Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

Arkiv for kategorien 'Blogg'

Jeg er dypt rørt!

Jeg er veldig glad. Se hvor mye jeg smiler, og hvor mye smilet mitt stråler av glede og selvsikkerhet. Bortsett fra at bildet ikke ble tatt i dag da, det ble tatt i London for noen måneder siden, etter å ha vært ute og gått i bygatene som kvinne i et par dager og opplevd å bli godtatt som kvinne. Derfor smiler jeg så mye der. Men bildet kunne vært tatt i dag sånn rent hypotetisk sett, for jeg smiler like mye nå. Hvorfor?

Jeg har nemlig lest et innlegg som selveste Trollet her på blogg.no har skrevet. Det handler om kvinnedagen, og det er jo ikke så overraskende i seg selv. Mange har skrevet innlegg på kvinnedagen det siste døgnet av naturlige grunner, inkludert meg. Men det som gjorde meg glad var at hun hadde dedikert innlegget sitt til meg, og jeg synes det var veldig rørende skrevet. Så nå oppfordrer jeg alle leserne mine til å titte innom og lese det, og se hvordan hun klarte å få meg i godt humør.

I tillegg kan jeg nevne at mamma, som jeg nevnte i et innlegg i forrige uke etter at hun ble sendt på legevakta etter et illebefinnende som var så ille at hun ble hasteoperert samme natt, nå er skrevet ut fra sykehuset. Hun er på bedringens vei, så nå trenger jeg ikke lenger å bekymre meg for henne heller. Jeg har allerede nevnt dette på bloggens facebookside, men for de som ikke er der, av uvisse grunner, kan like godt få vite det også.

Dette ble altså et innlegg om andre innlegg. Men det gjør vel ikke noe, når tverrsummen er at jeg er glad.

Heisann, topplista!

De jeg bor med lurer på hvorfor jeg er så glad i dag, og jeg kan ikke annet enn å si at det har vært vanskelig å ikke kunne si noe til dem i og med at de ikke vet om denne bloggen eller at jeg lever som jente i skjul. Men det er jo dette jeg har denne bloggen til, nemlig å dele innestengte tanker, både når de er positive og negative.

Jeg skrev et innlegg i natt om linken fra Lesernes VG og Nettavisen, og at det resulterte i et gigantisk hopp i lesertallene. Jeg skal ikke si så mye om det nå for det kan dere jo lese i nettopp dette innlegget, men i mellomtiden har jo topplistene blitt oppdatert. Så dette blir et litt kjedelig innlegg med lister og grafer. Jeg har nemlig tenkt å vise deg hvordan en liten utvalgt del av dem ser ut akkurat nå, og vi starter med topplista for Trondheim.


Jøss, topp 10! Tidligere har jeg klart å snike meg opp til en 15. plass, men det var i begynnelsen av desember og var å regne som et engangstilfelle. Jeg har aldri klart å holde meg på topp 20 over lengre tid, selv om jeg har vært innom tre-fire ganger. Men hva med den nasjonale topplista?


Huhei! Der var jeg jo! (Og litt glad for at blogg.no nylig utvidet topplistene fra å vise topp 100 til å vise topp 200). Dette var litt av en overgang fra å ha nesten ikke ha lesere i det hele tatt, for som statistikken under viser. Det har vært veldig lite aktivitet i bloggen min de siste ukene.

Litt av et hopp fra å ha 20-40 lesere i løpet av en dag til å plutselig ha over 600 unike treff. Og hvis vi ser på den utvidede grafen over de 90 siste dagene…

…så ser vi den forrige rekorden min, på 326 unike treff, som ble satt i begynnelsen av desember. Men den dagen hadde jeg skrevet fire ulike innlegg og bloggshoutet alle, nettopp med det målet å sette en personlig rekord. Men grafen viser også at det gikk kraftig ned igjen etterpå.

