Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Blogg'

Siste spiker i kista for bloggen

For noen dager siden skrev jeg om hvordan manglende motivasjon gjorde at jeg ikke oppdaterer bloggen like ofte som før. Nå er siste rest av motivasjon borte, og jeg kjenner at jeg ikke orker å fortsette. Dette kan vi takke blogg.no for gjennom deres forsøk gjennom flere år på å sabotere mine forsøk på å skape en god og helhetlig leseropplevelse for de som følger bloggen min. For i dag sørget de for at begeret fløt over, og fikk meg til å innse at jeg ikke kan fortsette så lenge bloggen min befinner seg hos dem.

La meg gå gjennom hvorfor situasjonen på blogg.no har blitt så uutholdelig at jeg nå velger å avslutte.

-«Mobilvennlig» design
Er du en av de som leser bloggen min på mobil? Kondolerer så mye!

Som jeg skrev for snart et år siden har jeg ikke så mye i mot at blogg.no innførte muligheten for å skille mellom web- og mobildesign da sider uten mobilvennlige design automatisk blir dyttet nedover i resultatene hos søkemotoren Google.

Det jeg derimot ikke har sans for er den horrible designløsningen vi fikk, og at det utseendemessig er tannløst og kjedelig er mitt minste problem med det. Selv om koden ellers er korrekt og det ser bra ut i webversjonen av bloggen, opplever jeg stadig i mobilversjonen at avsnitt som kommer etter bilder plutselig blir midtstilt, avsnitt som kommer etter et bilde med billedtekst i kursiv blir også gjengitt i kursiv og bilder fra stockphoto-tjenesten Yay, som blogg.no selv har bygget inn, har det med å bli strukket ut av sitt opprinnelige størrelsesforhold. Det kan fikses på, men da ser det forferdelig ut i webversjonen igjen. Jeg må med andre ord velge om jeg vil at bloggen min skal se bra ut på web eller mobile enheter.

Siden utseendet på siden er det første vi ser når vi besøker en ny blogg, er et godt design viktigere enn vi liker å innrømme. Når jeg som er klar over dette og prøver å lage en helhetlig blogg som fremstår som mest mulig tilgjengelig for leserne blir motarbeidet på denne måten, er det lite motiverende å fortsette.

Arkivbilde som viser webutgaven av Emilies skap versus mobilutgaven av Emilies skap. Den ene varianten er som skapt for å skremme vekk lesere, og du kan jo selv gjette hvilken. Hint: ikke den til venstre…

– Plassering av annonser
Dette går egentlig litt hånd i hånd med det forrige punktet fordi dette i grunn også handler om godt design, og igjen er jeg ikke så negativ til årsaken som jeg er til gjennomføringen. Selvsagt må blogg.no som tross alt er gratis ha inntekter fra et sted, og derfor har jeg i utgangspunktet ingenting i mot at de selger annonseplasser i bloggene som ligger på plattformen deres. Hvor de plasserer disse annonsene derimot er en helt annen sak.

Mange, meg selv inkludert, reagerte kraftig da blogg.no høsten 2014 innførte et svært dominerende annonsebanner, som om noen hadde sluppet ned en toppstein fra Stonehenge øverst i bloggen, uten tanke på form eller gjennomføring. Det var ikke engang tilpasset deres egne standarddesign og så i beste fall malplassert ut, og i enkelte blogger kom det til og med i veien for menyer og lignende, noe som selvsagt saboterte helhetsinntrykket. Senere fikk vi muligheten til å tilpasse designet rundt dette banneret, og selv om blogg.no i denne perioden opplevde at flere toppbloggere rømte fra portalen, var dette noe jeg personlig kunne leve med, da portalen jo ER gratis å bruke.

Det betyr likevel ikke at jeg godtar hva som helst, og det var med gru jeg så dette da jeg åpnet bloggen min tidligere i dag:

Jeg aner ikke hva denne røde tekstboksen er for noe, men etter hva jeg kan se er bloggen min full av den da den dukker opp etter cirka hvert tredje avsnitt. Dermed blir det lett å hoppe til konklusjonen om at blogg.no nå forbereder seg på å også innføre annonseplasser midt i selve blogginnleggene. Selv om jeg ikke vet dette med sikkerhet virker det likevel veldig trolig, og derfor blir det enda mer demotiverende for meg som allerede prøver å skape en balanse ved å nøye tilpasse lengden på hvert avsnitt og hyppigheten av nye bilder for at bloggen skal se mest mulig attraktiv ut når en leser kommer inn.

