet og et par snarvisitter på politistasjonen, skal jeg nå bruke resten av ferien på å reise litt. Men denne gangen holder jeg meg innenriks, og første stopp blir Bergen hvor jeg ser veldig frem til å møte igjen RockstarCharlie, Anita og ikke minst min gamle arbeidsgiver som aldri har møtt meg som Emilie før, så det blir fryktelig spennende.

Selv om det fortsatt er noen timer igjen til jeg reiser og jeg er godt i rute med pakkingen, så kjenner jeg litt på reisenervene og frykten for å glemme noe viktig. Men så lenge jeg har med bankkort, mobil, parykk og brystinnlegg så kan vel alt annet kjøpes underveis.

Og selvsagt skal jeg, som for to år siden, kun bevege meg rundt i Bergen by som Emilie…

Ønsk meg lykke til!

Hei, bloggen! Husker du meg?

Nå har det gått en måneds tid siden sist jeg ga et livstegn her i bloggen. Selv om jeg vet jeg har hatt lengre pauser tidligere, føles det som om jeg aldri tidligere har vært så lenge borte. Det har kanskje å gjøre med at jeg denne gangen holdt meg så langt unna som jeg overhodet klarte.

For i løpet av dagene etter at siste blogginnlegg ble skrevet, kjente jeg at jeg ikke maktet mer, og jeg var så lei at jeg ikke engang orket å annonsere det da jeg bestemte meg for å slutte å blogge.

Så nå som jeg skriver dette innlegget betyr det vel at jeg har ombestemt meg da? Vel, ikke helt…

Først av alt vil jeg si at dette innlegget er svært vanskelig å skrive, fordi grunnene til at jeg tok denne beslutningen er så mange og sammensatte, og noen av de største årsakene kan jeg bare ikke adressere her uten at det potensielt kan bli bråk og oppstandelse i visse miljøer, og drama er det siste jeg ønsker meg. Men siden jeg har blitt overøst av bekymringsmeldinger i løpet av den siste tiden fra lesere som lurer på hvor jeg har blitt av, så er jeg likevel nødt til å si noe. Det er bare så vanskelig å vite hva jeg skal si, og hva jeg kan si, når jeg må holde så mye tilbake, selv om jeg etter nesten fem år som anonym blogger har blitt ganske vant med å skjule mine spor slik at det skal bli vanskeligere koble hvem det er som skriver.

Men det som kanskje var mest utløsende for at jeg stoppet opp var da jeg innså at jeg ble deprimert hvis sola skinte en dag og jeg ikke klarte å få tak i fotograf og derfor mistet muligheten til å utnytte finværet til å ta antrekksbilder. Når bloggen begynner å styre livet ditt er det kanskje like greit å gi seg?

Og vel, nå har det gått en måned siden jeg gjorde det. På en måte føles det veldig befriende å slippe å tenke på å måtte få tatt de der bildene til bloggen, som dokumenterer både antrekket og prosessen min. Samtidig merker jeg at jeg er mye mer passiv nå, og at det skal mer til for at jeg orker å gå gjennom hårfjernings- og sminkeritualet bare for å gå ut og trene på å være ute som jente i noen timer. Det blir for lett å tenke «orker ikke i dag» når jeg ikke har noen skikkelig motivasjon for å gå ut, slik bloggen ga meg.

Samtidig skal jeg innrømme at det føles litt uforløst å brått avslutte nå, før vi har nådd slutten av reisen.

Så derfor har jeg ikke klart å svare de som har kontaktet meg og spurt hva som skjer og hvorfor jeg ikke oppdaterer. Jeg har rett og slett ikke noe skikkelig svar på hva det er som skjer, om jeg har sluttet eller om dette bare kan karakteriseres som en lang tenkepause. Vi må nok bare ta tiden til hjelp for å se hva som skjer videre.

Men avslutningsvis kan jeg i alle fall si at jeg går ut i sommerferie om en uke og da skal jeg koble av med å reise litt rundt i Norge og hilse på gamle bekjentskaper. Dessuten fikk jeg noen veldig gode nyheter dagen etter at jeg skrev siste innlegg her i bloggen. Så jeg ser veldig lyst på fremtiden nå, og derfor er det heller ingen grunn til å bekymre seg for meg selv om jeg har blitt stille.

Det går faktisk veldig bra med meg nå.

