Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Hverdag'

Joda, jeg lever fortsatt… såvidt…

Nå har jeg gitt meg selv en utfordring. Nemlig å skrive dette innlegget. Jeg aner ikke hvor jeg skal starte en gang. Jeg tror jeg starter med et «hei».

Hei.

Nå har jeg ikke oppdatert denne bloggen på nesten en uke, etter å ha oppdatert med omtrent to innlegg om dagen en lengre tid. Siste innlegg ble skrevet mandag kveld, og hadde en litt annen tone enn jeg har hatt tidligere. Til da har jeg stort sett skrevet tekster med en humoristisk vinkling, akkurat slik jeg liker det som den humoristen jeg er. Vanligvis. Jeg liker ikke å skrive innlegg hvor jeg sutrer over hvor vanskelig jeg har det. Det kan være godt å få det ut akkurat der og da, men etterpå så gir det en dårlig følelse. Derfor prøver jeg å holde meg langt unna slike innlegg, og selv om enkelte av mine venner har prøvd å overbevise meg om at det jeg skrev på mandag var velbalansert, så føler jeg selv at jeg sutret i det. Og det likte jeg ikke.

Så nå skriver jeg enda et sutreinnlegg…

Jeg møtte rett og slett veggen tidligere denne uken. Jeg har slitt med depresjon i et par år, så dette er noe som kommer og går. Men akkurat nå føler jeg at jeg er i en litt håpløs situasjon. Delvis på grunn av bosituasjonen, hvor økonomien har tvunget meg inn i et bokollektiv etter å ha bodd for meg selv en god stund og har kunnet være meg selv. Det får jeg ikke nå, fordi jeg bor med andre. Den andre grunnen er at jeg heller ikke vet hvor mye lenger jeg har den jobben jeg har nå, på grunn av nedskjæringer i bransjen. Jeg har nok jobb ut året, for handelstanden trenger de stakkarene de kan få nå når førjulsesongen er rett rundt hjørnet. Men alt dette stresser meg. Blir ikke økonomien bedre så kommer jeg meg ikke ut av kollektivet, men uten jobb så vil økonomien i alle fall ikke bli bedre.

Det toppet seg også på onsdag da jeg mens jeg var på jobb fikk en hodepine av en annen verden. Onsdag kveld var det så ille at hele venstresiden av ansiktet mitt var lammet av smerte. Det har ikke vært like vondt etterpå, men det har likevel vært der i bakgrunnen og murret. Nå skriver vi lørdag kveld og jeg har fortsatt hodepine. Har det ikke gitt seg på mandag så skal jeg oppsøke legen. Men jeg tror dette skyldes stress.

Det skal likevel sies at jeg mens jeg har vært på jobb har holdt masken (ikke den jeg har på meg på bildet i headeren da, skjønner du vel) og smilt til hver eneste kunde som har kommet innom butikken, hjulpet dem som har trengt det med å finne det de ser etter og i noen tilfeller også pakket det inn som gave etterpå i racerfart. Det blir vel mer av dette i tiden fremover. Alt dette med et smil. Men jeg har vært utslitt etterpå, og har gått og lagt meg nesten rett etter middag hver dag den siste uka. Jeg har vært sliten og slitt med hodepinen.

Sånt blir det ikke blogginnlegg av.

Men jeg har hatt litt dårlig samvittighet for at jeg ikke har oppdatert her. Jeg ser jo på statistikken at selv om det ikke er i nærheten av det det har vært, så er det mange som er innom daglig for å se om jeg har skrevet noe. Det viser at jeg har en trofast leserskare der ute, og det hjelper jo på humøret mitt. Derfor skriver jeg også dette innlegget, for å forklare hvorfor jeg har blitt «borte».

Men jeg kommer igjen. Det kan skje i morgen, og det kan skje om en uke. Jeg vet ikke. Men jeg har masse å skrive om.

I mellomtiden, fortsett å titte innom her. Eller du kan like denne bloggens side på facebook så får du beskjed når jeg oppdaterer bloggen igjen. Kanskje du får noen sporadiske livstegn fra meg også, av en så forkortet art at jeg ikke ser noe poeng i å oppdatere bloggen med det.

Jeg blir forresten også veldig glad om jeg får kommentarer fra dere som er innom og ser etter nye oppdateringer, for å se hvem dere er. Jeg blir jo litt nysgjerrig når jeg ser et så høyt, men stabilt tall med lesere hver dag selv om jeg ikke oppdaterer.

Jeg håper at jeg klarer å oppdatere igjen i morgen. Da har jeg tross alt fri fra jobb og kan slappe av litt. Hvis ikke, så kommer det alltids en dag etter det også.

Det gikk da bra å skrive dette? Alt jeg trengte var å starte med et «hei».

…samtidlig, hjemme i Trondheim.

Jeg er ganske glad for å være i London nå, og å få oppleve hvordan det er å få være jente ute blant folk som faktisk godtar meg som akkurat det, uansett hvor mye bass jeg har i stemmen min. Men det plager meg litt at jeg går glipp av kveldens konsert med Circus Maximus på Rockheim. De er jo et av de bandene som får mye spilletid på stereoanlegget mitt for tiden, så det hadde vært gøy å se dem live også.

Jeg får bare håpe at de kommer igjen om ikke så alt for lenge.

Elsker denne sangen forresten. Men nok om det. Mer London-stoff kommer enten senere i kveld, eller i morgen.