Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Hverdag'

Min (akutte) «want» akkurat nå!

Faen, her ligger man, for å sitere en gammel tegneserieantihelt (10 nerdepoeng til deg om du kan svare på hvilken). Jeg er fortsatt syk og har holdt meg hjemme i dag, og fikk dermed heller ikke gjort noe av det jeg egentlig tenkte å gjøre. Så her ligger jeg, med et akutt behov for Firkløver sjokoladekjeks av alle ting.

Men nærmeste åpne utsalgsted når jeg ikke i min nåværende tilstand, så da ble det så jeg tok et eple i stedet og later som om det er et fullverdig substitutt for sjokoladecookies…

Ja, du trenger ikke å si det. Jeg ER virkelig syk…

Wait for sleep

Denne helgen ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, i og med at jeg jo ble syk og stort sett har holdt sengen. Men jeg er ikke verre enn at jeg tenker å stå opp i morgen tidlig som vanlig og prøve å gå på jobb. Så da er det bare å finne senga på nytt og håpe på å sovne. Sånn sett passer det bra å fylle dette innlegget med en av mine all time favorittlåter, «Wait for Sleep» av Dream Theater.

God natt, bloggen!

Nei, nei, nei! Syk nå igjen?!

Som mine faste lesere har fått med seg så var jeg sengeliggende i en ukes tid like før jul. Den gangen smittet jeg også dem jeg bor med. Nå har en av dem fått hevn ved å smitte MEG!

Jeg begynte å merke det på jobb i dag. Jeg ble gradvis veldig stiv i leddene og sår bakerst i svelget utover dagen. Den siste timen hadde jeg også noe problemer med å stå oppreist, men jeg klarte å bite tennene sammen i håp om at det skulle klare å overbevise kroppen min, som en slags placebo-effekt, om at jeg skulle holde meg frisk. Men da jeg kom hjem til hybelen, så gikk jeg nesten rett i koma og sov til noen hamret på døra mi og sa at de hadde bestilt pizza, noe som er ganske vanlig her på fredager. Jeg spiste et par stykker før jeg trakk meg tilbake til mitt eget domene igjen. Jeg var ikke særlig sulten og den ekle halsen gjorde at det ikke smakte så godt.

Nå gruer jeg meg derimot til en ny natt med dette hver gang jeg lukker øynene…

«Knock, knock!». «Who’s there?». «Doctor». «Doctor Who?». «Excactly!».

Satser på at jeg er bedre i morgen, og at jeg da har overskudd til å skrive det innlegget jeg egentlig hadde tenkt å skrive. Ellers er jeg sikkert frisk igjen på mandag slik at jeg kan gå på jobb… Sukk…

Hva jeg har gjort i romjulen

Det har jo vært litt stille fra meg de siste dagene. Jeg vet enkelte blir grinete hvis jeg ikke oppdaterer hver dag, men disse må jeg atter minne på at dette er noe jeg gjør på fritiden min og som jeg ikke ser en eneste krone i betaling for. Og her er stikkordet fritid. Jeg har hatt fri fra jobben hele jula, og i tillegg fikk jeg som sagt stort sett gaver i kategorien underholdning dette året, så da har de siste dagene vært preget av dette.

Så de siste, late desemberdagene har jeg enten fomlet meg rundt i dette spillet:


Jeg elsker Professor Layton-spillene! Dette er det femte i rekken, og jeg har fullført alle de fire tidligere utgivelsene. Dette er en samling med ulike hjernetrimoppgaver godt kamuflert som et eventyrspill, men alltid med en fascinerende og litt innviklet historie i bunnen, noe som appelerer godt til en bokelsker som meg.

Og apropos bøker, det hender jeg blir litt sliten av å alltid holde hodet på samme plass for å bevare 3D-effekten i 3DS-en, så da hender det jeg må legge den fra meg og lese litt i stedet. For tiden leser jeg denne.


Russisk science fiction, lagt til året 2033 i en verden hvor atomkriger har gjort verden ubeboelig og de overlevende bor under bakken i den gamle metroen under det som en gang var Moskva. Hver stasjon har sin egen kultur og sitt eget styresett, og de mørke tunnelene i mellom er det få som tør å ferdes i. I følge boken startet atomkrigene i 2013. Jeg håper året vi nå går inn i ikke bringer noe slikt med seg.

Mens jeg leser hører jeg også på musikk. Nå skal jeg avsløre den sære musikksmaken min her. Men for tiden går det i (norsk) progressiv metal. Favorittene mine for tiden er Leprous’ (fra Notodden) siste album, som riktignok kom i fjor, men som lyder helt fantastisk.