Dersom jeg også skal måtte ta hensyn til at blogg.no genererer annonser midt i det hele, blir min jobb med å skape et godt helhetsinntrykk for leseren enda vanskeligere. Særlig fordi disse røde boksene ikke er synlige nå som jeg skriver. Det dukker opp først etter at jeg har publisert innlegget. Jeg aner altså ikke hvordan det vil se ut før etterpå, og vil dermed bli nødt til å gå over innlegget en gang til.

Men det var likevel ikke dette som fikk begeret mitt til å flyte over tidligere i kveld. For da må vi over på neste punkt.

– «Support»
Alle som har jobbet i en servicebedrift, om det så er i en klesbutikk eller en rørleggerforretning, vet at god service handler om å legge det mest mulig til rette slik at kunden trenger å gjøre minst mulig selv. Da blir nemlig kunden fornøyd og kommer tilbake igjen. Dette har jeg i bakhodet når jeg skriver bloggen min, og forsøker å gjøre den så ryddig og helhetlig som mulig så leseren ikke skal trenge å anstrenge seg for mye for å finne frem.

Hos blogg.no derimot handler det om å gjøre det enklest mulig for dem selv og at brukerne deres selv må finne alternative løsninger om noe hos dem ikke virker som det skal. Det nye reklamebanneret tar opp halve skjermen? Du får scrolle litt ned da. To av knappene i bloggens adminmodus på mobil overlapper hverandre så du klarer kun å trykke på den ene av dem? Da får du klikke deg inn i menyen da og trykke deg gjennom tre undermenyer da, fremfor å kreve at de retter på det slik at det virker slik det opprinnelig skal. Av og til får jeg inntrykk av at de på supporten hos blogg.no starter dagen med tre kopper arroganse til frokost.

Men dette er hvis du er så heldig at du får svar.

Tidligere i dag ønsket jeg å finne ut hva de røde tekstboksene som hadde invadert bloggen var for noe, og sendte en mail til support hvor jeg ikke spurte om dette var en test i forbindelse med nye annonseplasser, men om det kanskje var en teknisk svikt. «Kanskje jeg får svar til jul» skrev jeg sarkastisk til en venninne via facebookchatten. Men det var før jeg fikk autosvar tilbake.

Det i seg selv var ikke så dramatisk, for du får alltid et automatisk «takk for din mail, du vil få svar så raskt saken din er behandlet blablabla» når du kontakter dem. Men det jeg reagerte på var at jeg i mailen kunne se hvilket emne de sendte autosvar på. Det var identisk med det emnet jeg hadde skrevet på mailen jeg akkurat hadde sendt, bortsett fra en ting. Det åpnet med ordet «***Spam***». Mailen min hadde med andre ord blitt plukket opp av et spamfilter og ville altså aldri bli lest i det hele tatt.

Jeg kjente en strøm av irritasjon fyke gjennom kroppen min i det nakken min vippet bakover og blikket nådde taket satte i en blanding av et sukk og et knurr som gikk gjennom rommet. Da jeg igjen hadde fått blikket ned på dataskjermen, følte jeg bare oppgitthet. Jeg hadde fått nok av blogg.nos mange bugs, uprofesjonalitet og manglende interesse for sine bloggere. Jeg kjente det ville være umulig for meg å fortsette å prøve å levere det produktet jeg ønsker når blogg.no konsekvent går inn for å sabotere mulighetene for å klare det. Jeg orket ikke mer.

Etter fire år og fire måneder som blogger hos blogg.no orket jeg ikke mer.

Siden september 2012 har jeg latt leserne mine bli med på min reise ut av skapet som transkjønnet, og de har fått se meg gå fra å være en som kun lot mine aller nærmeste få se meg som jente, til at jeg i høst sto frem på jobben og deretter dro til London med foreldrene mine hvor de fikk møte datteren sin for første gang. Likevel er jeg jo fortsatt ikke helt ute av skapet, og derfor vil det være synd om dette skal være det som hindrer de som har fulgt meg så trofast så lenge ikke skal få være med helt til veis ende.

Derfor ser jeg heller ikke dette som et endelig punktum, men jeg ber deg som leser om forståelse for at jeg ikke kan fortsette under disse forholdene som blogg.no legger for dagen, og håper du vil gi meg tid til å finne en ny plattform og mulig publiseringsløsning slik at du kan bli med meg videre. Jeg ber deg derfor om å følge med på bloggens facebookside da jeg garantert vil poste nyheten der når jeg har funnet det jeg leter etter. Men jeg kommer sannsynligvis til å komme tilbake hit for å skrive et aller siste innlegg når jeg vet hvor du kan følge meg videre også.

