Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Blogg'

Jøss, jeg vant en bloggvurdering!

Jeg er en person som hele tiden streber etter å bli bedre. Så lenge det er noe jeg interesserer meg for selvsagt, ellers driter jeg fullstendig i det. Vitnemålet mitt fra videregående er veldig sprikende og du kan lett se at jeg likte språkfag som norsk og engelsk, mens jeg matematikk og naturfag gjorde akkurat nok til å ikke stryke. Men sånn er det med bloggen min også. Jeg har lyst til å, på sikt, ha en av de mest populære bloggene i Norge. Det vet jeg at ikke kommer av seg selv, og at jeg må jobbe for det. Men da er jeg også avhengig av tilbakemelding.

Derfor melder jeg meg av og til på såkalte bloggvurderinger, selv om jeg sjelden blir trukket ut. Men i dag ble jeg trukket ut, og fikk en vurdering i bloggen til Solfrid, som du finner på adressen http://solsk.blogg.no/. Det synes jeg selvsagt er veldig hyggelig.

Vurderingen er kort, men jeg fikk bekreftet det jeg hadde mistanke om. Jeg er veldig glad i å skrive, så da blir det mye tekst. Kombinert med at det er utfordrende å ta bilder her jeg bor nå, med en bosituasjon hvor jeg ikke får levd ut den personaen som jeg deler i denne bloggen, så blir det for teksttungt når jeg har så få bilder til å bryte opp. Jeg prøver jo å krydre litt med bilder som jeg finner på nettet (og jeg prøver så godt jeg kan å bare bruke bilder som er merket for fri bruk), men det er jo bilder jeg har tatt selv som gir innlegget en egen identitet.

Likevel var det bare på punktet bilder jeg fikk terningkast fire, som i og for seg er en god karakter. I de andre kategoriene innhold, header og design fikk jeg terningkast fem. Det blir jo en femmer sammenlagt det, og det kan jeg jo ikke klage over.

Så da vet jeg hva jeg har å gjøre, selv om det ikke er noe mindre vanskelig av den grunn. Men apropos det, nå har jeg skrevet fire, nesten fem, avsnitt uten et eneste bilde på tross av at jeg nå påstår at dette er noe jeg skal gjøre mindre av? Nei, på tide å slenge inn et bilde. Et som jeg har tatt selv til og med.


Hva, må det være relevant til innlegget også? Jaja, jeg får huske det til neste innlegg. Og dersom noen andre også vil gi en grundig vurdering av bloggen min, be my guest. Jeg ønsker som sagt å ikke bare bli bedre, men å bli best.

Les hele bloggvurderingen her.

Et aldri så lite hopp på topplisten

Nei, se her du. Hva er nå dette?


Endelig klarte jeg å få over 300 unike treff på en dag på denne bloggen. I går klarte jeg å lure hele 326 personer til å komme innom å lese, noe som slår den gamle rekorden min på 280, satt forrige søndag, med 46 unike treff. Dermed har jeg også satt ny personlig rekord på topplista for Trondheim – i dag finner du meg på 15. plass.

Men jeg tror ikke jeg kommer til å bli der, for jeg var veldig aktiv i går. Jeg postet flere innlegg enn jeg bruker å gjøre i løpet av en dag, og hvis jeg fortsetter sånn kommer jeg til å bli så sliten at jeg går ut på dato før Mayakalenderen. Det vises forøvrig på de nasjonale listene over både hvem som bruker flest bloggshouts og hvem som har klatret mest i dag at jeg har vært litt mer aktiv enn jeg bruker, og egentlig har kapasitet til.

Så jeg ramler vel rett ned på 30. plass på topplista for Trondheim igjen i morgen. Men jeg håper at jeg klarte å lokke til meg noen nye lesere, og det var gøy å endelig bryte 300-grensen.

Håper du følger meg videre på reisen ut av skapet!

Kjære beliebers: hvorfor så sinte?

