Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Hverdag'

Maybe this time the road is just too rough…

Denne bloggen er visst blitt redusert til en helgeaktivitet i og med at jeg i det siste kun har oppdatert i helgene. Det skal den jo ikke være, men jeg har mine grunner til hvorfor jeg har hatt en langt lavere oppdateringsfrekvens den siste tiden. Dem skal jeg gi deg nå.

På den ene siden har jeg vært flink pike, og stått på som en helt med jobbsøking i det siste, i håp om å få meg en fast jobb i motsetning til det stedet jeg jobber nå, på et tiltak som stadig blir utvidet og utvidet uten lovnad om fast stilling. Ikke det at jeg ikke trives der, for det er et trivelig sted med gode kolleger (og en av dem leser denne bloggen, så jeg tør ikke si noe annet) men jeg ønsker noe litt mer stabilt. Jeg var til og med på et jobbintervju på onsdag, uten å få jobben riktignok, men de var i alle fall interesserte nok til å kalle meg inn til intervju. Sånn sett er jeg i ferd med å klare å oppfylle et av nyttårsforsettene mine.

På den andre siden fikk mamma plutselig et illebefinnende en kveld i begynnelsen av denne uken og måtte kjøres på legevakta. Det viste seg å være så alvorlig at hun ble hasteoperert samme natt. Jeg har dermed selvsagt gått og bekymret meg for mammaen min, men har fått høre at hun etter forholdene har det bra. Jeg har ennå ikke vært og besøkt henne fordi hun fortsatt er sliten, så jeg venter egentlig bare på at hun skal sende meg en melding om at hun er klar for det.

I går ble jeg også veldig sint på grunn av en kommentar blogg.no skrev direkte til meg i infobloggen sin. Der og da mistet jeg fullstendig lysten til å oppdatere bloggen mer, fordi jeg ikke følte det var noen vits lenger når de skulle motarbeide meg sånn. I ettertid har de gått tilbake på uttalelsen sin, så nå tenker jeg i stedet å skrive et innlegg om det fordi jeg flere ganger tidligere har opplevd lignende fra administratorene av andre nettsteder. Men jeg venter til jeg har fått roet meg ned litt og samlet tankene mine.

Maybe this time the road is just too rough…

…but I walk on…

Jeg ble bønnhørt!

I går kveld skrev jeg et noe fortvilt innlegg om mitt akutte behov for firkløverkjeks her jeg ligger i sykesenga (eller lå, jeg føler meg mye bedre i dag). I dag hadde derimot noen vært elskverdige nok til å ta turen innom butikken for meg. Mine bønner ble med andre ord hørt!


Så nå er det bare å dytte innpå med disse godsakene med denne irriterende melodien et sted i hukommelsen.

Noen som kan teksten?

Dette var jo forresten skremmende enkelt… huhm…

JEG HAR ET AKUTT BEHOV FOR EN MILLION KRONER TIL UTVIDELSE AV GARDEROBEN!

Så var det vel bare å vente da…

Dagens outfit-innlegg utgår

Dette blogginnlegget føler seg ikke bra, og må bli hjemme i dag.

Jada, fortsatt syk og fortsatt hjemme fra jobb. Men jeg er på bedringens vei og i dag har jeg faktisk huset for meg selv i noen timer. Jeg vurderte å utnytte dette til å få kledd meg opp i noen av de klærne jeg har kjøpt nylig (lenge siden sist jeg fikk anledning til å kle meg som en jente nå) og knipse et outfitbilde i samme slengen, men verken i god nok form til at jeg orker eller ser bra nok ut til at det ville blitt bra bilder. Øynene mine er fortsatt rødsprengte og siden jeg har vært sengeliggende har jeg droppet barberingen de siste dagene, og nå er ansiktet så fullt av små korte hår at en klem fra meg nok ville ha fortonet seg som et møte med et populært torturinstrument fra det glade 1800-tallet. Jeg ønsker å spare leserne mine for det synet. Det får bli senere.