Når det gjelder blogg.no håper jeg at de, dersom de virkelig har planer om å begynne å bryte opp blogginnlegg med annonser, tenker seg om to ganger før de fortsetter å grave sin egen grav. Meg har de mistet uansett, men fortsetter de å gå denne veien, kommer garantert flere til å følge etter.

Takk for meg, enn så lenge!

PS! Blogg.no har selvsagt sørget for å gjøre plattformbytte mer komplisert også ved å fjerne muligheten for å laste ned eget bloggarkiv og overføre det til en ny portal, slik de hadde før… Takk for ingenting!

#blogg #blogging #blogg.no #reklame #annonse #annonsering #sistespikerikista #deregraverderesegengrav

Bloggmotivasjon, hvor er du?

Som den oppvakte delen av mine lesere helt sikkert har lagt merke til helt av seg selv, har ikke akkurat publiseringsfrekvensen av nye innlegg vært et helt i tråd med tidligere bragder hvor jeg publiserte to om dagen. Visst har jeg nettopp vært veldig syk, først psykisk og deretter fysisk med besøk på legevakta og det hele, men dette er jo et forlengst tilbakelagt stadium.

Ikke er det at jeg har gått tom for ting å skrive om heller, for det har skjedd en del de siste dagene som jeg vil fortelle, og som jeg til og med har begynt å skrive om. Men jeg kommer rett og slett ikke lenger enn til overskriften før jeg kjenner at jeg ikke orker å skrive et ord til. Så jeg lagrer det påbegynte innlegget som et utkast jeg tenker å returnere til når jeg føler meg mer opplagt.

Enn så lenge har det bare ført til en stadig lenger liste av upubliserte innlegg jeg ikke har åpnet igjen.

…nei, motivasjonen var ikke her heller…

Jeg skal innrømme at jeg enkelte dager har spurt meg selv om dette er slutten på bloggen, for det er jo ikke noen vits i å ha en blogg om reisen på veien ut av skapet som transkjønnet hvis jeg ikke dokumenterer det som skjer. Jeg har fundert litt på om bloggen har gått fra å være det verktøyet som hjalp meg med å tørre mer, til å bli et hinder fordi jeg kjenner litt på en frustrasjon over å måtte legge alt til rette for at jeg skal kunne skrive om det. Som om det ikke var vanskelig nok fra før å overvinne stemmen i hodet som sier at det bare er å gi opp, og at samfunnet aldri vil se meg som noe annet enn en mann i dameklær.

Men med bloggen får jeg i alle fall luftet disse tankene, i stedet for å sitte alene med stemmen i hodet og bli enda mer sprø.

Hva som skjer videre aner jeg ikke, annet enn at bloggen mest sannsynlig vil bestå, selv om det kanskje ikke er i sin nåværende form. Men det skjer som sagt spennende ting for tiden, og jeg skulle ønske jeg fant det like lett å skrive som det var å skrive dette.

Det får bare komme når det kommer.

PS! På tross av inaktiv blogg mottok jeg sponsortilbud på lørdag. Jeg forstår meg virkelig ikke på bloggverdenen…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #angst #depresjon #psykisk #helse #blogg #hverdag #meh #veldigmeh

Nei, du har ikke «lånt» bildene – og i hvert fall ikke fra Google!

Ofte når jeg leser andre blogger, hender det at jeg etter en lang serie med bilder snubler over teksten «Bilder lånt fra Google». Man skulle tro at dette bare skjedde i bloggene til 12-åringer som skulle ønske de var 14. Men skremmende nok ser jeg den også fra tid til annen hos både toppbloggere og til og med blant de nominerte til Vixen Blog Awards!

Uvitenheten er tydeligvis så stor der ute at jeg kjenner jeg er nødt til å forklare hvordan verden egentlig fungerer.

For nei, du har ikke lånt bildene fra Google!

Google er en søkemotor. På samme måte som at ingen av tekstene du får opp når du gjør et søk faktisk ligger på Google, men på en annen side som søkemotoren linker til, ligger det ingen bilder på selve Google. Google gjengir kun bilder fra andre sider. Det eneste bildet som faktisk ligger på Google, er logoen deres.

Ville du gjengitt utdrag fra en artikkel i VG med Google som rettighetshaver fordi du fant artikkelen da du søkte der?