Middag på Solsiden i solsteiken

I går var jeg bare nødt til å utfordre meg selv til å gå ut som jente igjen. Både fordi været i Trondheim var så fantastisk, og fordi jeg etter nedturen i forrige uke trengte trening før jeg i dag skal reise til Oslo for å delta på et bloggevent hvor jeg er nødt til å gå som jente. Det koster meg litt siden jeg ikke kjenner noen der og derfor trengte jeg en litt positiv opplevelse som jente i trygge omgivelser før jeg la ut på tur.

Derfor tok jeg i går på det nyeste tilskuddet til garderoben min og dro på Sot på Solsiden for å ta en burger med Kristine utendørs i finværet. Som forventet var det stappfullt der, men vi fikk et utebord likevel!


Blåmandag-burger og søtpotetfries. En uslåelig kombo!

Når jeg skriver dette holder jeg på å pakke, fordi jeg aldri lærer og alltid utsetter det til siste slutt, og skal snart ut døren og forlate solfylte Trøndelag til fordel for regntunge Oslo hvor jeg som sagt skal delta på et bloggevent i kveld. Typisk nok er det meldt unaturlig mye nedbør der i dag, så jeg pakker paraply sammen med kjolen og de høye hælene mine, og banner litt stille over hvor fantastisk vær det er meldt hjemme i Trondheim denne helgen.

Nå må jeg pakke ferdig for å være sikker på at jeg får med meg alt. Men jeg titter nok innom senere i dag for å dele gårdagens antrekk også, som nok er ganske uvanlig til meg å være, men som jeg likevel er veldig fornøyd med. Så titt gjerne innom du også.

En forferdelig dårlig start på dagen

Jeg har et anstrengt forhold til konseptet frokost. Som uhelbredelig B-menneske tar det gjerne noen timer fra vekkerfunksjonen på mobilen uler temaet fra Steel Samurai før kroppen kommer skikkelig i gang, og før det har skjedd er mat det siste den har lyst på.

Likevel er jeg nødt til å tvinge i meg noe, for om jeg dropper frokosten så kjenner jeg det med en gang føttene mine når asfalten utenfor leiligheten at noe ikke er som det skal og jeg føler meg svimmel og uvel. Med andre ord, selv om jeg må kjempe for å få dem ned, så fungerer jeg ikke før jeg har fått i meg to skiver grovbrød før jeg drar på jobb om morgenen.

Derfor visste jeg at dette kom til å bli en skikkelig drittdag da jeg fisket frem to skiver fra posen med det ferdigskårede brødet jeg hadde kjøpt på Rema noen dager før, og kunne se fremvekst av noe grønt og loddent på dem begge. En rask titt ned i posen avslørte at resten av brødet også ignorerte at vi er inne i sommerhalvåret, og hadde tatt på ullytterkledningen. Med andre ord måtte jeg kaste nesten et helt brød, og jeg sto der uten mulighet til å lage frokost.

Det var da jeg kom på at jeg har jo noe jeg kaller «livreddere» i fryseren, i tilfelle jeg plutselig skal kjenne et akutt tilfelle av sult og trenger mat raskt, i form av røde små porsjonspakninger med mikrobølgemat, henholdsvis kalt Gorbys og Billy’s, som det bare tar minutter å tilberede i mikroen. Nå er de innkjøpt med tanke på de gangene jeg kommer hjem fra byen i de sene nattetimer og bare er nødt til å ha noe å spise før jeg legger meg, og selv om jeg vet godt at helsegevinsten ved disse nok ligger på minussiden, fungerer de utmerket som nattmat.

Men ville Gorbys funke like godt som morgenmat, som disse danskene sier om frokost?

…er det bare meg eller ser Gorbys ut som et kraftig lemlestet kvinnelig kjønnsorgan?

Som sagt synes jeg generelt ikke mat er noe godt om morgenen, og dermed stiller Gorbys med et dårlig utgangspunkt da det jo egentlig kun smaker godt mellom klokken tre og fire natt til lørdag eller søndag. Ganske riktig, det var så vidt jeg fikk tvunget det ned, og den eneste grunnen til at det ikke kom opp igjen var at jeg virkelig ikke hadde lyst til å kjenne smaken av den en gang til. Men det var i det minste mat, og jeg fikk et godt nok energigrunnlag til at jeg kom meg på kontoret.