Den boka der har jeg lest ut for lenge siden, så dette må være et arkivbilde fra i høst, tatt med for å illustrere min liggende positur.

I stedet blir det nok så jeg holder meg under dyna og prøver å endelig fullføre 3DS-spillet jeg fikk av foreldrene mine til jul. Det er like innviklet, spennende og vanedannende som forløperne sine og jeg kom trøtt på jobb et par ganger i forrige uke fordi jeg hadde spilt og spilt og spilt og glemt tiden, og plutselig var den tre på natta. Men jeg har en følelse av at jeg nærmer meg slutten på mysteriet og dermed også spillet ganske snart nå. Hva jeg skal gjøre etterpå, aner jeg ikke. Forslag mottas med takk.

Forhåpentligvis tilbake på jobb i morgen

Min (akutte) «want» akkurat nå!

Faen, her ligger man, for å sitere en gammel tegneserieantihelt (10 nerdepoeng til deg om du kan svare på hvilken). Jeg er fortsatt syk og har holdt meg hjemme i dag, og fikk dermed heller ikke gjort noe av det jeg egentlig tenkte å gjøre. Så her ligger jeg, med et akutt behov for Firkløver sjokoladekjeks av alle ting.

Men nærmeste åpne utsalgsted når jeg ikke i min nåværende tilstand, så da ble det så jeg tok et eple i stedet og later som om det er et fullverdig substitutt for sjokoladecookies…

Ja, du trenger ikke å si det. Jeg ER virkelig syk…

Wait for sleep

Denne helgen ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, i og med at jeg jo ble syk og stort sett har holdt sengen. Men jeg er ikke verre enn at jeg tenker å stå opp i morgen tidlig som vanlig og prøve å gå på jobb. Så da er det bare å finne senga på nytt og håpe på å sovne. Sånn sett passer det bra å fylle dette innlegget med en av mine all time favorittlåter, «Wait for Sleep» av Dream Theater.

God natt, bloggen!

Nei, nei, nei! Syk nå igjen?!

Som mine faste lesere har fått med seg så var jeg sengeliggende i en ukes tid like før jul. Den gangen smittet jeg også dem jeg bor med. Nå har en av dem fått hevn ved å smitte MEG!

Jeg begynte å merke det på jobb i dag. Jeg ble gradvis veldig stiv i leddene og sår bakerst i svelget utover dagen. Den siste timen hadde jeg også noe problemer med å stå oppreist, men jeg klarte å bite tennene sammen i håp om at det skulle klare å overbevise kroppen min, som en slags placebo-effekt, om at jeg skulle holde meg frisk. Men da jeg kom hjem til hybelen, så gikk jeg nesten rett i koma og sov til noen hamret på døra mi og sa at de hadde bestilt pizza, noe som er ganske vanlig her på fredager. Jeg spiste et par stykker før jeg trakk meg tilbake til mitt eget domene igjen. Jeg var ikke særlig sulten og den ekle halsen gjorde at det ikke smakte så godt.

Nå gruer jeg meg derimot til en ny natt med dette hver gang jeg lukker øynene…

«Knock, knock!». «Who’s there?». «Doctor». «Doctor Who?». «Excactly!».

Satser på at jeg er bedre i morgen, og at jeg da har overskudd til å skrive det innlegget jeg egentlig hadde tenkt å skrive. Ellers er jeg sikkert frisk igjen på mandag slik at jeg kan gå på jobb… Sukk…

Hva jeg har gjort i romjulen

Det har jo vært litt stille fra meg de siste dagene. Jeg vet enkelte blir grinete hvis jeg ikke oppdaterer hver dag, men disse må jeg atter minne på at dette er noe jeg gjør på fritiden min og som jeg ikke ser en eneste krone i betaling for. Og her er stikkordet fritid. Jeg har hatt fri fra jobben hele jula, og i tillegg fikk jeg som sagt stort sett gaver i kategorien underholdning dette året, så da har de siste dagene vært preget av dette.