Jeg var blitt overveldet av mottakelsen her på blogg.no etter at jeg begynte å blogge her for over to måneder siden. Dette var noe jeg hadde planlagt lenge og var kjempenervøs for hvordan det ville være å skrive om livet mitt som jente i det skjulte mens alle så meg som en gutt. Men det var bare positive og hyggelige kommentarer å spore, og flere som skrøt av meg for at jeg turte å åpne meg på denne måten og samtidlig prøvde å motivere meg til å bli mer åpen. Ingen hadde noe negativt å si.

Det var helt til jeg kom til skade for å nevne Justin Bieber i et blogginnlegg tidligere denne uken. Dermed var helvete løs, og selv om jeg blogger anonymt så ser jeg meg et par ganger over skulderen når jeg etter mørkets frembrudd småløper den korte distansen mellom jobben og bussen etter endt arbeidsdag. Løpingen er mest fordi jeg bare har fem minutter på meg fra jeg går av vakt til bussen går, og da er det lenge å vente i vinterkulden på neste buss, men man kan aldri være trygg. Plutselig kan det dukke opp en flokk av prepubertale beliebers fra en bakgate, som snerrer mot meg med sine glinsende tannreguleringer. Hva gjør man da?

Paranoia, paranoia, everybody’s coming to get me…

Men det er kun til dette ene innlegget jeg altså har fått negative kommentarer. Til alle andre innlegg jeg har postet etter dette har det vært akkurat det samme som før, og jeg tar det hele med knusende ro. Jeg finner reaksjonene til og med hysterisk morsomme for jeg skjønner ikke helt hva de hisser seg opp over. Egentlig var jeg klar til å glemme hele greia, men de hatske meldingene fortsetter jo å komme, så da ser jeg meg nødt til å skrive et oppfølgerinnlegg. Vel vitende om at dette kan bare føre til en ny runde med sinte beliebers i kommentarfeltet mitt. Men når jeg finner dette underholdende så skal jeg da tåle dette.

Som sagt så skjønner jeg ikke hva de er så sinte for, for i mine øyne har jeg ikke gjort noe annet enn å nevne Justin Bieber. Innlegget mitt handlet om stereotyper, men som vanlig skrevet på en humoristisk og litt sarkastisk måte. Jeg hadde lagt merke til at den stereotypiske unge lesba har valgt samme klesstil og hårfrisyre som Justin Bieber har valgt seg, og det har de valgt helt uavhengig av hverandre. Dette sammentreffet synes jeg er alt for morsomt til å kunne overse, så da nevnte jeg det.

Kritikken mot meg gikk dermed på at jeg sier Justin Bieber er lesbisk. Men dersom de hadde lest innlegget så hadde de sett at det gjør jeg ikke. Jeg sammenligner ikke engang Justin Bieber med en lesbisk, slik noen sier. Det jeg gjør er at jeg sammenligner den stereotypiske lesba med Justin Bieber, og det har jeg også oppdaget etterpå at mange har gjort før meg. Fordi vi synes det er et morsomt sammentreff. Hvor er det negative i det?

Det virker som om de fornæmede, om jeg skal kalle dem det, har et svart/hvitt syn på saken. Hvis man ikke lovpriser Bieber og bakken han går på, så er man automatisk en som hater ham. Det er ikke sant, for jeg har ikke noe i mot Justin Bieber. Hvorfor skulle jeg, jeg kjenner ham ikke. Han er sannsynligvis en trivelig fyr, det må man være for å etablere så mange gode venner rundt omkring som han tydeligvis har. Jeg tror til og med at Bieber selv ville flirt vekk dette, for han er nok klar over at alle mennesker spøker med hverandre og blir gjort narr av innimellom. Det er kun fansen som dyrker ham som en gud og prøver å gjøre ham til en hellig ku, ikke han selv.