Dette arkivbildet har jeg ikke lånt fra Google, men derimot tatt det selv. Med et kamera altså, ikke fra Google.

Det å låne innebærer dessuten å levere tilbake. Det har vel ikke du noen planer om, du har jo tatt dem og postet dem på bloggen din hvor de blir liggende urørt til den dagen serveren ryker. Du har ingen planer om å ta dem ned selv etter en stund.

Du har med andre ord ikke lånt bildene av Google. Du har stjålet dem fra en fotograf som kanskje har dette som levebrød, men som ikke får betalt fordi du bidrar til misforståelsen om at alt på internett er fritt vilt og kan brukes av hvem som helst. Du gir ikke engang fotografen anerkjennelse ved å kreditere denne som opphavsperson. Du bare går ut i fra at fordi du fant bildet i en katalogtjeneste så er det de som eier det, og at disse dessuten synes det er greit at du bruker det.

En ting er når en 12-åring gjør det. Hun vet ikke bedre. Men når toppbloggere som selv har inntekt og lever av å formidle eget åndsverk i form av tekst og bilder gjør det, og dermed indirekte tjener penger på åndsverket til noen andre, så reagerer jeg. De burde vite at det er noe som heter opphavsrett, og det vet jeg at de gjør også, da de jo faktisk oppgir at bildene ikke er deres.

Mon tro om de hadde synes det var greit at jeg postet deres bilder i bloggen min med Google oppgitt som rettighetshaver.

Det var jo der jeg fant dem…

PS! Alle bildene i min blogg er eget åndsverk, med mindre noe annet er oppgitt. Når jeg bruker andre bilder, bruker jeg kun bilder fra bildedatabaser hvor opphavspersonen selv har merket bildet for fri bruk, eller i henhold til norsk lov om sitatrett. I begge tilfeller blir opphavsperson kreditert.

Dette gjelder også hvis jeg har for eksempel spurt en annen blogger om det er greit at jeg bruker dennes bilde.

De svarer som regel ja.

#blogg #info #opphavsrett #åndsverk #lov #lovdata #juss #toppbloggerneburdevitebedre

Siste mulighet til å stemme på meg

For en uke siden kunne jeg avsløre at jeg er nominert til Sunn Fornuft-prisen for beste innlegg for min oppskrift på bikinikroppen. I dag er siste mulighet til å stemme, og jeg håper selvsagt at akkurat du som leser nå hjelper meg med det!

Meg og de øvrige nominerte til Sunn Fornuft-prisen for beste innlegg. Bildecollage: Kvinneguiden.no

Det er første gang Sunn Fornuft-prisen deles ut, etter at Sunn Fornuft-plakaten ble lansert i sommer slik at vi bloggere, som jo har større påvirkningskraft enn vi liker å innrømme, skulle ha en rettesnor når vi skriver innlegg om kropp, helse og utseende, i kampen mot spiseforstyrrelser og det uoppnåelige skjønnhetsidealet.

Innlegget jeg er nominert for heter «Bikinikroppen på 1-2-3» og ble skrevet i juni, omtrent en måned før Sunn Fornuft-plakaten ble lansert. Her tar jeg til orde for det som er hele min bloggs filosofi, at dersom jeg med mitt utgangspunkt kan se bra ut, så kan alle jenter det da jeg er den av oss som er født med pikk.

Innlegget mitt om hvordan du enkelt oppnår bikinikroppen fikk også en del oppmerksomhet da det var nytt, og fikk omtale i både Adresseavisen og Stavanger Aftenblads nettmagasiner trd.by og byas.no.

I dag er det siste mulighet til å stemme, og selv om jeg ikke har mulighet til å dra til Oslo og være tilstede på prisutdelingen som finner sted førstkommende mandag, hadde det betydd utrolig mye for meg å vinne denne prisen. Særlig fordi det er første gang noensinne at jeg er nominert til en slik pris, og jeg har på følelsen at det kan bli lenge til neste gang.

Derfor håper jeg du tar deg tid til å klikke deg inn på Kvinneguiden, scrolle deg nedover i artikkelen til du finner Google Forms-vinduet og stemmer på meg. Igjen, tilgi at de har valgt en litt tungvindt løsning, men det er første gang de arrangerer og de trenger nok som alle andre noen år for å finne en løsning som fungerer optimalt.

Men selv om jeg har veldig lyst på denne prisen, så vil det ikke føles som et nederlag om jeg ikke skulle vinne. Det er ni veldig sterke kandidater jeg konkurrerer mot, som alle er verdige denne prisen. Derfor ønsker jeg dem alle lykke til.