Eller Oslobandet Circus Maximus’ siste album som kom nå i sommer, men som havnet i gavehaugen min først nå. Litt mer pop over dette, men fortsatt progmetal. Og jeg er fortsatt grinete over at jeg ikke fikk oppleve dem live da de var i Trondheim i september, selv om grunnen var at jeg var i London og hadde det fantastisk der.

Så det var min romjul i et nøtteskall, og grunnen til at jeg har neglisjert bloggen litt. I tillegg til at jeg ikke har hatt så mange ideer om hva jeg skal blogge om. Men jeg kommer nok tilbake med et innlegg eller to i morgen tenker jeg.

Hva med deg? Hva har du fylt romjulen med?

Venninnegaver, åpnet dagen derpå.

Som jeg sa i forrige innlegg, så fikk jeg ikke feiret jula som jente i år heller. Med unntak av de få minuttene hvor jeg tok på meg kjole for å få tatt bilder til julekortet, så hadde jeg på meg dressen som jeg hater, fordi jeg feiret sammen med familien. Jeg kom godt ut av gaveutdelingen i år også, og kan fortelle at alle gavene havner i kategorien underholdning, enten det var CD-er, DVD-er, et nytt spill til 3DS-en min, bøker – og til og med et gavekort på 700 kroner hos Norli bokhandel. Jeg regner med dette kommer til å bli brukt opp rimelig raskt, for jeg liker som sagt tidligere veldig godt å lese. Jeg fikk ingen «praktiske» gaver i år, bare ren underholdning. I alle fall av det som lå under treet hos foreldrene mine.

Men det var som sagt to gaver jeg ikke pakket opp sammen med familien. Disse var nemlig merket med «Til Emilie», og siden veldig få i familien min vet at jeg ønsker å være jente, så la jeg ikke disse under grana. Jeg gjemte dem hjemme på hybelen, og tok dem frem først i dag. Mest fordi jeg ville ha på meg kjole og føle meg som en jente i det jeg åpnet dem, så da fikk jeg føle at jeg feiret jul som jente likevel. Men siden jeg var så trøtt at jeg sovnet med 3DS-spillet jeg hadde fått i hendene, før jeg rakk å sette det inn i spillenheten til og med, så sier det seg selv at jeg ikke fikk skiftet til kjole på selve julaften. Det måtte vente.

Men i dag ordnet det seg. Jeg tok på meg den samme kjolen som jeg hadde på i de få minuttene mens jeg tok bildet i forrige innlegg (klikk her hvis du vil se innlegget), og fant frem de to pakkene. Dermed var jeg i gang med min egen lille private pakkeåpningseremoni.

Min bestevenninne Ida, som var min store støtte da vi sammen reiste til London tidligere i år for at jeg skulle prøve meg ute blant folk som jente, hadde tydeligvis vært på Glitter. Men hun visste at jeg har veldig lite smykker, og trenger å supplere på med mer. Sånn sett fikk jeg akkurat det jeg ønsket meg fra henne. Et stilig halskjede og to (like) armbånd, helt i min stil. Halskjedet kunne jo faktisk ha passet til kjolen jeg hadde på meg da jeg pakket opp.


Så overraskelsen. Min venninne Frøken W, som har en fantastisk morsom blogg som du absolutt må besøke (og hun har også gjesteblogget hos meg tidligere), kom plutselig med en pakke til meg noen dager før jul. Naturlig nok uttalte jeg at nå fikk jeg litt dårlig samvittighet for å ikke gi henne noe, men det måtte jeg ikke tenke på, for dette var visst bare noe hun hadde laget selv nå rett før jul, sa hun. Jeg ble ikke mindre nysgjerrig av den grunn, og når jeg pakket opp dette…


…så fikk jeg ikke noe mindre dårlig samvittighet for å gi noe tilbake for å si det sånn! Jeg vil legge til at det er egentlig to pulsvarmere, men jeg trengte den ene hånden til å ta bildet og derfor er bare den ene av de to med på bildet. Hun har altså heklet disse helt selv, og så i min favorittfagre lilla til og med!

Jeg ble faktisk så glad for disse to gavene at jeg begynte å grine litt å ha pakket dem opp. Men jeg lover at det var gledestårer. Jeg er veldig glad for å ha så gode venninner!

Takk for de fine gavene og at dere bidro til at jeg fikk en slags julefeiring som jente. Kjempeglad i dere!

