Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Hverdag'

Ut av skapet og ned i senga…

Det er ikke måte på hvor flink jeg har vært i løpet av de siste tre ukene. Ikke bare har jeg vært i London og gått ut på byen hjemme i Trondheim for aller første gang som jente, men jeg har også oppdatert denne bloggen daglig siden dagen før jeg reiste til London. Og jeg hadde ingen planer om å stoppe her.

Derfor ble jeg noe nedstemt da innlegget jeg egentlig hadde klargjort til i dag måtte utsettes, og jeg ble nødt til å erstatte det med et nytt innlegg om noe helt annet. Men det har jeg selvsagt ikke overskudd eller energi til.

For jeg har i natt ligget og vridd meg og svettet i feberfantasier mens jeg har ropt på Jesus. Det var på en måte ventet siden de jeg bor sammen med har blitt syke en etter en i det siste med influensalignende symptomer, og nå som de er blitt friske, er det altså min tur. Men overtrøtthet etter en søvnløs natt og en hjerne like porøs som sviskegrøt kan ikke akkurat betegnes som suksessoppskriften på et godt blogginnlegg.

Så derfor må jeg bare melde at dette innlegget ble hjemme i dag. Og for at dere skal få et innblikk i hvordan innsiden av hodet mitt fortoner seg akkurat nå, vær så god:

dys8KUnwGGg

Håper jeg er kvikk nok til å skrive innlegget jeg hadde tiltenkt til i morgen i løpet av morgendagen. Hvis ikke, så vet du hvorfor.

Arrival of Love

«Arrival of Love» av Circus Maximus. Jeg har linket til denne i bloggen min før, for lenge siden. Men det kan jo være en grunn til at jeg legger den ut igjen akkurat nå. Utover at jeg liker dette bandet veldig godt. Og så i tekstet versjon da, så det blir lettere å følge teksten…

Hihi…

Fortsettelse følger…

Først av alt, unnskyld. Det skjer mye spennende i livet mitt for tiden og jeg vet du som leser denne bloggen fast er nysgjerrig på dette, og det var derfor ikke meningen å bare plutselig ta ut en bloggpause, selv om dette kan ha skapt en dramatisk effekt som har bidratt til økt nysgjerrighet hos deg. Men vit at dette var høyst ufrivillig.

Saken er at jeg i midten av forrige uke klarte å pådra meg noe skummelt, som fikk utvikle seg og bli til hosteanfall som fikk hybelen min til å riste og slå ut på 5,3 styrke på Richters skala. Samtidlig ble jeg også angrepet av feber, og de som har fulgt bloggen min en stund vet fra tidligere innlegg at om jeg har en rik fantasi til vanlig, så vil det å tilsette feber i blandingen gjøre fantasien min så rik at den kunne kjøpt opp blogg.nos eier Nettavisen og kastet ut alle medlemmene av «Fin blogg, kommentere tilbake?»-mafiaen (måtte det skje, jeg hater dere). Så om nettene, når jeg er overtrøtt i tillegg, men ikke får sove på grunn av hosting og svettetokter, så blir virkeligheten min litt sånn som dette:

Derfor har jeg vært litt stille siden nyheten om at jeg skulle på en ny date med den samme jenta som jeg møtte for en første date for over en uke siden. Ikke det at jeg har tenkt å gi full rapport med hver eneste lille detalj som inntreffer heller, og selv ikke når hun faktisk har fått vite om denne bloggen og mine utfordringer som jente i guttekropp. Men det har faktisk skjedd ting. Spennende saker. De som liker denne bloggens facebookside har allerede fått et hint, og kan gjette seg frem til hva som (kanskje) er i ferd med å skje. Men dette har jeg ikke lyst til å dele i bloggen før i neste innlegg. Eller kanskje ikke før om to innlegg. Følg med, og du vil se.

Jeg håper bare jeg ikke smittet henne med forkjølelsen min…

Så hva gjør Emilie i påsken?

Da var det omsider påskeferie for meg også. Det kan bety at det kommer til å bli litt stille i denne bloggen, fordi jeg har tenkt å fylle påsken med det som for meg definerer selve påskehøytiden, nemlig en av mine absolutte favorittrekreasjonsaktiviteter.