…likevel, det er vel lov å håpe på at du stemmer på meg?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kropp #utseende #skjønnhet #beauty #spiseforstyrrelser #helse #blogg #pris #dethaddebetyddsåmyeformegåvinne #heltpåsant

Ikke bruk pengene dine på meg

Denne helgen fikk jeg en mail fra en leser som hadde kjøpt en gave til meg og derfor ønsket en adresse hun kunne sende den til. Dette skjer fra tid til annen, og de aller fleste forstår at jeg ønsker å beskytte identiteten min en stund til og at jeg ikke vil dele ut adressen min til hvem som helst, og som oftest foreslår de at jeg kan spørre en venn om å få låne dennes postkasse.

Likevel sier jeg alltid takk, men nei takk. Det føles ikke riktig at leserne mine skal bruke penger på meg.

Det er hyggelig med pakker i posten, men jeg er ikke komfortabel med at lesere jeg ikke kjenner kjøper gaver til meg.

Denne bloggen har etter hvert opparbeidet seg en større gruppe med faste lesere, og facebooksiden min passerte for litt siden 500 følgere. Jeg har alltid hatt en litt personlig tone i bloggen og slipper leseren ganske tett innpå meg og min vei ut av skapet som transkjønnet, og selv om jeg har vært litt sløv i det siste forsøker jeg å besvare hver eneste kommentar jeg får. Derfor forstår jeg godt at mange av mine lesere får et nært forhold til meg og føler at de kjenner meg.

Men selv om jeg liker å være så nær leserne mine, og faktisk etter hvert også har fått bli kjent med noen av dere, så er denne bloggen for det meste enveis. Så selv om du føler du kjenner meg, så vet jeg i de fleste tilfellene absolutt ingenting om deg.

Derfor, selv om jeg synes det er både hyggelig at noen viser meg omtanke, kan jeg ikke få meg selv til å ta i mot gaver fra lesere jeg ikke kjenner. Det føles ikke etisk riktig at leserne mine skal bruke penger på meg når kommunikasjonen er så enveis som den jo er. Jeg har rett og slett ikke samvittighet til det, og det gir meg en litt vond smak i munnen.

Jeg skjønner jo at det er godt ment, og derfor får jeg også litt dårlig samvittighet når jeg svarer som jeg gjør. Likevel blir slike meldinger alltid møtt med det samme svaret.

Tusen takk for at du tenker på meg, men bruk heller pengene dine på deg selv.

Er du enig i tankegangen min, eller synes du den er helt urimelig? Fortell meg i kommentarfeltet mitt!

PS! Det du derimot KAN gjøre er å stemme på meg til Sunn Fornuft-prisen i kategorien beste innlegg. Siste frist 23. november!

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #blogg #hverdag #tanker #tankespinn #beklagerlitebloggingfortiden

Jeg er nominert til bloggpris!

I sommer lanserte Kvinneguiden.no og United Influencers Sunn Fornuft-plakaten for å gi bloggere en rettesnor i kampen mot spiseforstyrrelser og det uoppnåelige kroppsidealet. Mandag 28. november skal Sunn Fornuft-prisen for første gang deles ut, og jeg er nominert i kategorien Beste innlegg for innlegget «Bikinikroppen på 1-2-3» som jeg skrev og publiserte i juni i år.

Men for å vinne er jeg avhengig av at du som leser stemmer på meg!

Innlegget mitt om hvordan du enkelt oppnår bikinikroppen fikk også en del oppmerksomhet da det var nytt, og fikk omtale i både Adresseavisen og Stavanger Aftenblads nettmagasiner trd.by og byas.no.

Da Sunn Fornuft-plakaten ble lansert i juli, var jeg rask til å signere den fordi det føltes naturlig å gjøre det når jeg hadde fulgt mer eller mindre alle punktene ubevisst allerede. Det passet jo bra med bloggens filosofi om at jeg skal vise alle jenter der ute at når jeg med mitt utgangspunkt kan se bra ut som jente, så kan de også det, da jeg er den av oss som er født med pikk.

Et av de viktigste innleggene jeg har skrevet i denne sammenhengen, skrev jeg omtrent en måned før Sunn Fornuft-plakaten ble lansert. Dette het «Bikinikroppen på 1-2-3«, og var skrevet like mye for å pushe egne grenser på veien ut av skapet som transkjønnet som det var ment som en inspirasjon for dem som kanskje sliter med selvbildet.

