Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Blogg'

Da jeg oppdaget at jeg var jente – igjen

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev det innlegget, og det var et av de bloggpostene som gjorde at leserne begynte å komme til bloggen min. Siden det er en god introduksjon til min situasjon valgte jeg også å legge det tilgjengelig på forsiden gjennom menyen øverst da den ble opprettet.

Fordi dette innlegget egentlig resirkulerer et annet innlegg, resirkulerer jeg også bildet fra dette innlegget. Fordi jeg er miljøbevisst. Og fordi jeg er tom for nye bilder av meg selv. Igjen.

For noen dager siden ba en annen blogger, Mamma Ine som hun kaller seg, leserne sine om å sende henne sine historier så hun kunne dele dem i bloggen sin. Jeg hadde jo allerede innlegget klart, så etter å ha spurt om det var greit at jeg sendte noe som allerede var publisert i bloggen min, så sendte jeg inn innlegget «Da jeg oppdaget at jeg var jente«.

I dag har det blitt publisert på bloggen hennes, mammaine.blogg.no, og det kan leses her. Men dersom du har fulgt bloggen min en stund har du sannsynligvis lest det før, og da er det kanskje ikke så interessant å klikke seg inn dit. Med mindre du vil lese det en gang til da.

Men det ligger altså fortsatt tilgjengelig her i denne bloggen også. Trykk bare på «Hvordan jeg fant ut at jeg var jente» i menyen øverst.

Tusen takk til Ine for å ha delt historien min, og link til bloggen min!

PS! Oppdaterer fortsatt fra sykesenga. Noen som føler for å komme over med litt digg til meg? Plukk fra innlegget jeg skrev for tre dager siden

Min dypeste medfølelse til toppbloggerne

I dag føler jeg meg litt ond. Jeg har nemlig gjort det jeg i lengre tid har vegret meg mot å gjøre, nemlig å blokkere en person fra å kommentere innleggene i bloggen min. Det føles veldig feil å utestenge noen fra en blogg som tross alt har ønsket om å bli akseptert i samfunnet som hovedtema, men det var absolutt ingen annen utvei for meg. Jeg vet at denne personen ikke mente noe som helst vondt med det, men det var ingen tegn til at vedkommende hadde tenkt å slutte med sin oppførsel, selv om jeg antydet at jeg ikke likte det. Jeg begynte å vegre meg fra å skrive innlegg fordi jeg gruet meg til dennes tilbakemeldinger. Jeg prøvde lenge å ignorere både dem og de utvalgte scenene fra Misery som dukket opp innenfor øyelokkene mine hver gang jeg blunket, men det gikk ikke. Det var enten dette eller å slutte å blogge.

Arkivbilde fra jula. Fordi det var det mest tankefulle bildet jeg hadde tilgjengelig. Jeg har ikke for vane å ta på finkjolen hver gang jeg føler for å filosofere altså.

Det gikk mye på å tilegne meg som transkjønnet egenskaper som ikke passet meg. Dette er helt klart irriterende, men noe jeg stort sett klarer å overse fordi jeg er vant med at det er lite kunnskaper om trannskjønnethet der ute, og det er ikke så lett å skjønne at selv om det for noen utelukkende handler om å pynte seg, så handler det for meg om å få den jenta som jeg føler meg som på innsiden, til å komme ut på utsiden. Den eventuelle pyntingen er noe som kommer i tillegg. Ord som «transing» og «skrulling» eksisterer ikke i mitt vokabular. Jeg vet knapt nok hva det betyr, men det føles veldig fjernt fra hva jeg driver med, for i min verden så er ikke det jeg driver med noe annerledes enn det alle mine venninner gjør til daglig. Eneste forskjellen er at deres kropp stemmer overens med kjønnet de føler seg som.

Men det var ikke dette som irriterte meg mest. Det var klagingen som kom hvis jeg ikke hadde oppdatert på noen dager. Først ble det sagt rett ut, og når jeg svarte i en irritert tone at jeg synes dette var frekt, ble det det ikke mindre av det, det bare ble mer kamuflert. Når jeg i tillegg oppdaterte om noe som ikke hadde noen direkte link til temaet transkjønnethet, men derimot andre interesserer jeg har, så ble det også kommentert med en subtile hint om at vedkommende heller ville at jeg skulle blogge om «transing» og «skrulling» og andre begreper jeg knapt nok kjenner betydningen av. Det hele ble rett og slett for intenst for meg.