(Til alle beliebere som er i ferd med å sende meg sinte meldinger nå: hadde du fulgt med på skolen så hadde du visst at i India så blir kyr sett på som et hellig vesen som ikke kan røres eller skades på noe som helst vis, og at jeg derfor bruker dette som en metafor for hvordan du behandler Justin Bieber. Dette er også en veldig vanlig metafor å bruke for noe som ingen tør å snakke negativt om. Spør en voksen hvis dette blir for komplisert).


Møøøh! Dette er ikke Justin Bieber, dette er en ku. Hvis du ikke ser forskjellen, så bør du skaffe deg en øyeundersøkelse snarest. Eller time hos psykolog. Foto: freephotobank.org.

Jeg legger også merke til at det kommer innøvde standardformular fra angriperene. Det går særlig på at Justin Bieber har oppnådd så utrolig mye mer enn meg. Der kan jeg ikke være uenig, men hva så? I mitt siste innlegg så henger jeg ut Nina Karin Monsen. I skrivende stund har absolutt ingen sendt meg hatmeldinger for dette, selv om Nina Karin Monsen også har oppnådd mer enn meg. Sånn sett faller dette argumentet på steingrunn, selv om det er et dårlig eksempel i og med at jeg virkelig misliker Nina Karin Monsen og hennes middelalderske holdninger. Men det er ikke på grunn av misunnelse jeg har hengt henne ut, så jeg ser likevel ikke forskjellen.

En av de siste talerene i det jeg skriver dette sa i kommentarfeltet at jeg ikke skulle dra Bieber inn i lesbedramaet mitt. Jeg tror at han sover godt om natten på tross av dette innlegget, mest fordi han ikke kan norsk og dermed heller ikke vet om det, men også fordi jeg tror at han er i stand til å kunne le av seg selv. Det er synd at fansen hans har litt lavere tanker om ham og derfor krever spesialbehandling, som om han tåler mindre enn de øvrige kjendisene der ute. Det er trist at de virkelig ikke tror mer om helten sin.

Jeg blir forøvrig ikke overrasket om dette innlegget også får en solid dose med sinte kommentarer fra beliebers som ikke har tatt seg bryet med å lese det skikkelig og som derfor tror jeg er ute etter å såre helten deres. Men om du tilfeldigvis er en belieber, og har tatt deg tid til å lese dette skikkelig, så hører jeg gjerne fra deg og hva du mener om saken hvis du kan argumentere saklig for deg. Det går an å være uenige uten å skjelle ut hverandre.

PS! Når det gjelder evnen til å kunne le av seg selv. Jeg publiserte et innlegg med masse bilder av meg selv med bart i forbindelse med Movember for noen dager siden. Se dette her, og donér gjerne noen kroner til kreftsaken også.

Så ikke lyset denne gangen heller…

I et innlegg i går, hvor jeg snakket om innskudd i og uttak fra karmakontoen etter at jeg vant både ti gratis bloggshouts og fikk gratis reklame i en av de mest leste bloggene her på blogg.no (noe jeg ennå ikke har fått, men venter i spenning), sa jeg at jeg skulle vurdere å bli religiøs hvis jeg i tillegg fikk ny leserrekord og Hødd vant cupfinalen. Begge av disse spådommene slo til, men jeg tror ikke det er nok for å få meg til å stå opp noe tidligere på søndag eller snu meg mot Mekka i tide og utide av den grunn, avhengig av hvilken religion jeg til slutt hadde valgt.

For under en måned siden slo jeg nemlig leserrekorden min og havnet jeg på 19. plass på topplista for Trondheim, og det skrev jeg et innlegg om. For å minne dere på hvordan det så ut, her er en skjermdump av dette:

Men bare fire dager senere slo jeg leserrekorden min igjen, med nesten 50 lesere mer. Likevel klarte jeg ikke noe høyere enn 19. plass på lista for Trondheim denne dagen. Så når jeg da satte ny leserrekord igjen i går, så håpet jeg på en ny plassering litt høyere, selv om jeg bare hadde tre lesere mer enn forrige gang jeg brøt rekorden.