Det er dette innlegget jeg nå er nominert for, og om jeg skal plukke ut et enkelt innlegg fra det siste året som hadde fortjent en nominasjon, så føles det riktig at det er dette. For ikke bare har det et viktig budskap. Det var også et innlegg jeg jobbet mye med for at det skulle fungere. Selv om jeg tilsynelatende bare har kledd av meg foran kamera.

Fordi teksten i seg selv er ganske enkel, var jeg avhengig av gode bilder for å bære innlegget, og det var mye som skulle klaffe for at jeg skulle få tatt dem. Det måtte skje på en dag med pent vær, hvor jeg selv hadde fri fra jobben samtidig som jeg fikk tak i en fotograf som hadde tid til å bli med meg til stranda. Det var særlig det siste punktet som viste seg å bli vanskelig, og innlegget ble også utsatt en uke fordi hun som opprinnelig skulle hjelpe meg med bildene avlyste bare timer før.

Flere jeg hadde avslørt ideen for mente at jeg kunne jo bare ta bildene med selvutløser hjemme i stua, men jeg føler ikke innlegget hadde fungert i den konteksten. Da hadde jeg bare vært enda en blogger som hadde kastet klærne foran kamera, men hvis bildene tydelig viste meg på stranda, i en setting hvor det er helt naturlig å se bikinikledde jenter, ville bildene fortelle noe helt annet. Derfor var det så viktig å finne en fotograf.

Omsider fikk jeg tak i Lisa som hadde tid en dag uken etter at den opprinnelige photoshooten skulle ha funnet sted, og værgudene var også på vår side denne dagen, så da vi forlot Djupvika på Lade utenfor Trondheim denne junidagen, hadde Lisa fylt minnekortet på kameraet mitt med hele 180 bilder. Jeg fikk med andre ord et luksusproblem da jeg skulle velge ut bilder til innlegget mitt, og derfor sier jeg like godt at dersom jeg skulle vinne, så er ikke denne prisen bare min. Den er også Lisa sin.

Men for at det skal skje trenger jeg din hjelp. Derfor vil jeg at du skal klikke deg inn på Kvinneguiden.nos sider, scrolle litt ned i artikkelen og stemme på meg og mitt innlegg. I samme slengen vil jeg at du skal tilgi dem for å ha valgt en litt tungvindt publiseringsløsning som i beste fall er håpløs på mobil, men det er også første gang de arrangerer dette.

Avstemningen er åpen til 23. november, så det er bare å stemme i vei!

…og lik gjerne facebooksiden min i samme slengen…

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #kropp #utseende #skjønnhet #beauty #spiseforstyrrelser #helse #blogg #pris #dethaddebetyddsåmyeformegåvinne #heltpåsant

Denne helgen eksisterte jeg ikke

Før helgen skrev jeg om at jeg vurderte å dra på kvinnekvelden på Me i Trondheim, men at jeg var usikker på om jeg turte å dra alene. Det endte med at jeg ikke dro. Ikke fordi jeg ikke turte, men fordi jeg kjente jeg ikke hadde lyst. Etter noen hektiske uker hvor livet mitt stort sett har bestått av jobb og søvn, og med bloggen inneklemt i mellom der et sted når jeg har hatt tid, følte jeg mer for å bli hjemme og gjøre ingenting. Og når jeg sier ingenting, så mener jeg absolutt ingenting.

Så det var nettopp det jeg gjorde. Hele helgen.

Arkivbilde fordi jeg ikke orket å ta bilde av at jeg ikke gjorde noe heller…

Selvsagt er det umulig å ikke gjøre noe som helst, så noe gjorde jeg jo, og det minnet mistenkelig mye om å drive dank, noe som er uvanlig for meg å gjøre siden jeg hater følelsen av å legge meg og kjenne at jeg ikke fikk utrettet noe denne dagen. Likevel kjenner jeg at jeg trengte dette, fordi det for en gangs skyld var godt å bare ha kastet bort en hel helg og knapt ofret alle prosjektene jeg vanligvis jobber med en tanke. I går slo jeg til og med av telefonen og var heller ikke tilgjengelig på facebook hele dagen. Det var sikkert noen av mine bekjente som falt av stolen etter å ha lest den setningen, i og med at jeg er kjent for å alltid fikle med mobilen, men for en gangs skyld var det godt å bare koble ut helt.

Selv om dette neppe blir noen vane.