Med et går tankene mine til toppbloggerne. Jeg er ennå et stykke unna topplista på blogg.no, selv om de nå har utvidet den til å omfatte topp 200, så jeg har en ganske liten blogg. Jeg hadde inntil denne blokkeringen bare én slik person i kommentarfeltet mitt, og som i realiteten egentlig var ganske harmløs. Jeg tør ikke forestille meg hva de på topplistene må slite med, og disse har nå min dypeste medfølelse. Jeg har tidligere sagt at jeg har som mål å få en av de mest leste bloggene i Norge. Nå er jeg sannelig ikke sikker lenger. Når jeg tenker på det virker det ikke så dumt å blogge med maske på alle bildene likevel.

Til deg det gjelder: du blir helt sikkert lei deg for at jeg nå blokkerte deg fra bloggen og den medfølgende facebooksiden, og jeg beklager virkelig at det ble sånn. Jeg har egentlig et ønske om å være inkluderende, og jeg vet du egentlig ikke mente noe vondt med det. Men jeg prøvde å si i fra, og det ble ikke tatt til etteretning. Da er jeg redd dette ble eneste utvei, selv om det fortsatt føles feil å gjøre det når jeg skriver dette. Men du er fortsatt velkommen til å lese bloggen min, det skal jeg ikke nekte deg (og jeg hadde ikke gjort det om jeg kunne heller).

Et av mine nyttårsforsett var å prøve å irritere meg mindre over det som foregikk i kommentarfeltet mitt.

Så lenge varte altså det…

…jeg vil ha en uke til med ferie…

Når dette innlegget skrives er det sent onsdag kveld. Jeg har vært tilbake på jobb etter en lang og god juleferie, og ble møtt av en hektisk dag i butikken med mye lemping og oppakking av kasser for å få opp alt til nyttårsalget som begynte i dag, supplert med byttekåte kunder, grinete fordi de ikke fikk nøyaktig det de ønsket seg til jul, innimellom. Jeg er utslitt. Jeg føler ikke for å blogge i dag.

Men jeg har forstått det sånn at det er en del ensomme sjeler der ute hvis liv kollapser fullstendig hvis jeg ikke oppdaterer i bloggen en dag. Det virker i alle fall sånn når det fremlegges krav om at jeg må blogge hver dag på de dagene jeg ikke oppdaterer. Selv om jeg jo skriver disse innleggene på fritiden min, og jeg egentlig ikke på noen som helst måte har forpliktet meg til å underholde noen som helst, så har jeg da evnen til å uttrykke empati og medfølelse for leserne mine. Innimellom i alle fall.

Så da sørger jeg i alle fall for at disse blir underholdt selv om jeg ikke har overskudd til å oppdatere akkurat nå.

Kos dere, både med spillet og vissheten at jeg kommer sterkere tilbake når jeg er motivert og føler for det selv. Sånt blir det også bedre innlegg av.

PS! Det litt triste er at jeg ble sittende og spille selv etter å ha postet dette…

Første innlegg i 2013 – og innlegg nummer 100!

Så var vi inne i et nytt år, og vi sier farvel til 2012. Et år som har betydd veldig mye for utviklingen min og forsøket på å få opp skapdørene og komme meg ut i verden som jente. Egentlig har den største utviklingen funnet sted i løpet av de siste fire månedene. Denne bloggen ble åpnet i midten av september, bare en uke senere dro jeg til London hvor jeg gikk rundt kledd som jente i en uke og i månedskiftet oktober/november fortalte jeg for første gang om hemmeligheten min til et par kompiser, etter å ha bare delt den med venninner frem til da. Dette er en kjempeutvikling!

Tør vi håpe på at 2013 blir enda bedre?

Pussig nok så er det første innlegget mitt i 2013 også innlegg nummer 100 i denne bloggen. Men jeg har ikke skrevet alle selv. Jeg har hatt en gjesteblogger her i min venninne Frøken W som skrev et innlegg om fenomenet bunad i høst. Det kommer forøvrig minst to gjesteinnlegg fra andre venninner i løpet av den neste tiden. Et er allerede skrevet, men jeg vil ikke poste det før jeg også har fått det andre siden de på en måte henger sammen (jeg venter fortsatt, Ida!).

Men likevel så føler jeg at det må markeres på en eller annen måte, og derfor dette innlegget. Men da må jeg vel legge inn et bilde av noe slag også for å underbygge at det er tid for å feire og markere?