Men neida, i dag befinner jeg meg på 20. plass. Så dermed ble ikke det blogginnlegget jeg planla om ny rekord helt slik jeg planla, og jeg har ikke engang orket å lage en skjermdump av det. Men jeg skal jo ikke klage over 20. plass heller, selv om det oppleves akkurat som å vinne en tannbørste på tivoli. Sånn sett skulle jeg ønske at jeg var fra en litt mindre folkerik kommune. Som foreksempel Utsira i Rogaland. Hvis halvparten av kommunens 215 innbyggere blogger, så vil jo så godt som alle være inne på topplisten, så per i dag er det bare fem stykker på den listen totalt. Det skulle dermed ikke vært noe problem å toppe den. Men neida, jeg er fra Norges tredje mest folkerike kommune jeg…

Huff, nå virker jeg sutrete, og det var jo absolutt ikke meningen. Så da er det jo bare å se videre. Jeg har flere ideer for flere innlegg, og et av dem kommer i kveld. Jeg må bare bestemme meg for hvilket tema jeg vil ta opp. Men det blir et bra innlegg uansett, så kom innom igjen senere i dag.

Gratis bloggshouts, ukas temablogg… for en helg!

Dette ble visst en bra helg, sånn bloggmessig. Jeg bruker jo en del penger på bloggshouts, og lot meg derfor villig overtale til å bli med på blogg.nos har en kampanje hvor de deler ut 10 gratis bloggshouts til fem brukere hver dag, da noen tipset meg om den. Klokken 23:31 på fredag la jeg ut et innlegg med den nødvendige koden i innlegget for å kunne delta, et innlegg som handlet om mine semi-wants fra Nelly.com. Omtrent en halvtime senere fikk jeg melding fra blogg.no om at jeg var en av de fem utvalgte denne fredagen. Wow, det var raskt!

Så når jeg da står opp i morges, så får jeg vite at Jeanette som står bak bloggen wa2wo.blogg.no, den 62. mest leste bloggen på blogg.no per i dag, søndag, har valgt ut min blogg som ukas temablogg og kommer derfor til å linke til meg i en hel uke. Fantastisk!

Ser ut som at jeg gjorde et lite innskudd til karmakontoen da jeg ga bort Nelly.com-rabattkortet mitt på torsdag. Det er like før jeg blir religiøs her. Men det vil jeg ikke engang ta opp til vurdering med mindre jeg klarer å slå min egen leserrekord i løpet av dagen, samt at Hødd vinner cupfinalen senere i dag. Jeg håper at minst en av disse slår til.

Ønsker alle en fin søndag!

dw12dt

Hurra! Jeg inntar topp 20 på topplisten i Trondheim!

Beklager mitt andre metainnlegg på rad, men jeg fikk en litt gledelig nyhet da jeg sto opp i dag. Jeg satte jo ny besøksrekord på bloggen i går, med åtte brukere over rekorden, så det var ganske knapt. Sist jeg satte en rekord var jeg på 23. plass på topplisten for Trondheim, så da måtte jeg sjekke hvor jeg er hen nå.

Så nå ble jeg veldig glad:


Topp 20 i Trondheim? Det var jo målet mitt da jeg startet! Så på en måte er dette litt trist, hvor skal jeg gå herifra? Kanskje det blir å prøve å holde seg der. Jeg tror ikke jeg tør å drømme om å komme inn på den nasjonale topplisten nemlig.

Og Ida Christine… jeg ser deg nok der oppe på 14. plass. Ikke føl deg for trygg. Jeg er rett bak deg 😉

Takk til alle som har fulgt bloggen min så langt. Håper dere fortsetter å titte innom.

Jeg trenger DIN hjelp! Ja, DIN ja!

Beklager å høres så dramatisk ut, men det trengtes for å få oppmerksomheten din (ja, DIN ja!). Nå ser det ut til at jeg har den, så da må jeg vel komme til saken så jeg ikke mister den igjen.