Det er vel det jeg tror kommer til å skje de neste dagene også. Nå viser faktisk dagens graf at det har vært 500 individer innom bloggen min i dag også, så da blir det toppliste i morgen og. Men hva med fredag? Lørdag? Søndag? Neste uke? Jeg tror faktisk at jeg vil være tilbake nede i bunnslammet om ikke så alt for kort tid, til glede for de som ikke liker denne bloggen. Joda, jeg har fått min dose med drama allerede i løpet av mitt døgn som «toppblogger», uten at jeg vil gå mer inn på det. Så vi lar akkurat det ligge.

Likevel, så er jeg veldig glad nå. Uansett om denne bloggen er glemt på mandag, så har jeg fått mine fem sekunder med solskinn. Og det på en dag hvor jeg ikke oppdaterte bloggen til og med. Innlegget de linket til ble nemlig skrevet 30. januar.

Og dette innlegget ble altså skrevet av hun som proklamerte at hun skulle slutte å bry seg om topplista…

Veien videre/Hvem er du?

Joda, jeg lever fortsatt, men jeg står ved et veiskille. Jeg føler ikke jeg har oppnådd det jeg ville med denne bloggen så langt, og selv om jeg har startet på flere innlegg som jeg ikke har fullført og postet ennå, merker jeg at motivasjonen har forsvunnet i takt med antallet forhastede innlegg som har blitt postet bare for å poste noe. Jeg mener det er noe feil når jeg begynner å lete gjennom nettbutikkene etter plagg utelukkende for å lage et «wants»-innlegg.

Men hvorfor har jeg gjort det da?

Jo fordi det er disse innleggene jeg får mest oppmerksomhet med. Men i det lange løp føles det krampeaktig og det blir feil å poste slikt bare for lesertallene alene. Dette skulle jo være en arena for meg hvor jeg delte mine tanker om min situasjon som jente i guttekropp, noe som skulle gjøre veien ut av skapet lettere.

Jeg ønsker ikke å fortsette på denne måten.

Hva jeg gjør videre er jeg sannelig ikke sikker på. Det ene alternativet er å kutte ut bloggen fullstendig. Det har jeg egentlig ikke lyst til, jeg vil jo holde den i live for å lufte ut tankene mine. Men så er jeg jo et konkurransemenneske, og jeg er usikker på om jeg vil klare å ikke konkurrere med meg selv og prøve å sette nye leserrekorder bortimot daglig.

Jeg må rett og slett en runde i tenkeboksen og finne ut hva jeg vil gjøre videre.

Men selv om jeg ikke har oppdatert på nesten en uke så ser jeg at det er 20-30 stykker innom daglig. Jeg lurer på hvem disse trofaste leserne som utgjør den harde kjernen er. Så jeg vil bli veldig glad om du gjør deg til kjenne ved hjelp av en kommentar, eller sender en mail hvis du av ulike grunner ønsker at bare jeg skal se at du leser bloggen min fast. Fortell meg gjerne også hva du liker med bloggen min og hva du eventuelt vil ha mer av/mindre av. Dersom du bare leser bloggen min av og til så fortell meg gjerne det også.

Av den grunn vil ikke denne bloggposten shoutes på forsiden av blogg.no eller noe sånt. Jeg vil se hvem som leser bloggen min fast eller sporadisk. Tilfeldige lesere tror jeg ikke kan bidra i denne sammenhengen.

Jeg runder av dette innlegget med en av mine favorittsanger for tiden. Fullstendig klar over at originalen ble spilt inn av Kansas i 1977, men jeg synes Pain of Salvation har laget en like god, men annerledes, variant av låten. (Den beskriver nok humøret mitt for tiden ganske godt også, men ikke bry dere om det akkurat nå).

Jeg holder dere oppdatert!

Da jeg oppdaget at jeg var jente – igjen

Det begynner å bli en stund siden jeg skrev det innlegget, og det var et av de bloggpostene som gjorde at leserne begynte å komme til bloggen min. Siden det er en god introduksjon til min situasjon valgte jeg også å legge det tilgjengelig på forsiden gjennom menyen øverst da den ble opprettet.