Så de siste, late desemberdagene har jeg enten fomlet meg rundt i dette spillet:


Jeg elsker Professor Layton-spillene! Dette er det femte i rekken, og jeg har fullført alle de fire tidligere utgivelsene. Dette er en samling med ulike hjernetrimoppgaver godt kamuflert som et eventyrspill, men alltid med en fascinerende og litt innviklet historie i bunnen, noe som appelerer godt til en bokelsker som meg.

Og apropos bøker, det hender jeg blir litt sliten av å alltid holde hodet på samme plass for å bevare 3D-effekten i 3DS-en, så da hender det jeg må legge den fra meg og lese litt i stedet. For tiden leser jeg denne.


Russisk science fiction, lagt til året 2033 i en verden hvor atomkriger har gjort verden ubeboelig og de overlevende bor under bakken i den gamle metroen under det som en gang var Moskva. Hver stasjon har sin egen kultur og sitt eget styresett, og de mørke tunnelene i mellom er det få som tør å ferdes i. I følge boken startet atomkrigene i 2013. Jeg håper året vi nå går inn i ikke bringer noe slikt med seg.

Mens jeg leser hører jeg også på musikk. Nå skal jeg avsløre den sære musikksmaken min her. Men for tiden går det i (norsk) progressiv metal. Favorittene mine for tiden er Leprous’ (fra Notodden) siste album, som riktignok kom i fjor, men som lyder helt fantastisk.

Eller Oslobandet Circus Maximus’ siste album som kom nå i sommer, men som havnet i gavehaugen min først nå. Litt mer pop over dette, men fortsatt progmetal. Og jeg er fortsatt grinete over at jeg ikke fikk oppleve dem live da de var i Trondheim i september, selv om grunnen var at jeg var i London og hadde det fantastisk der.

Så det var min romjul i et nøtteskall, og grunnen til at jeg har neglisjert bloggen litt. I tillegg til at jeg ikke har hatt så mange ideer om hva jeg skal blogge om. Men jeg kommer nok tilbake med et innlegg eller to i morgen tenker jeg.

Hva med deg? Hva har du fylt romjulen med?

Venninnegaver, åpnet dagen derpå.

Som jeg sa i forrige innlegg, så fikk jeg ikke feiret jula som jente i år heller. Med unntak av de få minuttene hvor jeg tok på meg kjole for å få tatt bilder til julekortet, så hadde jeg på meg dressen som jeg hater, fordi jeg feiret sammen med familien. Jeg kom godt ut av gaveutdelingen i år også, og kan fortelle at alle gavene havner i kategorien underholdning, enten det var CD-er, DVD-er, et nytt spill til 3DS-en min, bøker – og til og med et gavekort på 700 kroner hos Norli bokhandel. Jeg regner med dette kommer til å bli brukt opp rimelig raskt, for jeg liker som sagt tidligere veldig godt å lese. Jeg fikk ingen «praktiske» gaver i år, bare ren underholdning. I alle fall av det som lå under treet hos foreldrene mine.

Men det var som sagt to gaver jeg ikke pakket opp sammen med familien. Disse var nemlig merket med «Til Emilie», og siden veldig få i familien min vet at jeg ønsker å være jente, så la jeg ikke disse under grana. Jeg gjemte dem hjemme på hybelen, og tok dem frem først i dag. Mest fordi jeg ville ha på meg kjole og føle meg som en jente i det jeg åpnet dem, så da fikk jeg føle at jeg feiret jul som jente likevel. Men siden jeg var så trøtt at jeg sovnet med 3DS-spillet jeg hadde fått i hendene, før jeg rakk å sette det inn i spillenheten til og med, så sier det seg selv at jeg ikke fikk skiftet til kjole på selve julaften. Det måtte vente.

Men i dag ordnet det seg. Jeg tok på meg den samme kjolen som jeg hadde på i de få minuttene mens jeg tok bildet i forrige innlegg (klikk her hvis du vil se innlegget), og fant frem de to pakkene. Dermed var jeg i gang med min egen lille private pakkeåpningseremoni.