Er du fortsatt med? Godt.

Denne bloggen har en facebookside. Ikke slutt å lese ennå, jeg vil et sted med dette! Med facebooksider er det sånn at man ikke får tilgang på statistikken før siden har minst 30 liker. I skrivende stund har siden 27 liker. Hadde du visst hvor mye jeg følger statistikken i denne bloggen, så hadde du også visst at jeg svært gjerne skulle likt å se hvordan status er på facebooksiden også. Jeg klarer faktisk ikke å vente på at tre personer til skal trykke seg inn og gjøre det av seg selv.

Derfor ber jeg aller nådigst om at du hjelper meg med dette. Du trykker ganske enkelt på det fine banneret helt nederst i dette innlegget, for å komme til facebooksiden. Når du er der inne, så regner jeg med du vet selv hvordan du liker siden. Dersom du allerede liker siden, så synes jeg du er fantastisk og kan vel egentlig ikke kreve noe mer av deg. Annet enn at du slår av lyset etter deg når du forlater toalettet, men det burde være en selvfølge. Kanskje du slipper hvis du får noen av dine venner til å like siden også? …nei, jeg er tilhenger av at vi ikke skal sløse energi, så det får bli sånn.

Vil du gi meg tilgang til statistikken på siden min så jeg får sove i natt?

…eller er du en av dem som sløser energi?

Oppdatering 08:52 torsdag 1. november: Nå har siden 30 liker, men jeg fortsatt ikke tilgang på statistikken min… merkelig. Håper den kommer, og at den kanskje kommer fortere hvis dere fortsetter å like siden?

Fikset litt på designet: Nå leveres også bloggen med meny!

Nok et innlegg som har rot i det som har blitt selve symbolet på denne bloggen. Masken min.


Tidligere denne uken så jeg meg lei på alle spørsmålene om hvorfor jeg bruker maske på alle bildene av meg selv i denne bloggen, og delvis også oppfordringer til å kaste den fra folk som ikke skjønner at det per dags dato ikke er aktuelt, for min egen trygghetsfølelses skyld. Det er enten å blogge anonymt, eller ikke i det hele tatt. Derfor skrev jeg et innlegg om det, og etter det stilnet det. Litt. Men etter hvert som dette innlegget rullet nedover på siden, og inn i glemselen, så begynte det også å komme nye kommentarer og spørsmål om det samme. Jeg kan ikke skrive det samme innlegget om og om igjen, så da måtte jeg finne en løsning sånn at det alltid er synlig fra førstesiden.

Løsningen ble å lage en meny hvor det tydelig står hvor man kan få svaret på spørsmålet som så mange stiller. I den samme menyen la jeg også til en link til innlegget om den sommerdagen da jeg som trettenåring oppdaget at jeg var jente, for det synes jeg er et viktig innlegg for å forstå denne bloggen, som kanskje mange kan ha glede av å lese når de kommer inn hit for første gang.

Om de ikke orker å trykke seg inn, så får det være deres problem. Da får de nemlig ikke svar heller.

I tillegg har jeg lagt til link til to av de tingene jeg først og fremst ønsker å eksponere i denne bloggen. Utfordringer ved å være transkjønnet i skjul, og også outfits. Sistnevnte kommer jeg ikke til å ha så mye av fremover på grunn av bosituasjonen min, men poster det når jeg kan. Til slutt har jeg med en link til facebooksiden min, for den vil jeg at så mange som mulig liker nå. Litt skuffet over enkelte venner forresten, merker jeg…

Jeg skal innrømme jeg slet veldig med å kode denne menyen, slik at det så bra ut. Selve linkene var enkelt, det er jo bare å sette opp en liste, og det er jo noe av det første man lærer når man skal i gang med HTML. Men så, når jeg skulle over på det estetiske, eller CSS-en om du vil, så ble det straks verre. Jeg begynte å lure på hvordan i all verden jeg besto eksamen i webprogrammering på høyskolenivå for en liten stund siden. Det lille jeg kunne da må ha forsvunnet. Men ikke dessto mindre, til slutt endte jeg opp med det du ser nå. Det er mulig jeg endrer det senere, men akkurat nå er jeg veldig fornøyd med utseendet på bloggen.