Men siden jeg har koblet ut helt har også bloggen blitt fullstendig oversett, og jeg har nå havnet langt bakpå med rutinen min med å svare alle kommentarene jeg får, så det blir det neste jeg gjør. Før jeg igjen begynner å skrive på nye innlegg.

For selv om jeg har skrudd av og tatt pause, så har ikke kreativiteten min gjort det.

Dermed blir det nok mer blogging fremover enn det har vært i og med at det nå er litt roligere på jobben, og jeg har fått slappet av litt. Dessuten skjer det jo ting denne uka som jeg vet jeg er nødt til å skrive om, enten jeg vil eller ikke.

Om ikke annet ser jeg frem til noe som skal skje til helgen.

Strømbrudd hos Nettavisen ga meg ufrivillig bloggpause

Da jeg våknet i går morges startet jeg som vanlig med å logge meg på blogg.no med mobilen for å sjekke om det hadde vært noe aktivitet der i løpet av natten. Men jeg klarte ikke laste innloggingssiden. Jeg klarte ikke engang laste blogg.nos forside. Men jeg kom inn facebook, hvor jeg møtte en melding fra min venninne RockstarCharlie om at Side2 og Nettavisen også var nede.

Utover dagen kom Nettavisen, Side2 og bloggene tilbake – men ikke blogg.nos forside eller innloggingssiden. Jeg hadde med andre ord ingen mulighet til å oppdatere eller godkjenne eventuelle kommentarer som hadde kommet inn i løpet av ettermiddagen. Charlie var nok hakket mer fortvilet enn meg, for hun hadde jo brukt litt tid på en ny look til Halloween som hun ønsket å vise frem i bloggen sin. Nå gikk jo ikke det.

En gang i nitiden på kvelden fikk vi endelig tilgang på bloggene våre igjen. Charlie fikk ut sitt innlegg om The Mad Hatter-looken, mens jeg kjente at det begynte å bli litt sent på kvelden, og at de ideene jeg hadde fortjente å vente til en dag jeg var litt mer opplagt så jeg kunne gi dem den behandlingen de fortjente. Derfor lot jeg like godt bloggen få være i fred resten av kvelden også.

I dag har jeg fått høre at det var et strømbrudd hos Nettavisen med skade på hardware som var årsaken til nedetiden. Fortsatt jobbes det i kulissene med å rette skadene, for det er stadig er det noe som ikke fungerer helt som det skal, sånn som for eksempel leserstatistikken. Jeg mener, jeg som er vant med å ha mellom 300 og 500 lesere om dagen, kjenner et lite kaldt gufs fra starten av bloggerkarrieren når statistikken oppgir 40 lesere i går, og null lesere dagen før.

Så dette, kjære leser, er grunnen til at blogg-Norge stoppet litt opp i går, og at det var lavere aktivitet enn til vanlig. Men for min egen del vet jeg ikke om dette strømbruddet hadde noen særlig effekt på videre karriere, og i alle fall ikke negativt.

For jeg føler ikke jeg kan klage når jeg i løpet av natten, på tross av dette, fikk en ny følger på bloggens facebookside.

#blogg #hverdag #utfordring #teknologi #strømbrudd #hardware #fadetoblack

Timeout! Pause! Stopp! NÅ!!!

Da jeg våknet rundt klokken elleve i dag kjente jeg noe jeg ikke har følt på nesten to uker. Jeg satte meg opp i sengen, pustet ut og tenkte for meg selv at dette trengte jeg. Endelig hadde jeg fått muligheten til å sove til jeg våknet helt av meg selv.

For det har gått litt i ett siden jeg kom hjem fra Oslo like før midnatt mandag. Jeg måtte opp i sekstiden tirsdag for å gå på jobb, en time tidligere enn jeg vanligvis pleier, og jeg var i tillegg på jobb i nesten 12 timer den dagen. Men jeg måtte opp like tidlig de to neste dagene, som også skulle vise seg å bli like lange. Egentlig klager jeg ikke, for selv om dagene har vært hektiske, så har de vært spennende og innholdsrike, men jeg var veldig glad da jeg i går ettermiddag, etter en arbeidsdag av normal lengde, endelig kunne synke sammen i godstolen hjemme. For siden Oslo hadde det jo knapt vært tid til noe annet enn jobb og søvn.

Foto: Tonje Årolilja

Derfor har det også vært litt stille i bloggen denne uken, og det beklager jeg for jeg har egentlig masse jeg har lyst til å skrive om. For ikke bare har jeg fortsatt noen upubliserte antrekksbilder fra Osloturen, men jeg har jo også fått en del spørsmål fra leserne mine jeg har lyst til å følge opp i egne innlegg, samt at jo Halloween nærmer seg. Dette er jo nok av bloggideer for en hel uke, så det er ikke kreativiteten det har stått på.