Men der stoppet det også, og det ble rakst tydelig at energinivået ligger utenfor den skalaen jeg er vant med. I tillegg til at jeg raskt kjente meg ufokusert, meldte også sulten seg igjen under en time etter at jeg hadde satt meg ned i kontorstolen min. Aldri før har timene frem mot lunsj gått så sakte.

…og aldri før har brødskivene på pauserommet på jobb smakt så godt som de gjorde i dag.

Så selv om jeg har et temmelig anstrengt forhold til konseptet frokost, og kjemper en kamp hver morgen for å få den i meg, så fikk jeg i dag oppleve hvor viktig dette måltidet egentlig er og hvor viktig det også er å få i seg noe skikkelig. Så man har noe å gå på utover dagen.

For klokka fire natt til søndag skal jeg jo uansett bare sove etterpå.

Dro nesten på jobb som jente i dag!

I morges våknet jeg en time tidligere enn jeg pleier, uten at jeg vet hvorfor. Etter å ha vridd meg noen minutter skjønte jeg at jeg ikke kom til å klare å sovne igjen, og sto like godt opp. Da slo det meg at en dag blir jeg kanskje nødt til å stå opp så tidlig hver morgen. Nå når jeg ennå lever mesteparten av tiden som gutt, går jeg jo nærmest rett fra senga og til jobb. Det eneste jeg gjør er å kle på meg, spise og deretter gå ut.

Hvordan kommer jeg til å klare meg når jeg blir nødt til å gjøre sminkeritualet til en del av morgenrutinen?

Så jeg gjorde et forsøk nå som jeg likevel var så tidlig oppe. Jeg fant frem sminkesakene og begynte å gjennomføre rutinen min, og jeg var klar i god tid før tidspunktet jeg må gå hjemmefra hvis jeg skal rekke frem til jobb i tide. Dermed gikk jeg like godt et skritt lenger og satte sammen et hverdagsantrekk som jeg tok på, og så meg selv i speilet der jeg sto nysminket og kledd som jente. Fortsatt var det et kvarter til jeg måtte gå. Kunne jeg gått på jobb kledd slik som dette?

Ja, det kunne jeg faktisk. Det føltes helt naturlig for meg å beholde disse klærne på og gå på jobb.

Men jeg gjorde det ikke.

For selv om jeg sto frem for kollegene mine i september, så er det noe med at jeg omgås jo ikke bare dem, selv om jeg sitter på et kontor. Det kommer jo folk innom hele tiden, fra andre deler av bransjen, som vet hvem jeg er og derfor kan jeg ikke møte på kontoret som meg selv før den dagen jeg er klar for å stå frem helt. Derfor ble sminken vasket av, og jeg gikk som gutt i stedet. Som vanlig.

Likevel er jeg litt stolt av meg selv i dag, for at jeg i det hele tatt vurderte det, og kom frem til at dette var noe som var naturlig for meg å gjøre.

Selv om jeg liker å sove lenge om morgenen…

Lyste i mørket på skeiv trafikklysfest

Nå har jeg prøvd i flere timer å skrive et blogginnlegg om gårdagens trafikklysfest på Me Nightclub i Trondheim, noe som føles som en umulig oppgave. Det eneste jeg kommer på som er verdt å nevne er at jeg ikke hadde noen grunn til å være bekymret for om t-skjorta mi var grønn nok. Vi fikk nemlig utlevert armbånd i form av glowsticks ved ankomst, så det var lett å se hvem som var rød, gul eller grønn.

Praktisk og genialt av arrangøren, javisst, men nok til å fylle et blogginnlegg?

Men det betyr ikke at det var en innholdsløs kveld, snarere tvert i mot. Ikke ble jeg sittende sjenert og alene hele kvelden og være tilskuere til at alle andre sosialiserte heller. Noen timer før festen begynte ble jeg kontaktet av Kristin, som jeg kjenner litt gjennom en kjønnsmangfoldsgruppe jeg var på to møter i for flere år siden. Hun sa hun hadde sett jeg skulle dra og lurte om vi skulle dra sammen. Hvorfor ikke, tenkte jeg, og sånn ble det.

