Ja, jeg vet. Det vitner kanskje ikke om en fornuftig forvaltning av økonomien, når man nettopp har blitt arbeidsledig og ikke vet hvordan det vil bli med inntektene den neste tiden, og så svir av nesten fem lapper på en ny mobiltelefon. Men saken er at det var nødvendig, og ny mobil har stått på ønskelista ganske så lenge.

Den mobilen jeg har hatt til nå har jeg nemlig hatt lenger enn denne bloggen har eksistert. Etter fem år har min gamle Samsung Galaxy S2 forlengst begynt å markere at den ønsket å pensjonere seg.

Dette ønsket fikk den nå innvilget etter at jeg fikk en solid sum kontanter i både bursdags- og julegave, og som en tillitserklæring ettersom den holdt så lenge, oppgraderte jeg like godt til en nyere modell av samme merke og gikk for en Samsung Galaxy S7. Allerede merker jeg forskjellen, for den nye er adskillig enklere å ta bilder med, selv for meg som har diagnosen essensiell tremor og alltid skjelver på hendene. Derfor kan dette fort vise seg å bli en god investering med tanke på videre blogging.

Men viktigst av alt, når jeg nå skal begynne å sende jobbsøknader hit og dit, skal jeg i alle fall være mulig å nå på telefon igjen. Det i seg selv burde jo være grunnlag nok til å forsvare dette kjøpet, selv med dagens økonomi.

Så selv om jeg har mine tvil, håper jeg denne mobilen varer like lenge som min gamle trofaste sliter.

Hva synes du? Fremstår jeg som uansvarlig eller kan dette kjøpet forsvares?