Men nå som jeg har fått slappe av litt, så lover jeg at jeg allerede i kveld skal komme med et nytt innlegg.

Jeg takker mine lesere så mye for tålmodigheten, og gjengjelder med et lite tips til hvordan du enkelt kan få mørke poser under øynene til Halloween, uten bruk av sminke:

Reduser nattesøvnen til fem-seks timer hver natt i en uke.

#detteinnleggetfortjenerikkehashtags

Først meg selv – så bloggen!

Når jeg skriver dette er jeg på vei tilbake til Trondheim igjen etter noen dager i Oslo. Dager som uansett hva slags planer jeg hadde lagt aldri kunne blitt slik jeg så for meg, siden jeg måtte reise på bare en dags varsel. Likevel har jeg en slags følelse av å ikke helt ha lyktes med det jeg hadde tenkt å gjøre mens jeg var her. Men jeg tror det var riktig å ikke gjennomføre når jeg ikke hadde lyst.

Arkivbilde fra hjemreisedagen forrige gang jeg var i Oslo.

Som nevnt ble det en veldig impulsiv tur da jeg på en dags varsel fikk beskjed om at jeg måtte en tur til Oslo i forbindelse med jobb i forrige uke. Jeg fikk ordnet det sånn at jeg kunne ta meg fri og bli igjen i hovedstaden noen dager etter at jeg hadde gjort meg ferdig med alt jobbrelatert, slik at jeg kunne tilbringe noen dager der nede som jente. Da jeg i full fart prøvde å pakke og planlegge antrekk for disse dagene kvelden før jeg skulle reise, hadde jeg funnet frem en kjole og et par sorte pumps.

Planen var klar. I løpet av denne helgen skulle jeg på lesbebar som jente!

Men da fredag kom og jeg var ferdig med alt som hadde med jobb å gjøre, var jeg veldig sliten etter en veldig innholdsrik jobbuke. Egentlig hadde jeg ikke lyst til å gå ut i det hele tatt og bare holde meg inne i leiligheten til min gode venn Bård hele helgen og slappe av, og det var så vidt jeg orket å dra ut for å møte og shoppe med Tove på fredag, selv om jeg er veldig glad for at jeg gjorde dette når jeg likevel var i Oslo.

Men å gå ut på byen fristet enda mindre, særlig fordi jeg kjente jeg ble stresset og nervøs av å skulle komme meg hjem igjen midt på natten, alene i en ukjent by, kledd som jente. Det er mulig jeg hadde klart det om denne turen hadde vært litt mer planlagt og ikke så impulsiv, men nå fant jeg bare en grunn til å gjøre det – det ville gjort leserne av bloggen min veldig gira. Men selv om jeg setter veldig pris på deg som følger bloggen min, synes jeg ikke dette var god nok motivasjon til å gjennomføre. Ikke når jeg kjente at jeg var sliten og ikke hadde lyst i det hele tatt. Jeg hadde bare lyst til å ta det med ro.

Så med unntak av en liten butikkrunde med Tove på fredag, og et kafébesøk med Maja på lørdag, var jeg altså nesten ikke utenfor døra i løpet av dette Oslobesøket, og søndag ble hele dagen tilbragt i kosebuksene med Batmanmotiv. På en måte har jeg litt dårlig samvittighet fordi jeg vet det er mange i Oslo som har lyst til å møte meg, og vanligvis har jeg jo et tett program når jeg er der. Samtidig føles det like greit at jeg tok det rolig denne helgen, i mellom to tøffe jobbuker, når det i morgen blir travelt igjen.

Dermed var det nok riktig å ikke utsette meg for denne utfordringen denne gangen, når jeg egentlig ikke hadde lyst og at den eneste motivasjonen min for å gjøre det var at det hadde blitt et spennende blogginnlegg. For selv om denne bloggen uten tvil har hjulpet meg med å dytte grenser og gjort meg mer trygg på meg selv som transkjønnet, så skal den ikke styre livet mitt heller.

Dessuten kommer det nok nye muligheter senere, når jeg har litt bedre tid til å forberede meg psykisk.

Synes du dette var riktig avgjørelse?

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lgbt #lhbt #utfordring #utvikling #Oslo #Trondheim #nsb #tog #tuuut