Fortell meg gjerne hva du synes også. Og om du klarer du å gjette hva som er favorittfargen min.

Hvorfor blogglisten er ubrukelig, og facebook rocker gata

Da jeg begynte å blogge ble jeg anbefalt å registrere bloggen min på blogglisten, så den kunne bli enklere å følge. Samtidlig måtte jeg ha et banner i sidebaren på bloggen som man kunne trykke på for å følge bloggen min på blogglisten. Nå har jeg fjernet dette banneret. Hvorfor?

Fordi blogglisten har vist seg å være mer unyttig enn mannlige brystvorter!

Seriøst, jeg har vært innom blogglisten et par ganger i løpet av like mange dager. I følge denne siden så har jeg ikke oppdatert bloggen siden innlegget om at jeg gjesteblogget hos Aylar von Kuklinski. Fantastisk, det er jo nesten en måned siden, og jeg har publisert to innlegg per dag, pluss/minus, etter at jeg kom hjem fra London. Ja, dette innlegget som blogglisten sier er siste oppdatering fra meg er til og med postet før jeg dro til London. Det var jo da bloggen min begynte å ta form. Hva er vitsen med en varslingstjeneste som ikke varsler?

Nei, takk og farvel.

I stedet har jeg jo opprettet en facebookside hvor jeg gjerne ser at du går inn og trykker på «liker» hvis du vil følge bloggen min. Hvorfor skulle du gjøre det, når du bare kan titte innom disse sidene sporadisk i stedet? Vel… godt spørsmål. Men jeg kan kanskje lokke med at jeg legger ut litt tilleggskommentarer til blogginnlegget der, og innimellom også ting som egentlig skulle i bloggen og som ble klippet bort og lignende? Jeg har i alle fall hatt med sånt allerede, til glede for de seks individene som liker siden. Hvor en av dem er meg…

Men jeg skulle gjerne ønske at minst 24 personer til går inn og liker siden. Sånn at jeg får tilgang til statistikken min. Jeg vet, jeg er nysgjerrig og navlebeskuende. Som om jeg kan noe for at navler er så sykt fascinerende. Hvor skal man ellers ha dippen når man spiser potetgull i senga?

Dette innlegget er forresten et rent reklameinnlegg, så hvis du ikke liker reklame så synes jeg du bør se vekk i noen minutter. Hva? Burde jeg ha startet innlegget med dette? Hmmm… kunne du ikke ha sagt dette litt før? Nå er jeg jo ferdig med å skrive det.

Oh well… jeg returnerer til min normale form, med innlegg om utfordringer i hverdagen i neste innlegg. Om ikke før. Nei, neste innlegg høres bra ut.

Emilies skap goes facebook

Fordi jeg har innsett at facebook er en sånn passe bra måte for de som liker bloggen min til å holde seg oppdatert på den, og få beskjed på sin facebookprofil når jeg er oppdaterer, så jeg meg nødt til å lage en slik side jeg også. Foreløpig bare to personer som liker, men jeg håper det blir flere nå som jeg deler dette. Hvis ikke blir jeg trist, og begynner å trøstespise sjokolade. Og da blir jeg feit(ere).

Du vil vel ikke at jeg skal bli feit?

Siden finner du i alle fall her.

PS! Beklager at jeg ikke kom med det blogginnlegget jeg lovte i siste innlegg. Eller, lovte og lovte. Jeg lovte vel ikke noe som helst. Men jeg fikk ikke tatt de bildene jeg hadde håpet på, så hele bloggideen kokte litt bort. Men det kommer noe skikkelig i kveld. Jeg har begynt å skisse på flere innlegg nemlig.