Dagens outfit: morgenkåpe og tøfler

Som overskriften antyder så er jeg fortsatt ikke helt frisk, selv om jeg følte meg litt bedre i dag. Dermed gjorde jeg noe jeg absolutt ikke skulle gjort, men som jeg likevel var nødt til fordi skapene var i ferd med å bli tomme: jeg dro ut for å handle. Jeg var helt ødelagt da jeg kom hjem igjen, så da blir jeg nok hjemme i morgen også.

Men hva har jeg da gjort siden sist?

På dagtid så ligger jeg stort sett i sengen og ser TV. Jeg veksler mellom å se på det oppsatte programmet eller om jeg ser en serie på DVD. Innimellom alt dette så svetter jeg (hvis jeg har dyne over meg), fryser jeg (hvis jeg ikke har dyne over meg), nyser jeg, hoster jeg og promper jeg. Ja, virkelig. Det er kanskje ikke særlig ladylike å skrive noe sånt, men etter at jeg la meg på lørdag med begynnende feber har jeg sluppet ut så mye gass at jeg innimellom ruller opp gardinene for å se om Natur og Ungdom demonstrerer utenfor. Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra.

Så er det natten. Jeg har slitt med å sove på grunn av all hostingen, og denne temperaturkonflikten som oppstår fordi det er alt for varmt å ligge under dyna, men alt for kaldt å ligge uten, så jeg ligger mye i halvsøvne. Da er det feberfantasiene får fritt spillerom, og dette er syke greier. Det er verre enn «Pink Elephants on Parade». Her må jeg oppfordre ut i fra egne erfaringer til å IKKE se på Dumbo når man ligger med feber.

Jeg ble aldri den samme igjen etter at mamma satte på Dumbo til meg da jeg lå hjemme med feber som seksåring…

Først av alt har jeg vært plaget av et blinkende grønt lys, som kommer et sted på skrå ovenfra. Der oppe er den digitale dekoderen til TV-en min, og den lyser riktignok. Men det er bare et problem. Den lyser blått, og lyset er stabilt, det blinker ikke. Jeg så meg likevel lei av at dette lyset holdt meg våken, så teipet litt gaffa foran lampen slik at det ble helt mørkt i rommet. Ikke et eneste lys å se…

…og fortsatt blinket det i grønt.

Dermed prøvde jeg å holde hendene foran øynene, og når det blinkende lyset fortsatt var der så var det bare å innse at dette var et produkt av feberen og at jeg ikke hadde noe annet valg enn å ignorere det og sove. Så det gjorde jeg. Men etter hvert som jeg falt mer og mer inn i søvnfasen, selv om jeg ikke sovnet helt, så begynte det imaginære grønne lyset å minne om Minas Morgul fra Ringenes Herre-filmene. Du vet, hjemmet til ringskrømtene.


Minas Morgul ligger tidvis oppå TV-en min. Bildet er hentet fra Lord of the Rings: Return of the king © 2003 New Line Cinema.

Dermed brukte jeg noen timer i natt på å sloss mot ringskrømt, orker, gremlins, flaggermus og… mange andre vesener som jeg ikke er i stand til å huske engang. I tillegg komponerte jeg en episk power metal-opera, i mens alt dette pågikk. Litt som en hybrid av Avantasia og Ayreon med innslag av Blind Guardian, for de som måtte kjenne sjangeren, bare at du tar bort alt som er bra ved det. Jeg er glad det ikke finnes opptaksmuligheter i hodet mitt.

Da jeg kom til meg selv rundt klokka fire i natt var jeg så gjennomsvett at jeg bare måtte stå opp og gå ut på badet for å finne en håndduk. Det var nummeret før jeg lå i en dam. Men på den positive siden: jeg frøs ikke lenger, og jeg følte meg egentlig ganske bra etter forholdene. Jeg hadde allerede sagt i fra til sjefen om at jeg ikke kom i dag, så da fikk jeg heller sove ut. Så jeg sov til rundt 12 i dag.

Men etter å ha dratt ut for å handle i dag, noe jeg var nødt til å gjøre når alternativet var å sulte i hjel, så falt jeg tilbake til det gamle med å svette og fryse om hverandre, og produsere litt gass innimellom. Nå var jeg jo ikke helt bra i utgangspunktet før jeg dro ut, må sies, men det er ikke sikkert jeg hadde krøpet under dyna igjen i dag hvis jeg ikke hadde dratt ut.