Da får det bli dette bildet av meg i antrekket fra julaften, siden jeg ikke hadde noe annet passende liggende og jeg ikke har anledning til å ta noe nytt nå. Du vet, det som jeg lagde et innlegg om for noen dager siden, bare for poste bildet. Hadde jeg visst at jeg trengte dette bildet til det innlegget jeg skriver nå, hadde jeg sannsynligvis ikke laget det innlegget hvor jeg postet det først. Men da hadde heller ikke det innlegget du leser nå blitt innlegg nummer 100, men derimot nummer 99…

…nå fikk du noe å tenke på, nå!

Men uansett, så ønsker jeg å takke alle leserne som fulgte meg og støttet meg med positive kommentarer gjennom 99 innlegg i 2012, og et innlegg så langt i 2013 (selv om ingen har kommentert det ennå når jeg skriver dette, naturlig nok), og håper dere vil følge meg videre på veien mot å kunne leve livet mitt som jente i året som nå såvidt har begynt.

Godt nyttår, alle sammen!

Min topp 10-liste over beste innlegg

l dag er det den 18. desember. For tre måneder siden var det den 18. september. Det var den dagen jeg begynte å blogge. Med andre ord har denne bloggen tre månedersjubileum i dag. En aldri så liten milepæl altså, og tre måneder av livet mitt hvor det har skjedd store forandringer, både i forhold til å stå frem for kompiser for første gang og ikke minst det at jeg våget meg til London hvor jeg gikk rundt som jente en hel uke.

I den anledning har jeg plukket ut mine ti favorittinnlegg fra de tre månedene bloggen har vært aktiv. Det var svært vanskelig, for jeg har en del gode innlegg, men også noen dårlige. Jeg klarte likevel å finne en liste over mine ti favoritter. Mine altså, ikke dine. Det er en høyst subjektiv vurdering.

Så kanskje vi bare skal starte da, med 10. plass først, før vi beveger oss sakte opp mot nummer en…

10. Jeg var i London som jente i en uke… hva nå?
Egentlig føler jeg at dette innlegget er litt juks. Det er jo et samleinnlegg som bare oppsummerer en lengre tur og linker til tidligere innlegg. Men likevel, hele denne turen utgjør et stort vendepunkt i livet mitt, og det var umulig for meg å linke til dagsrapportene fra alle fem dagene jeg var der. Derfor har jeg valgt ut dette oppsummeringsinnlegget på tiendeplass. Jeg blir glad av å lese det, nemlig.

9. Mine outfits i London – hva synes du?
Akkurat samme som over her. Jeg synes det er litt juks med et samleinnlegg, men akkurat som over blir jeg glad for å se på det. Faktisk gladere, fordi jeg her ser flere bilder av meg selv som jente, og jeg ser faktisk bra ut også. Uka i London var magisk. Jeg må tilbake dit.


Herregud, så nervøs jeg var her. Første gang ute i Londons gater, kledd som jente…

8. Innkjøp fra Nelly.com – skulderveske <innlegg utgår>
Hehe, jeg har en ganske merkelig form for humor, og det kommer veldig tydelig frem her. Jeg ble irritert på meg selv for å ikke ha lagret bilde av veska jeg bestilte før jeg bestilte den, og etterpå var det jo for sent. Dermed mistet jeg selve grunnlaget for å skrive dette innlegget, og derfor var jeg irritert. Helt til jeg fant den utrolig teite løsningen som dermed reddet hele innlegget.

7. Stereotyper, Justin Bieber og generell forvirring
Jeg synes dette innlegget i seg selv er godt skrevet og morsomt formulert, men det som virkelig skiller det fra resten er kommentarfeltet under. Dette er første og eneste gang jeg har opplevd å få sinte kommentarer mot meg i min blogg. Men jeg synes faktisk kommentarene under er veldig fornøyelig lesning, sammen med et innlegg om stereotyper som egentlig ikke handler om Justin Bieber engang.

6. Lesbisk jente eller heterofil gutt i jenteklær?
Her derimot er jeg litt mer irritert, men det var et innlegg jeg følte jeg måtte skrive for å markere litt mer hvem jeg er og hva jeg ser meg selv som. Men det var mest for å markere at jeg ikke er en av de transene som er som pyntedokker å regne, altså de som er menn til hverdags, og drar kun frem sin kvinnelige persona for å pynte seg. Jeg er jente både til hverdags og til fest, og det var det jeg prøvde å få frem i dette innlegget. Det føltes nødvendig å skrive det, og jeg er glad jeg klarte det uten å virke for formanende og sint. Noe jeg føler jeg har vært i enkelte andre innlegg.