Fordi dette innlegget egentlig resirkulerer et annet innlegg, resirkulerer jeg også bildet fra dette innlegget. Fordi jeg er miljøbevisst. Og fordi jeg er tom for nye bilder av meg selv. Igjen.

For noen dager siden ba en annen blogger, Mamma Ine som hun kaller seg, leserne sine om å sende henne sine historier så hun kunne dele dem i bloggen sin. Jeg hadde jo allerede innlegget klart, så etter å ha spurt om det var greit at jeg sendte noe som allerede var publisert i bloggen min, så sendte jeg inn innlegget «Da jeg oppdaget at jeg var jente«.

I dag har det blitt publisert på bloggen hennes, mammaine.blogg.no, og det kan leses her. Men dersom du har fulgt bloggen min en stund har du sannsynligvis lest det før, og da er det kanskje ikke så interessant å klikke seg inn dit. Med mindre du vil lese det en gang til da.

Men det ligger altså fortsatt tilgjengelig her i denne bloggen også. Trykk bare på «Hvordan jeg fant ut at jeg var jente» i menyen øverst.

Tusen takk til Ine for å ha delt historien min, og link til bloggen min!

PS! Oppdaterer fortsatt fra sykesenga. Noen som føler for å komme over med litt digg til meg? Plukk fra innlegget jeg skrev for tre dager siden

Min dypeste medfølelse til toppbloggerne

I dag føler jeg meg litt ond. Jeg har nemlig gjort det jeg i lengre tid har vegret meg mot å gjøre, nemlig å blokkere en person fra å kommentere innleggene i bloggen min. Det føles veldig feil å utestenge noen fra en blogg som tross alt har ønsket om å bli akseptert i samfunnet som hovedtema, men det var absolutt ingen annen utvei for meg. Jeg vet at denne personen ikke mente noe som helst vondt med det, men det var ingen tegn til at vedkommende hadde tenkt å slutte med sin oppførsel, selv om jeg antydet at jeg ikke likte det. Jeg begynte å vegre meg fra å skrive innlegg fordi jeg gruet meg til dennes tilbakemeldinger. Jeg prøvde lenge å ignorere både dem og de utvalgte scenene fra Misery som dukket opp innenfor øyelokkene mine hver gang jeg blunket, men det gikk ikke. Det var enten dette eller å slutte å blogge.

Arkivbilde fra jula. Fordi det var det mest tankefulle bildet jeg hadde tilgjengelig. Jeg har ikke for vane å ta på finkjolen hver gang jeg føler for å filosofere altså.

Det gikk mye på å tilegne meg som transkjønnet egenskaper som ikke passet meg. Dette er helt klart irriterende, men noe jeg stort sett klarer å overse fordi jeg er vant med at det er lite kunnskaper om trannskjønnethet der ute, og det er ikke så lett å skjønne at selv om det for noen utelukkende handler om å pynte seg, så handler det for meg om å få den jenta som jeg føler meg som på innsiden, til å komme ut på utsiden. Den eventuelle pyntingen er noe som kommer i tillegg. Ord som «transing» og «skrulling» eksisterer ikke i mitt vokabular. Jeg vet knapt nok hva det betyr, men det føles veldig fjernt fra hva jeg driver med, for i min verden så er ikke det jeg driver med noe annerledes enn det alle mine venninner gjør til daglig. Eneste forskjellen er at deres kropp stemmer overens med kjønnet de føler seg som.

Men det var ikke dette som irriterte meg mest. Det var klagingen som kom hvis jeg ikke hadde oppdatert på noen dager. Først ble det sagt rett ut, og når jeg svarte i en irritert tone at jeg synes dette var frekt, ble det det ikke mindre av det, det bare ble mer kamuflert. Når jeg i tillegg oppdaterte om noe som ikke hadde noen direkte link til temaet transkjønnethet, men derimot andre interesserer jeg har, så ble det også kommentert med en subtile hint om at vedkommende heller ville at jeg skulle blogge om «transing» og «skrulling» og andre begreper jeg knapt nok kjenner betydningen av. Det hele ble rett og slett for intenst for meg.

