Innimellom forbanner jeg den sommerdagen for så mange år siden da jeg som trettenåring prøvde på kjolen til søsteren min på badet, og innså at jeg følte meg som en jente. Selv om jeg vet at det ikke kommer noe godt ut av det, for jeg prøvde jo i flere år å undertrykke disse følelsene og prøvde å leve som den gutten samfunnet ønsker, fordi jeg er født med tissen på utsiden.

Det førte meg langt ned i depresjon, og jeg hadde hatt flere selvmordsforsøk bak meg da jeg innså at jeg måtte slippe løs den jenta jeg føler meg som.

Det beste er jo uansett å være seg selv, ikke sant?

Likevel har jeg oppdaget at enkelte mennesker har strengere forventninger til meg som transjente enn de ville hatt til meg om jeg virkelig var født som jente. Dersom jeg tar på meg et skjørt jeg liker og som jeg føler meg fin i, er det ikke uvanlig at jeg får høre ting som «Du trenger ikke gå i skjørt selv om du føler deg som jente. Du kan godt gå i bukser også» eller «Du virker opptatt av å bekrefte kjønnstereotypier». Men om jeg en dag tar på meg en løs og ledig t-skjorte og bukser, så kan jeg like gjerne få høre «Du kunne sikkert lettere passert som jente om du prøvde».

Hvorfor holder det ikke å bare være seg selv?

Innimellom skulle jeg ønske jeg var gutt. Eller at jeg faktisk ble født som jente. Jeg tror faktisk jeg hadde hatt større frihet til å kunne være den personen jeg hadde følte meg som da, enn jeg har som transjente.

#transkjønnet #transkjønnethet #trans #skeiv #lhbt #lgbt #kjønn #kjønnsroller #feminisme #samfunn #klær #ogsånt