Så nå gruer jeg meg til i natt og eventuelle nye episke eventyr.

…og forresten. KC! Beklager at jeg ikke har svart på mailen din ennå. Men som du skjønner har jeg nok å henge fingrene i akkurat nå 😛

Nei, jeg har ikke utsatt bloggingen pga Mario Kart…

Jeg er fortsatt i live, selv om jeg føler meg litt død nå. Men i og med at en av mine venninner har sendt meg melding og etterlyst meg siden jeg ikke har gitt lyd fra meg på noen som helst arena siden fredag kveld, så bestemte jeg meg for å skrive et raskt innlegg.

Men det er ikke Mario Kart som er grunnen til at jeg ikke har oppdatert de siste dagene, selv om det kunne virke sånn når man ser mitt siste innlegg før dette. Saken er den at jeg i løpet av i går, mens jeg var på jobb i noen timer, begynte jeg å merke at jeg var litt svimmel. Utover kvelden ble det klart at jeg hadde feber, og i natt har jeg ikke sovet. Når dette innlegget blir skrevet nesten klokka halv åtte på kvelden, har jeg nettopp stått opp. Og jeg kommer nok til å gå og legge meg igjen snart, for feberen har gjort meg svimmel og disillusjonert. Lukker jeg øynene nå, så ser det omtrent slik ut:

Så jeg er i live, og jeg har ikke sluttet å blogge. Men jeg kommer nok ikke til å skrive noe mer før jeg har blitt frisk igjen.

Det hadde uansett vært koselig om du la igjen en hilsen i kommentarfeltet, sånn at jeg vet at det fortsatt er noen som titter innom i det minste.

Redusert blogging på grunn av julegaverush og… Mario Kart?

Jeg er litt sliten for tiden. Julerushet har nemlig så smått begynt i butikken, så da løper jeg litt ekstra mens jeg er på jobb, og da er jeg litt mer tappet for energi når jeg kommer hjem, selv om jeg egentlig liker det best når det er mye å gjøre. Men når jeg i tillegg fikk en Nintendo 3DS fra foreldrene mine til bursdagen min for snart en måned siden så er det egentlig bare en ting jeg har lyst til å gjøre når jeg kommer hjem…


Jeg tror det er meg øverst i bildet der?

Men etter det jeg kan se på Facebooksiden min (gå inn og trykk «liker»!) så virker det som at det er forståelse for dette.

Så jeg har ikke viet bloggen like mye oppmerksomhet de siste dagene, selv om jeg faktisk har oppdatert hver dag, men bare med et innlegg per dag, mot to som jeg vanligvis har. Men bare vær tålmodige med meg. Til helga har jeg fri, og da skal jeg sette meg ned og skrive skikkelige innlegg igjen. For jeg har ideene, de er bare litt for store til å angripe når jeg er så sliten som jeg er etter en hektisk arbeidsdag. Men jeg vil tro det er bra, og det ene innlegget jeg tenker på er til og med litt pinlig…

Så får dere bare følge med og se om jeg tør å skrive om det.

PS! På grunn av det jævla spillet så har jeg dette temaet på hjernen:

Oh well, tilbake til spillet i håp om å få «låst opp» flere karakterer…

Verste bursdag noensinne…

Plutselig ble det en bloggpause fra meg igjen. Det var absolutt ikke meningen at den skulle vare lenger enn en dag. Jeg bare kom ikke på noe å skrive om, og tenkte at da får jeg heller ta en dags pause da. Jeg orker ikke tvinge meg selv til å skrive noe, det er jo ikke sånn at bloggen skal styre livet mitt heller. Men dagene gikk og jeg fant ikke noe å skrive om. Ikke fant jeg motivasjonen til det heller.

Så meldte min gamle fiende depresjonen seg, og det er ikke så lenge siden sist jeg skrev om den. For noen dager siden hadde jeg bursdag, og turnusordningen på jobb ville det tilfeldigvis slik at jeg hadde fri denne dagen. Av en eller annen grunn var det noe som ikke stemte, og jeg følte ikke for å stå opp. Jeg følte bare for å ligge i senga og grine, uten å ha noen spesiell forklaring på hvorfor. Selv da foreldrene mine etter hvert dukket opp på døra mi med en gave, så ble det ikke bra. De hadde skaffet meg en Nintendo 3DS, noe som faktisk sto øverst på ønskelista mi. Jeg reagerte med å hylgrine, og etter det fikk jeg dårlig samvittighet for å ha reagert sånn og oppført meg som en bortskjemt drittunge, selv om jeg ikke på noen som helst måte klarte å kontrollere det. Dermed ble det enda mer grining. Jeg klarte rett og slett ikke å gjennomføre feiringen av min egen dag på grunn av depresjonen. Heldigvis møtte jeg forståelse fra foreldrene mine etter å ha forklart dem det, at det ikke var noe feil med gaven. Jeg bare klarer ikke å kontrollere følelsene mine.