Med et går tankene mine til toppbloggerne. Jeg er ennå et stykke unna topplista på blogg.no, selv om de nå har utvidet den til å omfatte topp 200, så jeg har en ganske liten blogg. Jeg hadde inntil denne blokkeringen bare én slik person i kommentarfeltet mitt, og som i realiteten egentlig var ganske harmløs. Jeg tør ikke forestille meg hva de på topplistene må slite med, og disse har nå min dypeste medfølelse. Jeg har tidligere sagt at jeg har som mål å få en av de mest leste bloggene i Norge. Nå er jeg sannelig ikke sikker lenger. Når jeg tenker på det virker det ikke så dumt å blogge med maske på alle bildene likevel.

Til deg det gjelder: du blir helt sikkert lei deg for at jeg nå blokkerte deg fra bloggen og den medfølgende facebooksiden, og jeg beklager virkelig at det ble sånn. Jeg har egentlig et ønske om å være inkluderende, og jeg vet du egentlig ikke mente noe vondt med det. Men jeg prøvde å si i fra, og det ble ikke tatt til etteretning. Da er jeg redd dette ble eneste utvei, selv om det fortsatt føles feil å gjøre det når jeg skriver dette. Men du er fortsatt velkommen til å lese bloggen min, det skal jeg ikke nekte deg (og jeg hadde ikke gjort det om jeg kunne heller).

Et av mine nyttårsforsett var å prøve å irritere meg mindre over det som foregikk i kommentarfeltet mitt.

Så lenge varte altså det…

…jeg vil ha en uke til med ferie…

Når dette innlegget skrives er det sent onsdag kveld. Jeg har vært tilbake på jobb etter en lang og god juleferie, og ble møtt av en hektisk dag i butikken med mye lemping og oppakking av kasser for å få opp alt til nyttårsalget som begynte i dag, supplert med byttekåte kunder, grinete fordi de ikke fikk nøyaktig det de ønsket seg til jul, innimellom. Jeg er utslitt. Jeg føler ikke for å blogge i dag.

Men jeg har forstått det sånn at det er en del ensomme sjeler der ute hvis liv kollapser fullstendig hvis jeg ikke oppdaterer i bloggen en dag. Det virker i alle fall sånn når det fremlegges krav om at jeg må blogge hver dag på de dagene jeg ikke oppdaterer. Selv om jeg jo skriver disse innleggene på fritiden min, og jeg egentlig ikke på noen som helst måte har forpliktet meg til å underholde noen som helst, så har jeg da evnen til å uttrykke empati og medfølelse for leserne mine. Innimellom i alle fall.

Så da sørger jeg i alle fall for at disse blir underholdt selv om jeg ikke har overskudd til å oppdatere akkurat nå.

Kos dere, både med spillet og vissheten at jeg kommer sterkere tilbake når jeg er motivert og føler for det selv. Sånt blir det også bedre innlegg av.

PS! Det litt triste er at jeg ble sittende og spille selv etter å ha postet dette…

Første innlegg i 2013 – og innlegg nummer 100!

Så var vi inne i et nytt år, og vi sier farvel til 2012. Et år som har betydd veldig mye for utviklingen min og forsøket på å få opp skapdørene og komme meg ut i verden som jente. Egentlig har den største utviklingen funnet sted i løpet av de siste fire månedene. Denne bloggen ble åpnet i midten av september, bare en uke senere dro jeg til London hvor jeg gikk rundt kledd som jente i en uke og i månedskiftet oktober/november fortalte jeg for første gang om hemmeligheten min til et par kompiser, etter å ha bare delt den med venninner frem til da. Dette er en kjempeutvikling!

Tør vi håpe på at 2013 blir enda bedre?