Se, ingen ballkjole eller høye hæler her! Men likevel kledd som en jente, i hverdagslige klær. Og så på en søndag da…

5. Hårete overleppe for kreftsaken?
Et utrolig tøysete innlegg egentlig. Men jeg tror jeg fikk frem poenget mitt med hva jeg mener om slike symbolske handlinger. Og at jeg ikke kler bart…

4. Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: En bukseløs and i lånte fjær…
Dette var interessant å skrive, fordi det var så annerledes og det minnet meg om en annen, litt mer uskyldig tid. Dette innlegget handler ikke om en tilfeldig historie hvor Donald spiller kvinne, men det handler om et av de tidligste minnene jeg har hvor jeg stilte spørsmål ved kjønnsnormene i samfunnet. Noe det bare ble mer og mer av etter hvert som jeg ble eldre. Derfor kunne jeg ikke tatt en hvilken som helst annen historie hvor en av figurene fra Andeby kler seg i det annet kjønns klær. Det ville blitt feil for hva jeg ville fortelle, for det i seg selv er temmelig uinteressant.

3. Nelly.com beklager at de sender meg et gavekort…?
Et innlegg som kom fra ingensteder, og som nærmest skrev seg selv. Det er nok derfor jeg liker det så godt, for selv om det er ganske tøysete skrevet så flyter teksten veldig naturlig. Fascinerende hvordan en liten tilgjort «misforståelse» kan fremprovosere ikke bare dette innlegget, men flere innlegg som kom etter dette. Jeg misliker egentlig ikke Nelly.com, men etter dette kan det nesten virke sånn.

2. Da jeg oppdaget at jeg var jente
Nok et innlegg som jeg følte var nødvendig for denne bloggen. Men det var ganske lett å skrive, så teksten flyter veldig naturlig. Det er en alvorlig og ikke minst ærlig tekst, men jeg skriver uten at det blir sutrete. Jeg har også gjort det tilgjengelig fra forsiden til enhver tid via menyen øverst på siden.

1. Utfordringer #4: Å prøve klær i prøverom
Dette innlegget endte opp som noe helt annet enn jeg egentlig tenkte, men på en bra måte. Jeg er veldig fornøyd med måten jeg klarte å fortelle om opplevelser, som tross alt har forårsaket meg mye angst og paranoia, på en humoristisk måte. Og alt dette på tross av at jeg ikke fikk de bildene jeg ønsket. Dette er mitt favorittinnlegg av alle jeg har postet så langt i løpet av de tre månedene bloggen har eksistert.

…og så en liten honorable mentioning:

This is Halloween… this is Halloween. En artig liten tekst som oppsummerer mitt syn på Halloween
Kjære beliebers… hvorfor så sinte? Oppfølgerinnlegg til det lenger oppe. Rart at ingen kjeftet på meg for å sammenligne Bieber med ei ku…
Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: Min «Justin Bieber» Det flaueste innlegget jeg noen gang har skrevet…

Noen innlegg du synes mangler?

Jøss, jeg vant en bloggvurdering!

Jeg er en person som hele tiden streber etter å bli bedre. Så lenge det er noe jeg interesserer meg for selvsagt, ellers driter jeg fullstendig i det. Vitnemålet mitt fra videregående er veldig sprikende og du kan lett se at jeg likte språkfag som norsk og engelsk, mens jeg matematikk og naturfag gjorde akkurat nok til å ikke stryke. Men sånn er det med bloggen min også. Jeg har lyst til å, på sikt, ha en av de mest populære bloggene i Norge. Det vet jeg at ikke kommer av seg selv, og at jeg må jobbe for det. Men da er jeg også avhengig av tilbakemelding.

Derfor melder jeg meg av og til på såkalte bloggvurderinger, selv om jeg sjelden blir trukket ut. Men i dag ble jeg trukket ut, og fikk en vurdering i bloggen til Solfrid, som du finner på adressen http://solsk.blogg.no/. Det synes jeg selvsagt er veldig hyggelig.

