Her er en liten påskenøtt: Hva er det som er lite og rundt, henger i taket, og får meg til å ommøblere kjøkkenet klokken fire om natten, på tross av at jeg egentlig vil sove? Om du ikke finner svaret i overskriften, kommer det her et mer visuelt hint.

smoke detector
Illustrasjonsfoto: gillespaire / yayimages.com

Du kjenner sikkert følelsen når du midt på natten brått blir dratt ut av drømmeland av et høyfrekvent og kjapt pip. Du åpner øynene og ser deg rundt i mørket men kan ikke se noe utenom det vanlige. Faktisk kan du ikke se noe som helst, for det er jo mørkt, men i tillegg til at det er mørkt er det også helt stille. Hørte du virkelig den lyden, eller var det bare en del av drømmen? Du legger hodet ned på puta igjen og lukker øynene, og så hører du lyden igjen.

Det er da du skjønner det er røykvarsleren. Den der tingesten du etter loven er forpliktet å ha montert i taket i tilfelle brann. Men denne natten er den ikke interessert i å redde livet ditt. Det er av egoistiske grunner den har vekket deg. Den krever nytt batteri av deg, og vil ikke la deg sove før den har fått det.

Nettopp dette var hva som skjedde meg klokken fire i natt. Jeg hadde sovet i kanskje to timer da den begynte med sine høyfrekvente pip, og lik et hylende nurk på to måneder, ga den dermed klar beskjed om at all søvnaktivitet var innstilt inntil dens krav om fôring var blitt etterfulgt. Det var ikke annet å gjøre enn å stå opp og få byttet det batteriet, så jeg snarest kunne krype tilbake under dyna med lukkede øyne og fortsette der jeg slapp med Keira Knightely. Som om du har så mye bedre drømmer.

Men det er da jeg innser ulempen ved å være bare 1.70 høy og bo i en leilighet hvor det er nesten tre meter under taket. Visst har jeg en gardintrapp, men den er ute i boden og jeg har lite lyst til å begynne å kle på meg og forsøke å dra med meg et skranglete metallobjekt gjennom en oppgang med sovende naboer i alle retninger. Etter å ha prøvd å balansere på alt jeg har av stoler, ser jeg meg febrilsk rundt i rommet etter noe som er høyt nok og innser at det eneste nok må være fryseskapet.

Jeg kobler ut stikkontakten, drar fryseskapet ut midt på gulvet og klatrer opp på det og får akkurat tak i røykvarsleren så jeg får skrudd den ned og tatt ut batteriet. Jeg føler meg smart når jeg drar frem et 9V batteri som jeg har vært framsynt nok til å kjøpe nettopp i tilfelle en slik situasjon skulle oppstå utenfor nærbutikkens åpningstider. 1-0 til meg, tenker jeg i det jeg på nytt klatrer opp på fryseskapet for å feste røykvarsleren i taket igjen før den avgir et nytt pip. Og så enda et. Jeg ser forvirret på den flate runde tingesten jeg har i hånda. Den aksepterte ikke transaksjonen. Den vil fortsatt ha et nytt batteri.

Fire ganger forsøker jeg å ta det ut og sette det inn i igjen. Likevel fortsetter det å pipe. Jeg leser noe på baksiden av varsleren om at det kan ta opptil ti minutter før den nullstiller seg, og bestemmer meg derfor bare for å vente litt og legger varsleren under dyna mens jeg setter meg med pc-en og spiller litt. Etter tjue minutter piper den fortsatt. Nå vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Annet enn å pakke kofferten og dra for å høre om det finnes et ledig rom til meg på Østmarka.

Så skjer det. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg bestemmer meg plutselig for å sette i det gamle batteriet igjen og legger på nytt fra meg røykvarsleren under dyna mens jeg venter. Ti minutter går og jeg hører ingenting, men jeg ser at den fortsatt blinker rødt noe som indikerer at den har tilgang på strøm. Jeg klatrer opp på fryseskapet igjen, henger fast røykvarsleren i taket, skyver fryseskapet inntil veggen igjen og setter i stikkontakten før jeg legger meg til å sove. Jeg er borte før hodet treffer puta, bare for å oppdage at Keira Knightley dessverre har dratt hjem og viser seg ikke mer denne natten.

Det er nå sju timer siden denne hendelsen og fortsatt blinker røykvarsleren min fornøyd over det «nye» batteriet den har fått. Jeg er sannelig ikke sikker på hva jeg egentlig gjorde for å få den til å slutte sytingen sin i natt, annet enn å gi den oppmerksomhet. Noe jeg i følge all barneoppdragelse da ikke burde gitt den fordi den da bare vil syte mer.

Så om det noen gang begynner å brenne her kommer jeg sikkert til å brenne inne. Enten fordi jeg ikke klarer å ta ulingen dens alvorlig, eller fordi jeg har gitt opp å prøve å gi den nye batterier.

#hverdag #natt #utfordring #insomnia #søvnløs #brann #sikkerhet #brannsikkerhet #versus #komfort #jeghaterrøykvarslere