Pussig nok så er det første innlegget mitt i 2013 også innlegg nummer 100 i denne bloggen. Men jeg har ikke skrevet alle selv. Jeg har hatt en gjesteblogger her i min venninne Frøken W som skrev et innlegg om fenomenet bunad i høst. Det kommer forøvrig minst to gjesteinnlegg fra andre venninner i løpet av den neste tiden. Et er allerede skrevet, men jeg vil ikke poste det før jeg også har fått det andre siden de på en måte henger sammen (jeg venter fortsatt, Ida!).

Men likevel så føler jeg at det må markeres på en eller annen måte, og derfor dette innlegget. Men da må jeg vel legge inn et bilde av noe slag også for å underbygge at det er tid for å feire og markere?


Da får det bli dette bildet av meg i antrekket fra julaften, siden jeg ikke hadde noe annet passende liggende og jeg ikke har anledning til å ta noe nytt nå. Du vet, det som jeg lagde et innlegg om for noen dager siden, bare for poste bildet. Hadde jeg visst at jeg trengte dette bildet til det innlegget jeg skriver nå, hadde jeg sannsynligvis ikke laget det innlegget hvor jeg postet det først. Men da hadde heller ikke det innlegget du leser nå blitt innlegg nummer 100, men derimot nummer 99…

…nå fikk du noe å tenke på, nå!

Men uansett, så ønsker jeg å takke alle leserne som fulgte meg og støttet meg med positive kommentarer gjennom 99 innlegg i 2012, og et innlegg så langt i 2013 (selv om ingen har kommentert det ennå når jeg skriver dette, naturlig nok), og håper dere vil følge meg videre på veien mot å kunne leve livet mitt som jente i året som nå såvidt har begynt.

Godt nyttår, alle sammen!

Min topp 10-liste over beste innlegg

l dag er det den 18. desember. For tre måneder siden var det den 18. september. Det var den dagen jeg begynte å blogge. Med andre ord har denne bloggen tre månedersjubileum i dag. En aldri så liten milepæl altså, og tre måneder av livet mitt hvor det har skjedd store forandringer, både i forhold til å stå frem for kompiser for første gang og ikke minst det at jeg våget meg til London hvor jeg gikk rundt som jente en hel uke.

I den anledning har jeg plukket ut mine ti favorittinnlegg fra de tre månedene bloggen har vært aktiv. Det var svært vanskelig, for jeg har en del gode innlegg, men også noen dårlige. Jeg klarte likevel å finne en liste over mine ti favoritter. Mine altså, ikke dine. Det er en høyst subjektiv vurdering.

Så kanskje vi bare skal starte da, med 10. plass først, før vi beveger oss sakte opp mot nummer en…

10. Jeg var i London som jente i en uke… hva nå?
Egentlig føler jeg at dette innlegget er litt juks. Det er jo et samleinnlegg som bare oppsummerer en lengre tur og linker til tidligere innlegg. Men likevel, hele denne turen utgjør et stort vendepunkt i livet mitt, og det var umulig for meg å linke til dagsrapportene fra alle fem dagene jeg var der. Derfor har jeg valgt ut dette oppsummeringsinnlegget på tiendeplass. Jeg blir glad av å lese det, nemlig.

9. Mine outfits i London – hva synes du?
Akkurat samme som over her. Jeg synes det er litt juks med et samleinnlegg, men akkurat som over blir jeg glad for å se på det. Faktisk gladere, fordi jeg her ser flere bilder av meg selv som jente, og jeg ser faktisk bra ut også. Uka i London var magisk. Jeg må tilbake dit.


Herregud, så nervøs jeg var her. Første gang ute i Londons gater, kledd som jente…

8. Innkjøp fra Nelly.com – skulderveske <innlegg utgår>
Hehe, jeg har en ganske merkelig form for humor, og det kommer veldig tydelig frem her. Jeg ble irritert på meg selv for å ikke ha lagret bilde av veska jeg bestilte før jeg bestilte den, og etterpå var det jo for sent. Dermed mistet jeg selve grunnlaget for å skrive dette innlegget, og derfor var jeg irritert. Helt til jeg fant den utrolig teite løsningen som dermed reddet hele innlegget.