Vurderingen er kort, men jeg fikk bekreftet det jeg hadde mistanke om. Jeg er veldig glad i å skrive, så da blir det mye tekst. Kombinert med at det er utfordrende å ta bilder her jeg bor nå, med en bosituasjon hvor jeg ikke får levd ut den personaen som jeg deler i denne bloggen, så blir det for teksttungt når jeg har så få bilder til å bryte opp. Jeg prøver jo å krydre litt med bilder som jeg finner på nettet (og jeg prøver så godt jeg kan å bare bruke bilder som er merket for fri bruk), men det er jo bilder jeg har tatt selv som gir innlegget en egen identitet.

Likevel var det bare på punktet bilder jeg fikk terningkast fire, som i og for seg er en god karakter. I de andre kategoriene innhold, header og design fikk jeg terningkast fem. Det blir jo en femmer sammenlagt det, og det kan jeg jo ikke klage over.

Så da vet jeg hva jeg har å gjøre, selv om det ikke er noe mindre vanskelig av den grunn. Men apropos det, nå har jeg skrevet fire, nesten fem, avsnitt uten et eneste bilde på tross av at jeg nå påstår at dette er noe jeg skal gjøre mindre av? Nei, på tide å slenge inn et bilde. Et som jeg har tatt selv til og med.


Hva, må det være relevant til innlegget også? Jaja, jeg får huske det til neste innlegg. Og dersom noen andre også vil gi en grundig vurdering av bloggen min, be my guest. Jeg ønsker som sagt å ikke bare bli bedre, men å bli best.

Les hele bloggvurderingen her.

Et aldri så lite hopp på topplisten

Nei, se her du. Hva er nå dette?


Endelig klarte jeg å få over 300 unike treff på en dag på denne bloggen. I går klarte jeg å lure hele 326 personer til å komme innom å lese, noe som slår den gamle rekorden min på 280, satt forrige søndag, med 46 unike treff. Dermed har jeg også satt ny personlig rekord på topplista for Trondheim – i dag finner du meg på 15. plass.

Men jeg tror ikke jeg kommer til å bli der, for jeg var veldig aktiv i går. Jeg postet flere innlegg enn jeg bruker å gjøre i løpet av en dag, og hvis jeg fortsetter sånn kommer jeg til å bli så sliten at jeg går ut på dato før Mayakalenderen. Det vises forøvrig på de nasjonale listene over både hvem som bruker flest bloggshouts og hvem som har klatret mest i dag at jeg har vært litt mer aktiv enn jeg bruker, og egentlig har kapasitet til.

Så jeg ramler vel rett ned på 30. plass på topplista for Trondheim igjen i morgen. Men jeg håper at jeg klarte å lokke til meg noen nye lesere, og det var gøy å endelig bryte 300-grensen.

Håper du følger meg videre på reisen ut av skapet!

Kjære beliebers: hvorfor så sinte?

Jeg var blitt overveldet av mottakelsen her på blogg.no etter at jeg begynte å blogge her for over to måneder siden. Dette var noe jeg hadde planlagt lenge og var kjempenervøs for hvordan det ville være å skrive om livet mitt som jente i det skjulte mens alle så meg som en gutt. Men det var bare positive og hyggelige kommentarer å spore, og flere som skrøt av meg for at jeg turte å åpne meg på denne måten og samtidlig prøvde å motivere meg til å bli mer åpen. Ingen hadde noe negativt å si.

Det var helt til jeg kom til skade for å nevne Justin Bieber i et blogginnlegg tidligere denne uken. Dermed var helvete løs, og selv om jeg blogger anonymt så ser jeg meg et par ganger over skulderen når jeg etter mørkets frembrudd småløper den korte distansen mellom jobben og bussen etter endt arbeidsdag. Løpingen er mest fordi jeg bare har fem minutter på meg fra jeg går av vakt til bussen går, og da er det lenge å vente i vinterkulden på neste buss, men man kan aldri være trygg. Plutselig kan det dukke opp en flokk av prepubertale beliebers fra en bakgate, som snerrer mot meg med sine glinsende tannreguleringer. Hva gjør man da?

Paranoia, paranoia, everybody’s coming to get me…

Men det er kun til dette ene innlegget jeg altså har fått negative kommentarer. Til alle andre innlegg jeg har postet etter dette har det vært akkurat det samme som før, og jeg tar det hele med knusende ro. Jeg finner reaksjonene til og med hysterisk morsomme for jeg skjønner ikke helt hva de hisser seg opp over. Egentlig var jeg klar til å glemme hele greia, men de hatske meldingene fortsetter jo å komme, så da ser jeg meg nødt til å skrive et oppfølgerinnlegg. Vel vitende om at dette kan bare føre til en ny runde med sinte beliebers i kommentarfeltet mitt. Men når jeg finner dette underholdende så skal jeg da tåle dette.