Men det verste er at jeg klarte å skade meg selv ytterligere. For i et av panikkanfallene grep jeg etter ansiktet mitt, og klarte å klore meg opp skikkelig. Jeg kjente det ikke da jeg gjorde det, men kjente at det begynte å svi etter at jeg hadde klart å roe meg ned. Nå har jeg store arr i ansiktet, og jeg tror ikke verken foundation eller concealer klarer å skjule disse. Så jeg tror ikke det blir noen outfitbilder fra meg på en stund.

Om det i det hele tatt blir noen blogginnlegg da, nå som motivasjonen er borte. Men jeg satser på at den kommer tilbake, for jeg har alltid likt å skrive. Jeg trenger bare å finne noe å skrive om…

PS! Jeg hører gjerne fra deg om det er noe, relatert til tema som berører denne bloggen, du gjerne vil at jeg skal skrive eller fortelle om.

Jeg kan avsløre at jeg har minst et innlegg liggende som ikke er postet ennå som er skrevet av en av mine beste venninner, som forteller om situasjonen min sett fra hennes ståsted. Jeg venter bare på en annen venninne som skal skrive et lignende innlegg så jeg kan poste dem omtrent samtidlig så det blir lettere for dere å sammenligne.

Ønsker meg også hilsener fra mine faste lesere for å få opp humøret litt. Sier takk på forhånd.

Fredag kveld med jentene!

Det er rart med det. Selv om jeg gjør dette på min egen fritid, og heller ikke tjener noe som helst på den, så får jeg litt dårlig samvittighet hvis det går en dag uten at jeg blogger. Men jeg hadde jo mine grunner, og det er at jeg ikke var hjemme i går.

Rett etter jobb dro jeg på shopping med min venninne Solveig. Vi gikk først en runde på Solsiden kjøpesenter sammen, og var særlig på jakt etter en viss kjole som jeg har sett etter på andre H&M-butikker i Trondheim den siste tiden. Men jeg hadde lite forventninger om å finne den, da jeg heller ikke har funnet dens «onde tvilling» som jeg kaller den, en helt identisk kjole av samme modell, bare med et forferdelig fargesprakende mønster, på noen av butikkene heller. Når min venninne Margrethe i Bergen sier at hun ikke har funnet den der heller, så mistenker jeg at dette er et produkt de kun selger gjennom nettsidene sine. Jeg tenker fortsatt på om jeg skal bestille den.

Etter å ha shoppet litt, kom Eline og sluttet seg til oss. Sammen dro vi hjem til Solveig for å ta en venninnekveld sammen, med hjemmelaget pizza og tv-titting som hovedingredienser for kvelden. Mens de to andre lagde pizzaen, snek jeg meg inn på badet for å skifte om til jenteklær. Og du verden hvor godt det var å kunne være meg selv sammen med andre igjen. Nå har jeg jo ikke sosialisert som jente siden jeg dro fra London for en uke siden. Jeg savner forresten den byen fortsatt.


Unaturlig posering i sikte! Skylder på fotografen for at jeg ikke ble informert om at gravitasjonen har tatt tak i kjolen min, dog heldigvis ikke for mye. Jeg kan fortsatt poste dette bilde og ha æren i behold. Noe av den i alle fall.

Alt i alt var dette en utrolig koselig kveld, men jeg fikk som vanlig en merkelig tomhetsfølelse da jeg måtte vaske av sminken og ta på gutteklær før jeg løp ut for å rekke bussen hjem litt før midnatt. Men jeg er veldig glad for at jeg valgte å sosialisere i går i stedet for å dra hjem for å oppdatere bloggen. Selv om denne bloggen på sikt skal hjelpe meg med å bli mer åpen og få det livet jeg vil, så er det jo ikke meningen at den skal overta livet mitt heller. Så da får dere heller tåle at jeg ikke oppdaterer hver dag.

Men det kommer minst et innlegg til i kveld fra meg, kanskje to, om gårdagens outfit og noe av det som ble shoppet i går. Så titt innom igjen senere i kveld.