7. Stereotyper, Justin Bieber og generell forvirring
Jeg synes dette innlegget i seg selv er godt skrevet og morsomt formulert, men det som virkelig skiller det fra resten er kommentarfeltet under. Dette er første og eneste gang jeg har opplevd å få sinte kommentarer mot meg i min blogg. Men jeg synes faktisk kommentarene under er veldig fornøyelig lesning, sammen med et innlegg om stereotyper som egentlig ikke handler om Justin Bieber engang.

6. Lesbisk jente eller heterofil gutt i jenteklær?
Her derimot er jeg litt mer irritert, men det var et innlegg jeg følte jeg måtte skrive for å markere litt mer hvem jeg er og hva jeg ser meg selv som. Men det var mest for å markere at jeg ikke er en av de transene som er som pyntedokker å regne, altså de som er menn til hverdags, og drar kun frem sin kvinnelige persona for å pynte seg. Jeg er jente både til hverdags og til fest, og det var det jeg prøvde å få frem i dette innlegget. Det føltes nødvendig å skrive det, og jeg er glad jeg klarte det uten å virke for formanende og sint. Noe jeg føler jeg har vært i enkelte andre innlegg.


Se, ingen ballkjole eller høye hæler her! Men likevel kledd som en jente, i hverdagslige klær. Og så på en søndag da…

5. Hårete overleppe for kreftsaken?
Et utrolig tøysete innlegg egentlig. Men jeg tror jeg fikk frem poenget mitt med hva jeg mener om slike symbolske handlinger. Og at jeg ikke kler bart…

4. Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: En bukseløs and i lånte fjær…
Dette var interessant å skrive, fordi det var så annerledes og det minnet meg om en annen, litt mer uskyldig tid. Dette innlegget handler ikke om en tilfeldig historie hvor Donald spiller kvinne, men det handler om et av de tidligste minnene jeg har hvor jeg stilte spørsmål ved kjønnsnormene i samfunnet. Noe det bare ble mer og mer av etter hvert som jeg ble eldre. Derfor kunne jeg ikke tatt en hvilken som helst annen historie hvor en av figurene fra Andeby kler seg i det annet kjønns klær. Det ville blitt feil for hva jeg ville fortelle, for det i seg selv er temmelig uinteressant.

3. Nelly.com beklager at de sender meg et gavekort…?
Et innlegg som kom fra ingensteder, og som nærmest skrev seg selv. Det er nok derfor jeg liker det så godt, for selv om det er ganske tøysete skrevet så flyter teksten veldig naturlig. Fascinerende hvordan en liten tilgjort «misforståelse» kan fremprovosere ikke bare dette innlegget, men flere innlegg som kom etter dette. Jeg misliker egentlig ikke Nelly.com, men etter dette kan det nesten virke sånn.

2. Da jeg oppdaget at jeg var jente
Nok et innlegg som jeg følte var nødvendig for denne bloggen. Men det var ganske lett å skrive, så teksten flyter veldig naturlig. Det er en alvorlig og ikke minst ærlig tekst, men jeg skriver uten at det blir sutrete. Jeg har også gjort det tilgjengelig fra forsiden til enhver tid via menyen øverst på siden.

1. Utfordringer #4: Å prøve klær i prøverom
Dette innlegget endte opp som noe helt annet enn jeg egentlig tenkte, men på en bra måte. Jeg er veldig fornøyd med måten jeg klarte å fortelle om opplevelser, som tross alt har forårsaket meg mye angst og paranoia, på en humoristisk måte. Og alt dette på tross av at jeg ikke fikk de bildene jeg ønsket. Dette er mitt favorittinnlegg av alle jeg har postet så langt i løpet av de tre månedene bloggen har eksistert.

…og så en liten honorable mentioning:

This is Halloween… this is Halloween. En artig liten tekst som oppsummerer mitt syn på Halloween
Kjære beliebers… hvorfor så sinte? Oppfølgerinnlegg til det lenger oppe. Rart at ingen kjeftet på meg for å sammenligne Bieber med ei ku…
Tidlige tegn på at jeg egentlig ville være jente: Min «Justin Bieber» Det flaueste innlegget jeg noen gang har skrevet…

Noen innlegg du synes mangler?