Min bestevenninne Ida, som var min store støtte da vi sammen reiste til London tidligere i år for at jeg skulle prøve meg ute blant folk som jente, hadde tydeligvis vært på Glitter. Men hun visste at jeg har veldig lite smykker, og trenger å supplere på med mer. Sånn sett fikk jeg akkurat det jeg ønsket meg fra henne. Et stilig halskjede og to (like) armbånd, helt i min stil. Halskjedet kunne jo faktisk ha passet til kjolen jeg hadde på meg da jeg pakket opp.


Så overraskelsen. Min venninne Frøken W, som har en fantastisk morsom blogg som du absolutt må besøke (og hun har også gjesteblogget hos meg tidligere), kom plutselig med en pakke til meg noen dager før jul. Naturlig nok uttalte jeg at nå fikk jeg litt dårlig samvittighet for å ikke gi henne noe, men det måtte jeg ikke tenke på, for dette var visst bare noe hun hadde laget selv nå rett før jul, sa hun. Jeg ble ikke mindre nysgjerrig av den grunn, og når jeg pakket opp dette…


…så fikk jeg ikke noe mindre dårlig samvittighet for å gi noe tilbake for å si det sånn! Jeg vil legge til at det er egentlig to pulsvarmere, men jeg trengte den ene hånden til å ta bildet og derfor er bare den ene av de to med på bildet. Hun har altså heklet disse helt selv, og så i min favorittfagre lilla til og med!

Jeg ble faktisk så glad for disse to gavene at jeg begynte å grine litt å ha pakket dem opp. Men jeg lover at det var gledestårer. Jeg er veldig glad for å ha så gode venninner!

Takk for de fine gavene og at dere bidro til at jeg fikk en slags julefeiring som jente. Kjempeglad i dere!

Dagens outfit: morgenkåpe og tøfler

Som overskriften antyder så er jeg fortsatt ikke helt frisk, selv om jeg følte meg litt bedre i dag. Dermed gjorde jeg noe jeg absolutt ikke skulle gjort, men som jeg likevel var nødt til fordi skapene var i ferd med å bli tomme: jeg dro ut for å handle. Jeg var helt ødelagt da jeg kom hjem igjen, så da blir jeg nok hjemme i morgen også.

Men hva har jeg da gjort siden sist?

På dagtid så ligger jeg stort sett i sengen og ser TV. Jeg veksler mellom å se på det oppsatte programmet eller om jeg ser en serie på DVD. Innimellom alt dette så svetter jeg (hvis jeg har dyne over meg), fryser jeg (hvis jeg ikke har dyne over meg), nyser jeg, hoster jeg og promper jeg. Ja, virkelig. Det er kanskje ikke særlig ladylike å skrive noe sånt, men etter at jeg la meg på lørdag med begynnende feber har jeg sluppet ut så mye gass at jeg innimellom ruller opp gardinene for å se om Natur og Ungdom demonstrerer utenfor. Jeg skjønner ikke hvor det kommer fra.

Så er det natten. Jeg har slitt med å sove på grunn av all hostingen, og denne temperaturkonflikten som oppstår fordi det er alt for varmt å ligge under dyna, men alt for kaldt å ligge uten, så jeg ligger mye i halvsøvne. Da er det feberfantasiene får fritt spillerom, og dette er syke greier. Det er verre enn «Pink Elephants on Parade». Her må jeg oppfordre ut i fra egne erfaringer til å IKKE se på Dumbo når man ligger med feber.

Jeg ble aldri den samme igjen etter at mamma satte på Dumbo til meg da jeg lå hjemme med feber som seksåring…

Først av alt har jeg vært plaget av et blinkende grønt lys, som kommer et sted på skrå ovenfra. Der oppe er den digitale dekoderen til TV-en min, og den lyser riktignok. Men det er bare et problem. Den lyser blått, og lyset er stabilt, det blinker ikke. Jeg så meg likevel lei av at dette lyset holdt meg våken, så teipet litt gaffa foran lampen slik at det ble helt mørkt i rommet. Ikke et eneste lys å se…

…og fortsatt blinket det i grønt.