Ja? Du trodde vel ikke for alvor at jeg skulle skrive noe vås om å spenne et par glassfiberkjepper under bena og tvinge seg selv et par mil innover den forblåste vidda, utstyrt med selvbedraget om at «dette er livet»?

Jeg vil legge til at jeg tviler på at jeg kommer til å lese alle de bøkene jeg har stablet opp her, ei heller i den rekkefølgen, og kanskje jeg bytter ut noen også. Men akkurat i dag ser bunken min slik ut, og jeg har allerede begynt på den øverste.

Jeg skal ikke utelukke at jeg kommer til å skrive noe i løpet av påska likevel, men hvis det blir stille, så vet dere i alle fall at jeg ikke er omkommet på fjellet. Med det ønsker jeg alle mine lesere en god påske! Ja, alle seks av dere!

Maybe this time the road is just too rough…

Denne bloggen er visst blitt redusert til en helgeaktivitet i og med at jeg i det siste kun har oppdatert i helgene. Det skal den jo ikke være, men jeg har mine grunner til hvorfor jeg har hatt en langt lavere oppdateringsfrekvens den siste tiden. Dem skal jeg gi deg nå.

På den ene siden har jeg vært flink pike, og stått på som en helt med jobbsøking i det siste, i håp om å få meg en fast jobb i motsetning til det stedet jeg jobber nå, på et tiltak som stadig blir utvidet og utvidet uten lovnad om fast stilling. Ikke det at jeg ikke trives der, for det er et trivelig sted med gode kolleger (og en av dem leser denne bloggen, så jeg tør ikke si noe annet) men jeg ønsker noe litt mer stabilt. Jeg var til og med på et jobbintervju på onsdag, uten å få jobben riktignok, men de var i alle fall interesserte nok til å kalle meg inn til intervju. Sånn sett er jeg i ferd med å klare å oppfylle et av nyttårsforsettene mine.

På den andre siden fikk mamma plutselig et illebefinnende en kveld i begynnelsen av denne uken og måtte kjøres på legevakta. Det viste seg å være så alvorlig at hun ble hasteoperert samme natt. Jeg har dermed selvsagt gått og bekymret meg for mammaen min, men har fått høre at hun etter forholdene har det bra. Jeg har ennå ikke vært og besøkt henne fordi hun fortsatt er sliten, så jeg venter egentlig bare på at hun skal sende meg en melding om at hun er klar for det.

I går ble jeg også veldig sint på grunn av en kommentar blogg.no skrev direkte til meg i infobloggen sin. Der og da mistet jeg fullstendig lysten til å oppdatere bloggen mer, fordi jeg ikke følte det var noen vits lenger når de skulle motarbeide meg sånn. I ettertid har de gått tilbake på uttalelsen sin, så nå tenker jeg i stedet å skrive et innlegg om det fordi jeg flere ganger tidligere har opplevd lignende fra administratorene av andre nettsteder. Men jeg venter til jeg har fått roet meg ned litt og samlet tankene mine.

Maybe this time the road is just too rough…

…but I walk on…

Jeg ble bønnhørt!

I går kveld skrev jeg et noe fortvilt innlegg om mitt akutte behov for firkløverkjeks her jeg ligger i sykesenga (eller lå, jeg føler meg mye bedre i dag). I dag hadde derimot noen vært elskverdige nok til å ta turen innom butikken for meg. Mine bønner ble med andre ord hørt!


Så nå er det bare å dytte innpå med disse godsakene med denne irriterende melodien et sted i hukommelsen.

Noen som kan teksten?

Dette var jo forresten skremmende enkelt… huhm…

JEG HAR ET AKUTT BEHOV FOR EN MILLION KRONER TIL UTVIDELSE AV GARDEROBEN!

Så var det vel bare å vente da…

Dagens outfit-innlegg utgår

Dette blogginnlegget føler seg ikke bra, og må bli hjemme i dag.