Utover det skjedde det lite eller ingenting jeg føler det er verdt å nevne. Vi kom utover kvelden i prat med noen hyggelige damer som inviterte oss begge tilbake til Me for Eurovision-fest klokken ni i kveld. Jeg sa jeg skulle tenke på det, men i dag kjenner jeg at joggebuksa, sofaen og ferdigpizza frister mer, så da utgår dette. Selv om det kunne vært hyggelig å følge opp og kanskje gjøre seg nye bekjentskaper.

Reprise på gårdagens antrekk – for de som ikke så det i bloggen i går. Foto: Silje H. Smestad

Dersom denne ikke-rapporten virker negativ, så er det vel først og fremst fordi jeg har brukt flere timer på å skrive et blogginnlegg om en kveld på byen hvor det egentlig ikke skjedde noe som er spennende nok til å nevne i en festrapport, og den eneste grunnen til at jeg fortsetter å prøve er at jeg vet jeg har lesere som gjerne vil vite hvordan det gikk. Da overskygger nok frustrasjonen min det faktum at jeg hadde det trivelig i går, og at jeg er veldig glad for at jeg dro.

For selv om kvelden kanskje ikke var spennende, kan det være like greit om kvelden bare er hyggelig også.

Skal du se Eurovision-finalen i kveld, og i så fall hvor?

Bilder fra premieren til Guardians of the Galaxy vol. 2

«Er det nå i natt vi skal på kino? Jeg trodde det var i morgen!» Denne meldingen kom fra min venninne Lisa, bare minutter etter at jeg hadde oppdatert bloggen med nyheten om at jeg ved midnatt skulle på verdenspremieren til Guardians of the Galaxy vol. 2. «Også jeg som sto opp klokken seks i morges for å dra på spinning!».

Hun som hadde advart meg mot at det sene tidspunktet for visningen medførte en risiko for at hun kom til å sovne i kinosalen, ga nå uttrykk for at denne faren hadde økt betraktelig.

Jeg skal innrømme jeg var veldig spent på hvordan dette skulle gå da vi ankom kinoen litt før halv tolv.

Jeg møtte Starlord! Men Chris Pratt er visst mye lavere i virkeligheten? Snakket trøndersk gjorde han også…

Selv om jeg er veldig filminteressert har jeg aldri vært på en verdenspremiere og midnattsvisning av en film før, så jeg ante egentlig ikke hva jeg skulle forvente, men likevel må jeg si jeg er litt skuffet.

Jeg hadde vel forestilt meg at det kanskje skulle skje noe i foajeen før visningen, noe som var relatert til filmen, men det gjorde det ikke. Med unntak av noen røde løpere her og der og at Starlord trasket rundt med en liten musikkspiller som spilte musikk fra den første filmen, var det som en hvilken som helst annen dag på kino.

Ikke engang de andre publikummerne bidro da de fleste ikke dukket opp før omtrent samtidig som de begynte å slippe inn folk i salen, og de få som hadde møtt i god tid satt bare spredt omkring på foajeens mange benker med ansiktet langt nede i mobilskjermene sine. Så jeg fikk ikke helt den store premierefølelsen.

Men selve filmen innfridde forventningene, i den grad jeg hadde noen utover at den kom til å være en oppfølger. For det var akkurat det dette var, og oppfølgere er jo sjelden like bra som den første filmen, men jeg er likevel overbevist om at de som elsket den første også vil finne en plass til denne.

Filmen fortsetter nemlig i akkurat samme spor, og er like over the top og lite selvhøytidelig som den forrige, med masse 80-tallsreferanser i det jeg vil kalle en syrefest av en science fiction-film. Latteren satt løst i den nesten fullsatte salen og selv om Lisa innrømte at hun nok duppet av litt under de få dialogscenene, var filmen så tettpakket av ville actionscener at hun fikk mer enn nok hjelp fra lerretet til å holde seg våken.

…også har den jo Chris Pratt i rollen som Starlord da. Jeg har allerede sagt hva jeg tenker om ham.

Alt i alt et hyggelig gjensyn med antiheltene når de igjen blir nødt til å samarbeide for å redde galaksen, og som sagt tror jeg alle som likte den første også vil sette pris på denne. Jeg så den første to ganger på kino da den gikk for snart tre år siden, og det er slett ikke umulig at jeg ser denne også en gang til.

Hva med deg? Tenker du å avlegge Guardians of the Galaxy vol. 2 et kinobesøk? Eller sparer du deg til Baywatch-filmen har premiere i juni? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!