Dermed prøvde jeg å holde hendene foran øynene, og når det blinkende lyset fortsatt var der så var det bare å innse at dette var et produkt av feberen og at jeg ikke hadde noe annet valg enn å ignorere det og sove. Så det gjorde jeg. Men etter hvert som jeg falt mer og mer inn i søvnfasen, selv om jeg ikke sovnet helt, så begynte det imaginære grønne lyset å minne om Minas Morgul fra Ringenes Herre-filmene. Du vet, hjemmet til ringskrømtene.


Minas Morgul ligger tidvis oppå TV-en min. Bildet er hentet fra Lord of the Rings: Return of the king © 2003 New Line Cinema.

Dermed brukte jeg noen timer i natt på å sloss mot ringskrømt, orker, gremlins, flaggermus og… mange andre vesener som jeg ikke er i stand til å huske engang. I tillegg komponerte jeg en episk power metal-opera, i mens alt dette pågikk. Litt som en hybrid av Avantasia og Ayreon med innslag av Blind Guardian, for de som måtte kjenne sjangeren, bare at du tar bort alt som er bra ved det. Jeg er glad det ikke finnes opptaksmuligheter i hodet mitt.

Da jeg kom til meg selv rundt klokka fire i natt var jeg så gjennomsvett at jeg bare måtte stå opp og gå ut på badet for å finne en håndduk. Det var nummeret før jeg lå i en dam. Men på den positive siden: jeg frøs ikke lenger, og jeg følte meg egentlig ganske bra etter forholdene. Jeg hadde allerede sagt i fra til sjefen om at jeg ikke kom i dag, så da fikk jeg heller sove ut. Så jeg sov til rundt 12 i dag.

Men etter å ha dratt ut for å handle i dag, noe jeg var nødt til å gjøre når alternativet var å sulte i hjel, så falt jeg tilbake til det gamle med å svette og fryse om hverandre, og produsere litt gass innimellom. Nå var jeg jo ikke helt bra i utgangspunktet før jeg dro ut, må sies, men det er ikke sikkert jeg hadde krøpet under dyna igjen i dag hvis jeg ikke hadde dratt ut.

Så nå gruer jeg meg til i natt og eventuelle nye episke eventyr.

…og forresten. KC! Beklager at jeg ikke har svart på mailen din ennå. Men som du skjønner har jeg nok å henge fingrene i akkurat nå 😛

Nei, jeg har ikke utsatt bloggingen pga Mario Kart…

Jeg er fortsatt i live, selv om jeg føler meg litt død nå. Men i og med at en av mine venninner har sendt meg melding og etterlyst meg siden jeg ikke har gitt lyd fra meg på noen som helst arena siden fredag kveld, så bestemte jeg meg for å skrive et raskt innlegg.

Men det er ikke Mario Kart som er grunnen til at jeg ikke har oppdatert de siste dagene, selv om det kunne virke sånn når man ser mitt siste innlegg før dette. Saken er den at jeg i løpet av i går, mens jeg var på jobb i noen timer, begynte jeg å merke at jeg var litt svimmel. Utover kvelden ble det klart at jeg hadde feber, og i natt har jeg ikke sovet. Når dette innlegget blir skrevet nesten klokka halv åtte på kvelden, har jeg nettopp stått opp. Og jeg kommer nok til å gå og legge meg igjen snart, for feberen har gjort meg svimmel og disillusjonert. Lukker jeg øynene nå, så ser det omtrent slik ut:

Så jeg er i live, og jeg har ikke sluttet å blogge. Men jeg kommer nok ikke til å skrive noe mer før jeg har blitt frisk igjen.

Det hadde uansett vært koselig om du la igjen en hilsen i kommentarfeltet, sånn at jeg vet at det fortsatt er noen som titter innom i det minste.