Jada, fortsatt syk og fortsatt hjemme fra jobb. Men jeg er på bedringens vei og i dag har jeg faktisk huset for meg selv i noen timer. Jeg vurderte å utnytte dette til å få kledd meg opp i noen av de klærne jeg har kjøpt nylig (lenge siden sist jeg fikk anledning til å kle meg som en jente nå) og knipse et outfitbilde i samme slengen, men verken i god nok form til at jeg orker eller ser bra nok ut til at det ville blitt bra bilder. Øynene mine er fortsatt rødsprengte og siden jeg har vært sengeliggende har jeg droppet barberingen de siste dagene, og nå er ansiktet så fullt av små korte hår at en klem fra meg nok ville ha fortonet seg som et møte med et populært torturinstrument fra det glade 1800-tallet. Jeg ønsker å spare leserne mine for det synet. Det får bli senere.


Den boka der har jeg lest ut for lenge siden, så dette må være et arkivbilde fra i høst, tatt med for å illustrere min liggende positur.

I stedet blir det nok så jeg holder meg under dyna og prøver å endelig fullføre 3DS-spillet jeg fikk av foreldrene mine til jul. Det er like innviklet, spennende og vanedannende som forløperne sine og jeg kom trøtt på jobb et par ganger i forrige uke fordi jeg hadde spilt og spilt og spilt og glemt tiden, og plutselig var den tre på natta. Men jeg har en følelse av at jeg nærmer meg slutten på mysteriet og dermed også spillet ganske snart nå. Hva jeg skal gjøre etterpå, aner jeg ikke. Forslag mottas med takk.

Forhåpentligvis tilbake på jobb i morgen

Min (akutte) «want» akkurat nå!

Faen, her ligger man, for å sitere en gammel tegneserieantihelt (10 nerdepoeng til deg om du kan svare på hvilken). Jeg er fortsatt syk og har holdt meg hjemme i dag, og fikk dermed heller ikke gjort noe av det jeg egentlig tenkte å gjøre. Så her ligger jeg, med et akutt behov for Firkløver sjokoladekjeks av alle ting.

Men nærmeste åpne utsalgsted når jeg ikke i min nåværende tilstand, så da ble det så jeg tok et eple i stedet og later som om det er et fullverdig substitutt for sjokoladecookies…

Ja, du trenger ikke å si det. Jeg ER virkelig syk…

Wait for sleep

Denne helgen ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, i og med at jeg jo ble syk og stort sett har holdt sengen. Men jeg er ikke verre enn at jeg tenker å stå opp i morgen tidlig som vanlig og prøve å gå på jobb. Så da er det bare å finne senga på nytt og håpe på å sovne. Sånn sett passer det bra å fylle dette innlegget med en av mine all time favorittlåter, «Wait for Sleep» av Dream Theater.

God natt, bloggen!

Nei, nei, nei! Syk nå igjen?!

Som mine faste lesere har fått med seg så var jeg sengeliggende i en ukes tid like før jul. Den gangen smittet jeg også dem jeg bor med. Nå har en av dem fått hevn ved å smitte MEG!

Jeg begynte å merke det på jobb i dag. Jeg ble gradvis veldig stiv i leddene og sår bakerst i svelget utover dagen. Den siste timen hadde jeg også noe problemer med å stå oppreist, men jeg klarte å bite tennene sammen i håp om at det skulle klare å overbevise kroppen min, som en slags placebo-effekt, om at jeg skulle holde meg frisk. Men da jeg kom hjem til hybelen, så gikk jeg nesten rett i koma og sov til noen hamret på døra mi og sa at de hadde bestilt pizza, noe som er ganske vanlig her på fredager. Jeg spiste et par stykker før jeg trakk meg tilbake til mitt eget domene igjen. Jeg var ikke særlig sulten og den ekle halsen gjorde at det ikke smakte så godt.

Nå gruer jeg meg derimot til en ny natt med dette hver gang jeg lukker øynene…

«Knock, knock!». «Who’s there?». «Doctor». «Doctor Who?». «Excactly!».

Satser på at jeg er bedre i morgen, og at jeg da har overskudd til å skrive det innlegget jeg egentlig hadde tenkt å skrive. Ellers er jeg sikkert frisk igjen på mandag slik at jeg kan gå på jobb… Sukk…