Da jeg klagde min nød over å ha blitt tildelt ufrivillig ferie etter seks måneder som arbeidsledig og deretter bare to uker i jobb, uten penger til å reise noe sted, ble jeg tilbudt av foreldrene mine å bli med dem på biltur til Sundsvall, byen som i 2017 ble kåret til Sveriges vakreste by. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor, der steingårdene i ny-renessansestil, som ble reist etter bybrannen i 1888, ligger idyllisk til ved Bottenviken med brede gater i mellom seg. Jeg sa vel flere ganger under besøket at her kunne jeg faktisk tenkt meg å bo.

Jeg har besøkt Sundsvall før, faktisk for nøyaktig ti år siden i det som skulle bli siste gang jeg ble med foreldrene mine på sommerferie frem til nå. I alle fall om vi ikke regner Londonturen for to år siden. Allerede den gangen ble jeg ganske sjarmert av byen, men det var først under dette besøket jeg ble skikkelig forelsket. Det hjalp nok på at vi hadde strålende vær hele uka vi tilbragte i byen, og det å vandre langs kanalen som renner gjennom sentrum av byen i den lave kveldsola var bare magisk! Jeg skulle ønske jeg hadde tatt bilde av den…

Dermed kommer det nok ikke som et sjokk at jeg ble solbrent. Det jeg derimot sliter med å forstå er hvorfor kun den venstre armen ble brent mens resten av kroppen slapp unna…

GISP! Nå har jeg NESTEN avslørt hvordan jeg kler meg som gutt…

Bildet avslører også at jeg hadde lagt igjen parykken og sminken hjemme, og at jeg tilbragte uken på Sveriges østkyst som gutt. Derfor har jeg lite å melde som er relevant for bloggens egentlige tema, som er min vei ut av skapet som transkjønnet. Men noe er det. Noe som jeg tror vil glede ganske mange av mine lesere.

Hva dette er kommer jeg tilbake til i et senere innlegg.

Inntil da spør jeg deg som leser dette: Har du vært i Sundsvall? Er du enig i at det er Sveriges vakreste by?