Som sagt så skjønner jeg ikke hva de er så sinte for, for i mine øyne har jeg ikke gjort noe annet enn å nevne Justin Bieber. Innlegget mitt handlet om stereotyper, men som vanlig skrevet på en humoristisk og litt sarkastisk måte. Jeg hadde lagt merke til at den stereotypiske unge lesba har valgt samme klesstil og hårfrisyre som Justin Bieber har valgt seg, og det har de valgt helt uavhengig av hverandre. Dette sammentreffet synes jeg er alt for morsomt til å kunne overse, så da nevnte jeg det.

Kritikken mot meg gikk dermed på at jeg sier Justin Bieber er lesbisk. Men dersom de hadde lest innlegget så hadde de sett at det gjør jeg ikke. Jeg sammenligner ikke engang Justin Bieber med en lesbisk, slik noen sier. Det jeg gjør er at jeg sammenligner den stereotypiske lesba med Justin Bieber, og det har jeg også oppdaget etterpå at mange har gjort før meg. Fordi vi synes det er et morsomt sammentreff. Hvor er det negative i det?

Det virker som om de fornæmede, om jeg skal kalle dem det, har et svart/hvitt syn på saken. Hvis man ikke lovpriser Bieber og bakken han går på, så er man automatisk en som hater ham. Det er ikke sant, for jeg har ikke noe i mot Justin Bieber. Hvorfor skulle jeg, jeg kjenner ham ikke. Han er sannsynligvis en trivelig fyr, det må man være for å etablere så mange gode venner rundt omkring som han tydeligvis har. Jeg tror til og med at Bieber selv ville flirt vekk dette, for han er nok klar over at alle mennesker spøker med hverandre og blir gjort narr av innimellom. Det er kun fansen som dyrker ham som en gud og prøver å gjøre ham til en hellig ku, ikke han selv.

(Til alle beliebere som er i ferd med å sende meg sinte meldinger nå: hadde du fulgt med på skolen så hadde du visst at i India så blir kyr sett på som et hellig vesen som ikke kan røres eller skades på noe som helst vis, og at jeg derfor bruker dette som en metafor for hvordan du behandler Justin Bieber. Dette er også en veldig vanlig metafor å bruke for noe som ingen tør å snakke negativt om. Spør en voksen hvis dette blir for komplisert).


Møøøh! Dette er ikke Justin Bieber, dette er en ku. Hvis du ikke ser forskjellen, så bør du skaffe deg en øyeundersøkelse snarest. Eller time hos psykolog. Foto: freephotobank.org.

Jeg legger også merke til at det kommer innøvde standardformular fra angriperene. Det går særlig på at Justin Bieber har oppnådd så utrolig mye mer enn meg. Der kan jeg ikke være uenig, men hva så? I mitt siste innlegg så henger jeg ut Nina Karin Monsen. I skrivende stund har absolutt ingen sendt meg hatmeldinger for dette, selv om Nina Karin Monsen også har oppnådd mer enn meg. Sånn sett faller dette argumentet på steingrunn, selv om det er et dårlig eksempel i og med at jeg virkelig misliker Nina Karin Monsen og hennes middelalderske holdninger. Men det er ikke på grunn av misunnelse jeg har hengt henne ut, så jeg ser likevel ikke forskjellen.

En av de siste talerene i det jeg skriver dette sa i kommentarfeltet at jeg ikke skulle dra Bieber inn i lesbedramaet mitt. Jeg tror at han sover godt om natten på tross av dette innlegget, mest fordi han ikke kan norsk og dermed heller ikke vet om det, men også fordi jeg tror at han er i stand til å kunne le av seg selv. Det er synd at fansen hans har litt lavere tanker om ham og derfor krever spesialbehandling, som om han tåler mindre enn de øvrige kjendisene der ute. Det er trist at de virkelig ikke tror mer om helten sin.

Jeg blir forøvrig ikke overrasket om dette innlegget også får en solid dose med sinte kommentarer fra beliebers som ikke har tatt seg bryet med å lese det skikkelig og som derfor tror jeg er ute etter å såre helten deres. Men om du tilfeldigvis er en belieber, og har tatt deg tid til å lese dette skikkelig, så hører jeg gjerne fra deg og hva du mener om saken hvis du kan argumentere saklig for deg. Det går an å være uenige uten å skjelle ut hverandre.