Jøss, jeg vant en bloggvurdering!

Jeg er en person som hele tiden streber etter å bli bedre. Så lenge det er noe jeg interesserer meg for selvsagt, ellers driter jeg fullstendig i det. Vitnemålet mitt fra videregående er veldig sprikende og du kan lett se at jeg likte språkfag som norsk og engelsk, mens jeg matematikk og naturfag gjorde akkurat nok til å ikke stryke. Men sånn er det med bloggen min også. Jeg har lyst til å, på sikt, ha en av de mest populære bloggene i Norge. Det vet jeg at ikke kommer av seg selv, og at jeg må jobbe for det. Men da er jeg også avhengig av tilbakemelding.

Derfor melder jeg meg av og til på såkalte bloggvurderinger, selv om jeg sjelden blir trukket ut. Men i dag ble jeg trukket ut, og fikk en vurdering i bloggen til Solfrid, som du finner på adressen http://solsk.blogg.no/. Det synes jeg selvsagt er veldig hyggelig.

Vurderingen er kort, men jeg fikk bekreftet det jeg hadde mistanke om. Jeg er veldig glad i å skrive, så da blir det mye tekst. Kombinert med at det er utfordrende å ta bilder her jeg bor nå, med en bosituasjon hvor jeg ikke får levd ut den personaen som jeg deler i denne bloggen, så blir det for teksttungt når jeg har så få bilder til å bryte opp. Jeg prøver jo å krydre litt med bilder som jeg finner på nettet (og jeg prøver så godt jeg kan å bare bruke bilder som er merket for fri bruk), men det er jo bilder jeg har tatt selv som gir innlegget en egen identitet.

Likevel var det bare på punktet bilder jeg fikk terningkast fire, som i og for seg er en god karakter. I de andre kategoriene innhold, header og design fikk jeg terningkast fem. Det blir jo en femmer sammenlagt det, og det kan jeg jo ikke klage over.

Så da vet jeg hva jeg har å gjøre, selv om det ikke er noe mindre vanskelig av den grunn. Men apropos det, nå har jeg skrevet fire, nesten fem, avsnitt uten et eneste bilde på tross av at jeg nå påstår at dette er noe jeg skal gjøre mindre av? Nei, på tide å slenge inn et bilde. Et som jeg har tatt selv til og med.


Hva, må det være relevant til innlegget også? Jaja, jeg får huske det til neste innlegg. Og dersom noen andre også vil gi en grundig vurdering av bloggen min, be my guest. Jeg ønsker som sagt å ikke bare bli bedre, men å bli best.

Les hele bloggvurderingen her.

Et aldri så lite hopp på topplisten

Nei, se her du. Hva er nå dette?


Endelig klarte jeg å få over 300 unike treff på en dag på denne bloggen. I går klarte jeg å lure hele 326 personer til å komme innom å lese, noe som slår den gamle rekorden min på 280, satt forrige søndag, med 46 unike treff. Dermed har jeg også satt ny personlig rekord på topplista for Trondheim – i dag finner du meg på 15. plass.

Men jeg tror ikke jeg kommer til å bli der, for jeg var veldig aktiv i går. Jeg postet flere innlegg enn jeg bruker å gjøre i løpet av en dag, og hvis jeg fortsetter sånn kommer jeg til å bli så sliten at jeg går ut på dato før Mayakalenderen. Det vises forøvrig på de nasjonale listene over både hvem som bruker flest bloggshouts og hvem som har klatret mest i dag at jeg har vært litt mer aktiv enn jeg bruker, og egentlig har kapasitet til.

Så jeg ramler vel rett ned på 30. plass på topplista for Trondheim igjen i morgen. Men jeg håper at jeg klarte å lokke til meg noen nye lesere, og det var gøy å endelig bryte 300-grensen.

Håper du følger meg videre på reisen ut av skapet!