PS! Når det gjelder evnen til å kunne le av seg selv. Jeg publiserte et innlegg med masse bilder av meg selv med bart i forbindelse med Movember for noen dager siden. Se dette her, og donér gjerne noen kroner til kreftsaken også.

Så ikke lyset denne gangen heller…

I et innlegg i går, hvor jeg snakket om innskudd i og uttak fra karmakontoen etter at jeg vant både ti gratis bloggshouts og fikk gratis reklame i en av de mest leste bloggene her på blogg.no (noe jeg ennå ikke har fått, men venter i spenning), sa jeg at jeg skulle vurdere å bli religiøs hvis jeg i tillegg fikk ny leserrekord og Hødd vant cupfinalen. Begge av disse spådommene slo til, men jeg tror ikke det er nok for å få meg til å stå opp noe tidligere på søndag eller snu meg mot Mekka i tide og utide av den grunn, avhengig av hvilken religion jeg til slutt hadde valgt.

For under en måned siden slo jeg nemlig leserrekorden min og havnet jeg på 19. plass på topplista for Trondheim, og det skrev jeg et innlegg om. For å minne dere på hvordan det så ut, her er en skjermdump av dette:

Men bare fire dager senere slo jeg leserrekorden min igjen, med nesten 50 lesere mer. Likevel klarte jeg ikke noe høyere enn 19. plass på lista for Trondheim denne dagen. Så når jeg da satte ny leserrekord igjen i går, så håpet jeg på en ny plassering litt høyere, selv om jeg bare hadde tre lesere mer enn forrige gang jeg brøt rekorden.

Men neida, i dag befinner jeg meg på 20. plass. Så dermed ble ikke det blogginnlegget jeg planla om ny rekord helt slik jeg planla, og jeg har ikke engang orket å lage en skjermdump av det. Men jeg skal jo ikke klage over 20. plass heller, selv om det oppleves akkurat som å vinne en tannbørste på tivoli. Sånn sett skulle jeg ønske at jeg var fra en litt mindre folkerik kommune. Som foreksempel Utsira i Rogaland. Hvis halvparten av kommunens 215 innbyggere blogger, så vil jo så godt som alle være inne på topplisten, så per i dag er det bare fem stykker på den listen totalt. Det skulle dermed ikke vært noe problem å toppe den. Men neida, jeg er fra Norges tredje mest folkerike kommune jeg…

Huff, nå virker jeg sutrete, og det var jo absolutt ikke meningen. Så da er det jo bare å se videre. Jeg har flere ideer for flere innlegg, og et av dem kommer i kveld. Jeg må bare bestemme meg for hvilket tema jeg vil ta opp. Men det blir et bra innlegg uansett, så kom innom igjen senere i dag.

Gratis bloggshouts, ukas temablogg… for en helg!

Dette ble visst en bra helg, sånn bloggmessig. Jeg bruker jo en del penger på bloggshouts, og lot meg derfor villig overtale til å bli med på blogg.nos har en kampanje hvor de deler ut 10 gratis bloggshouts til fem brukere hver dag, da noen tipset meg om den. Klokken 23:31 på fredag la jeg ut et innlegg med den nødvendige koden i innlegget for å kunne delta, et innlegg som handlet om mine semi-wants fra Nelly.com. Omtrent en halvtime senere fikk jeg melding fra blogg.no om at jeg var en av de fem utvalgte denne fredagen. Wow, det var raskt!

Så når jeg da står opp i morges, så får jeg vite at Jeanette som står bak bloggen wa2wo.blogg.no, den 62. mest leste bloggen på blogg.no per i dag, søndag, har valgt ut min blogg som ukas temablogg og kommer derfor til å linke til meg i en hel uke. Fantastisk!

Ser ut som at jeg gjorde et lite innskudd til karmakontoen da jeg ga bort Nelly.com-rabattkortet mitt på torsdag. Det er like før jeg blir religiøs her. Men det vil jeg ikke engang ta opp til vurdering med mindre jeg klarer å slå min egen leserrekord i løpet av dagen, samt at Hødd vinner cupfinalen senere i dag. Jeg håper at minst en av disse slår til.

Ønsker alle en fin søndag!

dw12dt